Å nei! Gravid? Igjen? :(

[Kittykat]

Det er ikke dumt. Han vil ikke ha barn med henne akkurat nå. Hvis hun presser ham til det - da ser jeg ikke poenget for ham å bli i dette forholdet? De kan ha barn sammen senere, når begge to vil det, og i mellomtiden være veldig, veldig, veldig forsiktige med sexen.

Han kan ikke presse henne til abort heller. Så enten må han godta at hun er gravid og at han skal bli far og bli hos henne, eller forlate henne og betale fradrag til henne hvis hun beholder barnet. Uansett så visste han at hun kunne bli gravid og at hun ikke kunne bruke noe form for prevensjon pga reaksjoner. Og som jeg skjønner det så hoppet han av i svingen. Uansett, barnet er her og han må da enten stå for det han har gjort eller la henne være i fred hvis han ikke vil ha barn med henne akkurat nå.

Ja, det kan sees på som press hvis hun beholder når han ikke vil ha barn nå, men valget er hennes til syvende og sist.

Endret 29. april 2013 av Kittykat

[Gjest Gjest]

Men er det så vanskelig å forstå at når jeg møter motgang så velger jeg å jobbe meg gjennom da? Jeg likte henne slik hun presenterte seg selv i starten, og det er egentlig lite ved den personen hun var da / er nå som vitner om at det er særlig mye igjen av den personen hun var. Så da tenker jeg at det er mine egne fordommer jeg må jobbe meg gjennom, i stedet for å tenke at det er henne det er noe feil med.

Men mine følelser er jo like reelle mens det står på. Og jeg er ikke så arrogant at jeg ikke spør om råd i blandt når jeg føler at jeg vakler.

Anonym poster: 2bb41f3c73d7f0be273ec1ee6a3193d6

Livet hennes har lært henne at den hun er har ingen verdi. Følgelig blir hun den andre (deg denne gangen) ønsker at hun skal være; gjerne en som betingelsesløst gir på alle plan. Over tid vil hun imidlertid slite seg ut på rollen og ønske at du skal se henne som hun er, og fortsatt være glad i henne. Og du opplever at hun ikke er det hun har sagt og trekker deg, og bekrefter enda en gang at hun som hun er ikke er verdt en dritt.

Hun som menneske har faktisk så liten verdi at det spiller ingen rolle hvor neste barn kommer fra, for hun ønsker et søsken til det hun har. Så derfor snakker hun om DK. Eller blir gravid med vilje uten å spørre deg, fordi hun håper at du faktisk er ekte. Den som står ved henne uansett. Men det er du jo ikke, du heller..

En god terapeut hadde vært tingen for dere. Skjønt det å tørre å være ærlig med hverandre først og fremst...

[Harlekin]

TS, jeg forstår tankegangen din. Jeg kommer selv fra en familie der det er tradisjon for å ha "alt på stell", og selv om jeg har en ganske avslappet holdning til mye, ville jeg gjerne at så mye som mulig skulle være det. Barnet vårt var i høyeste grad planlagt, vi var ikke gift, men godt satte samboere med egen bolig, jobb, bil og god helse. Men etter at barnet var satt i gang, kom finanskrisen, og vi mistet den økonomiske tryggheten vi hadde. Så ble den ene av oss alvorlig syk og er fortsatt det 3 år etter. Livet vårt er blitt snudd opp ned, og ingenting ble som vi hadde forestilt oss. Men vi klarer oss likevel! Det er tøft ja, og det meste er ikke så på stell som jeg kunne ønske, men vi klarer det likevel.

Poenget er at man klarer det utroligste når man må, og man vokser enormt som menneske av å møte motgang. Dette er kanskje første gang du virkelig har møtt motstand? Jeg var omtrent på din alder da det skjedde med meg, og jeg har hatt de tøffeste årene av mitt liv etter dette, men samtidig er jeg blitt så mye mer kapabel og i stand til å takle livet som det er når det ikke er perfekt.

