Om skrikekurer

[AnonymBruker]

Nei det er sant. Så om du tror en skrikekur er det samme som å legge ungene i senga og ignorere dm forstår jeg din holdning.

Å bruke sovemedisin lærer ungen ikke noe av.

Men barn som ikke sover, de trenger ikke å lære noe annet enn at å sove er godt og trygt og deilig. Det lærer de IKKE, under noen som helst omstendigheter, av en skrikekur.

Da vi som er voksne nå var babyer, var skrikekurer nærmest pålagt. Og det er jo da betenkelig at omtrent ALLE voksne har en eller annen form for lakenskrekk, jeg kjenner skremmende mange voksne som ikke legger seg før mange timer etter at de burde, fordi de ikke ser hvor verdifullt nok søvn er. Selvfølgelig er det en sammenheng, vi ignorerer jo tross alt sterke behov når vi ikke sover nok.

Anonymous poster hash: f20ab...ede

[AnonymBruker]

Da vi som er voksne nå var babyer, var skrikekurer nærmest pålagt. Og det er jo da betenkelig at omtrent ALLE voksne har en eller annen form for lakenskrekk, jeg kjenner skremmende mange voksne som ikke legger seg før mange timer etter at de burde, fordi de ikke ser hvor verdifullt nok søvn er. Selvfølgelig er det en sammenheng, vi ignorerer jo tross alt sterke behov når vi ikke sover nok.

Anonymous poster hash: f20ab...ede

Jeg ble bysset i søvn til jeg var godt over et år, har likevel lakenskrekk.

Anonymous poster hash: de261...87f

[AnonymBruker]

Jeg synes skrikekur høres ut som en beleilig unnskyldning for å slippe å bysse. Ja, jeg har barn selv men det kunne ikke falt meg inn å etterlate barnet gråtende og alene. Jeg gir ikke all slags service, men jeg trøster og koser helt til barnet roer seg uansett hvor lang tid det måtte ta.

Anonymous poster hash: fb36d...45e

[Kara W]

Jeg har bare lest de to første sidene av debatten, men føler for å gi TS en Du har fått unødvendig mye pepper her. Vi har vært så heldige å ha barn som stort sett har sovnet lett, og sovet hele natten, så jeg kan bare forestille meg hva dere har gått igjennom. Mangel på søvn er ikke bra for noen, hverken store eller små, så utrolig flott at dere har funnet noe som virket og at hele familien nå får et bedre liv.

Forøvrig har jeg stort sett hatt faste leggerutiner på alle mine fra de var nyfødt, siden noen mente at det å gjøre det var nesten like ille som skrikekurer. Jeg klarer virkelig ikke å se hvordan det skal være skadelig.

[AnonymBruker]

Jeg synes skrikekur høres ut som en beleilig unnskyldning for å slippe å bysse. Ja, jeg har barn selv men det kunne ikke falt meg inn å etterlate barnet gråtende og alene. Jeg gir ikke all slags service, men jeg trøster og koser helt til barnet roer seg uansett hvor lang tid det måtte ta.

Anonymous poster hash: fb36d...45e

Jeg er TS, og som jeg nevner flere ganger i denne tråden, så er det altså ikke mulig å bysse jenta vår i søvn. Hun vil i grunnen ikke være noe særlig i armene våre eller på fanget vårt i det hele tatt (verken når hun er våken eller når hun er trøtt), og vrir seg rundt mens hun klager og hyler over å bli holdt fast samme hvor trøtt og sliten hun er. Det er faktisk komplett umulig å bysse i søvn et barn som hele tiden bare vrir seg ut av armene dine, så da har det jo overhode ikke noe med hvorvidt vi gidder å bysse eller ikke å gjøre.

