For lite farsbidrag?

[AnonymBruker]

Jeg har og forsåvidt sagt fra at jeg ikke vil ha bidrag. Far skal egentlig betale 1000kr i mnd, men vi har 50/50, og samarbeider veldig godt. Vi deler det meste økonomisk, snakker sammen og planlegger hva barnet trenger.

Men; ikke alle har det som oss, og når det er stor uenighet så synes jeg at det riktige er å ta det igjennom Nav.

Ja, er det stor uenighet har mor det trumfkortet. Far derimot har ingenting, vi får ikke engang høre hans side av saken. Men det trenger man ikke her inne. Det holder å høre at far tjener penger og mor ikke gjør det. Da er det stakkars mor med en gang, og helt uforståelig at ikke far blar opp for barna sine. Jeg vet iallefall med meg selv at jeg skulle vært raus med å kostet på mine barn, men dersom ei dame satt og spekulerte i hvor mye hun kunne "tjene" på meg ved et evt. brudd så hadde jeg blitt ganske negativt innstilt til hele greia.

Anonym poster: 729f8881b961abd7187529c205c9afbe

[AnonymBruker]

Wow. Dette er nesten et nytt lavmål her inne. Når man får barn, så følger det med et ansvar for begge parter. Har man millioninntekt, så har man hvertfall råd til å bruke snaue 10 % av inntekta si på SINE EGNE BARN, som et absolutt minimum. Hvor grisk går det an å bli?! For en kvalm drittsekk av en mann. Patetisk.

Nei vet du hva, TS, her er det bare å gå på NAV så fort som mulig. Det at far er grisk, gjerrig og kynisk går utover barna deres, og at han totalt mangler ansvarsfølelse og lever det glade liv som millionær skal ikke få negative følger for dere som har ofra mye for at han skal få en god karriere og alskens muligheter. Hadde det ikke vært for deg, som var hjemme med hus og barn mens han klatra seg oppover, så hadde han ikke vært der han er i dag. Litt takknemlighet skulle bare mangle, men det er typisk at enkelte blir stormannsgale når de først får kloa i the good life. Det er ikke noe å ha sympati for, og det er ingen grunn til at du skal føle noe som helst negativt pga. dette. Snarere tvert imot; du burde være rasende!

Og til dere som whiner over at TS studerer; mener dere helt alvorlig at et menneske uten utdanning skal måtte finne seg i å jobbe i et lavtlønt yrke resten av livet fordi hun fikk barn før hun rakk å begynne på studiet? Skal en kvinnes framtid determineres av et valg som hun og mannen tok sammen da de fikk barn, og det ble bestemt at hun midlertidig skulle ofre sin egen utdanning og jobb for å ta seg av unger og hjem mens han fikk fokusere på karriere og penger?

Dette kan ha gått noen av dere hus forbi, men for å komme seg opp og frem her i verden og få en godt betalt jobb med gode arbeidsvilkår må man i de aller fleste tilfeller ha utdanning utenom videregående (bachelor er et minimum), og det krever at man har noen år hvor man lever stramt. Det er en investering i fremtiden, både for mor og barn, og også til den motbydelige mannen - for når hun tjener mer, må han betale mindre. Dette er i alles interesse.

Så kvalme noen av dere er - håper ikke dere er like motbydelige i virkeligheten. I så fall er det ikke rart at dere bruker fredagskvelden på å sitte på KG og spre galle

Ja, det følger med et ansvar for begge parter. Til å tjene penger blandt annet. Mor velger her å få barn før hun har utdannet seg, og må møte konsekvensen av det nå. Er far en kvalm drittsekk? Hvordan vet du det? Synes du lirer av deg i overkant mye stygge skjellsord om noen du ikke vet noen verdens ting om.

Dessuten fremstiller du kvinnen i en veldig offerrolle her. Med utgangspunkt i mannens høye lønn og at kvinnen nå studerer antar jeg at mannen kan være en del eldre. Da har hun valgt seg inn i en romsligere økonomi, sikkert valgt å sette studiene på vent, og fått masse goder som er få fortunt i den alderen. Nå betaler hun prisen når lommeboka flyttet ut. Men det er jo ikke synd på henne, nå er hun i den situasjonen som alle vanligvis er i som studenter. Det er en grunn til at det lønner seg å vente med barn til man er ferdig med studiene, men TS valgte å gamble. Det er lov det, men da kan man ikke sitte å klage etterpå.