Dette klarer dere sammen (for det høres ut for meg som du fortsatt er glad i henne, selv om du også litt skulle ønske at du ikke hadde innlatt deg på dette). Lykke til.

------------------------

Til enkelte folk i tråden:

Det er ingen som har lurt noen her. TS visste at kjæresten ikke brukte prevansjon, og da kan det bli barn. Det vet alle.

Hadde det vært meg, hadde jeg aldri valgt abort. Det kan jeg rett og slett ikke, spesielt ikke siden jeg har et barn fra før og barnet i magen ville bli dennes bror eller søster. Mannen i dette tilfellet var like mye med på leken som damen, og en mann på nesten 30 år vet godt at med sex kommer risikoen for å bli far. Det nytter ikke å komme i etterkant og angre seg.

[Drizzt]

Har vel egentlig ikke noe særlig valg nå da... Må jo bare fokusere på det positive her og ignorere alt annet så lenge det er et barn i bildet som kun fortjener det positive...

Anonym poster: 2bb41f3c73d7f0be273ec1ee6a3193d6

Jo, du har et valg. Å være i et forhold med henne eller å dra din vei. Du trenger ikke å være i et forhold med henne for å være far til barnet ditt (hvis det er ditt barn og hvis du vil være far til barnet).

Han kan ikke presse henne til abort heller. Så enten må han godta at hun er gravid og at han skal bli far og bli hos henne, eller forlate henne og betale fradrag til henne hvis hun beholder barnet. Uansett så visste han at hun kunne bli gravid og at hun ikke kunne bruke noe form for prevensjon pga reaksjoner. Og som jeg skjønner det så hoppet han av i svingen. Uansett, barnet er her og han må da enten stå for det han har gjort eller la henne være i fred hvis han ikke vil ha barn med henne akkurat nå.

Ja, det kan sees på som press hvis hun beholder når han ikke vil ha barn nå, men valget er hennes til syvende og sist.

Han kan snakke med henne og fortelle henne om følelsene sine og hvordan han opplever situasjonen å plutselig bli far til et barn som han får med henne når han ikke er klar til det. Når hun vet det, kan hun bestemme selv om hun vil beholde barnet eller ikke. Som jeg leser i tråden, er hun veldig ivrig å få søsken til dattera si, så jeg tviler på at det blir aktuelt med abort. For henne er barnet nok det viktigste. Men TS må absolutt ikke føle seg presset til å være med henne og stifte familie med henne hvis han ikke vil.

Uansett har TS et valg - enten fortsetter han forholdet eller avslutter han det.

Etter mitt syn er valget bare hennes når hun ikke vil beholde barnet (ingen kan tvinge en kvinne å føde et barn hun ikke vil), men hvis hun vil beholde barnet, da er valget ikke bare hennes, beklager. For da endres det på 2 liv, både hennes og hans. Hvis han ikke vil bli far nå, hun har ingen rett å tvinge ham i det.

En kvinne som velger å beholde et barn til tross at faren ikke vil, er en egoist. Punktum.

Endret 29. april 2013 av Drizzt

[Harlekin]

Etter mitt syn er valget bare hennes når hun ikke vil beholde barnet (ingen kan tvinge en kvinne å føde et barn hun ikke vil), men hvis hun vil beholde barnet, da er valget ikke bare hennes, beklager. For da endres det på 2 liv, både hennes og hans. Hvis han ikke vil bli far nå, hun har ingen rett å tvinge ham i det.

Han visste at hun ikke brukte prevensjon. Da gikk han faktisk med på å la seg tvinge.

[frøkna]

Jeg har ikke lest alle svarene du har fått ts, men det viktigste du og dama di gjør er i hvert fall å finne et prevensjonsmiddel som fungerer for jeg regner med at hun har flere fruktbare år igjen og at dere ikke ønsker dere en flokk?

Kjedelig med allerier, men har ikke legen hennes noen forslag?

