Om skrikekurer

[Mohair]

Må le av dere som snakker om å bysse en toåring... Vet dere hvor tungt det er? Jeg fikk vondt i knærne og betennelse i håndleddene da jeg bysset min baby da han var to-tre måneder gammel.

[MockingJay]

Ts, hoppet du bare galant over spørsmålet mitt?

[AnonymBruker]

Hvis du mener spørsmålet om hvorvidt jeg forlot barnet mitt da det var fortvilet, så regnet jeg helt ærlig med at det var et retorisk spørsmål, så tåpelig som det var. Du kan åpenbart ikke ha lest noe av tråden og innleggene mine der jeg forklarer situasjonen vår.

Hvis du mener at det var så fryktelig at jenta mi var fortvilet, kan jeg virkelig ikke forstå hvordan du kan mene att det ville være bedre å la henne fortsette å være så dønn fortvilet ved hver eneste legging og hver eneste oppvåkning om natten i månedsvis, og kanskje til og med årevis til? Som sagt var det INGENTING vi gjorde som kunne gjøre henne mindre fortvilet, hun gråt like hysterisk og i både én, to og tre timer, enten vi strøk på henne, satt ved senga hennes, prøvde å holde henne i armene våre, sang for henne og alle mulig andre tenkelige ting vi forsøkte for å roe henne så hun kunne sovne. Men hun greide det ikke, for hun hadde ikke på noe som helst tidspunkt i livet greid å lære seg at det eneste som skal til for å sovne er å roe seg ned og lukke øynene.

Etter skrikekuren greier hun det kjempefint, og hun gir tydelig uttrykk for at hun synes det er godt å ha lært seg å sovne og å ha lært å kose seg i senga. Nå er hun blid og glad ved leggetid, og strekker seg mot senga si når vi går inn på soverommet. Så ja, jeg er veldig glad for at vi endelig turte å gå til det skrittet å prøve skrikekur, det er helt tydelig at det var det hun trengte for å greie å lære seg å sovne selv.

Anonymous poster hash: 842f7...b40

[MockingJay]

Joda, jeg har lest alt, så du trenger ikke gjenta rubbel og bit i et innlegg. Du kan gjenta samme regle til du spyr om det er det du tror hjelper for at folk skal synes du har handlet rett. Dessverre hjelper det kanskje kun i din egen hjerne. Det hjelper vel på samvittigheten, denne standhaftigheten om at du har rett.

Jeg (og andre) tror deg jo selvfølgelig når du sier at hun har det bedre nå mtp søvn. Det beste er jo klart at hun får sove, og jeg er glad på deres, og hennes veiene for at nettene er blitt lange på den positive måten. Men alt til sin pris. Synes du virkelig dypt inne at det var verdt det? Søvn er bra, ja, men er det verd den følelsen som er inpregnert inn i underbevisstheten på datteren din?

Jeg husker ting fra da jeg var 2, og jeg kan huske at jeg også har ropt i fortvilelse. Jeg ropte ikke pga søvn, men likevel. Jeg har alltid hatt en følelse av at jeg kommer i andre rekke. Det er ikke såååå nøye med meg. Herlig følelse hva?

Tanken på at du muligens har ført dette på din datter gjør meg trist på din datters veiene. Og din, når du en eller annen gang vil innse det. Beklager å måtte si det, for jeg skjønner jo at du bare vil det beste, men jeg mener likevel at du har handlet veldig feil.

[Kara W]

Joda, jeg har lest alt, så du trenger ikke gjenta rubbel og bit i et innlegg. Du kan gjenta samme regle til du spyr om det er det du tror hjelper for at folk skal synes du har handlet rett. Dessverre hjelper det kanskje kun i din egen hjerne. Det hjelper vel på samvittigheten, denne standhaftigheten om at du har rett.

Jeg (og andre) tror deg jo selvfølgelig når du sier at hun har det bedre nå mtp søvn. Det beste er jo klart at hun får sove, og jeg er glad på deres, og hennes veiene for at nettene er blitt lange på den positive måten. Men alt til sin pris. Synes du virkelig dypt inne at det var verdt det? Søvn er bra, ja, men er det verd den følelsen som er inpregnert inn i underbevisstheten på datteren din?