Vil verken forsvare eller angripe barnefar, for han vet vi ikke hvem er overhode. Men dette med at det er simpelt å ikke skjemme bort barn når man har mye penger selv er jeg uenig i. Det blir litt som å forvente at man skal få arv, det er ganske tarvelige greier det også. Barn skal få det de trenger sånn økonomisk, men det må settes grenser for å holde utgiftene nede. Det er bare sunt.

Det viktigste er imidlertid tiden med hverandre, og den kjøpes ikke for penger. Og her stiller jo barnefaren opp virker det som. Kanskje det for han handler om penger sånn egentlig, men en motvilje til å gi ts alt hun måtte peke på?

Anonym poster: 729f8881b961abd7187529c205c9afbe

[Kontormus]

Ja, det følger med et ansvar for begge parter. Til å tjene penger blandt annet. Mor velger her å få barn før hun har utdannet seg, og må møte konsekvensen av det nå. Er far en kvalm drittsekk? Hvordan vet du det? Synes du lirer av deg i overkant mye stygge skjellsord om noen du ikke vet noen verdens ting om.

Dessuten fremstiller du kvinnen i en veldig offerrolle her. Med utgangspunkt i mannens høye lønn og at kvinnen nå studerer antar jeg at mannen kan være en del eldre. Da har hun valgt seg inn i en romsligere økonomi, sikkert valgt å sette studiene på vent, og fått masse goder som er få fortunt i den alderen. Nå betaler hun prisen når lommeboka flyttet ut. Men det er jo ikke synd på henne, nå er hun i den situasjonen som alle vanligvis er i som studenter. Det er en grunn til at det lønner seg å vente med barn til man er ferdig med studiene, men TS valgte å gamble. Det er lov det, men da kan man ikke sitte å klage etterpå.

Vil verken forsvare eller angripe barnefar, for han vet vi ikke hvem er overhode. Men dette med at det er simpelt å ikke skjemme bort barn når man har mye penger selv er jeg uenig i. Det blir litt som å forvente at man skal få arv, det er ganske tarvelige greier det også. Barn skal få det de trenger sånn økonomisk, men det må settes grenser for å holde utgiftene nede. Det er bare sunt.

Det viktigste er imidlertid tiden med hverandre, og den kjøpes ikke for penger. Og her stiller jo barnefaren opp virker det som. Kanskje det for han handler om penger sånn egentlig, men en motvilje til å gi ts alt hun måtte peke på?

Anonym poster: 729f8881b961abd7187529c205c9afbe

Du kritiserer andre for å skjelle ut denne mannen som vi ikke vet noe om fordi han ikke har fortalt sin verson på innpust, mens du på utpust fantaserer vilt om ts som faktisk har gjort det klart at de valgte (begge to) å satse på hans karriere.

Og som noen har nevnt flere ganger, så kommer dette far til gode også når mor etter hvert får et godt betalt jobb. Les nå det som står.

Og du forsvarer ikke far? Har vel ikke gjort annet...

[AnonymBruker]

Du kritiserer andre for å skjelle ut denne mannen som vi ikke vet noe om fordi han ikke har fortalt sin verson på innpust, mens du på utpust fantaserer vilt om ts som faktisk har gjort det klart at de valgte (begge to) å satse på hans karriere.

Og som noen har nevnt flere ganger, så kommer dette far til gode også når mor etter hvert får et godt betalt jobb. Les nå det som står.

Og du forsvarer ikke far? Har vel ikke gjort annet...

Hun sa det? Ok, da trekker jeg det tilbake.

Nei, noen må jo forsvare far også. Eller iallefall prøve å hinte til at det ikke er helt sikkert at han er en satan i forkledning som spiser barn til frokost.

Anonym poster: 729f8881b961abd7187529c205c9afbe

[Kontormus]

Hun sa det? Ok, da trekker jeg det tilbake.

