Frustrert deltidspappa, heltidspappa og mann!

[AnonymBruker]

En kjapp respons før jeg spiser. Før brudd så var vi samdelte på ansvaret og ikke noen som satt i førersetet alene. Men jeg var ikke så tett på barnene som jeg burde. Og den kritikken tar jeg, men forstod ikke da. Prøvde bare å jobbe så mye jeg kunne for at vi skulle ha nok penger til å leve. Men i etter brudd når vi skulle sammarbeide, så prøvde jeg ofte å få igjennom mine meninger. Det var da problemene oppstod med at det førte til konflikter som skadet relasjonene oss i mellom og til syvende og sist fører til negativitet for barna. Aller mer konkret at hun brukte barna i mot meg. Men det er vel helt feil av meg og si noe sånt, kanskje.

Sannheten er vel at du har jobbet og hun har hatt ansvar for barn og hjem, selv om du liker å fremstille dere som likestilte på det området. Har du ikke vært med ungene så har du heller ikke tatt ansvaret, så enkelt er det faktisk. At du i ettertid kom og ville markere revir er greit nok, men denne situasjonene er jo tydelig en konsekvens av dine egne valg og beslutninger og da kan du ikke legge skylden over på eksen.

Anonymous poster hash: 63bf9...14b

[Hverdagspappa]

Ja, fordi hennes versjon kan jo være at du brukte barna mot henne.

Jeg håper ikke så er tilfellet at jeg har gjort det. Men på generell basis så er det ofte sine egne feil som er vanskeligst å se.

[Majott]

Dette er gode grunner til å IKKE innlede et forhold til en som har barn fra før.

[Gjest Gjest]

Dette er gode grunner til å IKKE innlede et forhold til en som har barn fra før.

Egentlig et godt poeng.

[Hverdagspappa]

Synes også det blir veldig vagt og utydelig. Bestemme hva da? Hva ungene skal ha til middag? Når de må stå opp? Reglene hjemme? Leggetiden? Klærne? Hvor ferien skal gå? Fritidsaktiviter? Venner? Skole? Forbruk?

Okei. Mer konkret på det som kanskje er mest problematisk. Vi har faste rammeavtaler på når og hvor barna skal være. Altså samværet. Og så kan det ene barnet, som forøvrig er seks, si at hun heller vil være med mamma. Og da lar mammaen henne bestemme og kan ikke sende henne til faren. Jeg sier at vi må bare bestemme over 6-åringen og ikke kan la henne bestemme. Så det virker som hun ikke vil sende henne fra seg. Istede for å bestemme over jenta, så ender det opp med at jeg må overtale/kjøpe henne med. Jeg syntes jo det blir feil. Og jeg sier alltid til henne at hun må slutte å "holde" på henne når hun skal være hos faren. Skal jeg godta at en 6-åring bestemmer og at moren godtar det. Hva mener dere?

[Hverdagspappa]

Dette er gode grunner til å IKKE innlede et forhold til en som har barn fra før.

Jeg skal huske på det.

[AnAngel]

6 - åringen har i hvertfall lært seg noen effektive teknikker for å skaffe seg goder! Hva tror du er årsaken til at hun ikke vil til deg? Kan du gjøre det mer attraktivt uten belønning?

[Hverdagspappa]

Sannheten er vel at du har jobbet og hun har hatt ansvar for barn og hjem, selv om du liker å fremstille dere som likestilte på det området. Har du ikke vært med ungene så har du heller ikke tatt ansvaret, så enkelt er det faktisk. At du i ettertid kom og ville markere revir er greit nok, men denne situasjonene er jo tydelig en konsekvens av dine egne valg og beslutninger og da kan du ikke legge skylden over på eksen.

Anonymous poster hash: 63bf9...14b

Det var ikke slik at jeg ikke var med barna, men ikke så mye jeg mener jeg burde. Mulig jeg kanskje fremsitller meg som helt uinteressert i bana mine. Men jeg er rett og slett bare glad i de. Har ingenting med markering av revir. Jeg kunne nok sikekrt lagt denne situasjonen frem på en måte som hadde fått meg til å høre mye mer stakkarslig ut. Men det prøver jeg å la hver. Prøver innenfor de rammen jeg kan og ikke få for mye sympati, men snarere en sunn diskusjon som kanskje kan hjelpe meg eller andre til å ha et bedre sammarbeid som er til det beste for alle.

[Gjest Gjest]

6 - åringen har i hvertfall lært seg noen effektive teknikker for å skaffe seg goder! Hva tror du er årsaken til at hun ikke vil til deg? Kan du gjøre det mer attraktivt uten belønning?