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest alle svarene du har fått ts, men det viktigste du og dama di gjør er i hvert fall å finne et prevensjonsmiddel som fungerer for jeg regner med at hun har flere fruktbare år igjen og at dere ikke ønsker dere en flokk?

Kjedelig med allerier, men har ikke legen hennes noen forslag?

Hei du! Vi har begge vært hos legen for å undersøke det. Det eneste alternativet som til slutt sto igjen, etter å ha prøvd omtrent alt mulig, var PFC:

http://www.pfc.no/Prevensjon/PFCsomprevensjon.aspx

I tillegg har jeg vært nøye med at sex kun skjer i godt innenfor "det gode området" i syklusen, og "hoppet ut godt før svingen" (forøvrig et uttrykk jeg misliker).

Hun har vært veldig fortvilet for dette selv, særlig i starten da jeg var fast bestemt på at vi ikke kunne ta en slik sjanse. Det er mulig jeg har vært for naiv her, og jeg skjønner at selv om jeg har lest meg opp på mye så er kanskje sikkerheten ved en slik metode overdrevet. Men tror virkelig ikke hun har lurt meg, for det var et samtaleemne for en stund tilbake og da sa jeg at det var noe av det verste man kunne gjøre mot en man var glad i. Sa jeg syntes det var mye verre enn utroskap egentlig, siden det er et svik som man aldri kan rømme fra...

Men tror ikke det om henne altså.

Anonym poster: 2bb41f3c73d7f0be273ec1ee6a3193d6

[Drizzt]

Hei du! Vi har begge vært hos legen for å undersøke det. Det eneste alternativet som til slutt sto igjen, etter å ha prøvd omtrent alt mulig, var PFC:

http://www.pfc.no/Pr...prevensjon.aspx

I tillegg har jeg vært nøye med at sex kun skjer i godt innenfor "det gode området" i syklusen, og "hoppet ut godt før svingen" (forøvrig et uttrykk jeg misliker).

Hun har vært veldig fortvilet for dette selv, særlig i starten da jeg var fast bestemt på at vi ikke kunne ta en slik sjanse. Det er mulig jeg har vært for naiv her, og jeg skjønner at selv om jeg har lest meg opp på mye så er kanskje sikkerheten ved en slik metode overdrevet. Men tror virkelig ikke hun har lurt meg, for det var et samtaleemne for en stund tilbake og da sa jeg at det var noe av det verste man kunne gjøre mot en man var glad i. Sa jeg syntes det var mye verre enn utroskap egentlig, siden det er et svik som man aldri kan rømme fra...

Men tror ikke det om henne altså.

Anonym poster: 2bb41f3c73d7f0be273ec1ee6a3193d6

Nei vel, hun ønsker seg så inderlig søsken til dattera si, så har hun sex uten prevensjon. Nei, hun vil absolutt ikke bli gravid, nei. Det er veldig vanskelig for meg å tro på det med tanke på detaljene om Danmark, osv.

Jeg ønsker deg lykke til, uansett hva du velger. Jeg håper du angrer aldri.

[AnonymBruker]

Nei vel, hun ønsker seg så inderlig søsken til dattera si, så har hun sex uten prevensjon. Nei, hun vil absolutt ikke bli gravid, nei. Det er veldig vanskelig for meg å tro på det med tanke på detaljene om Danmark, osv.

Jeg ønsker deg lykke til, uansett hva du velger. Jeg håper du angrer aldri.

Jeg hadde også bestemt meg for å dra til Danmark om jeg ikke fant en partner når jeg ønsket søsken til mitt første barn. Jeg ønsket også sterkt at mitt barn skulle få søsken. Det vil ikke si det samme som at jeg løp ut og "lurte" den første mannen jeg traff på. Selv om man snakker om noe i dag betyr det ikke nødvendigvis at det må skje i morgen. Planer og drømmer kan man ha lang tid på forhånd.

