Boblebrusboka - min dagbok

[Gjest boblebrus]

Jøss, er det torsdag alt? Tida flyr!

Har det relativt travelt på jobb om dagen, men klarer liksom ikke å konsentrere meg ordentlig før etter lunsj Da sitter jeg dyyypt konsentrert med arbeidsoppgavene. Men jeg liker det i grunn sånn. Liker å fordype meg i større prosjekter fremfor å jobbe med mange små.

Om ikke syklusen er stabil, så er i alle fall TR det. Når den først kommer er den veldig forutsigbar. Først murringer, så varer den i 6 dager og så borte. Helt likt de siste månedene. Så dét er jo greit! Apropos syklus og TR og prøving og alt sånn, så merker jeg at det snart er på tide med en aldri så liten samtale med gubbemann igjen. Merker at det bygger seg opp en del tanker hos meg som jeg snart må få utløp for Samtidig er jeg ganske sikker på hva jeg får til svar...

Nå til helgen blir det å reise bort - igjen - for å feire bursdag i min familie. Det blir sikkert hyggelig, men jeg gleder meg mer og mer til langhelgen min neste uke Fikk vite at det ikke blir helt fri den helgen heller da, den smått eksentriske tanta til samboer kommer på besøk en av dagene. Men det får jeg tåle, det er jo ikke hele helgen (heldigvis, hun er kjempesøt men veldig.. ivrig ).

[Gjest boblebrus]

Åååå, trøøøtt. Ble ikke mange timers søvn i natt, jeg slet noe vanvittig med å sove. Det var sterk vind utenfor som kom i skikkelige kast, og paranoid og negativ som jeg er om kvelden tenkte jeg at taket vårt kom til å blåse av eller at et tre ville falle over garasjen . Det er lett å le av det nå, men i går kveld kjente jeg virkelig på frykten altså. Blir så irrasjonell når jeg er trøtt. Note to self: været høres verre ut innefra (særlig fra andre etasje der vi sover) enn det egentlig er. Det eneste som hadde forflyttet seg på gårdsplassen over natta var en tom blomstervase i plast

Det er en forholdsvis rolig uke på jobb nå, det er deilig. Mange er på ferie, ingen møter, og jeg har fri på fredag Lurer på om jeg også skal snike meg til halv dag i morgen. Har vært mye styr på jobben i det siste, vi jobber med et prosjekt der det er svært mange ulike meninger, og alle har noe de skulle ha sagt. I tillegg er prosjektet egentlig bare en liten del av noe større, så alt blir så stykkevis og delt. I en perfekt drømmeverden skulle jeg ha skrotet det vi holder på med nå og begynne fra scratch med ALT. Ah, den som hadde hatt muligheten til dét.

Er spent på helgen, det er mulig det ikke blir den rolige hjemmehelgen jeg hadde sett for meg. Vi skal på et arrangement på lørdag som også svigers skal på, og samboer foreslo at vi da kunne arrangere felles frokost hjemme hos oss først, og svigermor inviterte til middag hjemme hos dem etterpå. Svigers vil vel også at vi skal overnatte der, men det får vi se på..

[Gjest boblebrus]

Long time, no see!

Har egentlig ikke hatt behov for å oppdatere denne dagboka på en stund. Den daglige tralten har gått sin gang uten de helt store begivenhetene.

Det er rimelig hektisk på jobb om dagen. Mye møter, mye frustrasjon, mange misforståelser, folk som legger seg borti ting de ikke har greie på, utålmodige ledere som vil ferdigstille prosjekter, og som tror det "bare" er å gjøre ditt og datt.. ja. Haha! Og hjernen min kobler seg litt ut når det er så mange kontrabeskjeder og ting som skal fikses.

