Om skrikekurer

[Gjest Riskjeks]

Tror du var litt "dum" som skrev om dette her, TS, som du ser får du bare en masse kritikk...

Jeg synes det er helt greit å prøve noe slikt med en såpass stor unge. Folk som ikke har opplevd ekstrem søvnmangel kan bare holde munn i en slik debatt. Det er ekstremt ødeleggende for både barn og foreldre.

[AnonymBruker]

Jeg studerer barnepsykologi. Vi har lært at barna slutter å gråte fordi de mister håpet om at foreldrene skal komme og ta seg av dem. Barn har alltid en grunn for å gråte.

Anonymous poster hash: 814f6...135

[AnonymBruker]

Siden jeg var/er syk pga ekstrem søvnmangel, så synes jeg kan svare her med gos "samvittighet". Vi slet enormt med søvnen til våre tvillinger til de var 3 år! De første månedene sov de bare oppå oss, de våknet hver 2-3 time i til de var nesten 2 og hadde mange oppvåkninger hver natt til de var over 3. Vi prøvde det meste innen rimelighetens grenser og skrikekur satt langt inne, men til slutt (de var nærmere 2) måtte det også prøves. Gjett hva? Det var helt jævlig med skriking, det hjalp noen uker og så var vi tilbake til start! Jeg var ikke særlig innstilt på å kjøre skrikekur hver måned, så vi endte med å ta tiden til hjelp. ENkelt? Nei, alt annet enn, men jeg har ihvertfall gjort mine erfaringer og heretter stoler jeg mer på instinktet.

Forøvrig ler jeg litt for meg selv av to foreldre med ett barn som likevel ikke klarer å dele opp nettene så de får byttet på å sove ut...

Anonymous poster hash: 0fc6d...e49

[Sissan1]

Ja det har de. Men det er ikke alltid frykt.

Barn gråter også får å få det de vil ha, bare se i butikkenes godtedisker til hverdags.

Også sengegråt kan være trass eller "jeg vil ha deg her" uten at det er et underliggende fryktelement i det.

[AnonymBruker]

Siden jeg var/er syk pga ekstrem søvnmangel, så synes jeg kan svare her med gos "samvittighet". Vi slet enormt med søvnen til våre tvillinger til de var 3 år! De første månedene sov de bare oppå oss, de våknet hver 2-3 time i til de var nesten 2 og hadde mange oppvåkninger hver natt til de var over 3. Vi prøvde det meste innen rimelighetens grenser og skrikekur satt langt inne, men til slutt (de var nærmere 2) måtte det også prøves. Gjett hva? Det var helt jævlig med skriking, det hjalp noen uker og så var vi tilbake til start! Jeg var ikke særlig innstilt på å kjøre skrikekur hver måned, så vi endte med å ta tiden til hjelp. ENkelt? Nei, alt annet enn, men jeg har ihvertfall gjort mine erfaringer og heretter stoler jeg mer på instinktet. Forøvrig ler jeg litt for meg selv av to foreldre med ett barn som likevel ikke klarer å dele opp nettene så de får byttet på å sove ut... Anonymous poster hash: 0fc6d...e49

Som sagt var hun tidligere våken både 1, 2 og 3 timer hver natt, og det var stort sett hyling, skriking og herjing hele tiden i løpet av de timene (selv om hun fikk ligge mellom oss i dobbeltsenga, noe hun som sagt hadde gjort hele livet frem til vi nå kjørte skrikekuren).

Rommet hennes er vegg i vegg med vårt, med tynne vegger mellom, så selv de kveldene/nettene vi prøvde å få henne til å sove der, var det komplett umulig for meg å få sove selv om det var mannen min "sin" natt med henne. Så ja, bare le du, men det var komplett umulig for noen av oss å få sove sånn som hun holdt det gående.

Anonymous poster hash: 842f7...b40

[AnonymBruker]

Ja det har de. Men det er ikke alltid frykt.

Barn gråter også får å få det de vil ha, bare se i butikkenes godtedisker til hverdags.

