Pappan til jenta mi skal dø...

[AnonymBruker]

Ikke for å være slem, men realistisk. Kanskje like greit, siden han ellers omtrent aldri ville vært en del av livet hennes. Nå tar han i alle fall langt mye mer del i livet hennes enn han ville ha gjort ellers. Hun får et godt minne om han. Jeg vet det høres fryktelig ut, men det er kanskje bra dette er skjedd likevel? For hennes skyld, ikke for hans. Men kanskje det er bra for han likevel? For plutselig lærer han seg å bry seg om andre, ikke bare seg selv.

Hat meg, kom igjen. Jeg er bare realistisk.

Anonymous poster hash: 6487b...ad3

[AnonymBruker]

Ikke for å være slem, men realistisk. Kanskje like greit, siden han ellers omtrent aldri ville vært en del av livet hennes. Nå tar han i alle fall langt mye mer del i livet hennes enn han ville ha gjort ellers. Hun får et godt minne om han. Jeg vet det høres fryktelig ut, men det er kanskje bra dette er skjedd likevel? For hennes skyld, ikke for hans. Men kanskje det er bra for han likevel? For plutselig lærer han seg å bry seg om andre, ikke bare seg selv.

Hat meg, kom igjen. Jeg er bare realistisk.

Anonymous poster hash: 6487b...ad3

Bra for han, unge mannen, bra at han skal dø

Jeg er enig i at det er bra at han nå er mer tilstede for datteren, men klarer ikke å være enig i at det er bra at en ung mann skal dø :frown:

Anonymous poster hash: decca...19e

[AnonymBruker]

Bra for han, unge mannen, bra at han skal dø

Jeg er enig i at det er bra at han nå er mer tilstede for datteren, men klarer ikke å være enig i at det er bra at en ung mann skal dø :frown:

Anonymous poster hash: decca...19e

Hadde det vært bedre hvis han levde til han ble 84, uten noensinne å ha lært seg å bry seg om noen annen enn seg selv? Et liv uten kjærlighet er et meningsløst liv. Lærer dette han å elske så har det korte livet hans hatt mening. Det har kommet noe godt ut av livet hans.

Anonymous poster hash: 6487b...ad3

[Gjest susidusi]

Ikke for å være slem, men realistisk. Kanskje like greit, siden han ellers omtrent aldri ville vært en del av livet hennes. Nå tar han i alle fall langt mye mer del i livet hennes enn han ville ha gjort ellers. Hun får et godt minne om han. Jeg vet det høres fryktelig ut, men det er kanskje bra dette er skjedd likevel? For hennes skyld, ikke for hans. Men kanskje det er bra for han likevel? For plutselig lærer han seg å bry seg om andre, ikke bare seg selv.

Hat meg, kom igjen. Jeg er bare realistisk.

Anonymous poster hash: 6487b...ad3

Forstår hva du mener, men nei - det er ikke BRA for noen!

Sykdommen hans og det faktum at han skal dø, kom like brått på han som det gjorde for oss andre. Han visste da ikke det for et år siden..

At han har vært dum som har gitt blanke f i henne fra den dagen hun ble unnfanget har ingenting med saken å gjøre. Kanskje han skjønte hvor viktig han var. Bedre sent enn aldri! Det har jeg "tilgitt" for lengst..

[Gjest susidusi]

Altså, dette skjedde lenge før han ble syk! Bare skikkelig dritt at han ikke skal få fullføre det livet han har valgt å starte.

[AnonymBruker]

Ikke bry deg om det moren hans sa. Hun er i sjokk, hun må bare få ut følelsene og da rammet det deg. Det rammer helt sikkert de hun bor med, kollegaer og alle andre rundt henne også. Ikke ta det opp med henne, prøv å glem det.

Det kan gå begge veier angående om foreldrene hans orker å ha kontakt med datteren din. Noen klarer det ikke på lang tid etter dødsfallet. Andre blir helt opphengt i barnebarnet. Og noen oppfører seg vanlig.

