Om skrikekurer

[bush babe]

Du vet ingenting om hvordan søvnen til mine barn har vært. Til din opplysning kunne vi krysse av i kalenderen nylig, for aller første natt hvor gutten vår sov i strekk fra vi la han kl 19 til morgen kl 07. Og han er snart 3 år!

Frem til han var 1,5 år våknet han annenhver time hele natten. Det vi har gjort er å bare stille opp... Gi han vann, gi han smokk, gi han nærhet. Holdt ut rett og slett.

Jeg har aldri latt han skrike alene.... Aldri.

Plutselig en dag gikk det over. Nå vil han sove i egen seng på eget rom, hele natten. Våkner kanskje 1-2 ganger enda, men sovner fort igjen.

Det har ikke slått deg at dere gjorde "alt" feil ved å varte opp om natten slik at barnet hadde rutine på å få service om natten? Barn som er vant med å få oppmerksomhet om natten får ikke like god søvn som barn som sover natten gjennom. Eller er barn annerledes enn voksne der? At de blir i topp form dagen derpå når de har vært våkne flere ganger?

Hos oss er det stor forskjell de nettene barna våres sover hele natten, og de nettene de styrer, akkurat som det blir med meg.

For TS og barnet hennes må det være en helt ny verden at de alle endelig får nok søvn, det er et av våre grunnleggende behov, og kjempe viktig å få nok av.

Men TS, jeg skjønner ikke helt hvorfor du legger ut et slikt innlegg her, for det spiller ingen rolle hvordan du hadde det i to år, eller barnet for den saks skyld, og det spiller ingen rolle at barnet er 2 år, ikke 2 mnd, her inne skal ikke barn gråte!! Og det burde du vite, vi andre, som ikke er motstandere av litt gråt, vi har barn som ikke styrer showet 100 % hjemme

[Harlekin]

Bush babe, hvorfor føler du behov for å latterliggjøre oss som ikke er fan av skrikekurer? Det du skriver er direkte usant, det er ingen som ikke føler med TS og mange av oss vet godt hvordan det er å slite med søvn i åresvis. Men vi er likevel mot skrikekurer fordi vi mener det er feil.

[Sissan1]

Man kan være mot skrikekurer og fremdeles være åpne for argumentene til de som mener det i enkelttilfeller kan hjelpe eller? Jeg mener ikke at dere skal endre mening, men virkelig åpne opp og lytte til argumentene? Skjønner ikke skyttergravmentaliteten på dette.

Barn som gråter pga smerte, frykt eller sorg bør alltid møtes, man bør anerkjenne følelsene deres og være tilstede som en trygghet.

Barn som gråter pga trass, sinne eller grensetesting - bør de også alltid møtes og få disse følelsene anerkjent? Jeg mener nei. Man skal selvsagt snakke med barnet, men slik gråt bør ikke medføre at barnet får viljen sin (f.eks. mamma i senga).

Nå har jeg større barn som kan snakke, men også for de små er det en fordel å lære seg forskjell. Litt prøving og feiling blir det nok underveis, men jeg tror ikke en velmenende forelder tar grusomt feil over tid og dermed skader barnet sitt.

Dersom man sliter seg helt ut derimot, f.eks. ved manglende søvn over år, blir det vanskeligere å møte barna på en god måte når de virkelig trenger det.

[Gjest Marmot]

Jeg mener man ALLTID skal annerkjenne barnets følelser. Å være sint er like vondt som å være lei seg, og jeg synes ikke noen barn skal måtte hanskes vonde følelser alene. Å annerkjenne følelsene er ikke det samme som å la dem få viljen sin.

[Tabris]

Jeg har ikke barn selv, så jeg har ikke så sterke meninger verken ene eller andre veien her. Men når det kommer til barn som sliter med søvn og lengre tid, så er det en ting jeg alltid har lurt på:

Vil ikke det å ikke kunne sove en hel natt sammenhengende flere år i strekk kunne være mer skadelig for barnet enn det å gå gjennom en slik skrikekur som TS har gjort? (Jeg snakker da om barn som er to-tre år og som kanskje aldri har sovet en eneste natt uten å våkne flere ganger, skrike lenge osv). For meg høres det ut som det verste av alt - for barnet!