På hjemmefronten jakter vi på nye leietakere, men det er ikke så enkelt. Eller, vi har fått noen henvendelser, men jeg føler at ingen av dem er spesielt aktuelle. En ville bo i toromsen med hele slekta, en annen ga inntrykket "deres leilighet er bare en midlertidig løsning", den tredje virket ok, men hadde nav-garanti, som jeg er skeptisk til... Bør kanskje svare de som har sendt mail, men er litt sånn.... hva skal jeg si? Hvis jeg egentlig ikke ønsker noen av dem som leietakere? Kanskje jeg bare skal la være å svare, men det er litt frekt det også Men synes jeg som utleier kan stille krav, jeg vil ha rolige folk med fast inntekt, det er vel ikke for mye å forlange?

Jeppda. Foreløpig har vi god tid, så vi får se... ellers er det ikke så mye å si. Syklusen har ikke stabilisert seg, fortsatt lang med gjennomsnitt på 44 dager. Jeg vet ikke hvor lenge jeg skal vente før jeg kontakter lege jeg? Tror jeg skal se det an til nyttår, da har jeg vært uten pilla et år. Fortsatt ikke prøvere, men samboer har faktisk sagt at en baby han så var søt Og dét har han ikke sagt før, så jeg tar det som et positivt tegn

[Gjest boblebrus]

Nok en hektisk arbeidsuke. Mange møter og i tillegg et jobbarrangement fredag kveld (ikke julebord, men sånn faglig greie jeg må delta på).. blaah. Heldigvis har jeg ingen møter i dag, så jeg får forhåpentligvis gjort litt saker og ting. Men jeg må innrømme at det har vært mye denne høsten altså. Begynner å glede meg skikkelig til lang og god juleferie

Apropos jul, jeg og samboer har snakket om å feire jul for første gang sammen i år (kanskje på tide ). Vi ønsker å feire hjemme i huset vårt, og invitere folk til oss. Men vi er litt engstelige også, for det betyr to forskjellige familier med ulike tradisjoner. Og det blir en kabal å legge i forbindelse med overnatting og slike ting.. men igjen, vi kan si det så enkelt som at "vi feirer hos oss, kom hvis dere vil" og legge lista der vi selv ønsker. Men må planlegge litt kjenner jeg..

Herlighet, møtte svigers i helga (har møtt svigers alle helger den siste måneden, blir litt mye..). Og de "avslørte" meg på en sak som jeg.. tja.. jeg har ikke holdt det skjult akkurat, men valgt å være diskret og ikke snakke / lage noen sak om det. Men de konfronterte meg, med HELE familien til stede, på kafé. Herlighet, noe så ubehagelig. Svigers bare lo og var ferdige med saken på ett sekund, jeg var helt satt ut resten av kvelden. Dette var jo min lille, private greie

Har fått fikset en visning på leiligheten også. Siden vi leier ut på bygda har vi funnet ut at det er begrenset hvilke leietakere vi kan få...Men nå har vi fått tak i en som virket veldig hyggelig, i alle fall på telefon. Tror h*n har "bagasje" som h*n nå prøver å rette opp i, så vi er jo liiitt skeptiske. Men etter å ha pratet på telefon har jeg egentlig et positivt inntrykk. Det er jo en sjanse å ta uansett hvilke vi velger, og jeg kjenner at jeg har lyst til å gi vedkommende en sjanse

[Gjest boblebrus]

Torsdag og snart helg! Eller.. i morgen skal jeg jo bruke min dyrebare fredagskveld på jobbsamling, så SÅ hæla i taket er det ikke foreløpig

Hadde visning på leilighet i går, h*n virket hyggelig, men vi er fremdeles litt skeptiske. Hadde nav-garanti som jeg mistenkte. Ringte nav i dag for å få litt info om den ordningen, men hun dama visste jo like lite som meg selv. Bare "øøh, dette vet jeg ikke så mye om" og leste opp noe på nettet liksom Slik jeg forstod det skulle det lokale nav-kontoret ta kontakt med meg for mer info, så vi får se. Men jeg ble ikke akkurat så veldig mye klokere.