Uansett, om en god stund bør du få foreldrene hans til å fortelle om barndommen hans (eventuelt skrive det ned, hvis det er for vondt å si høyt) og skrive slektstre. Når man mangler en forelder er ofte slektrstre mye viktigere enn vanlig.

Hvis han orker, be han fortelle om rampestreker, fra dere to var sammen, første kyss og slikt. Og hvis han orker, fortell en vits så du får tatt opp latteren hans. Få ham til å skrive noe, det behøver ikke være mye. Men da kan hun se håndskriften hans senere.

Anonymous poster hash: dfb41...d26

[Erica❤]

Så bra at dere fant ut hva dere kan gjøre for datteren deres! Klem til deg, datteren og faren. ❤❤❤❤❤❤

[AnonymBruker]

Bare et lite tillegg til å lage minnebok i en eller annen form: Ikke glem tenåra hans, og voksenlivet fram til han ble pappa og videre til han ble syk. Dette er ting som kan være viktig for datteren din når hun blir tenåring og voksen selv, og som hun kan få da, siden hun sikkert vil være for liten til å forstå alt tidligere.

Mannen min mistet sin far tidlig i tenåra, og selv om han fikk mye av oppveksten med han er det et tydelig savn at han aldri fikk kjenne han på likefot, som to voksne, og at han ikke vet hvor mye av sin voksne personlighet han har fra faren. Og han driver nå, årevis etter å forsøker å spore opp folk som kjente faren hans før han giftet seg og fikk familie, og det er vanskelig og tidkrevende, siden det er fryktelig lenge siden han var ung.

Tenker også at du bør skrive ned din egen historie med han, hvordan dere traff hverandre, og opp- og nedturer mellom dere. Det er lett å tenke at du vil være dere og kunne fortelle dette ved behov, men man glemmer fort, så du bør kanskje ta en gjennomgang nå, mens det fortsatt er ferskt. Og man har aldri noen garanti for at man vil være der selv heller, og siden datteren din nå mister en forelder bør man tenke over hva/hvis siden du er den eneste hun har igjen.

Moren hans må du bare prøve å bære over med, hun er nok i sorg og sjokk og neppe tilregnelig akkurat nå. Dersom hun innser dette senere får du prøve å heve deg over det for datteren din sin skyld, men dersom hun fortsetter å klandre deg også senere når sjokket har lagt seg, synes jeg dette er et menneske du kan kutte ut av livet ditt.

Anonymous poster hash: a5cf9...ef7

[AnonymBruker]

Uansett hvordan han og svigerfamilien har vært og tenkt når det gjelder din graviditet og barnet, vil nettopp datteren deres sannsynligvis være det viktigste i livet hans nå disse siste dagene, det lille som gjør at hans liv har hatt stor mening til tross for at det ender alt for tidlig. (Sorry for litt svulstige ord, her...)

Jeg tror og håper at også hans mor vil snu i tankegangen når hun har kommet over sjokket. At den jenta faktisk er et levende resultat av sønnen, og hvor verdifullt det også er for henne å ha dette barnebarnet i familien. Og ikke minst å vite at sønnen hennes hadde denne jenta å være glad i før han døde.

Jeg har en venninne som hadde en far som døde ung. Hun har en samleboks med bilder og småting etter ham. Blant annet en skjorte. Helt alminnelig skjorte, som hun av og til tar fram, ser på, kjenner på. Ville bare påpeke at selv de mest trivielle ting man legger i en samleboks etter pappaen kan få stor mening.

Anonymous poster hash: e6935...7db

[Gjest susidusi]

Har hatt en utrolig fin dag på sykehuset.. flinke, tappre mannen!