[SummerJoy]

Det har ikke slått deg at dere gjorde "alt" feil ved å varte opp om natten slik at barnet hadde rutine på å få service om natten? Barn som er vant med å få oppmerksomhet om natten får ikke like god søvn som barn som sover natten gjennom. Eller er barn annerledes enn voksne der? At de blir i topp form dagen derpå når de har vært våkne flere ganger?

Det er jo ingen hemmelighet at skrikekurer virker! Og hvorfor virker de? Fordi barnet gir opp. Jeg vil heller "varte opp" som du så fint kaller det (jeg vil heller kalle det å vise omsorg), enn å ignorere mitt eget lille barn. Så da holdt jeg ut, så lenge det krevdes av meg.

[SummerJoy]

Jeg har ikke barn selv, så jeg har ikke så sterke meninger verken ene eller andre veien her. Men når det kommer til barn som sliter med søvn og lengre tid, så er det en ting jeg alltid har lurt på:

Vil ikke det å ikke kunne sove en hel natt sammenhengende flere år i strekk kunne være mer skadelig for barnet enn det å gå gjennom en slik skrikekur som TS har gjort? (Jeg snakker da om barn som er to-tre år og som kanskje aldri har sovet en eneste natt uten å våkne flere ganger, skrike lenge osv). For meg høres det ut som det verste av alt - for barnet!

Så lenge barnet får nok søvn totalt i løpet av døgnet så er det ikke skadelig med oppvåkninger. (småbarn sover på dagen også, ikke mange timene etter at de har stått opp - så de kan fint ta igjen tapt søvn da) Det er derimot svært skadelig for psyken å bli ignorert av sin egen mor og far.

Det er også viktig å huske på når man står midt oppi det, at få barn sliter med søvnen når de har blitt så gammel som 2-3 år. Om foreldre inntar holdningen om at det løser seg til slutt og lar være å stresse - så vil søvnproblemer i de aller fleste tilfeller, som sagt, løse seg av seg selv. Det er ikke verdt å risikere å gi barnet sitt varige emosjonelle problemer på veien dit, bare fordi man som foreldre ønsker en "quick fix".

Endret 18. november 2013 av SummerJoy

[Tabris]

Så lenge barnet får nok søvn totalt i løpet av døgnet så er det ikke skadelig med oppvåkninger. (småbarn sover på dagen også, ikke mange timene etter at de har stått opp - så de kan fint ta igjen tapt søvn da) Det er derimot svært skadelig for psyken å bli ignorert av sin egen mor og far.

Jeg tenker ikke bare på oppvåkninger, men på helheten - mange oppvåkninger, sen innsoving, skriking og urolig hver kveld osv. Flere sier jo at barna er sure og irritable pga mangel på søvn, og at de kvikner til og er i bedre humør når de får sovet mer. Da virker det jo som om søvnproblemene faktisk også er noe som får negative konsekvenser for barna.

[SummerJoy]

Jeg tenker ikke bare på oppvåkninger, men på helheten - mange oppvåkninger, sen innsoving, skriking og urolig hver kveld osv. Flere sier jo at barna er sure og irritable pga mangel på søvn, og at de kvikner til og er i bedre humør når de får sovet mer. Da virker det jo som om søvnproblemene faktisk også er noe som får negative konsekvenser for barna.

Det er klart det er viktig med nok søvn. Men jeg mener at det finnes andre løsninger på barns søvnproblemer enn skrikekur.

[Tabris]

Det er klart det er viktig med nok søvn. Men jeg mener at det finnes andre løsninger på barns søvnproblemer enn skrikekur.

Det gjør det så absolutt. Sikkert mange metoder som er mye bedre også. Men når disse ikke virker så synes jeg det er et legitimt spørsmål når en skrikekur faktisk kan sies å være bedre enn å la barnet fortsette år inn og år ut med dårlig søvn. Det kan jo ta knekken på hvem som helst-

[SummerJoy]

Det gjør det så absolutt. Sikkert mange metoder som er mye bedre også. Men når disse ikke virker så synes jeg det er et legitimt spørsmål når en skrikekur faktisk kan sies å være bedre enn å la barnet fortsette år inn og år ut med dårlig søvn. Det kan jo ta knekken på hvem som helst-

Da er vi inne på ekstremtilfeller, og da trenger man kanskje ekstreme løsninger. Jeg ville for øvrig heller valgt å gi sovemedisin til barnet enn å la det skrike seg i søvn.

