Om skrikekurer

[AnonymBruker]

Mange av dere som skriver her nå kan jo ikke ha lest innleggene mine i det hele tatt. Vi har latt henne styre selv HELE veien, og da havnet vi altså der at hun som toåring ikke greide å sovne før etter at hun hadde skreket i 1-2 timer hver eneste kveld med oss sittende ved siden av senga. Og våkning med mye skrik som oftest annenhver time hele natten gjennom, enten hun ligger i vår seng eller i sin egen seng.

Igjen; når skal alle dere med enklere barn greie å forstå at det faktisk ikke er alle barn som er sånn som deres barn var???

Anonymous poster hash: 842f7...b40

Ser du ikke hvor nedlatende det er å basta bom si at andres unger er "enkle" bare fordi andre metoder enn skrikekurer har fungert for dem?

Barnet mitt sov OPPÅ meg de første mnd. BARE der. Og etterpå INNTIL meg. Så lenge han trengte. Det var absolutt ikke enkelt, men det har gitt noen fantastisk resultater, og jeg nekter å gå med på at det er tilfeldig og fordi han er "enkel".

Anonymous poster hash: f20ab...ede

[AnonymBruker]

Som sagt har vi samsovet helt fra hun var nyfødt, men kroppskontakt og nærhet har ALDRI roet henne ned.

Anonymous poster hash: 842f7...b40

Var dere til lege, manuellterapaut, fysioterapaut eller liknende? Nyfødte som ikke roer seg ned er ikke friske.

Anonymous poster hash: f20ab...ede

[AnonymBruker]

Var dere til lege, manuellterapaut, fysioterapaut eller liknende? Nyfødte som ikke roer seg ned er ikke friske.

Anonymous poster hash: f20ab...ede

Ikke roer seg ned med kroppskontakt, mener jeg.

Anonymous poster hash: f20ab...ede

[AnonymBruker]

De første to månedene hun levde var hun sammen med oss i stua hele kvelden og frem til vi la oss. Da la vi henne mellom oss i senga og hun samsov med oss hele natten. Da våknet hun stort sett en gang i timen, men sovnet fort igjen av amming. Da hun ble rundt 8 uker gammel sovnet hun ikke lenger av amming, og rundt dette tidspunktet begynte hun også å bli trøttere tidligere på kvelden.

Vi prøvde forresten også å få henne til å sovne ved å ligge inntil henne i senga vår, fikk tips av mange som dette hadde fungert for. Innimellom hendte det at hun sovnet etter en times tid med laaaaange hysj inni øret og rugging med hånden på magen hennes. Men som oftest sovnet hun ikke av dette, og vi kunne holde på både 1 og 2 timer, og hun var fortsatt lys våken, men stuptrøtt, og bare sutret og gråt.

Dere aner ikke hvor ofte jeg har fått velmente råd av andre mødre, og jeg har tenkt "åh, som jeg skulle ønske at det der hadde fungert på mitt barn". Som sagt, dere må snart innse at ikke alle barn er like og har like behov.

Anonymous poster hash: 842f7...b40

[AnonymBruker]

Vi har vært hos både leger, manuellterapeut, fysioterapeut, kiropraktor og osteopat. Jeg håpet jo i det lengste at det skulle være noe fysisk galt med henne sånn at vi kunne få det fikset, og hun kunne få sove ordentlig. Men ingen fant noe som helst galt, og begge legene vi snakket med forklarte at noen barn rett og slett bare var sånn.

Anonymous poster hash: 842f7...b40

[AnonymBruker]

Det virker som om TS er helt overbevist om at de har gjort det rette med å gjennomføre skrikekuren, og all verdens andre meninger kan ikke forandre på det. Og det er jo forståelig, det ville vært forferdelig å ta innover seg at man bevisst kan ha gjort noe som kan være uheldig mot barnet sitt.

Siden du er så sikker på at det dere har gjort er riktig synes jeg du skal nyte netter med søvn, og slutte å diskutere dette TS. Skrikekurer er ihvertfall ikke noe å anbefale andre.