Nei, noen må jo forsvare far også. Eller iallefall prøve å hinte til at det ikke er helt sikkert at han er en satan i forkledning som spiser barn til frokost.

Anonym poster: 729f8881b961abd7187529c205c9afbe

Vi må forholde oss til det TS opplyser om, og det er at han pr i dag betaler 3500 kr for to halvstore barn. Det er lite selv om en ikke tjener veldig godt, og TS gikk med på dette for at mannen ikke skulle bli vanskelig og ha med å gjøre.

Og finne ut at han betaler så mye for lite når hun selv har så lite, da er det forståelig at hun reagerer. Unger koster, uansett hvordan en vrir og vender på det. Og nå kvier hun seg for å overlate dette til NAV fordi hun er redd for sinnet hans.

Skjønner ærlig talt ikke hvorfor denne mannen trenger å forsvares. Dessverre er det nok flere enslige mødre som ikke mottar en dritt enn det er menn som overbetaler. Ingen som hyler på deres vegne.

I en annen aktiv tråd her tjener faktisk far penger på å være far, for unger han ikke har noe med å gjøre. Ser ikke det samme engasjementet i den problemstillingen.

Endret 4. mai 2013 av Kontormus

[skruf]

Ja, er det stor uenighet har mor det trumfkortet. Far derimot har ingenting, vi får ikke engang høre hans side av saken. Men det trenger man ikke her inne. Det holder å høre at far tjener penger og mor ikke gjør det. Da er det stakkars mor med en gang, og helt uforståelig at ikke far blar opp for barna sine. Jeg vet iallefall med meg selv at jeg skulle vært raus med å kostet på mine barn, men dersom ei dame satt og spekulerte i hvor mye hun kunne "tjene" på meg ved et evt. brudd så hadde jeg blitt ganske negativt innstilt til hele greia.

Anonym poster: 729f8881b961abd7187529c205c9afbe

Det er jo ikke snakk om at noen skal tjene på den andre, det er snakk om at den som har barna minst skal betale til den som har barna mest for å bidra til å forsørge egne barn. Er ikke det riktig synes du?

Eksen min betalte naturlig nok bidrag utifta inntekt og samvær da barnet vårt var mindre. Etterhvert som hun ble større ble samværet trappet opp og bidraget gikk ned. Nå er det som sagt 50/50, ingen betaler noe til hverandre, og barnetrygda blir delt i to. I tillegg så betaler vi halve hver av alt hun trenger. Men ikke alle kan ha det sånn, for at dette skal fungere så er det viktig med et godt samarbeid og en god dialog.

Det er uansett ikke riktig der f.eks mor har barna mest at far ikke skal betale for barna sine. De er begge foreldre og har forsørgeransvar.

[tom1986]

Jeg har 2 barn på 11 og 13 år.

Jeg har en privat avtale med barnefaren om 3500 per måned, noe vi avtalte i fjor sommer. Jeg syntes dette var litt lite, men barnefaren ble da kjempesur og sa at han heller kunne hjelpe til med å kjøpe litt klær og utstyr til barna i tillegg. Jeg gikk da med på det for å unngå mer krangel.

Nå har det seg sånn at han ikke har kjøpt noe særlig, annet enn for eksempel en bukse i ny og ne. Jeg sjekket nå bidragskalkulatoren på nav for å se om han betaler omtrent "riktig" beløp siden jeg mistenker at han betaler for lite. Han tjener ca 1 mill i året, jeg ca 150000. Han har dem annenhver helg. Bidragskalkulatoren viser at han skal betale 8600 totalt! Altså betaler han 5000 for lite nå.

Jeg kvier meg veldig for å ta dette opp med han, siden jeg vet at han kommer til å bli kjempesur, og jeg vil gjerne ha en god tone mellom oss for å ha et godt samarbeid. Samtidig så er jo 5000 ekstra mye penger.

Noen tanker?

Anonym poster: b33196471a67026b3fc437aae7cf3455

Så fordi far tjener bra, så krever du 8600 i mnd av hans penger? Noe av det frekkeste jeg har lest noensinne. 3-4000 er mer enn nok for å gi barna det de behøver.

