Pappan til jenta mi skal dø...

[Teriyaki]

Det er nok veldig tøft å se på at han stadig blir svakere..

[Sulosi]

Tråden er ryddet igjen for avsporing.

Dette er ikke stedet for å diskutere hva og hvem som har skrevet i andre diskusjoner.

Mvh Sulosi, mod.

[Gjest susidusi]

Til alle dere som har hjulpet meg;

Tusen hjertelig takk! Skulle gjerne sendt en personlig takk til dere alle

Får bare vondt av å lese det enkelte anonyme kan klare å lire ut av seg her, så tror ikke jeg har særlig godt av det. Dette var en så fin og hjelpsom tråd for meg, og dere skal vite det at dere har hjulpet meg og åpnet øynene mine MYE. Igjen, tusen tusen takk. Dere er knall!

Får heller opprette en ny tråd om det skulle oppstå noe annet i ettertid jeg trenger råd om.

[AnonymBruker]

Ikke bry deg om anonyme som driver med dektektivarbeid. Lurer på hva som fikk du/dere til å starte meg det?!

TS: Fortsett gjerne å oppdater her. Er nok mange her som lurer og bryr seg om hvordan det går med deg. Jeg er iallefall en av dem.

Anonymous poster hash: 9f57e...7f6

[Gjest susidusi]

Ikke bry deg om anonyme som driver med dektektivarbeid. Lurer på hva som fikk du/dere til å starte meg det?!

TS: Fortsett gjerne å oppdater her. Er nok mange her som lurer og bryr seg om hvordan det går med deg. Jeg er iallefall en av dem.

Anonymous poster hash: 9f57e...7f6

Skulle ønske jeg kunne. For det er meget god psykisk støtte for meg.

Men du aner ikke hvor vondt det er å lese at folk tror du lyver, og attpåtil a datteren din ikke engang eksisterer. Det tærer på kreftene, og de har jeg ikke mange igjen av.

[#Sunrise]

Jeg blir så imponert over deg ts. du står i en så vanskelig situasjon og gjør så mye rett. du virker veldig voksen og veldig flink med datteren din:)

[Raven Emerald]

Kom på en ting du kan gjøre.

Skriv dagbok for henne, om hvordan den siste tiden hennes med pappa forløp seg, og også tiden etter dødsfallet mot begravelsen. Skriv om ting hun sa, han sa, alle småting hun kanskje vil vite en dag, og som du kanskje glemmer.

Jeg var 17 da min far døde, og jeg husker nesten ingen verdens ting fra jeg fikk beskjed til begravelsen fant sted. Bruddstykker, men ingenting klart. Ting jeg skulle ønske jeg husket, men som ingen lenger kan fortelle meg. Jeg skulle ønske jeg hadde skrevet dagbok fra denne tiden.

Det kan være fint å ha når hun blir større, særlig fordi hun neppe vil være i stand til selv å huske noe av denne tiden.

Endret 22. august 2013 av Raven Emerald

[Gjest susidusi]

Kom på en ting du kan gjøre.

Skriv dagbok for henne, om hvordan den siste tiden hennes med pappa forløp seg, og også tiden etter dødsfallet mot begravelsen. Skriv om ting hun sa, han sa, alle småting hun kanskje vil vite en dag, og som du kanskje glemmer.

Jeg var 17 da min far døde, og jeg husker nesten ingen verdens ting fra jeg fikk beskjed til begravelsen fant sted. Bruddstykker, men ingenting klart. Ting jeg skulle ønske jeg husket, men som ingen lenger kan fortelle meg. Jeg skulle ønske jeg hadde skrevet dagbok fra denne tiden.

Det kan være fint å ha når hun blir større, særlig fordi hun neppe vil være i stand til selv å huske noe av denne tiden.

Vi holder på med ei bok til henne. Han har skrevet mye om livet sitt før han ble syk jeg hadde tenkt å skrive litt om tiden han er syk. Tror det kommer til å bli bra for henne. Bare synd han ikke er i stand til å skrive mer nå..

Takk for råd!

[AnonymBruker]

Har datteren din noen venner/familie på sin egen alder oppi alt dette her? Tenker at det også er viktig at hun får være litt barn også innimellom, så ikke alt bare blir alvorlig. Ikke minst etter at pappaen hennes har "reist."