Hilsen mamma som slet masse med søvnen til sønnen helt til han var ett år. Jeg skal ikke beskyldes for å ha en enkel unge. Jeg velger å tro at løsningen kom etter langvarig og målrettet arbeid, og selvfølgelig utvikling hos barnet. Vi ville aldri aldri latt han skrike seg i søvn.

Anonymous poster hash: 58132...921

[AnonymBruker]

Det virker som om TS er helt overbevist om at de har gjort det rette med å gjennomføre skrikekuren, og all verdens andre meninger kan ikke forandre på det. Og det er jo forståelig, det ville vært forferdelig å ta innover seg at man bevisst kan ha gjort noe som kan være uheldig mot barnet sitt.

Siden du er så sikker på at det dere har gjort er riktig synes jeg du skal nyte netter med søvn, og slutte å diskutere dette TS. Skrikekurer er ihvertfall ikke noe å anbefale andre.

Hilsen mamma som slet masse med søvnen til sønnen helt til han var ett år. Jeg skal ikke beskyldes for å ha en enkel unge. Jeg velger å tro at løsningen kom etter langvarig og målrettet arbeid, og selvfølgelig utvikling hos barnet. Vi ville aldri aldri latt han skrike seg i søvn.

Anonymous poster hash: 58132...921

Ja nettopp, DU velger å tro, det er nettopp det som er mye av problemstillingen her. Dere som har barn der søvnproblemene har løst seg uten bruk av skrikekur velger alltid å tro at de metodene dere har brukt er fasiten for alle andre også.

På hvilken måte har vi IKKE jobbet langvarig og målrettet med søvnproblemene til jenta vår? I flere bøker, bl.a Sove uten gråt, er jo en av de foreslåtte metodene å sitte inntil senga til barnet sovner, og så etter hvert forsøke å flytte stolen lenger og lenger unna senga, til man tilslutt sitter utenfor rommet. Man skal ikke flytte seg lenger bort før barnet har godtatt den avstanden man har til enhver tid. Men hva gjør man når barnet ALDRI godtar selv den korteste avstanden (altså helt inntil senga)? Sånn har det vært med alle søvnmetodene vi har forsøkt, og vi har som sagt forsøkt "alt", i LANG tid. Vi har aldri sett noen fremskritt overhode, i motsetning til alle dere andre som har fått løst soveproblemene uten skrikekur.

Og jeg er overhode ikke engstelig for at vi har gjort noe som har skadet henne, hun har som sagt vært mye blidere og mer fornøyd den siste uka enn hva hun har pleid å være. Det finnes heller absolutt ingen forskning som sier at det skal være skadelig å kjøre Ferber-kur på en toåring.

Anonymous poster hash: 842f7...b40

[AnonymBruker]

Ja nettopp, DU velger å tro, det er nettopp det som er mye av problemstillingen her. Dere som har barn der søvnproblemene har løst seg uten bruk av skrikekur velger alltid å tro at de metodene dere har brukt er fasiten for alle andre også.

På hvilken måte har vi IKKE jobbet langvarig og målrettet med søvnproblemene til jenta vår? I flere bøker, bl.a Sove uten gråt, er jo en av de foreslåtte metodene å sitte inntil senga til barnet sovner, og så etter hvert forsøke å flytte stolen lenger og lenger unna senga, til man tilslutt sitter utenfor rommet. Man skal ikke flytte seg lenger bort før barnet har godtatt den avstanden man har til enhver tid. Men hva gjør man når barnet ALDRI godtar selv den korteste avstanden (altså helt inntil senga)? Sånn har det vært med alle søvnmetodene vi har forsøkt, og vi har som sagt forsøkt "alt", i LANG tid. Vi har aldri sett noen fremskritt overhode, i motsetning til alle dere andre som har fått løst soveproblemene uten skrikekur.

Og jeg er overhode ikke engstelig for at vi har gjort noe som har skadet henne, hun har som sagt vært mye blidere og mer fornøyd den siste uka enn hva hun har pleid å være. Det finnes heller absolutt ingen forskning som sier at det skal være skadelig å kjøre Ferber-kur på en toåring.