Også sengegråt kan være trass eller "jeg vil ha deg her" uten at det er et underliggende fryktelement i det.

Veldig godt poeng. Dere som mener at barn kun gråter av frykt: Hvordan forklarer dere da at jenta vår hylgråt i minst en time hver eneste natt, enten vi strøk på henne mens hun lå i sin egen seng, vi holdt henne i armene våre, sang for henne, lå inntil henne i dobbeltsenga, og alle andre måter vi kunne finne på å prøve å roe henne? Hun var selvsagt ikke redd, vi opplevde at hun var dønn fortvilet fordi hun bare ville sove, men virkelig ikke greide å få det til.

Anonymous poster hash: 842f7...b40

[AnonymBruker]

Tror du var litt "dum" som skrev om dette her, TS, som du ser får du bare en masse kritikk...

Jeg synes det er helt greit å prøve noe slikt med en såpass stor unge. Folk som ikke har opplevd ekstrem søvnmangel kan bare holde munn i en slik debatt. Det er ekstremt ødeleggende for både barn og foreldre.

Jeg skrev om dette nettopp fordi det er så mange med hysteriske meninger om dette her på KG. Jeg vil være en motvekt til dette sånn at andre foreldre som er i lignende situasjon som oss skal se at de faktisk ikke er grusomme barnemishandlere selv om mange her påstår det.

Og det er fortsatt ingen her som har greid å hoste opp noe dokumentasjon på at skrikekurer er skadelig for toåringer, noe som jo også kan være greit for andre i lignende situasjon som oss å vite

Anonymous poster hash: 842f7...b40

[AnonymBruker]

Ja det har de. Men det er ikke alltid frykt.

Barn gråter også får å få det de vil ha, bare se i butikkenes godtedisker til hverdags.

Også sengegråt kan være trass eller "jeg vil ha deg her" uten at det er et underliggende fryktelement i det.

Barn kan ikke alltid kontrollere eller uttrykke følelsene sine, derfor er gråt et vanlig kommunikasjonsmiddel også hos større barn. Og bare fordi de ikke er redde, så er det greit å ignorere gråt?

Anonymous poster hash: 0fc6d...e49

[AnonymBruker]

Veldig godt poeng. Dere som mener at barn kun gråter av frykt: Hvordan forklarer dere da at jenta vår hylgråt i minst en time hver eneste natt, enten vi strøk på henne mens hun lå i sin egen seng, vi holdt henne i armene våre, sang for henne, lå inntil henne i dobbeltsenga, og alle andre måter vi kunne finne på å prøve å roe henne? Hun var selvsagt ikke redd, vi opplevde at hun var dønn fortvilet fordi hun bare ville sove, men virkelig ikke greide å få det til.

Anonymous poster hash: 842f7...b40

Fordi innimellom så er det bare sånn det er, faktisk. Og man kan jo lure på hvorfor dere ikke har oppsøkt profesjonell søvnhjelp når det har vært så ille? Og da snakker jeg ikke om fysio etc, men søvnsenter og spesialister på barn og søvn...

Anonymous poster hash: 0fc6d...e49

[Gjest Riskjeks]

Jeg skrev om dette nettopp fordi det er så mange med hysteriske meninger om dette her på KG. Jeg vil være en motvekt til dette sånn at andre foreldre som er i lignende situasjon som oss skal se at de faktisk ikke er grusomme barnemishandlere selv om mange her påstår det.

Og det er fortsatt ingen her som har greid å hoste opp noe dokumentasjon på at skrikekurer er skadelig for toåringer, noe som jo også kan være greit for andre i lignende situasjon som oss å vite

Anonymous poster hash: 842f7...b40

Enig med deg i dette altså, håper bare du tåler litt kritikk og gnål... Men det regnet du kanskje med

Og folkens: Ja, barn har en grunn for å gråte. Men såpass store barn som 2-åringer gråter slett ikke alltid av frykt/trang til nærhet, men ofte også av trass, sinne, for å vise at de har egen vilje. Man merker som oftest forskjell. Det er ikke verre å la en to-åring trass-gråte i senga fordi han/hun ikke vil sove, enn det er å overse den samme ungen trass-gråte fordi han/hun ikke får is på butikken.

