Kisskiss med guttelus

[kisskissbangbang]

Jeg krysser fingrene for snuings, men skjer ikke det så går det nok fint det og. Det viktigste er at han var frisk og fin, og at han er her om kort tid. <3

Nå sitter jeg og mini i sofaen og spiser kakemenn fra julestrømpa hans og ser TV. Koser meg!

God jul alle sammen!

[Favole]

God jul!

[Teriyaki]

God jul!

[Vera Vinge]

Jeg skulle føye til en ting til mitt siste innlegg, da jeg ble revet bort av noen som mente at jeg burde gå og legge meg. Det er jo noen grunner til å ønske seg at de legger seg med hodet ned, men hvis sykehuset mener at man kan ha en vanlig fødsel, vil jeg si det er lite å grue seg til, som jeg har skrevet før. Jeg er hvertfall ikke noe bekymret for en slik fødsel igjen, siden jeg hadde en superfin fødsel "feil vei" sist. Det eneste er at disse babyene kan ha noe mer problemer med mage/nakke enn andre, dersom de må ut med tang. Men til meg sa de nå at setefødsel hos andregangsfødende mye oftere skjer uten tang. Og det viktige er jo egentlig å vite om dette, sånn at man kan oppsøke hjelp dersom babyen har mye plager.

Og jeg ser nå noe jeg antar en klar fordel for den gravide når de ligger ned setet ned, nemlig at man ikke blir så tissetrengt. Jeg var aldri en som løp på do sist, og heller ikke fram til helt nylig, når baby la seg fra tverrleie til hodet ned. Jeg kjenner jo nå at hodet presser på blæra på en helt annen måte enn når de ligger på andre måter.

[kisskissbangbang]

Koselig samtale på sengekanten i dag:

"Gleda du dæ til han lillebror kommer, da?".

"Æ ka FLÅ (slå) han! Han ka vækk! Han ka på city nord å gjømmes på BÅTEN! ... Han lillebjor ka IKKEvæj ilamme OSS!"."

...

Jadaneidaså. Kommer til å gå som en lek dette her.

Endret 16. januar 2014 av kisskissbangbang

[Mazilla]

Oi da! Får håpe det blir bedre enn som så når lillebror melder sin ankomst! Her er det motsatt, S gleder seg så at vi venter en liten reaksjon når hun ser hvor mye tid og oppmerksomhet en nyfødt krever..

Det blir spennende både her og der! Forhåpentligvis kan vi utveksle noen erfaringer etterhvert

[kisskissbangbang]

Oi da! Får håpe det blir bedre enn som så når lillebror melder sin ankomst! Her er det motsatt, S gleder seg så at vi venter en liten reaksjon når hun ser hvor mye tid og oppmerksomhet en nyfødt krever..

Det blir spennende både her og der! Forhåpentligvis kan vi utveksle noen erfaringer etterhvert

Vanligvis er han ganske positiv (eller, i hvert fall nøytral..) han her og,men nå i kveld hadde han tydeligvis fått nok.

Tror og håper det blir greit når han kommer ut. Litt sjalusi og småsinna storebror er jeg forberedt på, men det går seg nok til. Han er jo ellers en veldig omtenksom og god fyr, så lillebroren skal nok få se litt av den sida og når den verste stormen har lagt seg.

[kisskissbangbang]

Jeg skulle føye til en ting til mitt siste innlegg, da jeg ble revet bort av noen som mente at jeg burde gå og legge meg. Det er jo noen grunner til å ønske seg at de legger seg med hodet ned, men hvis sykehuset mener at man kan ha en vanlig fødsel, vil jeg si det er lite å grue seg til, som jeg har skrevet før. Jeg er hvertfall ikke noe bekymret for en slik fødsel igjen, siden jeg hadde en superfin fødsel "feil vei" sist. Det eneste er at disse babyene kan ha noe mer problemer med mage/nakke enn andre, dersom de må ut med tang. Men til meg sa de nå at setefødsel hos andregangsfødende mye oftere skjer uten tang. Og det viktige er jo egentlig å vite om dette, sånn at man kan oppsøke hjelp dersom babyen har mye plager.