Jeg husker ting fra da jeg var 2, og jeg kan huske at jeg også har ropt i fortvilelse. Jeg ropte ikke pga søvn, men likevel. Jeg har alltid hatt en følelse av at jeg kommer i andre rekke. Det er ikke såååå nøye med meg. Herlig følelse hva?

Tanken på at du muligens har ført dette på din datter gjør meg trist på din datters veiene. Og din, når du en eller annen gang vil innse det. Beklager å måtte si det, for jeg skjønner jo at du bare vil det beste, men jeg mener likevel at du har handlet veldig feil.

På hvilket grunnlag kommer du med disse påstandene om TS? Jeg synes mange her forteller om hvor forferdelig grusomt skrikekur er. og at alle som får oppleve det er ødelagt for livet, men det har ikke kommet henvisning til en eneste forskningsrapport som underbygger disse påstandene.

Jeg husker også følelser fra da jeg var liten. Følelsen av å være sliten og lei, men likevell møtte gjøre hva enn det var foreldrene mine ba meg om å gjøre. Frustrasjonen da de voksne ikke vill la meg være med i samtalen fordi de skulle snakke "voksenting". Hvor sint jeg kunne bli fordi jeg ikke is. Klart det er vonde følelser, men det er følelser som alle opplever, og jeg kan på ingen måte tro at barn tar skade av dem. Jeg kjenner igjen disse følelsene i barna mine, men jeg kan jo ikke gi etter hver gang, så barna skal slippe å føle ubehag.

[MockingJay]

På hvilket grunnlag kommer du med disse påstandene om TS? Jeg synes mange her forteller om hvor forferdelig grusomt skrikekur er. og at alle som får oppleve det er ødelagt for livet, men det har ikke kommet henvisning til en eneste forskningsrapport som underbygger disse påstandene.

Jeg husker også følelser fra da jeg var liten. Følelsen av å være sliten og lei, men likevell møtte gjøre hva enn det var foreldrene mine ba meg om å gjøre. Frustrasjonen da de voksne ikke vill la meg være med i samtalen fordi de skulle snakke "voksenting". Hvor sint jeg kunne bli fordi jeg ikke is. Klart det er vonde følelser, men det er følelser som alle opplever, og jeg kan på ingen måte tro at barn tar skade av dem. Jeg kjenner igjen disse følelsene i barna mine, men jeg kan jo ikke gi etter hver gang, så barna skal slippe å føle ubehag.

Trenger du er forskningsrapport for å bevise noe som et hvert mamma hjerte kan føle?

Og jeg snakker virkelig ikke om å skrike fordi man ikke får is. Det kan jo ikke sammenlignes overhodet.

[AnonymBruker]

Men dette er jo nettopp et eksempel på det jeg skrev i hovedinnlegget. Dere som har barn som har vært enkle med søvnen, eller har hatt andre søvnbehov enn mitt barn, greier jo overhode ikke å forstå vår situasjon. Dere tar det for gitt at alle andre barn må være helt like som deres barn var på samme alder.

En venninne av meg har en sønn som er nesten akkurat like gammel som jenta mi. Da vi måtte begynne å legge henne tidligere, kunne venninna mi fortsatt la sønnen være våken sammen med dem til langt utover kvelden og natten. Han var like glad, og sovnet smådupper ved siden av hun og samboeren i sofaen eller i vugge på stua hele kvelden, frem til de tok han med inn på soverommet da de la seg selv. Jenta vår derimot, var trøtt som en strømpe hele kvelden, sutret, gråt og bar seg, men fikk overhode ikke sove i stua, samme hvor mye jeg prøvde å amme, vi bysset, bar på henne og alt mulig.

Vi måtte derfor begynne å legge henne på vårt soverom i 19-tiden, sånn at hun tilslutt greide å sovne, og sov i noen timer frem til vi gikk og la oss. Jeg var kjempemisunnelig på venninnen min som hadde en mye enklere baby, hun kunne jo sitte og kose og bysse på han hele kvelden, og i tillegg sov han (og dermed også venninna mi) mye lenger på morgenen enn hva min baby gjorde, siden min baby hadde vært nødt til å legge seg tidligere (siden hun var så ufattelig trøtt). Men dere mener altså at vi likevel bare burde ha sittet kveld etter kveld i stua med en stuptrøtt og sutrete baby, bare fordi det er opplest og vedtatt at man ikke skal begynne med faste rutiner før etter en viss alder???