Anonymous poster hash: 842f7...b40

Som sagt, du er fornøyd med løsningen din. Kan vi ikke bare la det være med det? Jeg hadde hatt dårlig samvittighet hver dag om jeg hadde tydd til skrikekur. Men samtidig forstår jeg at folk blir desperate, søvnmangel er tortur.

Mulig det er lettere for folk å svelge om du hadde sagt at du hadde dårlig samvittighet, men ikke så annen mulighet for å redde jobben, forholdet, vettet eller whatever...? Nå virker det bare som om du prøver å forsvare metoden.

Anonymous poster hash: 58132...921

[minister-mio]

Fint for dere at dere fant noe som funka. Ikke noe jeg ville gjort, men vi trenger ikke lage noen for-skrikekur / mot-skrikekur av den grunn. Dere er alle foreldre som vil det beste for barna deres.

[Løvetanten]

Virkelig? Skrikekurer er den ene tingen man ikke skal gjøre? Du mener altså at det er verre enn å slå et barn, verre enn psykisk mishandling og alle andre former for omsorgssvikt??? Da håper jeg virkelig at du ikke har barn!!!

Anonymous poster hash: 842f7...b40

Når det kommer til å lære barn å sove, ja. Det aller værste. Alt det andre var greier du fant på selv.

Og ja, jeg har barn. Jeg har flere barn. Den ene sov helt greit, litt plunder men stirt sett ok.

Nummer to derimot sov ikke skikkelig før ved 4-års alderen, så ikke anta ting om folk du ikke kjenner.

Jeg fikk også råd om skrikekur, og det var før de endelig rapportene kom om hvor skadelig det var. Men man skal være bra kald og ute av touch med seg selv om man virkelig synes det er ok å la et barn gråte seg i søvn.

Så ja, jeg vet hvorden det er å ha barn som ikke sover.

[AnonymBruker]

Da synes jeg du kan poste lenke til noen av de "endelige rapportene som sier hvor skadelig det er" å bruke skrikekurer på toåringer. Alt jeg finner er artikler om at dette er skadelig for spedbarn, og der er jeg selvsagt helt enig i at skrikekurer ikke bør brukes. Derfor gjorde vi jo heller ikke det, men forsøkte alt mulig annet i to år.

Det at dette er skadelig for et såpass stort barn som jenta vår, er noe alle dere som har sluppet å gå så drastisk til verks bare har funnet på oppi hodene deres fordi det for oss foreldre oppleves ubehagelig å la barnet skrike. Det er imidlertid ikke alt som oppleves ubehagelig som nødvendigvis også er skadelig.

Det var selvsagt ikke lett for oss å gjennomføre skrikekuren heller, det skar i mammahjertet da hun hylte og vi ikke kunne gå inn. Men vi visste at vi bare måtte gi det et forsøk fordi ingenting annet vi har forsøkt har fungert. Og det virket, og vi har som sagt ikke et fnugg av dårlig samvittighet. Jenta er langt mer fornøyd, vi foreldre er langt mer fornøyd og det er INGENTING, verken forskning eller forhold ved jenta eller vår relasjon til henne som tyder på at hun har tatt skade av det.

Anonymous poster hash: 842f7...b40

[AnonymBruker]

Jeg får helt vondt i magen av tanken på at ungen min skal måtte grine seg i søvn helt alene. Uavnehgig av alder. Og at en 2-åring forstår mer enn en baby hjelper i hvert fall ikke; ligge der og tenke at mamma og pappa bryr seg ikk om meg....

Så tanken har ikke slått deg at toåringen tester grenser????

Mange av dere som skriver her nå kan jo ikke ha lest innleggene mine i det hele tatt. Vi har latt henne styre selv HELE veien, og da havnet vi altså der at hun som toåring ikke greide å sovne før etter at hun hadde skreket i 1-2 timer hver eneste kveld med oss sittende ved siden av senga. Og våkning med mye skrik som oftest annenhver time hele natten gjennom, enten hun ligger i vår seng eller i sin egen seng.

