Frustrert deltidspappa, heltidspappa og mann!

[Peter007]

Utdrag:

Barnelova § 42 . Barnet har krav på omsut og omtanke frå den som er saman med barnet. Den som er saman med barnet, kan ta avgjerder som gjeld omsuta for barnet under samværet.

Den som har samvær har ansvar og avgjørelser som gjelder under samvær.

Ikke diskuter med mor. Overse hennes kritikk utad og ikke la hun se du blir irritert. Da oppnår hun sin hensikt.

Bare le av hennes kritikk om du skal si noe.

Ikke svar på sms,mail. Ta alt muntlig på tlf. Sms. og mail vil hun kunne bruke mot deg i en senere rettstvist.

[AnonymBruker]

Utdrag:

Barnelova § 42 . Barnet har krav på omsut og omtanke frå den som er saman med barnet. Den som er saman med barnet, kan ta avgjerder som gjeld omsuta for barnet under samværet.

Den som har samvær har ansvar og avgjørelser som gjelder under samvær.

Ikke diskuter med mor. Overse hennes kritikk utad og ikke la hun se du blir irritert. Da oppnår hun sin hensikt.

Bare le av hennes kritikk om du skal si noe.

Ikke svar på sms,mail. Ta alt muntlig på tlf. Sms. og mail vil hun kunne bruke mot deg i en senere rettstvist.

Det dummeste rådet hittil i tråden.

Anonymous poster hash: be2e9...c33

[Lou Salome]

For å oppsummere litt det med fordeling:

Slik jeg oppfatter det, så virker det som de fleste her inne mener at en 50/50 fordeling er det som gir rett til å kunne være med på å bestemme kjørereglene i oppdragelsen. Om det er 50/50 de fleste kvinner ønsker, er muligens en annen sak. Personlig ønsker jeg faktisk 50/50. Men det er før jeg setter barna sine behov først. Jeg har fått inntrykk (fra andre med erfaring i foredling av barn) og tror at en sånn ustabilitet i fast bosted, med totalt flytting f.eks.annen hver uke, ikke er det beste for barna. Og derfor har jeg ikke lagt noe mere press på å ha en 50/50 fordeling, selv om jeg i utganspunktet hadde det som holdning. Familievernkontoret støtte meg i en slik fordeling, når jeg pratet med de, selv om de ser at mange velger 50/50.

Her misforstår du oss (meg). 50/50 fordelt samvær ville ikke gitt deg 50% innflytelse 100% av tiden. Du har nå (bør ha, i teorien)100% innflytelse 35% av tiden, moren har 100% med oppdragelsen å gjøre 65% av tiden. Hadde dere hatt 50/50 med samvær, ville fortsatt ikke du hatt mer du skulle ha sagt i 50 % av tiden.

Slik er det, selv om du kunne ønsket det annerledes. Hvis moren faktisk bestemmer MER enn sine 65 % , skjønner jeg du føler deg overkjørt. Men det er helt riktig at hun har rattet all den tid de er hos henne. Du kan ønske deg samkjøring hele tiden, men du kan ikke kreve det.

[Kontormus]

Peter007, du oppfordrer TS til å være skikkelig r-høl, og hva skulle det tjene til? Og hvorfor skal han le av henne hvis hun kommer med kritikk? Det står ingenting om at mor gjør slikt? Og rettstvist?

Du er jo ikke det spor bedre enn alle stereotyper av bitchy mødre?

Endret 23. januar 2014 av Kontormus

[Peter007]

Tanken er enkel. Alt en avtaler ved samlivsbrudd (og før samlivsbrudd) og barn skal holde i rettstvist. En skal alltid vise en har overtaket ved kritikk fra den andre. Enkel krigspsykologi dette.

Denne linken illustrerer hvor sårbare norske menn er med dagens lovgiving enten damer er norske eller fra andre land.

http://www.krisesenter.org/docs/bruksanvisningrussiskekvinnerinorge.htm

[Kontormus]

Tanken er enkel. Alt en avtaler ved samlivsbrudd (og før samlivsbrudd) og barn skal holde i rettstvist. En skal alltid vise en har overtaket ved kritikk fra den andre. Enkel krigspsykologi dette.