Har avtalt visning med noen nye folk til helgen, greit å ha noe å velge i. De har heller ikke sagt noe om depositum og/eller nav, men får ta en prat med dem når de kommer. Og selv om de skulle ha slik garanti, så er jeg nok litt mer positiv til å leie ut til et par fremfor en ensom ulv som trolig har en fortid i rusmiljøet. H*n var superhyggelig nå, men man vet jo liksom aldri. Jeg ville i utgangspunktet gi personen en sjanse, men så begynte jeg å tenke worst case scenario, tenk hvis h*n får et tilbakefall eller noe slikt. Da er det litt tryggere med et par som tilsynelatende ikke har slik bagasje og som samtidig har hverandre å støtte seg på i hverdagen.

Nå gleder jeg meg til å komme hjem. Samboer skal ut på noen ærender i dag, så da blir det alenetid, guilty pleasure-musikk og vafler på meg

[Gjest boblebrus]

Mandag igjen. Hvor blir helga egentlig av?

Vi skulle ha visning på leiligheten i helga, men de som skulle komme sendte melding en time før og sa de ikke kunne komme. Så da blir det visning i morgen i stedet. Gah. Kjenner jeg begynner å bli litt utålmodig, vil gjerne ha folk inn der. Men det er jo nesten bare rare folk som sender melding Sånn er det vel når det er leilighet på landet og utenfor sesong.

Oioi! As we speak fikk jeg faktisk en melding fra et ungt par som kanskje kan være aktuelle. Da har vi tre å velge mellom. De hadde en liten hund da. Spørs om samboeren godtar dét. For min del er det ikke noe problem, men han er litt mer fornuftig enn meg

Tenkte å bestille meg time hos privat gyn for pcos-utredning snart. Enten rett før jul eller på nyåret, kommer an på når mensen kommer. For å si det sånn, har jeg IKKE pcos kommer jeg til å bli svært overrasket, for jeg har mange klare symptomer (jeg har lang syklus, ser ut som chewbacca og går opp ti kg av å se på en kake). Men greit å få det undersøkt og få en "offisiell" diagnose. Kan kanskje brukes som påskudd for å få gubben med på prøving snart

[Gjest boblebrus]

Kjenner jeg blir fryktelig irritert, de som skulle på visning i går kom ikke. En ting er å avlyse én gang, men når man avlyser for andre gang blir det bare useriøst. De sier de er VELDIG interessert, men da får de jammen vise det også. Vi satt og blomstret en halvtime på overtid før jeg sendte melding og spurte om de kom. "Whops, vi glemte å si fra" blabla. Jeg svarte at dersom de fremdeles var interessert kunne de finne en dato selv. De sa "det skal vi gjøre", så hørte jeg ikke noe mer.

Har invitert paret med hund på visning, men ikke hørt noe fra dem. Og personen som først var på visning har vi egentlig slått fra oss pga. nav-garanti. Vi vil ha det så ryddig og enkelt som mulig, men det ser ut til å ta tid å finne noen. Samtidig føler jeg det er helt ok at vi bruker litt tid og er kresne, dette blir tross alt våre nærmeste naboer som bor vegg-i-vegg.

Nå er samboeren min i en sånn rar "fase" igjen, der han er veeldig søt og oppmerksom. Og jeg føler hele tiden at han skal si noe, som han ikke helt tør å si Men samtidig så vet jeg at det kan være ønsketenkning fra min side. Han er nok bare kosete uten grunn

Åå, gi meg styrke til totimersmøte senere i dag. Med sjefen. Om et prosjekt som er sjefens hjertebarn, men lagt fra mitt hjertebarn. Tror sjefen føler at prosjektet gir h*n status, jeg for min del ser ikke helt poenget i lange, tidkrevende møter om det. Hva skal vi snakke om egentlig? Jeg klarer aldri å bli fortrolig med møtekulturen her, liker best å jobbe konkret med noe.

[Gjest boblebrus]

Fikk nettopp telefon fra mamma. Den lille hunden på 11 år må avlives Hun er gammel og har hatt skrantende helse en stund, i kveld fikk hun påvist kreft i skjelettet... Jeg får sjanse til å si ordentlig farvel i helgen, så blir det avliving på mandag. Jeg har vært forholdsvis forberedt en stund, og vet jo at naturen må gå sin gang. Men det er helt forj*vlig likevel. Gråter og er helt utafor, det virker som det var i går at hun kom inn døra som bitteliten valp og smeltet hjertene våre.. Hun har hatt et langt liv og jeg er så glad for det, de fleste av den rasen blir 7-8 år.. Men huff. Det er litt uvirkelig likevel. Måtte bare lufte litt ut her.