Anonymous poster hash: 842f7...b40

Anonymous poster hash: 5139b...a86

[Ragg]

Uff, jeg får helt vondt av deg, og ja, tror en del av de som svarer her har såkalte "enkle" barn. Jeg er og en av de som har sovebarn som kan legges ned og de sovner. Veldig lett for oss å rakke ned på deg, må være forferdelig slitsomt med et barn med lakenskrekk. Jeg er helt sikker på at ditt barn vokser opp like trygg og harmonisk som de fleste andre barn. Vil bare gi deg en klem og håper barnet sover like godt i tiden fremover Lykke til!!

[Gjest Riskjeks]

Trenger du er forskningsrapport for å bevise noe som et hvert mamma hjerte kan føle?

Og jeg snakker virkelig ikke om å skrike fordi man ikke får is. Det kan jo ikke sammenlignes overhodet.

Hvorfor ikke, egentlig? Barnet som gjerne vil ha is og ikke får det, kan også føle seg fortvilet fordi han/hun ikke får det han/hun vil ha, og fordi mamma/pappa ignorerer gråtingen hans/hennes.

Eller driver du og bysser og trøster ungene dine når de ikke får viljen sin også?

Når det gjelder dine egne problemer, så må de ha mange andre grunner enn en skrikekur. Hvis vi mennesker hadde vært så skjøre, hadde vi bukket under for lenge siden. Synes du oppfører deg helt idiotisk i denne tråden, snakk om å projisere egne erfaringer over på andre.

Og nei, jeg har ikke gjennomført noen skrikekur på mine barn.

[Kara W]

Trenger du er forskningsrapport for å bevise noe som et hvert mamma hjerte kan føle?

Ja jeg gjør faktisk det. Mødre har gjort mange fornuftige og ufornuftige ting opp gjennom tidene, det meste av det i den tro at det er til det beste for barnet. TS har her gjort noe hun selv mener var til det beste for barnet, støttet og veiledet av helsepersonell. Likevel føler du, og andre med deg, for å fremstille henne som en barnemisshandler. Da vil jeg gjerne se at dere ha noe som helst faglig tyngde bak dere for å kunne slenge ut med slike beskyldninger. "Jeg føler at det er feil" er dessverre ikke godt nok i en slik setting.

Og jeg snakker virkelig ikke om å skrike fordi man ikke får is. Det kan jo ikke sammenlignes overhodet.

Ungen skriker av mange grunner, ofte fordi de ikke får viljen sin. Når de skriker fordi de heller vil ha is enn brokkoli til middag anses det som uoppdragen, og vi "retter" på dem. Når de skriker fordi de ikke vil sove så trøster vi dem. Hvor er egentlig logikken bak det?

Barn skiller ikke nødvendigvis de ulike følelsene i barndommen. Jeg husker flere episoder fra barndommen som føltes blodig urettferdig den gangen, og jeg mente at foreldrene mine ikke kunne være glad i meg. Det er ikke så farlig om det som egentlig skjedde var et jeg ikke fikk is, eller at jeg måtte ligge alene på rommet mens de gjorde noe jeg trodde var utrolig gøy og spennende. Følelsen var ganske lik. Nå som voksen ser jeg jo logikken i det de gjorde, og hvorfor de handlet som de gjorde.

Barn formes ikke av enkelthendelser, men av helheten i oppdragelsen. Dersom mor til vanlig er bare kjærlig og snill, men en dag er sliten og lei og bare eksploderer på barna uten grunn, så vil ikke den ene episoden sette varige mén på et ellers normalt barn. At barnet en kveld opplever at foreldrene ikke kommer med en gang, når de ellers alltid er tilstede og kontaktsøkende vil heller ikke gjøre at barnet tror at foreldrene ikke lenger elsker det.