[AnonymBruker]

Fordi innimellom så er det bare sånn det er, faktisk. Og man kan jo lure på hvorfor dere ikke har oppsøkt profesjonell søvnhjelp når det har vært så ille? Og da snakker jeg ikke om fysio etc, men søvnsenter og spesialister på barn og søvn... Anonymous poster hash: 0fc6d...e49

Vi har vært i samtaler med søvnspesialist tilknyttet helsestasjonen vår tre ganger siden jenta vår ble født. Mange av metodene vi har prøvd ut har vi prøvd på oppfordring fra henne, vi var i kontakt med henne første gang da jenta var rundt 7 måneder. Siden ingenting av det vi prøvde ut fungerte, foreslo hun etter hvert skrikekur, og første gang hun foreslo dette var da jenta vår var bare 11 måneder gammel. Da syntes jeg imidlertid hun var for liten for det, så vi valgte å ikke gjøre det.

Så var vi til samtale med henne igjen for en måneds tid siden, og vi diskuterte mye rundt hva vi allerede hadde forsøkt, hvordan vi håndterte søvnproblemene nå, og hvordan vi kunne gripe det an videre. Hun endte da med å igjen foreslå skrikekur, for som hun sa, noen barn trenger rett og slett at ting snus fullstendig på hodet for at de kan komme seg ut av et uheldig mønster de har etablert for seg selv.

Anonymous poster hash: 842f7...b40

[Sissan1]

Barn kan ikke alltid kontrollere eller uttrykke følelsene sine, derfor er gråt et vanlig kommunikasjonsmiddel også hos større barn. Og bare fordi de ikke er redde, så er det greit å ignorere gråt?

Anonymous poster hash: 0fc6d...e49

Min kommentar var koblet til at mange her mente at barna gråter i senga fordi de er redde og kan få psykiske skader av det over tid. Derfor ønsket jeg å kommentere at barn ikke gråter bare fordi de er redde, selv i senga. Det kan - som du jo også selv sier - være andre grunner til gråten.

Om det er greit å ignorere gråt er et annet tema, som jeg gjerne kan snakke mer om, men jeg opplever ikke at det er relevant for temaet i denne tråden egentlig. Kort sagt er det ikke alltid greit å ignorere gråt. Det er heller ikke alltid greit å reagere på gråt, det kan medføre at gråten blir barnets "våpen". Det kommer an på situasjonen. Så også i senga.

edit - tillegg: Og jeg må understreke at jeg da IKKE snakker om spebarn

Endret 16. november 2013 av Sissan1

[MockingJay]

Hun var selvsagt ikke redd, vi opplevde at hun var dønn fortvilet fordi hun bare ville sove, men virkelig ikke greide å få det til.

Anonymous poster hash: 842f7...b40

Så du forlot barnet ditt alene når det så tydelig var dønn fortvilet? Ærlig talt synes jeg det er nesten like ille. Enn hvis du hadde stått å grått til din partner om søvnmangel (som du helt sikkert har gjort), så hadde han bare løftet på skuldrene å dratt?

Og ja, jeg mener det er det samme. Barnet er jo, som du sier, fortvilet og vender seg da mot deg ,hennes mor og beskytter for hjelp. Og du går ut døren.

Wow, flotte greier. Du har virkelig funnet svaret her altså.