Jeg skulle tvert imot virkelig ønske at hun kunne sette pris på å ligge og slappe av i armene våre, og kunne sovne der, da hadde vi jo faktisk hatt en metode å få roet henne på. Da hun var helt liten (frem til rundt 2 måneder) kunne vi bysse henne i søvn, og hun likte å være i armene våre. Men dette snudde rundt 2-3 måneders alder, da begynte hun å gi uttrykk for at hun mislikte å holdes fast i armene våre, (i hvert fall så lenge vi var i ro, dersom vi gikk rundt med henne og kikket på ting var det greit- men da var det jo uansett umulig å få henne til å sovne siden hun ble våken og giret av masse nye inntrykk).

Igjen, alle dere som ikke har hatt barn med søvnproblemer (og nei, det å måtte bysse i søvn, måtte ligge inntil, måtte amme i søvn, måtte bære i søvn definerer jeg IKKE som å ha barn med søvnproblemer. Da HAR dere jo faktisk en metode å få barna til å sovne på. I vårt tilfelle hadde vi INGENTING som fungerrte, vi hadde overhode INGENTING å gripe til som vi visste at ville få jenta vår til å sovne, alle de kveldene og nettene hun hylte, skrek og brukte timesvis på å sovne) greier rett og slett ikke å se at ikke alle barn er like som deres barn.

Anonymous poster hash: 842f7...b40

[AnonymBruker]

Jeg har bare lest de to første sidene av debatten, men føler for å gi TS en Du har fått unødvendig mye pepper her. Vi har vært så heldige å ha barn som stort sett har sovnet lett, og sovet hele natten, så jeg kan bare forestille meg hva dere har gått igjennom. Mangel på søvn er ikke bra for noen, hverken store eller små, så utrolig flott at dere har funnet noe som virket og at hele familien nå får et bedre liv.

Forøvrig har jeg stort sett hatt faste leggerutiner på alle mine fra de var nyfødt, siden noen mente at det å gjøre det var nesten like ille som skrikekurer. Jeg klarer virkelig ikke å se hvordan det skal være skadelig.

Takk for hyggelige ord og forståelse Det var nemlig med tungt hjerte at vi gjennomførte denne skrikekuren, men samtidig visste vi at vi var helt nødt til å gjøre noe fordi ting var fullstendig uholdbart slik det var.

Heldige dere som har hatt barn som har vært enkle med søvnen Men samtidig gir det også et visst håp om at ting i hvert fall kan bli annerledes med nestemann om ikke annet! Jeg var selv et veldig vanskelig barn hva gjelder søvn som liten, men har en storebror som visstnok var engelen selv når det gjaldt søvn. Fra dag en var han enkel å legge, sov stort sett natten gjennom helt fra han var nyfødt osv. Så at barn er svært forskjellige er sikkert og visst, og det også innenfor en og samme familie. Så jeg og mannen håper virkelig at han som er i magen i større grad vet å sette pris på nattesøvnen sin

Anonymous poster hash: 842f7...b40

[Gjest vilma2000]

Kanskje du hadde fått til en litt hyggeligere diskusjon om du ikke hadde åpnet hele debatten med å kalle alle andre for hønemødre. Det er jo rimelig arogant etter min mening.

[Harlekin]

Kanskje du hadde fått til en litt hyggeligere diskusjon om du ikke hadde åpnet hele debatten med å kalle alle andre for hønemødre. Det er jo rimelig arogant etter min mening.

Enig. TS, du åpnet debatten med å kalle oss hønemødre og si at vi ikke kunne uttale oss, for vi hadde bare enkle barn. Det var lite smart dersom du faktisk ville ha gehør og få oss til å sette oss inn i din situasjon og forstå hvorfor dere gjorde som dere gjorde.

[Sissan1]

Beklager, jeg får ikke til å sitere.

SummerJoy: Jeg definerer ikke en skrikekur som å ignorere barnet. Heller ikke forstår jeg de som sier at skrikekur er for de som ikke gidder å bysse - jeg har ALDRI fått gjort så lite andre ting enn å ta meg av barnet mitt som da vi holdt på med dette.