[tom1986]

Wow. Dette er nesten et nytt lavmål her inne. Når man får barn, så følger det med et ansvar for begge parter. Har man millioninntekt, så har man hvertfall råd til å bruke snaue 10 % av inntekta si på SINE EGNE BARN, som et absolutt minimum. Hvor grisk går det an å bli?! For en kvalm drittsekk av en mann. Patetisk.

Nei vet du hva, TS, her er det bare å gå på NAV så fort som mulig. Det at far er grisk, gjerrig og kynisk går utover barna deres, og at han totalt mangler ansvarsfølelse og lever det glade liv som millionær skal ikke få negative følger for dere som har ofra mye for at han skal få en god karriere og alskens muligheter. Hadde det ikke vært for deg, som var hjemme med hus og barn mens han klatra seg oppover, så hadde han ikke vært der han er i dag. Litt takknemlighet skulle bare mangle, men det er typisk at enkelte blir stormannsgale når de først får kloa i the good life. Det er ikke noe å ha sympati for, og det er ingen grunn til at du skal føle noe som helst negativt pga. dette. Snarere tvert imot; du burde være rasende!

Og til dere som whiner over at TS studerer; mener dere helt alvorlig at et menneske uten utdanning skal måtte finne seg i å jobbe i et lavtlønt yrke resten av livet fordi hun fikk barn før hun rakk å begynne på studiet? Skal en kvinnes framtid determineres av et valg som hun og mannen tok sammen da de fikk barn, og det ble bestemt at hun midlertidig skulle ofre sin egen utdanning og jobb for å ta seg av unger og hjem mens han fikk fokusere på karriere og penger?

Dette kan ha gått noen av dere hus forbi, men for å komme seg opp og frem her i verden og få en godt betalt jobb med gode arbeidsvilkår må man i de aller fleste tilfeller ha utdanning utenom videregående (bachelor er et minimum), og det krever at man har noen år hvor man lever stramt. Det er en investering i fremtiden, både for mor og barn, og også til den motbydelige mannen - for når hun tjener mer, må han betale mindre. Dette er i alles interesse.

Så kvalme noen av dere er - håper ikke dere er like motbydelige i virkeligheten. I så fall er det ikke rart at dere bruker fredagskvelden på å sitte på KG og spre galle

Typisk kvinner. Dytter barna foran seg for at mannen skal forsørge henne; slik at hun kan sitte på ræva hjemme dagen lang. Hvor er stoltheten? Selvstendigheten?

Ts krever de facto morsbidrag her.

Endret 6. mai 2013 av tom1986

[Kontormus]

Så fordi far tjener bra, så krever du 8600 i mnd av hans penger? Noe av det frekkeste jeg har lest noensinne. 3-4000 er mer enn nok for å gi barna det de behøver.

Du vet tydeligvis IKKE hva du prater om! Unger koster mye mer!!

[Kontormus]

Typisk kvinner. Dytter barna foran seg for at mannen skal forsørge henne; slik at hun kan sitte på ræva hjemme dagen lang. Hvor er stoltheten? Selvstendigheten?

Ts krever de facto morsbidrag her.

Typisk sjåvinistiske menn som ikke gidder å lese hele tråden, men som bare er ute etter å kjefte og smelle. Da de enda var to, var det mannens karriere som ble prioritert. Det er ikke urimelig at mor tar utdannelse nå og tjener mer senere. Det tjener alle på!

[Strixvaria]

Typisk kvinner. Dytter barna foran seg for at mannen skal forsørge henne; slik at hun kan sitte på ræva hjemme dagen lang. Hvor er stoltheten? Selvstendigheten?

Ts krever de facto morsbidrag her.