[AnonymBruker]

Men kan ikke alle dere som hevder at skrikekurer (for toåringer) gir barn emosjonelle problemer være så snill å lenke til noe dokumentasjon og forskning som støtter dette? For jeg greier nemlig ikke å finne noe som helst som underbygger deres påstander, mens det finnes veldig mye (helsepersonell, søvneksperter o.l.) som ANBEFALER kontrollerte skrikekurer i ekstremtilfeller som vårt.

Anonymous poster hash: 842f7...b40

[Gjest Riskjeks]

Da er vi inne på ekstremtilfeller, og da trenger man kanskje ekstreme løsninger. Jeg ville for øvrig heller valgt å gi sovemedisin til barnet enn å la det skrike seg i søvn.

Dette er et ganske stort paradoks som sier litt om foreldrementaliteten á 2013... Man vil heller medisinere ungene sine enn å la barna gråte.

[SummerJoy]

Dette er et ganske stort paradoks som sier litt om foreldrementaliteten á 2013... Man vil heller medisinere ungene sine enn å la barna gråte.

Jeg ville aldri gjort noen av delene, men jeg snakker om ekstremtilfeller hvor man må velge en av to onder.

[AnonymBruker]

Dette er et ganske stort paradoks som sier litt om foreldrementaliteten á 2013... Man vil heller medisinere ungene sine enn å la barna gråte.

Riktig, jeg tror faktisk at psykisk vondt (som jeg anser skrikekur som) er verre en medisiner, forutsatt at det er i en kort periode.

Anonymous poster hash: 58132...921

[AnonymBruker]

Dette er et ganske stort paradoks som sier litt om foreldrementaliteten á 2013... Man vil heller medisinere ungene sine enn å la barna gråte.

Du mener vel og at man heller skal la ungene ha smerter og vondt fremfor å ta en paracet.

Anonymous poster hash: 87d7f...aef

[Sissan1]

Å dope ned ungen så han/hun ikke har noe valg annet enn å sove, i stedet for å lære dem å roe seg i senga, er i hvert fall ikke noen god ide.

Hilsen forelder som selvsagt gir barna paracet om de har feber eller annen vondt vi vet hva er

[SummerJoy]

Å dope ned ungen så han/hun ikke har noe valg annet enn å sove, i stedet for å lære dem å roe seg i senga, er i hvert fall ikke noen god ide.

Hilsen forelder som selvsagt gir barna paracet om de har feber eller annen vondt vi vet hva er

De har jo ikke noe annet valg enn å legge seg i senga å sove når de blir ignorert på rommet sitt heller?

Å bruke sovemedisin i en 2-3 dager for å bryte en vane er ikke noe verre enn å ignorere et barns skriking i flere dager, gjerne uker, til de "har lært" å legge seg ned å sove. Frykten, usikkerheten, uroen de bærer på (noe må jo være grunnen til at de har sånne problemer med å sove) blir ikke kurert fordi man ignorerer dem.

[Sissan1]

Nei det er sant. Så om du tror en skrikekur er det samme som å legge ungene i senga og ignorere dm forstår jeg din holdning.

Å bruke sovemedisin lærer ungen ikke noe av. Frykten, usikkerheten, uroen de bærer på (hvis det er det som gjør at de ikke får sove) blir ikke bedre av at de besvimer mot sin vilje av kjemisk påvirkning

[SummerJoy]

Nei det er sant. Så om du tror en skrikekur er det samme som å legge ungene i senga og ignorere dm forstår jeg din holdning.

Å bruke sovemedisin lærer ungen ikke noe av. Frykten, usikkerheten, uroen de bærer på (hvis det er det som gjør at de ikke får sove) blir ikke bedre av at de besvimer mot sin vilje av kjemisk påvirkning

Nei, men de slipper i det minste å føle seg ignorert.

Og hva er så skrikekur i dine øyne om det ikke handler om ignorering?