[Wolfmoon]

Det er fryktelig trist når man må ta det valget, man får bare forsøke å tenke at det er til det beste for dyrene. Vi måtte gjøre det samme med gamlehunden hjemme for 1,5 år siden :/

[Gjest boblebrus]

Takk for trøstende ord Jeg er i alle fall veldig glad for at jeg får sjansen til å ta et ordentlig farvel nå i helgen, selv om det kommer til å skjære meg i hjertet når jeg drar hjem på søndag og vet at jeg ikke får se henne igjen. Men på en annen måte så har jeg vært forberedt på dette en stund, og jeg vil virkelig ikke at hun skal lide. Men det blir merkelig at hun ikke er der.

Er så rart, når hun blir borte så er liksom en "æra" forbi, og vi kommer til å se tilbake og si "Husker du når vi hadde xx? Og hun gjorde sånn og sånn". Jeg var jo 16 da vi fikk henne og husker liksom alt fra hun kom inn av døra som bitteliten valp og frem til nå. Husker første natten hun var hos oss, valpekurs, hvordan hun lette etter bichon frise-kompisen i nabohuset da de flyttet.. det er mange små, men herlige minner som kommer til å være med meg resten av livet

Som om ikke dette er nok, er selvfølgelig også morfar blitt sykere. Var noen dårlige resultater på de siste prøvene. Så nå er jeg usikker igjen på hvordan det blir med julen. Om vi skal feire i huset vårt eller ikke, kommer litt an på hva morfar orker. Typisk at sånne kjipe ting skjer rett før jul. Mamma skulle egentlig på jentetur i helgen, men har nå avlyst. Så da skal vi være sammen hele familien denne helgen, kose oss de siste dagene med voffsen og besøke morfar.

Det går helt greit å være på jobb i dag, selv om hodet er et litt annet sted. Er ikke på gråten som i går, men har mer en slags hard klump i magen. Jeg merker jeg blir irritert når folk maser om jobbrelaterte ting, tenker sånn "dette er ikke viktig i livet, holdt kjeft". Samtidig er det godt å være på jobb. Jeg føler jeg er flinkere til å sortere tankene mine her, og får ting litt på avstand.

[Gjest boblebrus]

Da er det mandag og jobb igjen. Tok farvel med hunden i helga. Kommer aldri til å glemme det siste blikket jeg fikk, etter masse kos tok jeg på meg jakka og skulle til å gå, da så jeg henne - for siste gang, hun satt ved kjøkkendøra og så på meg med de store øynene.

Det skjer i ettermiddag, og helt siden torsdag har hele følelseslivet mitt vært en berg- og dalbane. Det veksler mellom bunnløs sorg og gråteanfall til fornuftige tanker om at dette er det riktige. Det er rart når hun fremdeles har matlyst, logrer med halen og slike ting. Men samtidig vet jeg jo at hun går på sterke smertestillende akkurat nå og at situasjonen ikke kan bedres. Sånn sett gir vi jo oss "når leken er god", venter vi lenger blir hun bare verre og lider ennå mer.

Har tatt både bilder og video av henne nå i helgen, og klipte av en liten hårtust som skal bli mitt minne. Hun skal kremeres og vi skal begrave urnen på hytta. Herlighet dette er så fjernt. Hun har jo vært der i over 11 år, om bare noen timer er hun borte

Typisk at det er masse møter og skit på jobb i dag. Går med en hard klump i magen. Men samtidig begynner jeg å akseptere at slik er det. Selv om det blir fryktelig merkelig å komme hjem uten at hun er der. Mamma kommer nok til å merke det mest, under middagen i går sa hun "hvem skal følge etter meg på kjøkkenet nå? eller på do? eller.. hvor som helst?". Hele familien synes dette er tungt, lille hunden er elsket av alle

