Frustrert deltidspappa, heltidspappa og mann!

[Hverdagspappa]

Ut fra diskusjonen vi har så sitter nok jeg med initiativet og du er på defensiven.

Ellers da så blir du og eksen nødt til å ha dere å FVK før kommunikasjonen dere imellom bryter helt sammen.

Gratulerer. Jeg gir deg seieren. Vel, for meg handlet det egentlig ikke om å vinne noe her. Beklager om det var inntrykket mitt. Og beklager om jeg lot meg rive med. Har forøvrig tatt kontakt med familievernkontoret. Venter på tilbakemelding fra de i forhold til hvilke rettigheter jeg har osv. Men hun vil ikke vedkjenne at det er noe problem, så da får jeg henne ikke med dit foreløpig.

[Gjest Gjest]

Gratulerer. Jeg gir deg seieren. Vel, for meg handlet det egentlig ikke om å vinne noe her. Beklager om det var inntrykket mitt. Og beklager om jeg lot meg rive med. Har forøvrig tatt kontakt med familievernkontoret. Venter på tilbakemelding fra de i forhold til hvilke rettigheter jeg har osv. Men hun vil ikke vedkjenne at det er noe problem, så da får jeg henne ikke med dit foreløpig.

Hvis FVK sender innkaller til møte, så må hun stille opp.

[Hverdagspappa]

Hvis FVK sender innkaller til møte, så må hun stille opp.

Da havner vi i allefall på kollisjonskurs. Men mulig det er det eneste rette. For høre hva fmv sier.

[Gjest Gjest]

Da havner vi i allefall på kollisjonskurs. Men mulig det er det eneste rette. For høre hva fmv sier.

Vel, men det vil nok hjelpe at dere snakker med en nøytral tredjepart som ikke tar side med noen av dere.

[AnonymBruker]

At du er glad i barna dine er vel nesten en selvfølge, men det betyr ikke at du er interessert i de eller stiller opp som en god forelder.

Den lange listen med fritidsaktiviteter og fokus på din viktige jobb, forteller bare at du neppe har hav av tid til dine egne barn, hverken samvære eller de du bor med. Jeg kjenner mange slike som deg, ikke en eneste en av disse bruker så mye tid på familien som de faktisk burde gjort. Noen timer her og der er bare ikke nok, ønsker du et nært forhold til barna så må noe av dine andre greier sannsynligvis vike i hvertfall for en periode.

Jeg orker ikke å ta stilling til hvorvidt din eks burde tvinge seksåringen på samvær. Jeg vet ikke hvor ofte du har samvær og hvor til stede du er for barna når du har samvær, om du har et nært forhold til barnet eller om barnets mor er redd for at tvang kan gi negative assosiasjoner til både henne selv og deg og samværssituasjonene generelt.

Anonymous poster hash: 63bf9...14b

[Hverdagspappa]

At du er glad i barna dine er vel nesten en selvfølge, men det betyr ikke at du er interessert i de eller stiller opp som en god forelder.

Den lange listen med fritidsaktiviteter og fokus på din viktige jobb, forteller bare at du neppe har hav av tid til dine egne barn, hverken samvære eller de du bor med. Jeg kjenner mange slike som deg, ikke en eneste en av disse bruker så mye tid på familien som de faktisk burde gjort. Noen timer her og der er bare ikke nok, ønsker du et nært forhold til barna så må noe av dine andre greier sannsynligvis vike i hvertfall for en periode.

Jeg orker ikke å ta stilling til hvorvidt din eks burde tvinge seksåringen på samvær. Jeg vet ikke hvor ofte du har samvær og hvor til stede du er for barna når du har samvær, om du har et nært forhold til barnet eller om barnets mor er redd for at tvang kan gi negative assosiasjoner til både henne selv og deg og samværssituasjonene generelt.

Anonymous poster hash: 63bf9...14b

Er enig at det er en selvfølge. Men mye av svarene jeg får gjør at jeg naturlig må ta det med, da det kan virke som det kan oppfattes en del tror noe annet.

Jeg skjønner at jeg tydligvis har hoppet oppi Daniels Løvehule.

Kan også virke som det er mange fordommer ute og går overfor menn her. Mye antagelser om hvordan jeg er som mann.

Jeg er også fotballtrener til guttungen, som også er felles med tidligere samboer. Ellers er jeg med på felles aktiviteter for begge de 2 barna når de har noe som skjer eller de holder på med. Samtidig avslutter jeg bestandig arbeidsdagen klokken 14 når jeg har de, for å kunne være mest mulig med de når de er hos oss. Vet ikke om det kan gi deg en annen oppfattelse av hvordan jeg er?