Denne linken illustrerer hvor sårbare norske menn er med dagens lovgiving enten damer er norske eller fra andre land.

http://www.krisesenter.org/docs/bruksanvisningrussiskekvinnerinorge.htm

Hvem har sagt det er krig?

Det går faktisk an Peter, og finne ut av uenigheter uten å erkære krig. Og de fleste gjør faktisk det, heldigvis!

He he...og den linken? Skrevet av en mann som tydeligvis trodde at løsningen var å importere en kone fra et land med dårlige kår!

Endret 23. januar 2014 av Kontormus

[Peter007]

Hvem har sagt det er krig?

Det går faktisk an Peter, og finne ut av uenigheter uten å erkære krig. Og de fleste gjør faktisk det, heldigvis!

He he...og den linken? Skrevet av en mann som tydeligvis trodde at løsningen var å importere en kone fra et land med dårlige kår!

Vet ikke hvem som har sagt det er krig. Ikke jeg i hvert fall.

Ikke alle finner ut av uenigheter . Du har nettopp fortalt om din sak angående samvær.

Å tenke slik en gjør i krig er ikke alltid dumt.

Det dreier seg om og sikre seg i tilfelle en blir dolket ved samlivsbrudd. Derfor må alt være klart.

Linken passer forbasket godt både på norske, og damer fra andre land.

Endret 23. januar 2014 av Peter007

[Peter007]

Foreldre har ikke automatisk rettigheter til samvær, verken mor eller far. Hvorfor tror du barn blir tatt hånd om av barnevernet og fosterforeldre? Men da er det fastsett selvfølgelig, og jeg mente ikke at ts ikke har noen rettigheter, men barnas rettigheter står sterkere enn foreldrenes uten at det har noe med ts sin problemstilling å gjøre annet enn at begge foreldrene må ta hensyn og ikke overkjøre barna sine fordi de har en rettighet, samtidig som ikke barna skal bestemme. I en sunn familie er man fleksible og sunne rollemodeller uten å overstyre og kreve fordi man har har en avtale. Barn er små mennesker, de trenger faste rammer, men også å lære seg at de ikke er brikker eller passasjerer i bagasjerommet etter som det passer foreldrene best.

Det trenger de å lære før de blir tenåringer og i full opposisjon.

Anonymous poster hash: be2e9...c33

Ro ro til fiskeskjær sier jeg til deg. Stor forskjell, nå har du moderert deg betraktelig.

Les dine innlegg en gang til.

Vi snakker ikke om barnevernssaker her.

Du nevner i samme momentet fleksible foreldre. Det er ikke til å tro. Håper du har lange årer.

[Kontormus]

Vet ikke hvem som har sagt det er krig. Ikke jeg i hvert fall.

Ikke alle finner ut av uenigheter . Du har nettopp fortalt om din sak angående samvær.

Å tenke slik en gjør i krig er ikke alltid dumt.

Det dreier seg om og sikre seg i tilfelle en blir dolket ved samlivsbrudd. Derfor må alt være klart.

Linken passer forbasket godt både på norske, og damer fra andre land.

Jo, du mente at slikt var enkel "krigspsykologi".

Og jeg selv gikk ikke lenger med saken for "husfredens" skyld. Tenker heller litt strategisk, som at gutten har noen år som student forran seg og at far dermed kan hjelpe sin sønn økonomisk uten at jeg er for mye involvert. Denne faren er også at typen som er engstelig for at jeg skal ha råd til å gå til frisøren o.l. for det betraktes som om at han da betaler for mye...

[Peter007]

Jo, du mente at slikt var enkel "krigspsykologi".

Og jeg selv gikk ikke lenger med saken for "husfredens" skyld. Tenker heller litt strategisk, som at gutten har noen år som student forran seg og at far dermed kan hjelpe sin sønn økonomisk uten at jeg er for mye involvert. Denne faren er også at typen som er engstelig for at jeg skal ha råd til å gå til frisøren o.l. for det betraktes som om at han da betaler for mye...