Men det ER en grensesetting, og en endring av tilvante mønstre som er uhensiktsmessige (for oss dreide det seg om å ligge hos barnet i timesvis hver kveld, og barnet var vel 2 år + da vi startet).

Skrikekur i min verden - og jeg aner ikke om de er Ferbers er:

* Legg barnet i sengen sin. Les en godnatthistorie/syng en nattasang/snakk om dagen som gikk eller følg den rytmen barnet ønsker. Vi bruker gjerne 15-20 minutter.

* Si "nå er det på tide å sove, god natt" og gå ut av rommet.

....og det var her skrikingen begynte for vår del.

Så var det skriking 30 sek - mamma/pappa inn for å bekrefte at vi er her, legge dyne på plass, si "Nå er det natta, god natt vennen" en gang til og gå ut.

Skriking 30-60 sekunder - mamma/pappa inn for å bekrefte at vi her her, legge barn og dyne på plass, ikke si noe og gå ut

Fortsett 1-200 ganger til barnet sover.

På inget tidspunkt sinte stemmer, harde hender eller et barn som tilbringer mer enn max et minutt alene. Vi brukte kanskje en ukes tid. Og de som mener det er mishandling, kan jeg ikke forstå. Så er jeg også mer opptatt av grensesetting enn gjennomsnittet av de foreldrene jeg har rundt meg (uten at jeg mener det er generaliserbart).

Dette dreier seg jo ikke om å ignorere barnet, det dreier seg om å skape en rutine. På samme måte som man skaper rutiner rundt dusjing/bading (man bysser ikke et møkkete barn som ikke vil bade?),spising (man medisinerer ikke et barn som kaster maten i veggen hver dag?), levering i barnehagen osv. osv.

[AnonymBruker]

Kanskje du hadde fått til en litt hyggeligere diskusjon om du ikke hadde åpnet hele debatten med å kalle alle andre for hønemødre. Det er jo rimelig arogant etter min mening.

Enig. TS, du åpnet debatten med å kalle oss hønemødre og si at vi ikke kunne uttale oss, for vi hadde bare enkle barn. Det var lite smart dersom du faktisk ville ha gehør og få oss til å sette oss inn i din situasjon og forstå hvorfor dere gjorde som dere gjorde.

Det er jo også temmelig arrogant av alle andre som aldri har behøvd å gå til det skritt å bruke skrikekurer å kalle oss som faktisk blir nødt til å gjøre dette for barnemishandlere. Og det er gjennomgangstonen her på KG at vi som tilslutt velger å gjøre dette er verdens grusomste og dårligste foreldre uansett, samme hva som er bakgrunnen for at vi må ty til denne løsningen, og helt uavhengig av hva forskning og helsespersonell sier om saken.

Siden dere synes det er så forferdelig å bli kalt ting (selv om jeg her er vedlig enig med en annen bruker tidligere i tråden, det er da mye verre å bli kalt barnemishandler enn å bli kalt hønemor?) er det litt rart at dere ikke greier å se at dere jo er akkurat like ille selv, sånn som dere bestandig fordømmer alle som vurderer skrikekurer.

Anonymous poster hash: 842f7...b40

[AnonymBruker]

Beklager, jeg får ikke til å sitere.

SummerJoy: Jeg definerer ikke en skrikekur som å ignorere barnet. Heller ikke forstår jeg de som sier at skrikekur er for de som ikke gidder å bysse - jeg har ALDRI fått gjort så lite andre ting enn å ta meg av barnet mitt som da vi holdt på med dette.

Men det ER en grensesetting, og en endring av tilvante mønstre som er uhensiktsmessige (for oss dreide det seg om å ligge hos barnet i timesvis hver kveld, og barnet var vel 2 år + da vi startet).

Skrikekur i min verden - og jeg aner ikke om de er Ferbers er:

* Legg barnet i sengen sin. Les en godnatthistorie/syng en nattasang/snakk om dagen som gikk eller følg den rytmen barnet ønsker. Vi bruker gjerne 15-20 minutter.