Deilig å se ansiktet hans lyse opp idet jenta kommer inn døra, og hun gliser bredt og springer mot senga mens hun sier "pappaaaamin". Slet kraftig med å holde tårene tilbake i dag

Vi har tegnet fine tegninger, tatt bilder og sunget "i en skog en stue lå" på video i dag. Mini var såå fornøyd, og jeg tror nok ikke hun engang reagerte på at vi var på sykehuset dessverre måtte vi trekke oss unna når mora hans kom, for hun mente vi ikke hadde rett til å være der.. Tok ikke opp kampen, sa heller ingenting til barnefar. Vil ikke at han skal lage konflikt med moren sin nå.. Han ville jo ha oss der, men vi fikk heller komme tilbake i morgen sa han.

[AnonymBruker]

Har hatt en utrolig fin dag på sykehuset.. flinke, tappre mannen!

Deilig å se ansiktet hans lyse opp idet jenta kommer inn døra, og hun gliser bredt og springer mot senga mens hun sier "pappaaaamin". Slet kraftig med å holde tårene tilbake i dag

Vi har tegnet fine tegninger, tatt bilder og sunget "i en skog en stue lå" på video i dag. Mini var såå fornøyd, og jeg tror nok ikke hun engang reagerte på at vi var på sykehuset dessverre måtte vi trekke oss unna når mora hans kom, for hun mente vi ikke hadde rett til å være der.. Tok ikke opp kampen, sa heller ingenting til barnefar. Vil ikke at han skal lage konflikt med moren sin nå.. Han ville jo ha oss der, men vi fikk heller komme tilbake i morgen sa han.

Så godt å høre

Barn har en utrolig evne til å ta ting naturlig så lenge ikke vi voksne skremmer de opp, å det virker som at dette var naturlig for din datter

Du kan være stolt av henne

Anonymous poster hash: decca...19e

[Gjest susidusi]

Så godt å høre

Barn har en utrolig evne til å ta ting naturlig så lenge ikke vi voksne skremmer de opp, å det virker som at dette var naturlig for din datter

Du kan være stolt av henne

Anonymous poster hash: decca...19e

Har ikke fortalt henne så alt for mye! Bare sagt at pappa er syk, og har litt vondt i kroppen sin. Så hun var sååå god med han

[AnonymBruker]

Har ikke fortalt henne så alt for mye! Bare sagt at pappa er syk, og har litt vondt i kroppen sin. Så hun var sååå god med han

Så søt. Barn har også evne til å vise empati på sin måte. Veldig gode egenskaper.

Hun er jo enda så liten, så hun trenger ikke å vite mer enn akkurat det du har fortalt henne

Anonymous poster hash: decca...19e

[Gjest susidusi]

Men det jeg gruer meg mest til er å få fortalt henne at pappa ikke er her mer, når han dør vet ikke hvordan jeg skal legge det fra for en 2,5 åring...

[AnonymBruker]

Men det jeg gruer meg mest til er å få fortalt henne at pappa ikke er her mer, når han dør vet ikke hvordan jeg skal legge det fra for en 2,5 åring...

Det skjønner jeg. Kan ikke akkurat si at jeg har noen erfaring der. Men hun er jo så liten så hun skjønner nok ikke at han da er borte for alltid, eller hva det vil si at han ikke kommer tilbake, så hun blir nok lei seg, men jeg tror ikke hun vil sørge på samme måten som man gjør når man skjønner mer av det.

Jeg tror du skal være glad for at det skjer når hun er såpass liten, for da vil hun på en måte venne seg til tanken mens hun enda er liten.

Anonymous poster hash: decca...19e

[Gjest Mrs. Random Nick]

Men det jeg gruer meg mest til er å få fortalt henne at pappa ikke er her mer, når han dør vet ikke hvordan jeg skal legge det fra for en 2,5 åring...

Prøv å les i boka jeg skrev om. Også vil jeg tro at Kreftforeningen kan gi deg gode råd om du ringer dem.

[Teriyaki]

For en vanskelig situasjon. Har ingen råd, ville bare si at jeg tenker på dere.

