Om skrikekurer

[AnonymBruker]

Jeg vil gjerne presisere at jeg ikke gikk inn i denne debatten for å kalle TS en barnemishandler, for det mener jeg ikke at hun er. Jeg synes derimot TS skrev et ganske provoserende og nedlatende innlegg mot oss som generelt er mot skrikekurer. Samme holdning har hun vist i andre innlegg.

Min mening er at jeg på generelt grunnlag er mot skrikurer, egentlig i alle aldre, men spesielt babyer. 2-åringer blir noe helt annet, og det har jeg også skrevet. Jeg tror absolutt ikke dette gjør skade på samme måte som hos babyer som blir utsatt for skrikekur. Det er fremdeles ikke en metode jeg ville ha valgt selv, og jeg hadde nok slitt om jeg skulle ha sittet i samme hus der det foregikk en skrikekur, men så er jeg veldig var for barnegråt og tåler omtrent ingenting der. Jeg forstår likevel at man kan gå til et sånt skritt som en skrikekur er, når man blir desperat.

Men TS, du skrev jo at du har holdt ut i 2 år fordi du ikke ville at barnet ditt skulle gå igjennom skrikekuren, altså mener du selv at skrikekur ikke er bra. Jeg tror nok at de fleste diskusjoner du har lest, har omhandlet skrikekur på yngre barn, og det er hovedsaklig det folk fordømmer. Da er du jo selv en hønemor, da?

Jeg hadde svart deg på en helt annen måte hadde jeg ikke blitt så irritert over måten du skrev på.

Grunnen til at jeg skrev hovedinnlegget på den måten jeg gjorde, var nettopp at jeg bestandig opplever en utrolig frekk, nedlatende, besserwissende og unyansert holdning fra de steile antiskrikekurdamene her inne. Jeg har hatt en bruker her i mange år og har lest mange debatter om skrikekurer, og jeg har vel sjelden (eller i grunnen aldri, som jeg kommer på) sett noen av dere antiskrikekurdamene utvise noe som helst forståelse for at skrikekur kan være nødvendig og bra i enkelttilfeller, verken for yngre eller eldre barn. Og den holdningen vil jeg til livs, fordi jeg vet at det finnes andre foreldre som sliter med de samme tingene som oss, og er akkurat like fortvilte som oss.

Det er en ganske stor belastning, når man allerede er nesten fullstendig på felgen av langvarige søvnproblemer hos barnet sitt, å i tillegg vite at man blir så sterkt fordømt av andre mennesker. Det synes jeg dere bør holde dere for gode for. Greier dere ikke å forstå at måten dere angriper meg, og andre som vurderer skrikekurer, på er minst like provoserende som det dere opplever mitt innlegg som? Dere har jo aldri hatt slike problemer som det vi har slitt med så at dere da skal fortelle oss hvor fæle vi er som gjør det vi gjør, uten å engang komme med et eneste konstruktivt forslag til hva vi isteden kunne ha gjort, er intet mindre enn drøyt.

Anonymous poster hash: 842f7...b40

[AnonymBruker]

Dere har jo aldri hatt slike problemer som det vi har slitt med så at dere da skal fortelle oss hvor fæle vi er som gjør det vi gjør, uten å engang komme med et eneste konstruktivt forslag til hva vi isteden kunne ha gjort, er intet mindre enn drøyt.

Anonymous poster hash: 842f7...b40

Hva vet du om det egentlig?

Anonymous poster hash: 87d7f...aef

[AnonymBruker]

Hva vet du om det egentlig? Anonymous poster hash: 87d7f...aef

Det er jo åpenbart at de ikke har hatt sånne problemer når de i alle tråder om skrikekurer skriver ting som "jeg har også hatt et barn som slet med søvnen, i et helt år sov han bare hvis han fikk sove inntil meg!" eller "mitt barn sovnet bare ved å bli båret rundt helt frem til hun var 18 måneder, men jeg hadde jo aldri latt henne skrike seg i søvn for det!!". Folk som sier sånne ting har jo åpenbart ikke hatt samme slags problemer som oss, de har jo faktisk tvert imot HATT en måte å få barnet til å sovne på, den var kanskje bare ikke så enkel som de skulle ønske seg. Vi hadde som sagt INGENTING som fungerte, og det er faktisk ganske mye tøffere, selv om dere som ikke har opplevd det selv ikke ser ut til å forstå det.

I tråder om skrikekurer dukker også alltid argumentene opp om at man må la barnet styre hele prosessen, og det er bare til å følge barnets behov, for da går det seg til av seg selv. Og de som argumenterer for det, skriver alltid ting som "jeg måtte sitte inne hos sønnen min og synge for han helt til han var 13 måneder jeg, først da greide han å sovne av seg selv! Det kunne jo ikke ha falt meg inn å la han skrike seg i søvn for det!!" Da har de jo åpenbart heller ikke opplevd samme type problemer som oss, for det første hadde de altså noe som fungerte for å få barnet til å sovne, og for det andre gikk det over av seg selv i god til før de nevnte to årene vi har slitt med dette.

Så som sagt, jeg er temmelig lei av å få fordømmende, besserwissende svar fra folk som ikke vet hva de snakker om.

Anonymous poster hash: 842f7...b40

[Harlekin]

TS, barnet ditt har åpenbart sovnet til slutt. Vil det da si at hun hver natt har grått og grått i timesvis, til hun sist sovnet av utmattelse? Da synes jeg det er merkelig at hun, med så uvanlig store søvnproblemer, etter bare 3 dager sovner fint av seg selv og at hun etter denne 3-dagers kuren er helt kurert for søvnproblemene? Tror aldri jeg har hørt om et lignende tilfelle.

Endret 23. november 2013 av Harlekin

[AnonymBruker]

TS, barnet ditt har åpenbart sovnet til slutt. Vil det da si at hun hver natt har grått og grått i timesvis, til hun sist sovnet av utmattelse? Da synes jeg det er merkelig at hun, med så uvanlig store søvnproblemer, etter bare 3 dager sovner fint av seg selv og at hun etter denne 3-dagers kuren er helt kurert for søvnproblemene? Tror aldri jeg har hørt om et lignende tilfelle.

Nå har vi jo bare holdt på i to uker, så hvorvidt hun er 100 % kurert kan vi jo strengt tatt ikke vite enda. Men foreløpig har hun lagt seg fint hver kveld etter de tre dagene med skriking, ja. Hun våkner fortsatt innimellom om natten, har vel vært ca annenhver natt nå. Men da roer hun seg og sovner igjen med én gang vi går inn til henne , i motsetning til hvordan hun satt i gang sirenene fullstendig tidligere.

Søvnspesialisten vi har vært til samtaler med hadde i hvert fall hørt om flere lignende tilfeller tidligere, og det var nettopp derfor hun anbefalte skrikekur, fordi hun sa at for noen barn må man rett og slett bare snu opp ned på alt for å greie å få til en endring.

Hun sa riktignok at vi sannsynligvis ville se effekt etter alt fra 3-7 dager, men at vi nok måtte belage oss på at det kunne ta nærmere 7 dager siden dette hadde vart såpass lenge. Men vi var altså så heldige at vi slapp unna med tre dager med hyling!

Anonymous poster hash: 842f7...b40