Nå blir det mye hundeprat her, men det er godt å få det ut. Hjelper å skrive og sortere tankene litt

-------------------------------------------------------------------------------------------------------

Edit: Det er nå tre kvarter siden timen hos dyrlegen, og selv om jeg ikke har hørt noe ennå, regner jeg med at den lille frøkna mi er på et bedre sted nå <3

Edit 2: Mamma ringte meg nå kl 21. Det hele hadde gått bra, etter forholdene vel og merke. Veslevoffsen sovnet stille og fredelig inn, ingen kramper eller tegn til smerte. Hun hadde hatt en fin ettermiddag, besøkt nabodamen og sett på papegøyen hennes, bjeffet på hunder på tv og kost masse med mamma. Hos den flinke veterinæren fikk hun leverpostei. Både mamma og pappa var med, og både mamma og pappa gråt (pappa trodde han ikke skulle bli så berørt, men så feil tok han). Jeg trodde jeg hadde hylt fra meg tidligere på kvelden, men stortutet når jeg snakket med mamma. Merker jeg blir berørt av å skrive om det her nå også Stakkars morfar var helt fra seg. Han hadde avlyst alle avtaler i dag for å sørge. Når mamma kom hjem til ham hadde han dopet seg ned på sovetabletter. Mamma takket meg for å ha funnet den lille jenta vår, det var jeg som fikset alt i sin tid slik at hun kom til oss. 11 år har flydd av sted...

Jeg heller mer og mer mot å ta hjemmekontor i morgen. Har heldigvis anledning til dét, jeg er ikke helt meg selv. Det er så fryktelig rart dette her.

Endret 24. november 2014 av boblebrus

[Gjest boblebrus]

Skulle egentlig ha hjemmekontor i dag, men glemte strømkabelen på jobb Og laderen til PCen hjemme funka ikke på jobb-pc. Så da blir det halv dag på kontoret og halv dag hjemme i stedet. Like greit, var en del småtteri å ta tak i her på morgenkvisten.

Det går nesten ikke et sekund uten at jeg tenker på hunden. Jeg trodde sorgen skulle føre til at jeg aldri ønsket å ha hund mer, men det er snarere motsatt. Jeg trenger en hund. Eller en bebis. Jeg trenger noen å overøse med omsorg og kjærlighet Men altså, jeg klarer ikke helt å forstå at hunden er borte. Tenk at man kan bli så glad i en liten firbent pelsdott!

Samboer er ikke like berørt som meg, han har ikke kjent hunden så lenge. Det er forståelig. Han har dog vært flink med å trøste når jeg har krøpet sammen i fosterballstilling og grått. Men i går kveld begynte han å huffe seg igjen, og da ble jeg fryktelig irritert. Han ligger og klager til meg og bare "tenk om det er farlig, dersomatte hvisomatte" og jeg blir så sliiiiten av det. Særlig når jeg egentlig har hodet et helt annet sted. Men gjør han noe med det? Nei. Han bare ligger der og klager Og forventer tydeligvis at problemene bare skal forsvinne av seg selv

[Gjest boblebrus]

Mandag igjen. Når jeg våknet i dag morges tenkte jeg bare "Hæ? Er det arbeidsdag nå igjen? Jeg trenger ferie" Det er heldigvis ikke så lenge til jul.

Apropos jul, på fredag fikk jeg vite at svigers ikke skal feire hos oss Jeg var mentalt innstilt på at hele slekta skulle komme, og ble rimelig overrasket. Det rare var at det virket som de ikke hadde noen grunn, de bare var ikke så keene liksom De som vanligvis er så positive.. jaja. Det er jo deres valg. Men jeg tror nok de vegrer seg litt for forandring..

Merker at verpesjuka sniker seg på igjen. Det er typisk for høytider, kunne veldig gjerne tenke meg noen småttiser å dele jula med Vi får se hva 2015 bringer!