[Kontormus]

Det er vel ganske vanlig at 6-åringer plutselig ikke vil til den andre forelderen. Og det trenger ikke være begrunnet i annet enn at "det passer ikke nå".

Husker selv at min (gutt) ikke ville, og det skar i hjerterota der og da og skulle tvinge det gjennom likevel. Vi hadde også samtalen om å fremsnakke hverandre som foreldre, men i lengden er den forelderen som har samvær som har ansvar for at barnet ønsker å komme. Ser at dette kan virke litt urettferdig fordi det settes høyere krav til denne forelderen (en kan fort bli en sånn sirkus-pappa).

Er dette et vedvarende problem så er det vel lurt og ta det opp på FVK. Men det er altså en ikke så uvanlig problemstilling.

[Gjest Gjest]

Er enig at det er en selvfølge. Men mye av svarene jeg får gjør at jeg naturlig må ta det med, da det kan virke som det kan oppfattes en del tror noe annet.

Jeg skjønner at jeg tydligvis har hoppet oppi Daniels Løvehule.

Kan også virke som det er mange fordommer ute og går overfor menn her. Mye antagelser om hvordan jeg er som mann.

Jeg er også fotballtrener til guttungen, som også er felles med tidligere samboer. Ellers er jeg med på felles aktiviteter for begge de 2 barna når de har noe som skjer eller de holder på med. Samtidig avslutter jeg bestandig arbeidsdagen klokken 14 når jeg har de, for å kunne være mest mulig med de når de er hos oss. Vet ikke om det kan gi deg en annen oppfattelse av hvordan jeg er?

Nei, du hoppet rett i offerrollen igjen. :himler:

[Hverdagspappa]

Nei, du hoppet rett i offerrollen igjen. :himler:

Har det slått deg at jeg kanskje er et offer for et system som er primært bygd opp for å støtte kvinnen ved et samlivsbrudd. Oj, snakk om å kaste stein i glasshus. For å holde meg til dine treminologier. Mannen må f.eks. bevise hvor mange dager man har samvær med barna i forhold til bidrag. Og selv om man beviser det, så kan kvinnen bare si at det ikke stemmer. Så skjer det ingenting. Om man ikke prøver det for retten da.

[Gjest Gjest]

Har det slått deg at jeg kanskje er et offer for et system som er primært bygd opp for å støtte kvinnen ved et samlivsbrudd. Oj, snakk om å kaste stein i glasshus. For å holde meg til dine treminologier. Mannen må f.eks. bevise hvor mange dager man har samvær med barna i forhold til bidrag. Og selv om man beviser det, så kan kvinnen bare si at det ikke stemmer. Så skjer det ingenting. Om man ikke prøver det for retten da.

Stå for valgene du har gjort da, menneske. Du kan ikke komme og kreve å få styre og bestemme så veldig mye når du selv valgte å fokusere mer på jobben enn familien din. Skjerp deg.

[Gjest Gjest]

At du er glad i barna dine er vel nesten en selvfølge, men det betyr ikke at du er interessert i de eller stiller opp som en god forelder.

Den lange listen med fritidsaktiviteter og fokus på din viktige jobb, forteller bare at du neppe har hav av tid til dine egne barn, hverken samvære eller de du bor med. Jeg kjenner mange slike som deg, ikke en eneste en av disse bruker så mye tid på familien som de faktisk burde gjort. Noen timer her og der er bare ikke nok, ønsker du et nært forhold til barna så må noe av dine andre greier sannsynligvis vike i hvertfall for en periode.

Jeg orker ikke å ta stilling til hvorvidt din eks burde tvinge seksåringen på samvær. Jeg vet ikke hvor ofte du har samvær og hvor til stede du er for barna når du har samvær, om du har et nært forhold til barnet eller om barnets mor er redd for at tvang kan gi negative assosiasjoner til både henne selv og deg og samværssituasjonene generelt.

Anonymous poster hash: 63bf9...14b

Den der ble nok ganske riktig med tanke på svaret han gav meg i #49, ja.

[AnonymBruker]

Du må skjønne det, Hverdagspappa, her på KG er kvinnen ufeilbarlig. Derfor går man rett til angrep på de som kritiserer et eksemplar av disse. Samt alt som kan rokke om på kvinnens makt i forhold til barn og hjem.

Anonymous poster hash: efa4a...d49

[Hverdagspappa]

Stå for valgene du har gjort da, menneske. Du kan ikke komme og kreve å få styre og bestemme så veldig mye når du selv valgte å fokusere mer på jobben enn familien din. Skjerp deg.