Og jeg ser nå noe jeg antar en klar fordel for den gravide når de ligger ned setet ned, nemlig at man ikke blir så tissetrengt. Jeg var aldri en som løp på do sist, og heller ikke fram til helt nylig, når baby la seg fra tverrleie til hodet ned. Jeg kjenner jo nå at hodet presser på blæra på en helt annen måte enn når de ligger på andre måter.

Du har fødselshistorien fra din forrige fødsel i dagboka di? Må inn og snike på den i så fall!

Var hos jordmor i dag, og hun klarte ikke å kjenne hvordan han lå. Så jeg får vente i spenning enda litt til, heldige meg.

[Favole]

Huffda Går nok sikkert bedre når lillebror kommer, selv om man sikkert må regne med litt sjalusi.

[Vera Vinge]

Du har fødselshistorien fra din forrige fødsel i dagboka di? Må inn og snike på den i så fall!

Var hos jordmor i dag, og hun klarte ikke å kjenne hvordan han lå. Så jeg får vente i spenning enda litt til, heldige meg.

Ja, jeg skrev den ned der, så hvis du gidder å bla deg nøyaktig to år tilbake... Det er jo litt rart det der med å dele fødselshistorier. Jeg tenkte før jeg fødte selv at jeg syns en del ganske ukritisk delte fødselshistorier til kvinner om ikke har født, uten å legge noe imellom. Mens de som har greie fødsler kanskje har mindre behov for å snakke om dem? Jeg vet ikke. Jeg syns hvertfall det var fint å kunne fortelle venninner og på KG om en ordentlig god opplevelse, og det med en fødsel som ikke var helt standard. Men vil samtidig ikke bli beskyldt for å nærmest love at alt går smooth heller. Men så er jo saken at det ikke hjelper å grue seg. Hvis det blir bestemt at man kan føde sånn eller sånn, så må man jo bare prøve å være åpen, og tenke at ting går bra for de fleste. Også for de fleste som av sykehuset får lov til å gjennomføre en setefødsel f.eks.

Men hvor langt er du nå? Jeg runder 36 uker i morgen, og du er kanskje en måned kortere? De har vel 36 uker som grensa for når de begynner å så smått forberede seg på en setefødsel/keisersnitt dersom han fortsatt ligger med rumpa ned?

Min ligger visst i stjernekikker-posisjon nå, noe jeg ikke trodde betydde noe før fødsel. Men jordmor kommenterte det som noe de vil følge med på. Jaja, de får bare ta seg ut. Så lenge han ikke legger seg tilbake i tverrleie, tar jeg det med ro.

[Fibonacci]

Hei på deg!

Innom og hilser på dere andre gravide her inne

Gleder meg til å bli bedre kjent!

[kisskissbangbang]

Huffda Går nok sikkert bedre når lillebror kommer, selv om man sikkert må regne med litt sjalusi.

Vi er absolutt forberedt på sjalusi, han er litt typen til det. Men heldigvis gleder han seg også da. Vi snakket sammen litt her om dagen, og da sa han "Vi ska ikke kast æplejuice på han lillebror, mamma. Og ikke dytt han,og ikke kjør på han."

Han tenker mye rart, tror jeg.

Jeg tror nok han bare ikke helt forstår konseptet lillebror, og kanskje blir litt frustrert fordi folk rundt ham snakker så mye om det, så han tester litt ut hva som er greit og ikke greit å si og sånn. Tror han blir en veldig fin storebror, sånn i sum!