Anonymous poster hash: 9f57e...7f6

[AnonymBruker]

Så en film engang av en kvinne eller en mann som lagde noen videoer til sitt barn . Han skulle dø, og han laget en video til den dagen hun fylte 18 . Den dagen hun ble tenåring osv . Filmer du kunne vist henne når den tid kommer, og noe spesielt skjer :-) Den dagen hun begynner på skolen :-) Om han orker dette da :-/ Så kan han lage så mange han vil . Den dagen hun gifter seg så kan du vise det til henne på bryllupsdagen :-) Er ikke så lett når alt skjer så plutselig uff så trist, og er forståelig om han ikke er i form til dette men er bare en liten ide ..

Anonymous poster hash: bf8f9...16b

[AnonymBruker]

Kom på en ting du kan gjøre.

Skriv dagbok for henne, om hvordan den siste tiden hennes med pappa forløp seg, og også tiden etter dødsfallet mot begravelsen. Skriv om ting hun sa, han sa, alle småting hun kanskje vil vite en dag, og som du kanskje glemmer.

Jeg var 17 da min far døde, og jeg husker nesten ingen verdens ting fra jeg fikk beskjed til begravelsen fant sted. Bruddstykker, men ingenting klart. Ting jeg skulle ønske jeg husket, men som ingen lenger kan fortelle meg. Jeg skulle ønske jeg hadde skrevet dagbok fra denne tiden.

Det kan være fint å ha når hun blir større, særlig fordi hun neppe vil være i stand til selv å huske noe av denne tiden.

det er jeg veldig enig i. mistet min pappa også da jeg var tenåring. husker ikke stort annet enn dagen jeg fikk vite det. at jeg satt i kirken å gråt.og da kisten ble senket i jorden. og senere på kvelden da jeg lå i gråt på pappa sitt gutterom.ting henger ikke sammen.

og en annen ting. jeg så ikke pappa etter at han var død. rett og slett fordi jeg ville huske han som han var i live. jeg var stor nok til å velge selv. men jeg er veldig glad for at jeg slapp det. men her er folk forskjellige. hadde jeg måtte ta det valget for mine barn ville jeg tatt det samme valget jeg tok for meg selv.

Anonymous poster hash: b158f...7fd

[Gjest susidusi]

Har datteren din noen venner/familie på sin egen alder oppi alt dette her? Tenker at det også er viktig at hun får være litt barn også innimellom, så ikke alt bare blir alvorlig. Ikke minst etter at pappaen hennes har "reist."

Anonymous poster hash: 9f57e...7f6

Hun er jo i barnehagen i følge personalet der er hun helt vanlig i oppførselen der. Leker som hun pleier og alt det der. Så det er godt for meg å vite. Hun er jo forsåvidt som før hjemme også. Det et liksom på sykehuset hun er "annerledes".

Vi har også en venninne med en sønn på samme alder, så vi er mye sammen med henne. Prøver å ikke bare tenke sykdom, men også gjøre litt kjekke ting sammen med henne

[Gjest susidusi]

Så en film engang av en kvinne eller en mann som lagde noen videoer til sitt barn . Han skulle dø, og han laget en video til den dagen hun fylte 18 . Den dagen hun ble tenåring osv . Filmer du kunne vist henne når den tid kommer, og noe spesielt skjer :-) Den dagen hun begynner på skolen :-) Om han orker dette da :-/ Så kan han lage så mange han vil . Den dagen hun gifter seg så kan du vise det til henne på bryllupsdagen :-) Er ikke så lett når alt skjer så plutselig uff så trist, og er forståelig om han ikke er i form til dette men er bare en liten ide ..

Anonymous poster hash: bf8f9...16b

Det var et veldig fint tips! men sånn som det er nå, så tror jeg ikke han er i stand til det! Dessverre..

[Signe83]

Klem til dere!

[Gjest susidusi]

det er jeg veldig enig i. mistet min pappa også da jeg var tenåring. husker ikke stort annet enn dagen jeg fikk vite det. at jeg satt i kirken å gråt.og da kisten ble senket i jorden. og senere på kvelden da jeg lå i gråt på pappa sitt gutterom.ting henger ikke sammen.

og en annen ting. jeg så ikke pappa etter at han var død. rett og slett fordi jeg ville huske han som han var i live. jeg var stor nok til å velge selv. men jeg er veldig glad for at jeg slapp det. men her er folk forskjellige. hadde jeg måtte ta det valget for mine barn ville jeg tatt det samme valget jeg tok for meg selv.