Igjen; når skal alle dere med enklere barn greie å forstå at det faktisk ikke er alle barn som er sånn som deres barn var???

Anonymous poster hash: 842f7...b40

Slapp av og ikke hør på kaklehønene. Har selv hatt skrikekurer på mine og alle er flinke , ansvarsbevisste voksne i dag, med gode jobber og flotte samboerskap

Ser du ikke hvor nedlatende det er å basta bom si at andres unger er "enkle" bare fordi andre metoder enn skrikekurer har fungert for dem?

Barnet mitt sov OPPÅ meg de første mnd. BARE der. Og etterpå INNTIL meg. Så lenge han trengte. Det var absolutt ikke enkelt, men det har gitt noen fantastisk resultater, og jeg nekter å gå med på at det er tilfeldig og fordi han er "enkel".

Anonymous poster hash: f20ab...ede

Og nekter å tro at noen er så enkel som deg i hodet og tror at kun en metode skal funke

Da synes jeg du kan poste lenke til noen av de "endelige rapportene som sier hvor skadelig det er" å bruke skrikekurer på toåringer. Alt jeg finner er artikler om at dette er skadelig for spedbarn, og der er jeg selvsagt helt enig i at skrikekurer ikke bør brukes. Derfor gjorde vi jo heller ikke det, men forsøkte alt mulig annet i to år.

Det at dette er skadelig for et såpass stort barn som jenta vår, er noe alle dere som har sluppet å gå så drastisk til verks bare har funnet på oppi hodene deres fordi det for oss foreldre oppleves ubehagelig å la barnet skrike. Det er imidlertid ikke alt som oppleves ubehagelig som nødvendigvis også er skadelig.

Det var selvsagt ikke lett for oss å gjennomføre skrikekuren heller, det skar i mammahjertet da hun hylte og vi ikke kunne gå inn. Men vi visste at vi bare måtte gi det et forsøk fordi ingenting annet vi har forsøkt har fungert. Og det virket, og vi har som sagt ikke et fnugg av dårlig samvittighet. Jenta er langt mer fornøyd, vi foreldre er langt mer fornøyd og det er INGENTING, verken forskning eller forhold ved jenta eller vår relasjon til henne som tyder på at hun har tatt skade av det.

Anonymous poster hash: 842f7...b40

Det er IKKE skadelig at en toåring ikke år viljen sin! Får da være måte på bortskjemming av unger. Skal unger få viljen sin bestandig fordi det er så synd på dem? Nei, folk må slutte å nedgradere ungen til en stakkarslig bylt uten meninger og personlighet. Det er klart forskjell på unger, så ikke bry deg om det her hlnsehuset. Makan til idioti skal du lete lenge etter

Anonymous poster hash: d6c95...c26

[Gjest Marmot]

Det går an å være både konsekvent og streng (jeg er begge deler) uten å la ungene grine seg i søvn alene.

[MockingJay]

Min jente gråter ofte og lenge om kvelden. En lege har foreslått kolikk, og ja det går ut over både forhold og sambo sin jobb.

Men jeg har aldri lagt henne ned når hun gråter. Uansett og samme faen ville jeg aldri lagt henne ned. Ikke på sofaen, i vognen eller i senga. Selv om hun gråter akkurat like mye, uansett. Jeg synes så synd i henne når hun gråter, for det er jo tydeligvis noe galt som jeg ikke finner ut av. Og da skal jeg i alle fall være der for henne, og trøste henne.

[Gjest Elyssa]

Prøvde dere, allerede heeeeelt i starten, da hun var helt nyfødt, å tilby kroppskontakt med soving? Alltid? Og så lenge hun trengte? Anonymous poster hash: f20ab...ede

Jeg er ikke enig i at dette har noe med saken å gjøre. De fleste er usikre når de er nye foreldre, og det er ikke sånn at hvis man ikke gjør alt helt 'riktig' når de er nyfødt, må man lide i 2 år etterpå.