Ja, jeg skrev den ned der, så hvis du gidder å bla deg nøyaktig to år tilbake... Det er jo litt rart det der med å dele fødselshistorier. Jeg tenkte før jeg fødte selv at jeg syns en del ganske ukritisk delte fødselshistorier til kvinner om ikke har født, uten å legge noe imellom. Mens de som har greie fødsler kanskje har mindre behov for å snakke om dem? Jeg vet ikke. Jeg syns hvertfall det var fint å kunne fortelle venninner og på KG om en ordentlig god opplevelse, og det med en fødsel som ikke var helt standard. Men vil samtidig ikke bli beskyldt for å nærmest love at alt går smooth heller. Men så er jo saken at det ikke hjelper å grue seg. Hvis det blir bestemt at man kan føde sånn eller sånn, så må man jo bare prøve å være åpen, og tenke at ting går bra for de fleste. Også for de fleste som av sykehuset får lov til å gjennomføre en setefødsel f.eks.

Men hvor langt er du nå? Jeg runder 36 uker i morgen, og du er kanskje en måned kortere? De har vel 36 uker som grensa for når de begynner å så smått forberede seg på en setefødsel/keisersnitt dersom han fortsatt ligger med rumpa ned?

Min ligger visst i stjernekikker-posisjon nå, noe jeg ikke trodde betydde noe før fødsel. Men jordmor kommenterte det som noe de vil følge med på. Jaja, de får bare ta seg ut. Så lenge han ikke legger seg tilbake i tverrleie, tar jeg det med ro.

Jeg stakk innom boken din og leste. Ble veldig beroliget av det, hørtes ut som en kjempefin opplevelse.

Synes du at du fikk god informasjon i forkant? Jeg er en sånn som gjerne vil snakke gjennom ting jeg kanskje er litt redd for på forhånd. Da er jeg avhengig av at de er villige til å komme med informasjon og svare på spørsmål, ikke bare avfeie meg "nesj, det går nok helt fint!". Da blir jeg bare urolig.

Er i uke 35 nå. Har legetime på fredag, og håper hun henviser meg til kvinnekliikken dersom baby fortsatt ligger i sete.

Hei på deg!

Innom og hilser på dere andre gravide her inne

Gleder meg til å bli bedre kjent!

Heihei!

Koselig, jeg skriver ikke så mye her inne men er alltid hyggelig å følge andre i samme situasjon.

[Favole]

Vi er absolutt forberedt på sjalusi, han er litt typen til det. Men heldigvis gleder han seg også da. Vi snakket sammen litt her om dagen, og da sa han "Vi ska ikke kast æplejuice på han lillebror, mamma. Og ikke dytt han,og ikke kjør på han."

Han tenker mye rart, tror jeg.

Jeg tror nok han bare ikke helt forstår konseptet lillebror, og kanskje blir litt frustrert fordi folk rundt ham snakker så mye om det, så han tester litt ut hva som er greit og ikke greit å si og sånn. Tror han blir en veldig fin storebror, sånn i sum!

Er i uke 35 nå. Har legetime på fredag, og håper hun henviser meg til kvinnekliikken dersom baby fortsatt ligger i sete.

Uke 35 allerede, du er jo snart ferdig

Han høres jo bare så skjønn ut da Greit å vite hva man IKKE skal gjøre mot lillebror Ei venninne venter nr to til sommeren, og viste den kommende storebror (2,5 år) bilder etter de hadde vært på ultralyd. Han så kjapt på bildene, fikk forklart at det han så var lillebror som var i mamma sin mage, la bildene opp ned i sofaen og sa "mamma, ikke nå!" og marsjerte ut av stua Ofte når det blir snakk om babyen ler han bare og sier "neheeei, dere tuller bare, kommer ikke noe baby". Men samtidig vil han jo kose med magen og sier han gleder seg til å lære babyen ditt og datt. Morsomt hvordan de reagerer på slike endringer

[kisskissbangbang]

Jeg elsker disse her 2.5-3-åringene! De er så ærlige, og proppfulle av spennende og rare og interessante spørsmål og betraktninger.