Tenkte det samme, virker som at TS er villig til å kjøpe barnas gunst.

[Hverdagspappa]

6 - åringen har i hvertfall lært seg noen effektive teknikker for å skaffe seg goder! Hva tror du er årsaken til at hun ikke vil til deg? Kan du gjøre det mer attraktivt uten belønning?

Her er jeg veldig usikker. Både jeg og min kone har et inntrykk av at hun har det veldig bra når hun er her. En grunn kan kanskje være at hun er veldig glad i mammaen sin og derfor gjør det hun kan for å være der. Samtidig har moren hennes også nylig fått ei ny datter. Det kan jo også være en årsak. Elelrs har jeg følt at det har vært en konkurranse om hvor det skal være best og være. De gangene hun har hatt kjempelyst å være her, så er det plutselig et problem. Dette er som saht min versjon og min opplevelse av det. Jeg er fullt inneforstått med at det fremkommer annerledes når man hører enn annen part. Men jeg får henne aldri med på å gå i sånne viktige diskusjoner uten at barna er tilstede.

[Hverdagspappa]

Tenkte det samme, virker som at TS er villig til å kjøpe barnas gunst.

Ja. Skyldig der. Men man blir desperat når man får følelsen at barna ikke vil være med deg. Ikke noe jeg er stolt av og noe jeg prøver og unngå.

[Quijote]

Det er mange trøblete eksar, og klisjeane er vel den bossy eksdama og den fråverande eksmannen. Kudos til deg for det eg oppfattar som ein vilje til å ta ein substansiell plass i livet til barna dine. Hald fast på det, det kjem du til å tene på resten av livet. Å halde seg unna og å vere passiv tek deg rake vegen til frustrerte, avviste og uinteresserte barn/tenåringar/unge vaksne seinare i livet.

Mitt beste tips til deg er å bygge din eigen, sjølvstendige relasjon til barna dine. Ikkje ved å vere hurrapappa, men ved å systematisk gjere ting med dei, trene, gå på skitur, fotballkamp og korpsloppemarknad, og ved å snakke med dei heile tida. Køyr dei hit og dit, så får du nokre gylne samtaleøyeblikk i bilen. Still opp for dei uansett kva mammaen seier, slik at dei forstår at du står last og brast med dei. Ikkje kjeft dei huda full når dei drikk seg fulle første gongen (eller tredje). Hent dei, trøst dei, støtt dei. Fortell at dei alltid kan ringe, uansett kva som skjer, uansett kor teite dei har vore og kor dumme ting dei har gjort. På den måten bygger du eit band til barna som ein kranglevoren eks aldri kan bryte.

Det Alt godt skriver her er veldig klokt!

Til ts: Du som pappa må skape en tryggere og mer stabil relasjon til dine barn ved å delta mer i hverdagen deres. Dersom seksåringen heller vil være hos mamma enn hos pappa, må du skape en relasjon som tilsier at hun har lyst til å være hos pappa, uten at du gir henne ekstra goder.

Av innleggene dine oppfatter jeg deg som litt veik, og dermed ikke så stabil som en pappa burde være. Vær raus, trygg og interessert. Ta diskusjonene om alt som ikke fungerer med ekspartneren din. Aldri snakk negativt om den andre foran barna, da mister du din autoritet.

Dersom dere ikke får til å samarbeide, kunne det kanskje vært mulig å få til en mekling?

[Gjest Gjest]

Ja. Skyldig der. Men man blir desperat når man får følelsen at barna ikke vil være med deg. Ikke noe jeg er stolt av og noe jeg prøver og unngå.

Det skjønner jeg godt.

[Hverdagspappa]

Det Alt godt skriver her er veldig klokt!

Til ts: Du som pappa må skape en tryggere og mer stabil relasjon til dine barn ved å delta mer i hverdagen deres. Dersom seksåringen heller vil være hos mamma enn hos pappa, må du skape en relasjon som tilsier at hun har lyst til å være hos pappa, uten at du gir henne ekstra goder.

Av innleggene dine oppfatter jeg deg som litt veik, og dermed ikke så stabil som en pappa burde være. Vær raus, trygg og interessert. Ta diskusjonene om alt som ikke fungerer med ekspartneren din. Aldri snakk negativt om den andre foran barna, da mister du din autoritet.

Dersom dere ikke får til å samarbeide, kunne det kanskje vært mulig å få til en mekling?

Jeg er enig i det hun skrev. Rekker bare ikke å svare på alt på en gang.

Ok. Jeg er veik når det gjelder barna mine. De betyr veldig mye for meg.