[Penelopen]

Så forferdelig trist Sender en stor klem til alle tre

Kondolerer.. :/ <3

[AnonymBruker]

Har hatt en utrolig fin dag på sykehuset.. flinke, tappre mannen!

Deilig å se ansiktet hans lyse opp idet jenta kommer inn døra, og hun gliser bredt og springer mot senga mens hun sier "pappaaaamin". Slet kraftig med å holde tårene tilbake i dag

Vi har tegnet fine tegninger, tatt bilder og sunget "i en skog en stue lå" på video i dag. Mini var såå fornøyd, og jeg tror nok ikke hun engang reagerte på at vi var på sykehuset dessverre måtte vi trekke oss unna når mora hans kom, for hun mente vi ikke hadde rett til å være der.. Tok ikke opp kampen, sa heller ingenting til barnefar. Vil ikke at han skal lage konflikt med moren sin nå.. Han ville jo ha oss der, men vi fikk heller komme tilbake i morgen sa han.

Jeg må bare kommentere at jeg var "normalt" medfølende i tråden helt til jeg leste dette.

Akkurat slik sier vår 2,5 åring til hennes pappa, som også er mannen i mitt liv. Nå triller tårene som bare rakkern, ikke at situasjonen deres var mindre trist- men nå kan jeg relatere til "tenk hvis..".

Du høres så sterk ut. Mye sterkere enn meg. Kanskje det hjelper at dere ikke er kjærester og at han ikke stilte opp i starten. Men likevel så vet jeg utifra det du skriver at jenta di vil klare seg. Et savn, det å vite at hun ikke får alle svar.. det vil nok være der. Men helt annerledes med en far som er død, enn en som velger vekk barnet. Veldig trist at han skjerpet seg, for så å finne ut at han var dødssyk. Men det gir deg grunnlag til å fortelle varmt om faren hun har (og for fremtiden: hadde), det gjør godt for henne.

Kondolerer. Kanskje feil å si det så tidlig. Ønsker dere all styrke for fremtiden.

Anonymous poster hash: 2ba73...b22

Anonymous poster hash: 2ba73...b22

[Gjest susidusi]

Jeg må bare kommentere at jeg var "normalt" medfølende i tråden helt til jeg leste dette.

Akkurat slik sier vår 2,5 åring til hennes pappa, som også er mannen i mitt liv. Nå triller tårene som bare rakkern, ikke at situasjonen deres var mindre trist- men nå kan jeg relatere til "tenk hvis..".

Du høres så sterk ut. Mye sterkere enn meg. Kanskje det hjelper at dere ikke er kjærester og at han ikke stilte opp i starten. Men likevel så vet jeg utifra det du skriver at jenta di vil klare seg. Et savn, det å vite at hun ikke får alle svar.. det vil nok være der. Men helt annerledes med en far som er død, enn en som velger vekk barnet. Veldig trist at han skjerpet seg, for så å finne ut at han var dødssyk. Men det gir deg grunnlag til å fortelle varmt om faren hun har (og for fremtiden: hadde), det gjør godt for henne.

Kondolerer. Kanskje feil å si det så tidlig. Ønsker dere all styrke for fremtiden.

Anonymous poster hash: 2ba73...b22

Anonymous poster hash: 2ba73...b22

Det er så rart med det, men plutselig har man ikke noe annet valg enn å være sterk. Hverdagen hadde ikke fungert uten. Dette er jo en situasjon som jeg ikke var forberedt på i det hele tatt. Det var jo heller stikk motsatt av det jeg hadde sett for meg for fremtiden. NÅ skulle han jo være her, og jenta mi skulle få bli kjent med faren sin

Det er uansett ikke meg det er synd på, på en måte.. Men jeg har vondt fra innerst til ytterst på vegne av den lille, vakre jenta som skal miste pappaen sin. Selvfølgelig skal jeg fortelle henne så mye godt som mulig om pappaen, og vi skal fokusere på de gode minnene, og ikke de vonde.