* Si "nå er det på tide å sove, god natt" og gå ut av rommet.

....og det var her skrikingen begynte for vår del.

Så var det skriking 30 sek - mamma/pappa inn for å bekrefte at vi er her, legge dyne på plass, si "Nå er det natta, god natt vennen" en gang til og gå ut.

Skriking 30-60 sekunder - mamma/pappa inn for å bekrefte at vi her her, legge barn og dyne på plass, ikke si noe og gå ut

Fortsett 1-200 ganger til barnet sover.

På inget tidspunkt sinte stemmer, harde hender eller et barn som tilbringer mer enn max et minutt alene. Vi brukte kanskje en ukes tid. Og de som mener det er mishandling, kan jeg ikke forstå. Så er jeg også mer opptatt av grensesetting enn gjennomsnittet av de foreldrene jeg har rundt meg (uten at jeg mener det er generaliserbart).

Dette dreier seg jo ikke om å ignorere barnet, det dreier seg om å skape en rutine. På samme måte som man skaper rutiner rundt dusjing/bading (man bysser ikke et møkkete barn som ikke vil bade?),spising (man medisinerer ikke et barn som kaster maten i veggen hver dag?), levering i barnehagen osv. osv.

Veldig enig med deg i det du skriver her. Det du skisserer over var også essensen i hvordan vi gikk frem i forhold til jenta vår. Vi la henne i senga, sang to nattasanger, kysset henne på hodet, sa god natt og gikk ut. Og allerede i det vi snudde oss bort fra senga begynte hylingen. Men vi var ikke på noe tidspunkt sinte, slemme eller hardhendte, vi var bare rolige og milde, uten å være dullete. (Sa for eksempel i mildt toneleie hver gang vi gikk inn til henne "nå er det natten og da skal du sove. Natta!")

For vår del var det heller aldri snakk om å ignorere henne, og det sier vel ikke Ferber heller (jeg har ikke egentlig lest noe skrevet av Ferber, men vi fikk et notat fra helsestasjonen der det var skissert et opplegg og fulgte dette). Vi ventet ett minutt mellom hver gang vi gikk inn den første dagen, tre minutter mellom hver gang den andre dagen og fem minutter mellom hver gang den tredje dagen. Etter dette begynte hun som sagt å legge seg fint selv, og sovne i løpet av fem minutter.

Anonymous poster hash: 842f7...b40

[Harlekin]

Det er jo også temmelig arrogant av alle andre som aldri har behøvd å gå til det skritt å bruke skrikekurer å kalle oss som faktisk blir nødt til å gjøre dette for barnemishandlere. Og det er gjennomgangstonen her på KG at vi som tilslutt velger å gjøre dette er verdens grusomste og dårligste foreldre uansett, samme hva som er bakgrunnen for at vi må ty til denne løsningen, og helt uavhengig av hva forskning og helsespersonell sier om saken.

Siden dere synes det er så forferdelig å bli kalt ting (selv om jeg her er vedlig enig med en annen bruker tidligere i tråden, det er da mye verre å bli kalt barnemishandler enn å bli kalt hønemor?) er det litt rart at dere ikke greier å se at dere jo er akkurat like ille selv, sånn som dere bestandig fordømmer alle som vurderer skrikekurer.

Anonymous poster hash: 842f7...b40

Jeg har aldri kalt noen som bruker skrikekurer for barnemishandlere, så den kommentaren må du rette mot noen andre. Men jeg er veldig kritisk til skrikekurer, veldig kritisk, og ja, jeg skriver alltid dette i skrikekurtråder. Jeg synes det er greit å fordømme bruk av skrikekur, for det er IKKE bra. Men jeg har ikke kalt noen av dere for barnemishandlere.