Ja nettopp, DU velger å tro, det er nettopp det som er mye av problemstillingen her. Dere som har barn der søvnproblemene har løst seg uten bruk av skrikekur velger alltid å tro at de metodene dere har brukt er fasiten for alle andre også.

På hvilken måte har vi IKKE jobbet langvarig og målrettet med søvnproblemene til jenta vår? I flere bøker, bl.a Sove uten gråt, er jo en av de foreslåtte metodene å sitte inntil senga til barnet sovner, og så etter hvert forsøke å flytte stolen lenger og lenger unna senga, til man tilslutt sitter utenfor rommet. Man skal ikke flytte seg lenger bort før barnet har godtatt den avstanden man har til enhver tid. Men hva gjør man når barnet ALDRI godtar selv den korteste avstanden (altså helt inntil senga)? Sånn har det vært med alle søvnmetodene vi har forsøkt, og vi har som sagt forsøkt "alt", i LANG tid. Vi har aldri sett noen fremskritt overhode, i motsetning til alle dere andre som har fått løst soveproblemene uten skrikekur.

Og jeg er overhode ikke engstelig for at vi har gjort noe som har skadet henne, hun har som sagt vært mye blidere og mer fornøyd den siste uka enn hva hun har pleid å være. Det finnes heller absolutt ingen forskning som sier at det skal være skadelig å kjøre Ferber-kur på en toåring.Anonymous poster hash: 842f7...b40

Hvem her har sagt at én spesiell metode skal funke på alle? Det som går igjen er vel at de fleste mener at søvnproblemer kan løses uten bruk av skrikekur.

Det er vel tvert imot du som står så sterkt på at Ferber er den 'rette' løsningen. Og du som mener at vi som har barn som sover bra bare kan skylde på tilfeldighetene.

Forskning viser tydelig at hvordan man møter barnet og dets behov har stor sammenheng med væremåte og humør. Og det gjelder uansett alder.

Jeg sier absolutt ikke at du har gjort noe feil, men å påstå at 'vi' ikke har gjort noe riktig blir like dumt.

Jeg kan absolutt forstå at folk blir desperate etter 2 år, men merker jeg setter meg helt på bakbeina når du nærmest angriper oss som ikke velger skrikekurer på den måten du gjør.

[Gjest Elyssa]

[...]

.. fordi det for oss foreldre oppleves ubehagelig å la barnet skrike.

[...]

Anonymous poster hash: 842f7...b40

Ja, men hvorfor det da, tror du??

[AnonymBruker]

Små barn kan ikke kommunisere med sine foreldre, og det er opp til foreldre å veilede dem til å sette ord på følelsene sine. Små barn kommuniserer gjennom å gråte, og du skal finne ut av det er.

Skrikekurer er kun til for å tilfredsstille foreldrene.

Anonymous poster hash: d26de...f67

[Kittykat]

Jeg er imot skrikekurer fordi jeg synes hele løpet virker fælt mot barnet. Det er også stor forskjell på en baby på noen mndr og et barn på 2 år. En baby skriker/griner fordi det har et behov som må tilfredsstilles eller ganske enkelt fordi det er redd. Det er den eneste måten en baby kan kommunisere på.

Jeg personlig hadde ikke hatt hjertet til å forlate ungen min skrikende/grinende i et mørkt/delvis mørkt rom helt alene. Det stritter i mot hvert eneste fiber i kroppen min. Men det gjelder kun meg, ikke alle andre.

Jeg kan forstå foreldre som utfører disse skrikekurene og de har rett til å mene det de vil. Men vi som er imot disse kurene har også rett til å mene det vi vil. Det kommer uansett på hvilke øyne som ser... Enkelte mener at det sikkert vil være barnemishandling, mens andre mener det ikke. Selv om de er i mot kuren.

Våre barn gikk seg til selv når det gjaldt soving, men det var ikke enkelt i begynnelsen. F eks så roet tredjemann seg kun hvis han lå oppå meg og jeg kunne ikke ligge han i sengen før han hadde sovnet. Andremann sovnet ikke uten at det var varmt i sengen. Det vil kanskje virke enkelt for noen, men det var ikke enkelt for oss og vi fikk ikke sove mye i begynnelsen. Så selv om søvnen gikk seg til hos våre barn, så betyr ikke det at vi har fått enkle barn av den grunn...