[AnonymBruker]

Barn formes ikke av enkelthendelser, men av helheten i oppdragelsen. Dersom mor til vanlig er bare kjærlig og snill, men en dag er sliten og lei og bare eksploderer på barna uten grunn, så vil ikke den ene episoden sette varige mén på et ellers normalt barn. At barnet en kveld opplever at foreldrene ikke kommer med en gang, når de ellers alltid er tilstede og kontaktsøkende vil heller ikke gjøre at barnet tror at foreldrene ikke lenger elsker det.

Støtter dette. Det jeg har lest av forskning gjort på babyer som gråter alene og skadene det kan påføre dem senere i livet, handler om babyer som over tid gråter og opplever å ikke blir hørt. TS har i 2 hele år holdt ut time etter time med gråt hver eneste kveld og natt og prøvd det hun har kunnet å trøste jenta si. Jenta har vært like fortvilet selv om foreldrene har vært til stede og bysset, sunget, kost med henne osv. Jeg kan aldri tro at, og ingen forskning tyder på, at et barn som har måttet skrike seg i søvn noen få netter tar skade av dette senere.

Jeg har en baby selv, og han blir tatt opp straks han sutrer eller gråter. Han gråter fordi han trenger noe; mat, stell, kos, byssing, trøst. Da må han så klart få dekket behovene sine. Men jenta til TS gråt fordi hun var helt overtrøtt og ikke klarte å sovne, og det måtte hun til slutt, etter 2 års kamp, lære selv. Det er ikke barnemishanding; det er å ville det beste for barnet sitt.

Anonymous poster hash: 851f9...845

[Bestee]

Endret 22. november 2013 av Bestee

[MockingJay]

Nå putter du ord i munnen min Kara W! Jeg har aldri kaldt ts for en barnemishandler, ei heller inisuert det. Jeg har sagt jeg synes synd i både hun og datteren for at det endte slik. Og jeg har jo lov til å synes det er feil, syns du ikke?

Når jeg tenker meg om, er kanskje ikke mine desperate rop helt sammenlignbar. Så jeg kan ho sløyfe det.

[AnonymBruker]

Vår er 17mnd og vi har nå gjennomgått en slags skrikekur. Vi tar henne ikke opp av sengen, men vi sitter rett ved siden av så hun ser oss, og prater litt beroligende innimellom. Supert resultat iløpet av 3netter, men må si jeg også har litt dårlig samvittighet for jeg har så lyst til å ta henne opp(hun vil ha pupp om natta, men det må vi slutte med nå for hun våknet heeele tiden). Hva tenker dere om denne kuren? Er det ille?

Anonymous poster hash: 39819...ab8

[Kara W]

Jeg (og andre) tror deg jo selvfølgelig når du sier at hun har det bedre nå mtp søvn. Det beste er jo klart at hun får sove, og jeg er glad på deres, og hennes veiene for at nettene er blitt lange på den positive måten. Men alt til sin pris. Synes du virkelig dypt inne at det var verdt det? Søvn er bra, ja, men er det verd den følelsen som er inpregnert inn i underbevisstheten på datteren din?

Nå putter du ord i munnen min Kara W! Jeg har aldri kaldt ts for en barnemishandler, ei heller inisuert det. Jeg har sagt jeg synes synd i både hun og datteren for at det endte slik. Og jeg har jo lov til å synes det er feil, syns du ikke?

En ting er å være uenig, og å mene et TS handlet galt. Det er helt legitimt å både mene og skrive. Men i setningen over skriver du på en meget ufin måte at du mener at TS har skadet datteren sin for livet med denne skrikekuren og at hun virkelig burde skamme seg. Det var det jeg reagerte på.

[Gjest Ciegus]

Kara W sier veldig mye klokt i denne debatten!

Jeg tror TS har gjort det mest riktige av tilgjengelige alternativer. At noen heller ville latt barnet sitt sitte med den grusomme fortvilelsen av å ikke få sove måned etter måned... Det synes jeg er verre.

Å ikke få sove er som følelsen av tortur på sikt. Kjempeflott at TS sitt barn nå slipper unna den fortvilelsen!

[AnonymBruker]

Uff, jeg får helt vondt av deg, og ja, tror en del av de som svarer her har såkalte "enkle" barn. Jeg er og en av de som har sovebarn som kan legges ned og de sovner.