Jeg kan dessuten love deg at det har vært i mange situasjoner der andre ville ha brukt skrikekurer, der jeg ikke har gjort det. Det betyr ikke at jeg ikke har vært desperat av søvnmangel, for det har jeg.

Dog synes jeg det er stor forskjell på skrikekur på en baby, og på et barn på 2 år. De fleste toåringer forstår mye, de kan snakkes til og forklare, de kan kravle ut av sengen sin på egenhånd og gå ut av rommet - det er ikke det samme som å forlate en hjelpeløs baby alene i sengen.

Endret 20. november 2013 av Harlekin

[Gjest vilma2000]

Det er jo også temmelig arrogant av alle andre som aldri har behøvd å gå til det skritt å bruke skrikekurer å kalle oss som faktisk blir nødt til å gjøre dette for barnemishandlere. Og det er gjennomgangstonen her på KG at vi som tilslutt velger å gjøre dette er verdens grusomste og dårligste foreldre uansett, samme hva som er bakgrunnen for at vi må ty til denne løsningen, og helt uavhengig av hva forskning og helsespersonell sier om saken.

Siden dere synes det er så forferdelig å bli kalt ting (selv om jeg her er vedlig enig med en annen bruker tidligere i tråden, det er da mye verre å bli kalt barnemishandler enn å bli kalt hønemor?) er det litt rart at dere ikke greier å se at dere jo er akkurat like ille selv, sånn som dere bestandig fordømmer alle som vurderer skrikekurer.

Anonymous poster hash: 842f7...b40

Du er jævlig generaliserende, du vet det? "Alle" er hønemødre og "alle" har kalt deg for barnemishandler. Hør her, jeg har ikke barn engang, leste hele tråden fordi jeg får min første i januar og syntes dette er interessant. Jeg har sett diskusjonen fra utsiden, ikke deltatt selv, og sier bare at om du ikke hadde vært så arogant og kalt hele KG for hønemødre i hovedinnlegget ville debatten blitt mer nyansert og du ville sannsynligvis fått mer forståelse.

[AnonymBruker]

Jeg har aldri kalt noen som bruker skrikekurer for barnemishandlere, så den kommentaren må du rette mot noen andre. Men jeg er veldig kritisk til skrikekurer, veldig kritisk, og ja, jeg skriver alltid dette i skrikekurtråder. Jeg synes det er greit å fordømme bruk av skrikekur, for det er IKKE bra. Men jeg har ikke kalt noen av dere for barnemishandlere.

Jeg kan dessuten love deg at det har vært i mange situasjoner der andre ville ha brukt skrikekurer, der jeg ikke har gjort det. Det betyr ikke at jeg ikke har vært desperat av søvnmangel, for det har jeg.

Dog synes jeg det er stor forskjell på skrikekur på en baby, og på et barn på 2 år. De fleste toåringer forstår mye, de kan snakkes til og forklare, de kan kravle ut av sengen sin på egenhånd og gå ut av rommet - det er ikke det samme som å forlate en hjelpeløs baby alene i sengen.

Og igjen skriver du at du fordømmer skrikekurer "for det er ikke bra". Sier hvem? Kun du og alle andre hønemødre, som jeg har gjentatt til det kjedsommelige nå, så finnes det jo faktisk INGEN forskning som støtter deres synspunkter når det gjelder skrikekurer på toåringer. Så da synes jeg faktisk at dere kan kutte ut den fordømmende tonen dere slenger om dere med i ALLE tråder om skrikekurer!

Anonymous poster hash: 842f7...b40

[Gjest vilma2000]

Og igjen skriver du at du fordømmer skrikekurer "for det er ikke bra". Sier hvem? Kun du og alle andre hønemødre, som jeg har gjentatt til det kjedsommelige nå, så finnes det jo faktisk INGEN forskning som støtter deres synspunkter når det gjelder skrikekurer på toåringer. Så da synes jeg faktisk at dere kan kutte ut den fordømmende tonen dere slenger om dere med i ALLE tråder om skrikekurer!