Ja og bruke samme taktikk er ikke krig vet du,

Du vrenger på det jeg skriver. Det er dette som gjør det farlig og sende sms.og mail til barnemor da det blir tolket på hennes og kvinnevis. (Verst mulig måte). (You see?)

Ja du sier noe om framtiden. Det er mange som vil hjelpe barna økonomisk bare mor ikke er inn i bildet. Det blir derfor feil og si noe at noen fedre ikke vil bidra selv om de ikke betaler barnebidrag der og da.

Det kan bunne i et konfliktfylt forhold til barnas mor.

Som om at de "føler" mor går til frisør mens de selv ikke kan gå på kino under samvær med barn.

Dette er interessante tanker om menneskers tanker,

Endret 23. januar 2014 av Peter007

[Kontormus]

Ja og bruke samme taktikk er ikke krig vet du,

Du vrenger på det jeg skriver. Det er dette som gjør det farlig og sende sms.og mail til barnemor da det blir tolket på hennes og kvinnevis. (Verst mulig måte). (You see?)

Ja du sier noe om framtiden. Det er mange som vil hjelpe barna økonomisk bare mor ikke er inn i bildet. Det blir derfor feil og si noe at noen fedre ikke vil bidra selv om de ikke betaler barnebidrag der og da.

Det kan bunne i et konfliktfylt forhold til barnas mor.

Som om at de "føler" mor går til frisør mens de selv ikke kan gå på kino under samvær med barn.

Dette er interessante tanker om menneskers tanker,

Gå tilbake til den setning jeg har hentet påstanden fra... men kverrulerer ikke mer på det nå.

Det er mange faktorer når det gjelder økonomi. Men det er slik at en skal forsørge sine barn etter evne, dvs. etter brutto inntekt. En velger f.eks. selv om en skal bruke penger på å nedbetale lån på sin 12- millionersvilla (som ny kone ville ha) og dermed ha lite igjen til annet.

Men nå er vi i ferd med å kuppe tråden og la den skli over til bidragsdiskusjon... igjen.

[AnonymBruker]

Ro ro til fiskeskjær sier jeg til deg. Stor forskjell, nå har du moderert deg betraktelig.

Les dine innlegg en gang til.

Vi snakker ikke om barnevernssaker her.

Du nevner i samme momentet fleksible foreldre. Det er ikke til å tro. Håper du har lange årer.

Vi snakker ikke om barnevernsaker, men prinsippet er i grunnen den samme og hvis foreldre ikke kan samarbeide anbefales ikke en 50/50 ordning eller tilnærmet av hensyn til barna. Jeg svarte barnefar, men du drar ut tråden og har laget en bidragstråd av dette, noe ts ikke har gjort. Snakker om avsporing.

Ts er klar over at han betaler for mye i bidrag i flg. eget utsagn, men ønsker ikke lage et stort problem av det. Mens du kommer som den reddende engel?

Anonymous poster hash: be2e9...c33

Endret 23. januar 2014 av Stjernesol

[Lou Salome]

Utdrag:

Barnelova § 42 . Barnet har krav på omsut og omtanke frå den som er saman med barnet. Den som er saman med barnet, kan ta avgjerder som gjeld omsuta for barnet under samværet.

Den som har samvær har ansvar og avgjørelser som gjelder under samvær.

Ikke diskuter med mor. Overse hennes kritikk utad og ikke la hun se du blir irritert. Da oppnår hun sin hensikt.

Bare le av hennes kritikk om du skal si noe.

Ikke svar på sms,mail. Ta alt muntlig på tlf. Sms. og mail vil hun kunne bruke mot deg i en senere rettstvist.

Syns i grunn dette var et greit svar til TS, jeg. For TS ønsker jo å ta noen avgjørelser som skal gjelde under mors samvær. Han føler seg overkjørt fordi han ikke får det. Men å le av henne er nok ikke " listig", som familievernkontoret anbefaler.