I forgårs ba jeg gutten min plukke opp tusjene sine fra gulvet, men da sukket an bare tungt og sa "Æ kan ikke det, mamma, æ har så stoor mage og babyen i magen må få pupp!".

En stund før det var unnskyldninga for for noe annet "Åhnei, mamma, æ e så gammel dame!". (Mistenker at farmora har brukt den der noen ganger, og funker det for henne så må det jo funke for han og )

[Gjest Doh]

Haha, så søte disse kommende storessknene er

Lykke til på kontroll! Føler du at han ligger i sete? Får håpe han ligger riktig vei hvertfall

[kisskissbangbang]

Jeg aner faktisk ikke hvordan han ligger, og jordmoren fant heller ikke ut av det sist.

Kjenner mye spark og grafsing nedover, sånn at det nesten kjennes som om han holder på å grafse seg ut (for øvrig en ganske så ekkel følelse), og det gjorde jeg aldri med L.

Men jeg kjenner også mue dytting oppover mot ribbeina, samt mye bevegelse på begge sidene av magen.Så jeg blir ikke klok!

Skulle gjerne fått det avklart snart, så håper legen kan si noe med sikkerhet i morra.

[Vera Vinge]

Jeg stakk innom boken din og leste. Ble veldig beroliget av det, hørtes ut som en kjempefin opplevelse.

Synes du at du fikk god informasjon i forkant? Jeg er en sånn som gjerne vil snakke gjennom ting jeg kanskje er litt redd for på forhånd. Da er jeg avhengig av at de er villige til å komme med informasjon og svare på spørsmål, ikke bare avfeie meg "nesj, det går nok helt fint!". Da blir jeg bare urolig.

Er i uke 35 nå. Har legetime på fredag, og håper hun henviser meg til kvinnekliikken dersom baby fortsatt ligger i sete.

Godt hvis min opplevelse kan roe noen nerver. Og så er det i tillegg noe annet å føde i sete som andregangsfødende, stort sett.

Jeg fikk veldig god info i forkant. En lege satte av god tid ved ultralyd en av ukene før termin. Hadde da allerede fått konstatert leiet og gjennomført en vektestimering i uke 36, samt tatt røngten av bekkenet. Hun sa at valget var opp til meg, men at med str på baby og mine bekkenmål lå alt til rette for setefødsel. Så jeg følte ikke noe press og kunne valgt keisersnitt, men hun kom med en sterk anbefaling som jeg valgte å lytte til. Jeg ble veldig beroliget av at hun så ut til å ha peiling og hun fortalte meg en del fakta om slike fødsler. Det gjorde at jeg ikke ble i tvil om valget og jeg gikk inn i fødselen uten å grue meg. Slike samtaler er jo helt avgjørende for at man skal føle seg trygg, og jeg tror det å føle seg trygg er viktig for fødselens forløp også.

[Vera Vinge]

De er søte disse 2-åringene, ja. Min har bare akkurat fylt to, så han er yngre enn din. Men han snakker likevel ganske godt, og har begynt å si de rareste ting. Jeg gleder meg også til det som kommer. Men her skjønnes det enda mindre av lillebror. Han bare ler når vi nevner babyen. Ikke så rart at det er vanskelig å forstå hvordan en baby kan gjemme seg inni en mage. Men han stusser litt på at det beveger seg voldsomt i magen til mamma når han sitter på fanget eller når jeg synger for ham i senga om kvelden. Nå er han nesten over snittet opptatt av andre babyer og vil gjerne kose på dem, gi dem smokken osv. Så jeg tar meg i å tenke at han kanskje ikke blir så sjalu. Kombinert med at pappaen har stått opp med ham og ordnet flere ting de siste ukene, mens jeg har sovet så lenge jeg kan før jobb, så de har hatt enda mer tid sammen enn før, og håper det kan mildne overgangen til at mamma blir mindre tilgjengelig. Men det er jo noe annet å plutselig få en liten, skrikende fyr i huset som ikke drar igjen og som får masse mamma-kos. Så vi får se.