Anonymous poster hash: 842f7...b40

Skikkelig sjarmtroll du;)

[AnonymBruker]

Skikkelig sjarmtroll du;)

Jeg skriver ikke på KG for å være sjarmerende, jeg skriver for å gi og få saklige råd og informasjon

Anonymous poster hash: 842f7...b40

[Gjest vilma2000]

Jeg skriver ikke på KG for å være sjarmerende, jeg skriver for å gi og få saklige råd og informasjon

Anonymous poster hash: 842f7...b40

Det siste innlegget ditt var alt annet enn saklig.

[AnonymBruker]

Det siste innlegget ditt var alt annet enn saklig.

Hva er usaklig med å forklare at det faktisk ikke finnes noe som helst dokumentasjon på det svært mange her mener er en slags fasit på god barneoppdragelse?

Anonymous poster hash: 842f7...b40

[AnonymBruker]

Det usaklige er jo tvert imot trenden her inne der det hyles ut om omsorgssvikt og barnemishandling og at man er en grusom forelder så fort man snakker om at man vurderer skrikekurer- og at disse anklagene ikke har noen som helst rot i virkeligheten.

Anonymous poster hash: 842f7...b40

[AnonymBruker]

Jeg er TS, og som jeg nevner flere ganger i denne tråden, så er det altså ikke mulig å bysse jenta vår i søvn. Hun vil i grunnen ikke være noe særlig i armene våre eller på fanget vårt i det hele tatt (verken når hun er våken eller når hun er trøtt), og vrir seg rundt mens hun klager og hyler over å bli holdt fast samme hvor trøtt og sliten hun er. Det er faktisk komplett umulig å bysse i søvn et barn som hele tiden bare vrir seg ut av armene dine, så da har det jo overhode ikke noe med hvorvidt vi gidder å bysse eller ikke å gjøre. Jeg skulle tvert imot virkelig ønske at hun kunne sette pris på å ligge og slappe av i armene våre, og kunne sovne der, da hadde vi jo faktisk hatt en metode å få roet henne på. Da hun var helt liten (frem til rundt 2 måneder) kunne vi bysse henne i søvn, og hun likte å være i armene våre. Men dette snudde rundt 2-3 måneders alder, da begynte hun å gi uttrykk for at hun mislikte å holdes fast i armene våre, (i hvert fall så lenge vi var i ro, dersom vi gikk rundt med henne og kikket på ting var det greit- men da var det jo uansett umulig å få henne til å sovne siden hun ble våken og giret av masse nye inntrykk). Igjen, alle dere som ikke har hatt barn med søvnproblemer (og nei, det å måtte bysse i søvn, måtte ligge inntil, måtte amme i søvn, måtte bære i søvn definerer jeg IKKE som å ha barn med søvnproblemer. Da HAR dere jo faktisk en metode å få barna til å sovne på. I vårt tilfelle hadde vi INGENTING som fungerrte, vi hadde overhode INGENTING å gripe til som vi visste at ville få jenta vår til å sovne, alle de kveldene og nettene hun hylte, skrek og brukte timesvis på å sovne) greier rett og slett ikke å se at ikke alle barn er like som deres barn. Anonymous poster hash: 842f7...b40

Gutten vår lar seg heller ikke bære i søvn, og vi må ta ham med ut av rommet av og til for at han skal slutte å hyle. Han vrir seg rundt i armene våre og kaster seg til alle kanter og vræler til han omtrent kaster opp, men lar seg avlede hvis vi bærer ham rundt. Men vi har altså ingen åpenbare måter å roe ham på. Likevel har det ikke falt oss inn å gå fra ham slik at han blir enda mer fortvilet, vi bærer ham rundt helt til han godtar å legges i senga, så synger vi helt til han sovner. Dette kan ta alt fra en til fire timer.

Anonymous poster hash: fb36d...45e