Samme hva han har skriftlig og hun ikke, er det neppe noe å gå til retten med: å få en rettskraftig dom på at moren ikke skal banne eller barna ikke skal få rape ved bordet hjemme hos henne kommer han ingen vei med. Moren kan heller ikke bruke et slikt ønske i en rettstvist.

[Surriball]

Ryddet for personangrep og oppfordring til lovbrudd.

Stjernesol, mod.

[AnonymBruker]

Har lest hele tråden med interesse. TS, jeg er fraskilt mor og har ca 50/50 fordeling med eksmann. Pga hans arbeidsmønster ble det jeg som i tiden vi var gift var mest rundt barna og hadde oversikt over timeplaner, fritidsaktiviteter, venner og venners foreldre. Jeg opplevde også far som "tidvis engasjer" i barna; hvis han jobbet eller det var noe spesielt som skjedde med fritidsaktiviteten koblet han ungene helt ut, og overlot lett absolutt alt til meg. Dette også dersom jeg forsøkte å diskutere en problemstilling med ham ang barna, da kunne han bare si "aaaner ikke..." og være ferdig med saken. Dette gjorde meg til litt av en kontrollfrik når det gjelder ungene, så jeg slet veldig etter bruddet med å "slippe taket" når de var hos faren.

Jeg sendte stadig påminning om bursdager og fulgte med på ungenes ukeplan og minnet på når det var spesielle ting som skulle skje på skola når de var hos ham. Og han trengte det!! Men slikt blir ikke godt samarbeid av på sikt, så jeg jobbet mye med meg selv for å legge av meg den vanen og gi ham tillitt. Og han har vokst på oppgaven, selv om det har kostet barna noe i form av glemt utstyr og verst av alt - en gråtkvalt guttunge som manglet div til en forestilling på skola og gikk helt i vranglås. Da hadde jeg fått beskjed om å ikke legge meg oppi "alt mulig" -far var da i stand til å ordne det meste selv! Episoden ble tatt opp av kontaktlærer på en foreldresamtale, og da kom det et vendepunkt med at far laget seg rutiner for å følge med på barnas ukeplan.

Poenget mitt er at barnemor ikke nødvendigvis mener å si at du ikke kan ta godt vare på barna dine; det er bare noen ganger så vanskelig og vondt å slippe taket! Når man er vant til å være den som har mest oversikt og "må ta mest ansvar" overfor ungene, så er det hardt og unaturlig å ikke se dem hver dag og ha den fulle oversikten. Det som ville hjulpet meg, var om far ble flinkere til å fortelle ting om hva de gjør og morsomme ting de har sagt mens de er hos ham; uten at jeg må spørre å grave. Jeg har forsøkt å gjøre dette andre veien, men får ingenting tilbake. Jeg vet at det ikke er for å være ekkel med meg at han ikke imøtekommer meg her, men han ser bare ikke hva det betyr for meg og for samarbeidet vårt.

Mange kameler er svelget, og flere blir det vel.

Banning, raping og fising er ting du kan håndheve i eget hus uten å kjase på mor om det samme. Klær til gutter uten hodeskaller er ikke lett å få tak i... De florerer. Men trøsten min er at smågutta jeg kjenner som går med slikt tenker på det som "sjørøvermerke". Leggetider bør være felles til ungenes beste, for å sikre at de får nok søvn.

Anonymous poster hash: 0c426...874

[Peter007]

Syns i grunn dette var et greit svar til TS, jeg. For TS ønsker jo å ta noen avgjørelser som skal gjelde under mors samvær. Han føler seg overkjørt fordi han ikke får det. Men å le av henne er nok ikke " listig", som familievernkontoret anbefaler.

Samme hva han har skriftlig og hun ikke, er det neppe noe å gå til retten med: å få en rettskraftig dom på at moren ikke skal banne eller barna ikke skal få rape ved bordet hjemme hos henne kommer han ingen vei med. Moren kan heller ikke bruke et slikt ønske i en rettstvist.