[Gjest boblebrus]

Det nærmer seg jul. Jeg har lenge håpet på at ting skal roe seg på jobb i forbindelse med at det snart er ferie, men DEN GANG EI.

I går tok kaka altså, jeg hadde vært et annet sted på møte fra 8 til 14, og kom innom kontoret rundt 14.30 for å jobbe den siste timen der. Ikke før jeg får hentet meg en kopp te og satt meg ned på plassen min, henger det folk over meg som vil snakke med med. "Har du fem minutter?" "Kan jeg få ett minutt etter du har hatt de fem minuttene?". Den tekoppen ble kald

Merket at hodet mitt holdt på å eksplodere, hjernen min var fremdeles i "sak x"-modus etter det lange møtet, så kommer det folk som umiddelbart skal diskutere "sak y" og "sak z" før jeg rekker å summe meg. Merker at jeg sliter litt når det blir så mye forskjellig å fokusere på. En annen ting er at alle ønsker at jeg skal prioritere deres sak. Men jeg prioriterer det som haster mest Jeg jobber med så mye forskjellig og må ofte forholde meg til deadlines, jeg kan ikke bare glemme en sak som skal være ferdig om to dager selv om sjefen vil at jeg skal fokusere på noe annet.

GAAAAAH. Utblåsning

Har ikke så mye penger nå heller. Utrolig kjipt i disse julegave-tider. Jeg var så godt i gang med sparingen, men så kom den reperasjonen av bilen nå i høst og ødela hele opplegget Nyttårsforsett 2015: spare det som spares kan, og shoppe julegaver hele året!

[Gjest boblebrus]

Sitter på jobb og er mer enn klar for å dra hjem! Akkurat i dag har jeg gitt opp litt Jeg var maskin i går og fikk unna maaasse, i dag er jeg mer sånn.. forvirra. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre, enkelte ting gidder jeg rett og slett ikke begynne med... ja. Haha!

Er fremdeles litt sliten etter møtet før lunsj, en på jobben er så dårlig til å forklare hva h*n vil og lager problemer av alt. Og snakker sånn "eehm..ja, altså, hmm, eeeh, hvordan skal jeg si det, æææh, hmm.." Det er vanskelig å forstå personen, og det er vanskelig å få personen til å forstå. Men h*n tror tydeligvis at vi er BFFs og bare "ååh, vi to forstår hverandre"

I kveld er samboer på julebord, så da er det alenetid-kveld på meg Han kommer vel hjem ganske tidlig iom. at de begynner rett etter jobb, men jeg får nok tre-fire timer i eget selskap. Har pizzarester og netflix, og skal kanskje bake serinakaker. Helt topp fredagskveld

[Gjest boblebrus]

Tiden går så utrolig sakte når man venter på ferie Til helgen skal jeg på bursdagsfeiring hos svigers også, kjenner at jeg ikke er så fryktelig gira på stort selskap og masse folk. Men bursdag er bursdag, så jeg får møte opp. Greit å bli ferdig med det

Apropos svigers, så sa samboern at han tror de kommer til å invitere oss 1.juledag ("kompensasjon" for at lillegutt feirer julaften uten dem sikkert). Og jeg er LITT engstelig for at vi plutselig skal være der hele romjula. Vi skal på en julemiddag noen dager senere, og kanskje feire nyttår der også. Og da kommer de sikkert til å spørre om vi skal overnatte der hele uka. Oooh myy.. nei takk. De er veldig søte og hyggelige, men det blir for mye rett og slett. Jeg ønsker meg i utgangspunktet en rolig jul hjemme, og litt av poenget forsvinner om hele romjula skal tilbringes hos andre

Det er mye som skjer på jobben også, og jeg kjenner jeg er litt irritert på alle sjefene som skal ha så innmari mye gjort før jul. Selv ting som egentlig ikke haster skal være ferdig før jul. "Før jul" er vel en slags magisk grense sånn at sjefene kan skryte på seg alt de (les: deres "undersåtter") har gjort i år. Evt. en grense som sikrer dem god nattesøvn i juleferien

[Gjest boblebrus]

To dager på jobb, så er det juleferie!