[AnonymBruker]

Ser du ikke hvor nedlatende det er å basta bom si at andres unger er "enkle" bare fordi andre metoder enn skrikekurer har fungert for dem? Barnet mitt sov OPPÅ meg de første mnd. BARE der. Og etterpå INNTIL meg. Så lenge han trengte. Det var absolutt ikke enkelt, men det har gitt noen fantastisk resultater, og jeg nekter å gå med på at det er tilfeldig og fordi han er "enkel". Anonymous poster hash: f20ab...ede

Og hvorfor tror du liksom dette funker på alle og vil gi fantastiske resultater? Ja det virket på din, vår hadde fått helt panikk. Han har aldri sovet oppå eller inntil noen av oss, sovnet aldri ved puppen eller når vi bar han. En unge man kan legge oppå seg eller lege seg inntil er en enkel unge. Derimot når en unge hyler bare han ser et laken eller blir lagt ned hjelper det ikke å legge seg inntil og tro det gir fantastiske resultat.

Anonymous poster hash: 31f92...362

[AnonymBruker]

Jeg venter barn i mai, men har bestemt meg nå for at jeg skal slutte å lese tråder på KG.

For her er virkelig barneoppdragelsespolitiet!

Er det rart småbarnsmødre tviler på seg selv? Lurer på hva som er rett og galt?

Husk også at Norge er et fantastisk velferdsland, og de fleste av oss har god tilgang til profesjonell hjelp, og der finnes det også mange metoder, råd og veiledninger!

Husk også at hvert barn er et eget lite individ og at hver familie er en egen individuell gruppe!

Slutt å døm andre!

Anonymous poster hash: a075a...9ab

[AnonymBruker]

Derimot når en unge hyler bare han ser et laken eller blir lagt ned hjelper det ikke å legge seg inntil og tro det gir fantastiske resultat.

Anonymous poster hash: 31f92...362

Lurer litt på hvorfor en unge får slike dårlige assioasjoner til å sove i det hele tatt?

Anonymous poster hash: 87d7f...aef

[Tintin200]

Ser du ikke hvor nedlatende det er å basta bom si at andres unger er "enkle" bare fordi andre metoder enn skrikekurer har fungert for dem? Barnet mitt sov OPPÅ meg de første mnd. BARE der. Og etterpå INNTIL meg. Så lenge han trengte. Det var absolutt ikke enkelt, men det har gitt noen fantastisk resultater, og jeg nekter å gå med på at det er tilfeldig og fordi han er "enkel". Anonymous poster hash: f20ab...ede

Mitt barn har også bare sovet oppå meg, nå sover hun kun inntil meg. Tror faktisk ikke jeg orker det frem til hun r to år;)

[Harlekin]

TS, du må ikke anta at alle som er imot skrikekurer har hatt enkle barn. Jeg har et barn som alltid har sovet lite, våknet masse, vært våken i timesvis hver kveld og natt osv. Nå er hun 4 år, og det er først det siste året hun har sovet sammenhengende regelmessig. Jeg har slitt mye med det, jeg har også tatt all nattevåken alene. Jeg har vært på randen. Men det jeg har gjort, er faktisk bare å holde ut, akseptert at ting er dritt nå, og ventet på at det skulle bli bedre. For det blir det. Jeg forstår at dere har vært desperat, men tro ikke at dere er de eneste som har vært i denne situasjonen. Det er det veldig arrogant å anta.

[AnonymBruker]

Så bra skrikekur funket for dere Tenker at det er helt greit nå som hun har blitt så stor!

Har en liten en her hjemme som vet akkurat hvilke knapper han skal trykke på om dagen og leggingen er ikke lett... Har prøvd å lufte skrikekur her inne, men aldri positive tilbakemedinger på det...

Godt å høre det funker, blir nok å teste det ut her også

Anonymous poster hash: 99d5e...e45

[AnonymBruker]

Lurer litt på hvorfor en unge får slike dårlige assioasjoner til å sove i det hele tatt? Anonymous poster hash: 87d7f...aef

Ja, det kan du jo saktens lure på - når det gjelder "vårt" barn så er han fosterbarn og gudene vet hva han opplevde før han kom til oss. Betyr ikke at jeg har tenkt å la ham gråte seg i søvn fordi han i noens øyne ikke har noe å være redd for lenger....

Anonymous poster hash: fb36d...45e