Fising og annet fjas er bagateller og er heller ikke poenget mitt med dette innlegget.

§ 42 barneloven er poenget.

Det hele med mine svar er egentlig at den som har samvær med barna der og da. Den andre skal ikke blande seg inn.

Hvis mor her blander seg unødig inn er det en uting som en bare skal overse og le (mer smile det) bort. Dette for og vise at en ikke lar seg overstyre. Dette er en måte og vise hvem som har overtaket. Videre holde avstand til mor så hun ikke nærmer seg for mye. Hun skal på sikt føle seg underlegen. Skape en usikkerhet for henne,Dette tar tid om hun føler seg som den overlegne nå. Men tålmodighet kreves for dette. Dette er en form for krigspsykologi som arbeidsgivere benytter seg av når de vil bli kvitt en medarbeider.

Å gjøre det motsatte og spille falskt på lag med henne er ikke listig i dette tilfellet da hun har overtaket, og ikke vil slippe det. Dette har nok vært det lureste om en skulle innynde seg hos henne.

Selvfølgelig vil familievernkontoret ta avstand fra dette .

Men nå er det ikke de som har noen avgjørende myndighet her da. De kan bare rettlede. Er far overkjørt av mor angående samværet han har er det hun som må endre seg og det er dette TS. må jobbe mot.

(Nå skriver jeg dette innlegget til fordel TS. og barna for de som ikke skjønner dette.)

[Peter007]

Her misforstår du oss (meg). 50/50 fordelt samvær ville ikke gitt deg 50% innflytelse 100% av tiden. Du har nå (bør ha, i teorien)100% innflytelse 35% av tiden, moren har 100% med oppdragelsen å gjøre 65% av tiden. Hadde dere hatt 50/50 med samvær, ville fortsatt ikke du hatt mer du skulle ha sagt i 50 % av tiden.

Slik er det, selv om du kunne ønsket det annerledes. Hvis moren faktisk bestemmer MER enn sine 65 % , skjønner jeg du føler deg overkjørt. Men det er helt riktig at hun har rattet all den tid de er hos henne. Du kan ønske deg samkjøring hele tiden, men du kan ikke kreve det.

Hei TS. Lou Salome skriver noe som har noen poeng. En trenger ikke være ening med henne heller.

Kanskje delt bosted kunne være noe og jobbe mot.

Les deg opp på dette (delt bosted). Det vil gi det fordeler. Da plikter de som skal forholde seg til barna og behandle dere likt som foreldre. Dere er likebyrdige men har ulikt bosted. Dere deler på skattefordel annet hvert år eksempelvis.

Økonomisk kan du komme styrket ut av det. Det er i utgangspunktet ikke barnebidrag. Men evt.nettobidrag og det regnes på en annen måte enn vanlig barnebidrag.

Men hovedpoenget er at dere begge foreldre er juridisk likestilte opp mot barna. Som det er nå kan mor ta meg seg barna og flytte landet rundt.

Dette går blant annet ikke med delt bosted. Mor vil miste evt. overgangsstønad og ekstra barnetrygd. En regnes ikke som såkalt enslig forsørger ved delt bosted og støtte til dette faller dermed bort.

En kan ha ulikt samvær ved delt bosted. Eksempelvis 60/40 deling er fullt mulig.

Dagens fordelaktige ordninger for de såkalte enslige forsørger er med og vanskeligjøre at det velges delt bosted.

Men les deg godt opp på DELT BOSTED.

[Peter007]

Har lest hele tråden med interesse. TS, jeg er fraskilt mor og har ca 50/50 fordeling med eksmann. Pga hans arbeidsmønster ble det jeg som i tiden vi var gift var mest rundt barna og hadde oversikt over timeplaner, fritidsaktiviteter, venner og venners foreldre. Jeg opplevde også far som "tidvis engasjer" i barna; hvis han jobbet eller det var noe spesielt som skjedde med fritidsaktiviteten koblet han ungene helt ut, og overlot lett absolutt alt til meg. Dette også dersom jeg forsøkte å diskutere en problemstilling med ham ang barna, da kunne han bare si "aaaner ikke..." og være ferdig med saken. Dette gjorde meg til litt av en kontrollfrik når det gjelder ungene, så jeg slet veldig etter bruddet med å "slippe taket" når de var hos faren.