Anonymous poster hash: b158f...7fd

Jeg er litt frem og tilbake på akkurat dette her.. Men tenker kanskje at det kan hjelpe henne å forstå bedre at pappa er død. Det var noen som nevnte det tidligere i tråden. Likevel kan det jo hende hun synes det er ekkelt..

[#Sunrise]

Bare en liten ting jeg lærte på skolen.

husk og bruke orde dø og ikke sove, reise og sånne andre ord.

det kan være vanskelig vis du sier at du må reise, og hun forbinner det med død.

[idamoor]

hvordan går det med pappaen hennes`??

[Marsipan]

Jeg er litt frem og tilbake på akkurat dette her.. Men tenker kanskje at det kan hjelpe henne å forstå bedre at pappa er død. Det var noen som nevnte det tidligere i tråden. Likevel kan det jo hende hun synes det er ekkelt..

Min erfaring er at det er vi voksne som syns døden er ekkel. Mitt barn ville så gjerne se tante en siste gang, og jeg var full av tvil, og prøvde vel ubevisst å overbevise henne om at det ikke var noen god ide.

Så setter hun blikket i meg og sier: Hun er bare DØD, altså! Og det er like vanlig å dø som å bli født, det trodde jeg du visste.

-Og jeg måtte bare innse at fireåringen min hadde en mye mer fornuftig tilnærming enn jeg klarte å ha selv.

Du må selvsagt se det an. I forholdt til hvordan han ser ut etter at han er død, kontra før han blir borte, f.eks, fordi mange syns det kan være godt å se at det ikke er mer smerte og at personen har fått fred, mens andre kan syns det er litt ekkelt fordi personen ofte ser litt ukjent ut.

Du kjenner dessuten datteren din best, og vet best både hva hun tåler og hva hun trenger.

Men vi voksne bør bli flinkere til, tror jeg, å legge egne fordommer til side, fordi døden er jo faktisk en helt naturlig del av livet.

Helt til slutt håper jeg du klarer å la de surmagede innleggene prelle av deg. Enkelte vet bare ikke bedre, og egentlig er det bare synd på dem. Man kan umulig ha det særlig godt i sitt eget liv når man holder på sånn.

[ini]

Har ikke lest tråden, men vil i alle fall komme med dette innspillet..

En venninne av meg mistet pappaen sin når hun var veldig ung (3-4 år, om jeg husker rett). Nå hadde pappaen litt bedre tid enn en uke, men han fikk laget et "bursdagsbrev" til venninnen min til hvert år. Dvs. hver bursdag etter at pappaen døde fikk hun et brev fra han, hvor han fortalte en historie enten fra han var på hennes alder, eller noen "random facts", eller om noe de hadde gjort sammen mens han levde. Hun har satt enormt stor pris på disse brevene fra han, for selvom han døde for over 20 år siden har hun fremdeles lært å kjenne pappaen sin, og gjør det fremdeles.

[Raven Emerald]

det er jeg veldig enig i. mistet min pappa også da jeg var tenåring. husker ikke stort annet enn dagen jeg fikk vite det. at jeg satt i kirken å gråt.og da kisten ble senket i jorden. og senere på kvelden da jeg lå i gråt på pappa sitt gutterom.ting henger ikke sammen.

og en annen ting. jeg så ikke pappa etter at han var død. rett og slett fordi jeg ville huske han som han var i live. jeg var stor nok til å velge selv. men jeg er veldig glad for at jeg slapp det. men her er folk forskjellige. hadde jeg måtte ta det valget for mine barn ville jeg tatt det samme valget jeg tok for meg selv.

Anonymous poster hash: b158f...7fd

Mens jeg igjen valgte å se ham, og angrer ikke et sekund. For meg var det godt å se ham. Det er noe med å få se hvor fredfull han var, han så avslappet ut. Jeg så ham både sammen med familien, men fikk også noen minutter alene med ham.

Mulig det var litt omstendighetene rundt dødsfallet, som gjorde det så godt å se ham fredfull. For meg hjalp det på sorgprosessen, og til dels sinnet, å få se at han hadde fred.

Men minnene som står sterkest, er fortsatt fra da han var i live. Å se ham død, er bare en bitteliten del av minnene jeg har om ham.