Mhm, ikke sant. Kvinner assa! Tenk at mannen faktisk må være med å forsørge sine egne avkom, selv etter at han har dyttet barna over på mora og tenker at han kan le hele veien til banken, for nå har hatt fått drømmejobben og har fett med penger og kan bare kaste vekk alt som ikke passer ham mer - nei dét er blodig urettferdig ass; her har han millioninntekt og kan reise jorda rundt og gjøre hva han vil, og så må han ta ANSVAR for unga sine ved å overføre en mikroskopisk brøkdel av sin inntekt hver måned, fysj og fy! Man skulle jo nesten tro at det krevde TO mennesker for å få barn - og at BEGGE dermed er ansvarlige for dem; hørt noe så fælt?! Også at han vil snike seg unna med en skarve tusenlapp per unge i måneden, mens mora betaler for alt som har med den daglige 'driften' av ungene å gjøre, selv om hun har en inntekt på 150 000 kroner og studerer for å skaffe mer penger til seg og barna i fremtiden, det er bare sinnsykt uforskammet av henne assa. Golddigger til tusen liksom - ALLE kan jo forsørge to unger og seg selv på 150 000 i året; da blir det masse fotballturneringer, nye klær og skikkelig luksusliv. For ei utakknemlig kjerring!

...

Jeg lurer forsåvidt litt på det samme som deg, bare at jeg ville stilt spørsmålene til far - hvor er stoltheten hans; har han i det hele tatt én? Eier han ikke skam i livet??

[tom1986]

Du vet tydeligvis IKKE hva du prater om! Unger koster mye mer!!

Unger koster ikke mer og uansett er det ikke fars ansvar å betale alt. Barna er like mye mors ansvar; hun kan ikke bare parkere ræva hjemme og forvente at mannen skal forsørge henne.

Det er ingen som tvang henne til å utsette utdannelse/karriere. Det var hennes eget valg.

[tom1986]

Mhm, ikke sant. Kvinner assa! Tenk at mannen faktisk må være med å forsørge sine egne avkom, selv etter at han har dyttet barna over på mora og tenker at han kan le hele veien til banken, for nå har hatt fått drømmejobben og har fett med penger og kan bare kaste vekk alt som ikke passer ham mer - nei dét er blodig urettferdig ass; her har han millioninntekt og kan reise jorda rundt og gjøre hva han vil, og så må han ta ANSVAR for unga sine ved å overføre en mikroskopisk brøkdel av sin inntekt hver måned, fysj og fy! Man skulle jo nesten tro at det krevde TO mennesker for å få barn - og at BEGGE dermed er ansvarlige for dem; hørt noe så fælt?! Også at han vil snike seg unna med en skarve tusenlapp per unge i måneden, mens mora betaler for alt som har med den daglige 'driften' av ungene å gjøre, selv om hun har en inntekt på 150 000 kroner og studerer for å skaffe mer penger til seg og barna i fremtiden, det er bare sinnsykt uforskammet av henne assa. Golddigger til tusen liksom - ALLE kan jo forsørge to unger og seg selv på 150 000 i året; da blir det masse fotballturneringer, nye klær og skikkelig luksusliv. For ei utakknemlig kjerring!

...

Jeg lurer forsåvidt litt på det samme som deg, bare at jeg ville stilt spørsmålene til far - hvor er stoltheten hans; har han i det hele tatt én? Eier han ikke skam i livet??

Han har fått en bra jobb fordi han har arbeidsvilje, motivasjon og egenskaper. Han har ikke bare fått det tildelt, slik mor ønsker "morsbidraget" fra far.

Far betaler barnebidrag. Det ts ønsker her, derimot, er at far skal forsørge henne, så hun slipper å jobbe/ta lån.

[Kontormus]

Unger koster ikke mer og uansett er det ikke fars ansvar å betale alt. Barna er like mye mors ansvar; hun kan ikke bare parkere ræva hjemme og forvente at mannen skal forsørge henne.

Det er ingen som tvang henne til å utsette utdannelse/karriere. Det var hennes eget valg.

Unger koster mer! Har du unger selv?? Neppe!

Og nei, i følge TS var det en avgjørelse de tok i fellesskap.

Og hva faen er galt med at far også skal forsørge barna sine??????

[Strixvaria]

Han har fått en bra jobb fordi han har arbeidsvilje, motivasjon og egenskaper. Han har ikke bare fått det tildelt, slik mor ønsker "morsbidraget" fra far.