Det har vært rimelig hektisk og kaotisk en ukes tid nå, fra mandag til i går har det vært stappfullt med møter. Men nå - NÅ - er det rolig igjen Var et punkt der jeg følte jeg mistet kontrollen litt, men nå tror jeg at jeg har fått tilbake oversikten. Deilig følelse.

Sist helg var det bursdag. Veldig hyggelig, men både jeg og samboer var rimelig slitne etterpå. Svigers inviterte oss, som vi trodde, på julemiddag 1.juledag. Men heldigvis har jeg fått avklart med min bedre halvdel at vi ikke skal være der hele romjula.

Jeg føler vel at svigers har misforstått det opplegget vi kjører på julaften. Vi har i utgangspunktet tenkt at vi nå er voksne mennesker, har eget hus, og åpner dørene på julaften. Vi feirer hos oss, kom den som vil. Når vi var hos svigers i helga begynte de å snakke om at "ååå, det blir bare oss på julaften", som om det var så synd på dem. Og så sa svigermor at hun ønsket å booke oss til neste jul Da ble jeg litt sånn.. vi har jo invitert dem, men de har takket nei? Er de så fastgrodd i eget hus at de ikke klarer å feire jul noe annet sted? Hva er problemet?

Mine foreldre har vært utrolig forståelsesfulle på det punktet. Både mamma og pappa husker tilbake fra da de kjøpe hus og hadde samme ønske som vi har nå. Mamma synes det er supert at vi vil skape våre egne juletradisjoner, og synes det er spennende å skulle reise bort. Hele familien min har i det hele tatt vært utelukkende positive. Morfar er faktisk fra seg av lykke, han bare "å bli invitert til dere på julaften er den beste julegave jeg kunne få!"

Nei, så det er altså litt forvirring rundt dette nå. Jeg tenker jo litt på hvordan det blir hvis vi får barn. For når den tid kommer ønsker jeg i alle fall å være hjemme og skape juletradisjoner for barna der vi bor. Jeg tenker i mitt stille sinn at svigers er redd for forandringer, for dem skal verden være slik den alltid har vært. Men nå er barna voksne, og etter hvert som familien utvikler seg, nye kjærester, barn osv, så må det bli forandring. Før eller siden må ting gjøres annerledes.

Aaah. Utblåsning Menmen. Snart ferie, hurra!

[Gjest boblebrus]

Godt nyttår!

Tilbake til hverdagen igjen etter en kjempeflott juleferie. Har kost meg masse, tiden har gått litt for fort På en måte er det deilig med hverdag igjen, men på en annen måte hadde det ikke gjort noe med noen fridager til Men men. Det er nå greit med litt rutiner og slikt, særlig på kosthold og døgnrytme. De tingene har sklidd litt for mye ut i ferien

Julaften hjemme ble en stor suksess! Fikk endelig feiret julaften med kjæresten. Familien min kom på besøk, og alle koste seg. Fikk masse skryt for både ribba og karamellpuddingen. Vi dro til svigers på 2.juledag, og har vært hos dem litt til-og-fra i romjulen

Ellers er jeg spent på hva 2015 bringer, jeg må innrømme at jeg har et ørlite håp om å starte prøvingen dette året. Men det kommer jo helt an på samboer da. Før eller siden må han ta et valg, tenker jeg. Jeg får mase litt mer på han de neste månedene

Mamma ringte meg i går og fortalte at pappa har fått noen dårlige resultater på noen prøver og skal utredes på sykehus. Ingenting er funnet ut av ennå, og jeg vil derfor ikke ta eventuelle sorger på forskudd. Pappa selv er rolig som skjæra på tunet, en veldig laid-back type. Men mamma har en tendens til å hause opp ting og krisemaksimere, så hun snakket til meg i går som om pappa allerede har fått en alvorlig diagnose. Vi får håpe det ikke er tilfelle. Må innrømme at jeg begynte å tenke mer på det etter at jeg hadde lagt meg i går, og fikk litt sånn "shit! Tenk hvis min unge og spreke pappa er syk!". Men som sagt, ingenting er funnet ut av ennå. Og hvis han har det som mistenkes, så er prognosene gode. Så forhåpentligvis går det bra

[Gjest boblebrus]

Har ikke skrevet noe her på en stund, er litt forskjellige årsaker til det. Hverdagen går sin vante gang, jobber og sliter!