Enig, og jeg tror også at en del av de som reagerer sterkest kanskje ikke har hatt en toåring. Barn på den alderen er noe helt annet enn babyer, det er ikke slik at toåringers gråt alltid er uttrykk for utrygghet eller tristhet... det vet vi som har hatt dem .

Anonymous poster hash: e30f0...e63

[Gjest Heartbeat]

Du har handlet HELT RETT! Toåringer skal lære seg og sovne på egen hånd. Du som forelder kjenner forskjell på trasskrik og på redselskrik.

Det blir forskjell når det er en baby men ingen får traumer av å lære seg og sove når det er natt. Må nesten le av flere i denne tråden, selv om jeg ikke har lest hele.

Tror flere av oss hadde vært nervevrak og hatt store psykiske problemer som voksen om det dere sier stemmer. I generasjon over generasjon har folk lært ungene sine å sove om natten. Å bysse en to. tre åring er bare helt idiotisk. Gjennom hele livet må de lære hva som er riktig, og å lære seg riktige sovevaner.

Det var helt rett av deg, TS å lære din lille datter å sove om natten Vær trygg på at du har lært din unge det som er riktig for deg og din datter.

Hadde man lært ungen at man kommer på minste vink vil man ha problemer med å legge en 10- 11 åring også . Unger har ikke vondt av å skrike litt, og det er forskjell på gråt. Det vet da alle foreldre. Skal man trøste og bysse så fort ungen trasser for å få viljen sin???

Nei TS, du har gjort det rette for dere Så godt t ungen din sover om natten, det gir bedre helse for både deg og henne

Lykke til med deg og din lille datter, vit og stol på at du har gjort det rette

[AnonymBruker]

Jeg mener det er greit til en viss grad. Og det spørs helt på alderen til barnet.

Man lar ikke en 5mnd gammel baby ligge å skrike på kvelden fordi man er sliten av å få babyen til å sove, men en 2åring som trasser kan gjerne gråte litt fra seg når det er tydelig at barnet kun gråter for å få viljen sin.

Med mitt barn var det tydelig at han bare skreik fordi han ikke ville sove. Han hylskreik som om han hadde kjempe vondt, men med en gang vi kom inn så satte han seg opp blid som en sol og ville stå opp.

Vi måtte la han skrike litt fordi vi brukte 4timer hver kveld for å få han til å sove og for hver gang vi gikk inn til han ble han mer oppspilt og gråt verre da vi gikk ut enn før vi kom inn.

Jeg syns det var fælt og vondt å sitte å høre på og vitne til at barnet mitt skrek. Vi har hatt en del fagfolk inne for å få hjelp og alle har sagt det samme, ikke gi oppmerksomhet på den trassen.

Anonymous poster hash: 76811...b1e

[Harlekin]

Jeg vil gjerne presisere at jeg ikke gikk inn i denne debatten for å kalle TS en barnemishandler, for det mener jeg ikke at hun er. Jeg synes derimot TS skrev et ganske provoserende og nedlatende innlegg mot oss som generelt er mot skrikekurer. Samme holdning har hun vist i andre innlegg.

Min mening er at jeg på generelt grunnlag er mot skrikurer, egentlig i alle aldre, men spesielt babyer. 2-åringer blir noe helt annet, og det har jeg også skrevet. Jeg tror absolutt ikke dette gjør skade på samme måte som hos babyer som blir utsatt for skrikekur. Det er fremdeles ikke en metode jeg ville ha valgt selv, og jeg hadde nok slitt om jeg skulle ha sittet i samme hus der det foregikk en skrikekur, men så er jeg veldig var for barnegråt og tåler omtrent ingenting der. Jeg forstår likevel at man kan gå til et sånt skritt som en skrikekur er, når man blir desperat.

Men TS, du skrev jo at du har holdt ut i 2 år fordi du ikke ville at barnet ditt skulle gå igjennom skrikekuren, altså mener du selv at skrikekur ikke er bra. Jeg tror nok at de fleste diskusjoner du har lest, har omhandlet skrikekur på yngre barn, og det er hovedsaklig det folk fordømmer. Da er du jo selv en hønemor, da?

Jeg hadde svart deg på en helt annen måte hadde jeg ikke blitt så irritert over måten du skrev på.