Far betaler barnebidrag. Det ts ønsker her, derimot, er at far skal forsørge henne, så hun slipper å jobbe/ta lån.

Han har fått en bra jobb fordi dama har ofra muligheten til sin egen. Det er et faktum du ikke kommer unna. Hadde ikke hun tatt alle oppgaver forbundet med hus og hjem, så hadde han ikke hatt den muligheten han har hatt til å jobbe overtid, være med på alskens kurs og møter, sleike sjefsrumper osv. for å klatre seg oppover.

Far betaler et barnebidrag som ikke engang er halvparten av det som er lovfestet i forhold til hans inntekt - derfor vil jeg si at det han betaler ikke engang kan kalles bidrag; for det er det i realiteten ikke. Det hun ønsker er at han skal betale det barna har krav på. Intet mer, intet mindre.

[tom1986]

Unger koster mer! Har du unger selv?? Neppe!

Og nei, i følge TS var det en avgjørelse de tok i fellesskap.

Og hva faen er galt med at far også skal forsørge barna sine??????

Unger koster mindre. Det er heller ikke fars ansvar å betale alt barna trenger.

Far skal bidra til å forsørge barna (derav barnebidrag på et par tusen i mnd), men far skal ikke forsørge en lat og bortskjemt mor.

[tom1986]

Han har fått en bra jobb fordi dama har ofra muligheten til sin egen. Det er et faktum du ikke kommer unna. Hadde ikke hun tatt alle oppgaver forbundet med hus og hjem, så hadde han ikke hatt den muligheten han har hatt til å jobbe overtid, være med på alskens kurs og møter, sleike sjefsrumper osv. for å klatre seg oppover.

Far betaler et barnebidrag som ikke engang er halvparten av det som er lovfestet i forhold til hans inntekt - derfor vil jeg si at det han betaler ikke engang kan kalles bidrag; for det er det i realiteten ikke. Det hun ønsker er at han skal betale det barna har krav på. Intet mer, intet mindre.

Selvfølgelig hadde han det. Han har fått seg en bra jobb utelukkende pga egen innsats og egenskaper. At mor duller litt hjemme med barna er i så måte helt irrelevant.

Realiteten her er at mor er lat og nå ønsker hun at far skal forsørge henne. De som støtter mor/ts, er sannsynligvis også late og forventer at mannen skal forsørge de.

[skruf]

Selvfølgelig hadde han det. Han har fått seg en bra jobb utelukkende pga egen innsats og egenskaper. At mor duller litt hjemme med barna er i så måte helt irrelevant.

Realiteten her er at mor er lat og nå ønsker hun at far skal forsørge henne. De som støtter mor/ts, er sannsynligvis også late og forventer at mannen skal forsørge de.

Hvordan kan du kalle ts lat når hun nå holder på å utdanne seg sånn at hun får en god jobb og bra inntekt?

Det er ikke snakk om å dulle hjemme med barna; noen må faktisk være hjemme med barna når de er små og ikke har barnehageplass. Ikke alle som har nanny som oppdrar og passer ungene mens begge foreldrene er ego og gjør karrierer........

[Kontormus]

Unger koster mindre. Det er heller ikke fars ansvar å betale alt barna trenger.

Far skal bidra til å forsørge barna (derav barnebidrag på et par tusen i mnd), men far skal ikke forsørge en lat og bortskjemt mor.

Har du unger selv kanskje???? Bare svar på det du!

[Montefalco]

I utgangspunktet synes jeg far og mor burde avkreves omtrent det samme for barn. To barn koster imidlertid ikke 2x8600=17200/mnd +det du får fra staten i måneden for barna. Dette er en drøy sum.

Anonym poster: 729f8881b961abd7187529c205c9afbe

Faren måtte ha dekket det meste av kostnadene dersom de hadde vært sammen fortsatt , da TS ikke tjener nok til å forsørge seg selv og to barn. Ser ikke noe grunn til at han skal slippe billigere unna når de ikke bor sammen lenger.

Det er komplett uforstålig dersom faren ikke ønsker å bidra til en bedre hverdag for barna sine.