Fra tirsdag til onsdag var jeg på samling med jobben, jeg blir så sliten av sånt. Det å være konstant omringet av kollegaer gjør at jeg har jobb-følelse hele tiden. I tillegg føler jeg meg litt utenfor. Jeg er i en annen aldersgruppe og livsfase enn de andre, i tillegg er jeg nok litt annerledes som person også. Andre verdier, interesser og fokus. Det gjør at jeg kjenner meg litt uengasjert i diskusjonene, jeg er nok mer opptatt av å gjøre noe samfunnsnyttig enn å bare snakke salg.

Når jeg kom hjem i går fikk jeg helt noia og ble helt sånn "er dette riktig jobb for meg?". Begynte å tråle finn etter jobbannonser og hele pakka. Konkluderte med at jeg egentlig burde finne noe jeg brenner for og bli selvstendig næringsdrivende Sjefer og kollegaer kan være ganske slitsomme. Særlig dem som skal ha en mening om alt. Heldigvis ble det lettere når jeg kom på jobb i dag, kjenner at det er helt OK å sitte for meg selv og jobbe uforstyrret med konkrete ting.

Begynner å glede meg til ferie igjen da Må vel kanskje bestille noe snart, lurer litt på Skottland i sommer.. vi får se. Jeg har i alle fall noen ekstra feriedager i år, så i tillegg til de vanlige feriene blir det nok en ekstra langhelg eller to i løpet av året, det blir deilig

[Gjest boblebrus]

Long time, no see!

Ikke at det har skjedd så veldig mye nytt siden sist, dagene ruller og går i forrykende tempo. Jeg har en del å gjøre på jobben og er til tider svært frustrert over enkelte ledere som tror det "bare" er å gjøre ting, og som booker meg inn på møter for å fortelle meg alt jeg skal gjøre - som jeg ikke får gjort fordi jeg blir booket inn i møter. Haha! Begynner å bli vant til det

I går ringte mamma og fortalte at pappa har fått diagnosen vi fryktet. Og jeg fikk nesten litt dårlig samvittighet for at jeg reagerte så "ufølsomt" som jeg gjorde.. eller altså, dette er på et veldig tidlig stadium. Det er liksom så tidlig som det går an å oppdage det. Og pappa kan gå med dette i mange år uten at det blir noe mer.. og i tillegg til at det er så tidlig, er han med i et forskningsprosjekt der han får ekstra bra oppfølging. Så jeg har trua på at dette går helt fint

Jeg tror jeg har opparbeidet meg en slags "forsvarsmekanisme" eller hva man kan kalle det, siden både jeg selv og samboeren min har slitt med helseangst. Jeg orker rett og slett ikke å bekymre meg så mye lenger, og velger å fokusere på det positive. Klart at jeg bekymrer meg av og til, men jeg har vært langt nede i gjørma, og det er ufattelig slitsomt å tenke "hvis om, dersom.." konstant. Det orker jeg ikke bruke tiden på, utfordringer får tas dersom de faktisk kommer.

Over til noe annet! Neste uke har jeg bestilt meg time hos gynekolog. Wææ! Jeg er ikke så nervøs for undersøkelsen egentlig, jeg er mer spent på resultatene. Om jeg faktisk får diagnosen PCOS eller hva som skjer. Og om timen kan gi meg "datagrunnlag" til å mase litt mer på samboeren Jeg skal i alle fall forsøke å få i gang en samtale. Jeg begynner å bli litt redd for at "en gang" betyr "aldri" hos ham.. men samtidig tror jeg faktisk at han ser for seg barn, men at han ikke helt skjønner at ting tar tid og at han snart er 30.

Endret 20. februar 2015 av boblebrus