[Vera Vinge]

Jeg syns også det er vanskelig å bedømme leie ut fra hvor de sparker. Men, nå som min ligger i hodeleie, kjenner jeg tydelig forskjell på det som ligger opp enn sist. Forrige gang hadde jeg en stor kul liggende opp under ribbeina (hodet), mens nå kjenner jeg at rumpa er mye mindre og spissere, samt ikke så langt opp. Og kjenner også at de hardeste sparkene, som kommer fra beina, kommer mot ribbeina, ikke ned og bak. Men syns som sagt sparkene er vanskelig å stole helt på. Jeg kjenner også bevegelse i alle retninger, noe jeg også gjorde da han lå i tverrleie og forrige i seteleie.

[kisskissbangbang]

Godt hvis min opplevelse kan roe noen nerver. Og så er det i tillegg noe annet å føde i sete som andregangsfødende, stort sett.

Jeg fikk veldig god info i forkant. En lege satte av god tid ved ultralyd en av ukene før termin. Hadde da allerede fått konstatert leiet og gjennomført en vektestimering i uke 36, samt tatt røngten av bekkenet. Hun sa at valget var opp til meg, men at med str på baby og mine bekkenmål lå alt til rette for setefødsel. Så jeg følte ikke noe press og kunne valgt keisersnitt, men hun kom med en sterk anbefaling som jeg valgte å lytte til. Jeg ble veldig beroliget av at hun så ut til å ha peiling og hun fortalte meg en del fakta om slike fødsler. Det gjorde at jeg ikke ble i tvil om valget og jeg gikk inn i fødselen uten å grue meg. Slike samtaler er jo helt avgjørende for at man skal føle seg trygg, og jeg tror det å føle seg trygg er viktig for fødselens forløp også.

Åh, jeg håper det er på samme viset her. Sist, da storebror lå i seteleie og vi var inne for samtale, var de kun opptatt av å fortelle oss hvor skummelt og risikabelt og farlig KS er, og ingen info om setefødsel, selv om det var det de ville jeg skulle gjøre. En veldig kjip opplevelse, håper jeg treffer på noen andre denne gangen.

De er søte disse 2-åringene, ja. Min har bare akkurat fylt to, så han er yngre enn din. Men han snakker likevel ganske godt, og har begynt å si de rareste ting. Jeg gleder meg også til det som kommer. Men her skjønnes det enda mindre av lillebror. Han bare ler når vi nevner babyen. Ikke så rart at det er vanskelig å forstå hvordan en baby kan gjemme seg inni en mage. Men han stusser litt på at det beveger seg voldsomt i magen til mamma når han sitter på fanget eller når jeg synger for ham i senga om kvelden. Nå er han nesten over snittet opptatt av andre babyer og vil gjerne kose på dem, gi dem smokken osv. Så jeg tar meg i å tenke at han kanskje ikke blir så sjalu. Kombinert med at pappaen har stått opp med ham og ordnet flere ting de siste ukene, mens jeg har sovet så lenge jeg kan før jobb, så de har hatt enda mer tid sammen enn før, og håper det kan mildne overgangen til at mamma blir mindre tilgjengelig. Men det er jo noe annet å plutselig få en liten, skrikende fyr i huset som ikke drar igjen og som får masse mamma-kos. Så vi får se.

Min er også veldig god mot andre babyer, og har vært veldig glad i babyer helt siden han sluttet å være en selv. Så jeg håper det går greit!

Han har vært litt småsjalu på kusinen sin. Ville gjerne kose med henne selv da hun var baby, og puttet i smokken og ga henne leker, men syntes det ble vanskelig når jeg og pappaen ga henne for mye oppmerksomhet. Så vi får se, jeg er foreberedt på at vi får litt av alt.