Men jeg er ikke kjent for å være veik. Snarere tvert om. Jeg er kaptein på fotballaget, leder for 3 foreninger med flere hundre medlemmer. Lederansvar på jobb med over 3500 ansatte i Norge. For å gi litt mere bilde av hvem jeg er.

Men er det sånn at jeg er veik fordi jeg ikke takler den situasjonen som jeg snakker om her?

[Gjest Gjest]

Jeg er enig i det hun skrev. Rekker bare ikke å svare på alt på en gang.

Ok. Jeg er veik når det gjelder barna mine. De betyr veldig mye for meg.

Men jeg er ikke kjent for å være veik. Snarere tvert om. Jeg er kaptein på fotballaget, leder for 3 foreninger med flere hundre medlemmer. Lederansvar på jobb med over 3500 ansatte i Norge. For å gi litt mere bilde av hvem jeg er.

Men er det sånn at jeg er veik fordi jeg ikke takler den situasjonen som jeg snakker om her?

Vel, det å være sjef er ikke det samme som å inneha lederegenskaper.

[Hverdagspappa]

Jeg er enig i det hun skrev. Rekker bare ikke å svare på alt på en gang.

Ok. Jeg er veik når det gjelder barna mine. De betyr veldig mye for meg.

Men jeg er ikke kjent for å være veik. Snarere tvert om. Jeg er kaptein på fotballaget, leder for 3 foreninger med flere hundre medlemmer. Lederansvar på jobb med over 3500 ansatte i Norge. For å gi litt mere bilde av hvem jeg er.

Men er det sånn at jeg er veik fordi jeg ikke takler den situasjonen som jeg snakker om her?

Forøvrig har jeg foreslått mekling, men det har jeg møtt med negativ holdning. Og det førte til konsekvenser som tidligere nevnt.

[Quijote]

Jeg er enig i det hun skrev. Rekker bare ikke å svare på alt på en gang.

Ok. Jeg er veik når det gjelder barna mine. De betyr veldig mye for meg.

Men jeg er ikke kjent for å være veik. Snarere tvert om. Jeg er kaptein på fotballaget, leder for 3 foreninger med flere hundre medlemmer. Lederansvar på jobb med over 3500 ansatte i Norge. For å gi litt mere bilde av hvem jeg er.

Men er det sånn at jeg er veik fordi jeg ikke takler den situasjonen som jeg snakker om her?

I denne situasjonen er du vel det? Når tråden handler om hvordan du takler samarbeidet om barna dine, betyr det ikke noe hva du gjør på jobben...

Jeg tror du og eksen din trenger en upartisk tredjepart som kan gjøre samarbeidet deres bedre, for det fungerer jo ikke sånn som det er nå. Du må rett og slett stille flere krav til både deg selv og til henne. Og egentlig også til barna dine.

[Hverdagspappa]

Vel, det å være sjef er ikke det samme som å inneha lederegenskaper.

Sa ikke at jeg var sjef. Er helt enig i at det ikke er det samme. Men gå ut i fra at jeg har gode lederegenskaper, da. I forhold til diskusjonen vi har.

[Gjest Gjest]

Sa ikke at jeg var sjef. Er helt enig i at det ikke er det samme. Men gå ut i fra at jeg har gode lederegenskaper, da. I forhold til diskusjonen vi har.

Ut fra diskusjonen vi har så sitter nok jeg med initiativet og du er på defensiven.

Ellers da så blir du og eksen nødt til å ha dere å FVK før kommunikasjonen dere imellom bryter helt sammen.

[Hverdagspappa]

I denne situasjonen er du vel det? Når tråden handler om hvordan du takler samarbeidet om barna dine, betyr det ikke noe hva du gjør på jobben...

Jeg tror du og eksen din trenger en upartisk tredjepart som kan gjøre samarbeidet deres bedre, for det fungerer jo ikke sånn som det er nå. Du må rett og slett stille flere krav til både deg selv og til henne. Og egentlig også til barna dine.

Det kan kanskje virke sånn, ja. Men jeg vil påstå at en av mine svake sider er å miste samvær med barna mine. Det påvirker meg på helt andre måter enn f.eks. i arbeidslivet. Jeg lar meg gjerne korsfeste her, hvis det er det man ønsker. Men egentlig er jeg mest ute etter å se om dette var noen andre som kjente igjen. Men er visst ikke så vanlig det jeg sier da. Men har fått et inntrykk av at veldig mange menn i samme situasjon opplever en del frustrasjon.

Helt enig i det siste avsnittet som du tar opp. Men jeg føler at hun bruker barna mot meg hver gang jeg forsøker å gjøre noe med ting.