Hvorfor blir du så aggresiv? Er det faktisk ikke tenkelig at det kan være at min tidligere samboer kanskje ikke håndterer ting på den beste måten? Er det sånn at jeg automtisk er den som gjør alt galt?

[Hverdagspappa]

Du må skjønne det, Hverdagspappa, her på KG er kvinnen ufeilbarlig. Derfor går man rett til angrep på de som kritiserer et eksemplar av disse. Samt alt som kan rokke om på kvinnens makt i forhold til barn og hjem.

Anonymous poster hash: efa4a...d49

Begynner å skjønne det. :S

[Gjest Gjest]

Hvorfor blir du så aggresiv? Er det faktisk ikke tenkelig at det kan være at min tidligere samboer kanskje ikke håndterer ting på den beste måten? Er det sånn at jeg automtisk er den som gjør alt galt?

Hvorfor står du ikke for egne valg her i livet? Hvis du valgte den tradisjonelle mannsrollen med å fokusere på barna mens de var små med ekskona som bakkemannskap, så blir det sånn, eksen din har daglig omsorg, dvs ansvaret og de fleste rettighetene. Du kan ikke bare komme og kreve rettigheter uten å vise for deg at du også kan ta ansvar. Noe du har vist at du ikke kan ved å prøve kjøpe jentungen for å få henne til å komme på besøk.

[Gjest Gjest]

Begynner å skjønne det. :S

Og der sluttet jeg å ha sympati for saken din.

[Gjest Lille-pus]

Hverdagspappa, min siste ex var just slik som deg, og han ex kone var som din ex kone.

Til sist orket jeg ikke å være den som opplevde å aldri ha stemmerett, den som alltid kom sist, etter ex'en og barna.

Det tok livet av min sjel og kombinert med andre faktorer gikk jeg videre for å overleve...uten å se meg tilbake.

Jeg gir deg det velmente råd her nå at ikke du gjør likedan.

[Hverdagspappa]

Hvorfor står du ikke for egne valg her i livet? Hvis du valgte den tradisjonelle mannsrollen med å fokusere på barna mens de var små med ekskona som bakkemannskap, så blir det sånn, eksen din har daglig omsorg, dvs ansvaret og de fleste rettighetene. Du kan ikke bare komme og kreve rettigheter uten å vise for deg at du også kan ta ansvar. Noe du har vist at du ikke kan ved å prøve kjøpe jentungen for å få henne til å komme på besøk.

Er det for mye å ønske/kreve å ha samvær med barnene sine innenfor de rammene man har avtalt? Slik det var ca de første 2 årene, før brudd, var en fullstendig enighet om hvordan vi fordelte ansvar og at det var en felles forståelse om at det var til barnas beste. Jeg kan bare snakke for min del. Kom ikke til denne verden som en ferdig faglært foreldre. Så kanskje vi ikke gjorde alt riktig. Men når kommunikasjonen forsvant, så fikk jeg aldri noe beskjed om at hun ikke var fornøyd. Før hun valgte å finne en annen bak min rygg mens vi enda var sammen. Jeg så ikke den helt komme. Men det er vel en kvinnes rett det også?

[Hverdagspappa]

Hverdagspappa, min siste ex var just slik som deg, og han ex kone var som din ex kone.

Til sist orket jeg ikke å være den som opplevde å aldri ha stemmerett, den som alltid kom sist, etter ex'en og barna.

Det tok livet av min sjel og kombinert med andre faktorer gikk jeg videre for å overleve...uten å se meg tilbake.

Jeg gir deg det velmente råd her nå at ikke du gjør likedan.

Takk for den. Det er faktisk en viktig grunn til at jeg er såpass bekymret og lufter dette. Min kone elsker jeg kjempe høyt. Og jeg ser at dette ikke er lett for henne. Og hun føler det nok som du sier. Men vi snakker veldig åpent om det.

[Gjest Gjest]

Er det for mye å ønske/kreve å ha samvær med barnene sine innenfor de rammene man har avtalt? Slik det var ca de første 2 årene, før brudd, var en fullstendig enighet om hvordan vi fordelte ansvar og at det var en felles forståelse om at det var til barnas beste. Jeg kan bare snakke for min del. Kom ikke til denne verden som en ferdig faglært foreldre. Så kanskje vi ikke gjorde alt riktig. Men når kommunikasjonen forsvant, så fikk jeg aldri noe beskjed om at hun ikke var fornøyd. Før hun valgte å finne en annen bak min rygg mens vi enda var sammen. Jeg så ikke den helt komme. Men det er vel en kvinnes rett det også?

Hjelpes.