Jeg sendte stadig påminning om bursdager og fulgte med på ungenes ukeplan og minnet på når det var spesielle ting som skulle skje på skola når de var hos ham. Og han trengte det!! Men slikt blir ikke godt samarbeid av på sikt, så jeg jobbet mye med meg selv for å legge av meg den vanen og gi ham tillitt. Og han har vokst på oppgaven, selv om det har kostet barna noe i form av glemt utstyr og verst av alt - en gråtkvalt guttunge som manglet div til en forestilling på skola og gikk helt i vranglås. Da hadde jeg fått beskjed om å ikke legge meg oppi "alt mulig" -far var da i stand til å ordne det meste selv! Episoden ble tatt opp av kontaktlærer på en foreldresamtale, og da kom det et vendepunkt med at far laget seg rutiner for å følge med på barnas ukeplan.

Poenget mitt er at barnemor ikke nødvendigvis mener å si at du ikke kan ta godt vare på barna dine; det er bare noen ganger så vanskelig og vondt å slippe taket! Når man er vant til å være den som har mest oversikt og "må ta mest ansvar" overfor ungene, så er det hardt og unaturlig å ikke se dem hver dag og ha den fulle oversikten. Det som ville hjulpet meg, var om far ble flinkere til å fortelle ting om hva de gjør og morsomme ting de har sagt mens de er hos ham; uten at jeg må spørre å grave. Jeg har forsøkt å gjøre dette andre veien, men får ingenting tilbake. Jeg vet at det ikke er for å være ekkel med meg at han ikke imøtekommer meg her, men han ser bare ikke hva det betyr for meg og for samarbeidet vårt.

Mange kameler er svelget, og flere blir det vel.

Banning, raping og fising er ting du kan håndheve i eget hus uten å kjase på mor om det samme. Klær til gutter uten hodeskaller er ikke lett å få tak i... De florerer. Men trøsten min er at smågutta jeg kjenner som går med slikt tenker på det som "sjørøvermerke". Leggetider bør være felles til ungenes beste, for å sikre at de får nok søvn.

Anonymous poster hash: 0c426...874

Interessant innlegg.

[AnonymBruker]

Fising og annet fjas er bagateller og er heller ikke poenget mitt med dette innlegget.

§ 42 barneloven er poenget.

Det hele med mine svar er egentlig at den som har samvær med barna der og da. Den andre skal ikke blande seg inn.

Hvis mor her blander seg unødig inn er det en uting som en bare skal overse og le (mer smile det) bort. Dette for og vise at en ikke lar seg overstyre. Dette er en måte og vise hvem som har overtaket. Videre holde avstand til mor så hun ikke nærmer seg for mye. Hun skal på sikt føle seg underlegen. Skape en usikkerhet for henne,Dette tar tid om hun føler seg som den overlegne nå. Men tålmodighet kreves for dette. Dette er en form for krigspsykologi som arbeidsgivere benytter seg av når de vil bli kvitt en medarbeider.

Å gjøre det motsatte og spille falskt på lag med henne er ikke listig i dette tilfellet da hun har overtaket, og ikke vil slippe det. Dette har nok vært det lureste om en skulle innynde seg hos henne.

Selvfølgelig vil familievernkontoret ta avstand fra dette .

Men nå er det ikke de som har noen avgjørende myndighet her da. De kan bare rettlede. Er far overkjørt av mor angående samværet han har er det hun som må endre seg og det er dette TS. må jobbe mot.

(Nå skriver jeg dette innlegget til fordel TS. og barna for de som ikke skjønner dette.)

Hvilke familieforhold refererer du til? Ditt eget og en tapt barndom?

Anonymous poster hash: be2e9...c33