Endret 16. november 2013 av Kittykat

[Sissan1]

Vi har to barn. Et som det tok lang tid å få til å sove og en som raskt fant sine rutiner. Det første barnet slet vi mest med, og jeg har lurt på om det var nettopp fordi vi var ferske som foreldre, jeg kan fortsatt ikke svare på det.

Med førstemann brukte vi årevis på å få fornuftige (for oss alle) leggerutiner. Med andremann gikk det veldig greit. Vi forsøkte ikke å få de til å roe seg selv før godt etter ett års alder, frem til det samsov vi med dem begge.

Med andremann kjørte vi "skrikekur" en veldig kort periode. Om det var Ferber eller ikke aner jeg ikke, for jeg har ikke lest noe om Ferber. Vi gikk inn og la barnet, lot det ligge i 30-60 sek, gikk inn og bekreftet at vi var der med et god natt og berøring, og så ut igjen. Gjerne 5-10 ganger om det var nødvendig. Og vi har stua rett utenfor soverommet, så vi var alltid i nærheten. Gråten var mer trass-artet enn fryktartet, og jeg nekter å tenke at jeg ikke hører forskjell på det. Jeg mener ikke dette er noe overgrep, og i dag sovner begge barna greit alene i sin egen seng. Dog vil eldstemann fremdeles ha bekreftelse på at vi sitter i sofaen ved innsoving.

Jeg mener at barn som får omsorg, nærhet, kjærlighet og trygghet i alle faser av dagen, som blir møtt om de våkner om natten, eller er syke osv, ikke har vondt av å gråte seg i søvn noen netter for derigjennom å finne en ny rytme. Og jeg mener det kan være helt nødvendig for familien som helhet å gjøre dette om det virkelig må til. Jeg mener IKKE man skal gjøre det før barnet er minst ett år, og jeg mener det IKKE bør gjøres samtidig som oppstart i barnehage eller andre livsomveltende hendelser for barnet, da grunnleggende trygghet er viktig.

Jeg mener også, som TS, at de som ikke har vært sykemelding nær av søvnmangel, nettopp ikke har hatt de samme utfordringene som vi hadde med førstemann, og derfor skal være varsomme med å uttale seg bombastisk om andre foreldres valg av metoder. Og jeg klapper meg ikke på skuldra for å ha vært bedre med andremann, som i alle henseender er et roligere og tryggere barn og har vært det fra fødselen av.

For øvrig mener jeg at når man som TS har valgt en metode man er sikker på, er det unødvendig å ta innover seg hva andre mener. De er ikke der, kjenner ikke ditt barn. Siden barnet nå sover bedre, sovner roligere, og ikke er ekstra klengete i våkentilstand, mener jeg du må kunne konkludere med at dette var riktig for dere.

[SummerJoy]

Men dette er jo nettopp et eksempel på det jeg skrev i hovedinnlegget. Dere som har barn som har vært enkle med søvnen, eller har hatt andre søvnbehov enn mitt barn, greier jo overhode ikke å forstå vår situasjon. Dere tar det for gitt at alle andre barn må være helt like som deres barn var på samme alder.

Anonymous poster hash: 842f7...b40

Du vet ingenting om hvordan søvnen til mine barn har vært. Til din opplysning kunne vi krysse av i kalenderen nylig, for aller første natt hvor gutten vår sov i strekk fra vi la han kl 19 til morgen kl 07. Og han er snart 3 år!

Frem til han var 1,5 år våknet han annenhver time hele natten. Det vi har gjort er å bare stille opp... Gi han vann, gi han smokk, gi han nærhet. Holdt ut rett og slett.

Jeg har aldri latt han skrike alene.... Aldri.

Plutselig en dag gikk det over. Nå vil han sove i egen seng på eget rom, hele natten. Våkner kanskje 1-2 ganger enda, men sovner fort igjen.

Endret 16. november 2013 av SummerJoy