Mitt første barn fikk sitt søsken til slutt. Alt var på stell. Gift, egen leilighet, stabile jobber og god økonomi. Vi var sammen flere år før vi ble gravide. Og rett etter fødsel fant han ut at han ikke ville være far likevel og forsvant ut døren... Forstå det den som kan. Alt ble gjort "riktig" jo

Anonym poster: 900346190f8910682622ddcb9367c45e

[AnonymBruker]

Han kan ikke presse henne til abort heller.

Men han kan være klar på at han ikke er kjempehappy for denne graviditeten. Noe annet vil faktisk være å lure henne, hvis han leker lykkelig nå, men ikke får det til likevel og så stikker har ikke hun fått mulighet til å forholde seg til hans holdning til dette.

Anonym poster: 1ac37b4a0ad0211caa6db43d7efb03f9

[Gjest BettyBoop]

Herregud så negative noen er. Det trenger ikke bli et helvete.

[AnonymBruker]

Men han kan være klar på at han ikke er kjempehappy for denne graviditeten. Noe annet vil faktisk være å lure henne, hvis han leker lykkelig nå, men ikke får det til likevel og så stikker har ikke hun fått mulighet til å forholde seg til hans holdning til dette.

Anonym poster: 1ac37b4a0ad0211caa6db43d7efb03f9

TS her. Hun vet hva jeg i utgangspunktet tenker rundt dette. At jeg synes det er altfor tidlig, og at jeg ennå ikke er så sikker på oss at jeg anser det forsvarlig å ha et barn. Men hun tenker med følelser og ikke fornuft rundt dette, så det er lite jeg får gjort. Hva som er fornuftig og ikke er ikke så viktig virker det som... Det eneste som betyr noe er at man fokuserer på kjærligheten sier hun. Blir litt oppgitt, men hun har jo mye rett i det. Vi er bare litt på kollisjonskurs, og det er jeg som må vike.

Anonym poster: 2bb41f3c73d7f0be273ec1ee6a3193d6

[Gjest BettyBoop]

Ts du er en ressurs sterk person. Dette kommer til å gå bra dersom dere har et godt nettverk rundt dere. Hun ønsker ikke abort og da syns jeg du burde ønske ungen velkommen. Stikker du, slik noen her tipsa deg om, så er det barnet som taper på det

[AnonymBruker]

TS her. Hun vet hva jeg i utgangspunktet tenker rundt dette. At jeg synes det er altfor tidlig, og at jeg ennå ikke er så sikker på oss at jeg anser det forsvarlig å ha et barn. Men hun tenker med følelser og ikke fornuft rundt dette, så det er lite jeg får gjort. Hva som er fornuftig og ikke er ikke så viktig virker det som... Det eneste som betyr noe er at man fokuserer på kjærligheten sier hun. Blir litt oppgitt, men hun har jo mye rett i det. Vi er bare litt på kollisjonskurs, og det er jeg som må vike.

Anonym poster: 2bb41f3c73d7f0be273ec1ee6a3193d6

Nei, det er ikke du som må vike. Du må se hva som er best for deg. Når det er et barn i bildet, er det viktig å tenke fornuftig. Ikke gjør noe du ikke vil eller mener ikke er bra for deg. Kollisjonskurs før barnet en gang er født. Jeg har et slikt eksempel i slekta mi og det endte med skilsmisse få uker etter at barnet ble født. Kollisjonskursen ble til kollisjon.

Anonym poster: f04cca68fd7958ae0ccc629196d0a20b

[AnonymBruker]

Ts du er en ressurs sterk person. Dette kommer til å gå bra dersom dere har et godt nettverk rundt dere. Hun ønsker ikke abort og da syns jeg du burde ønske ungen velkommen. Stikker du, slik noen her tipsa deg om, så er det barnet som taper på det

Unnskyld, mener du at det er bedre for barnet at foreldrene ikke har det bra sammen? At TS må ofre seg for at hans egoistisk kjæreste får sin vilje? Jeg ser at TS sliter veldig allerede før barnet er født. Mest sannsynlig opplever han stor press (fra andre eller seg selv) angående dette, men hvis han velger å fortsette forholdet, må det absolutt ikke være på grunn av barnet.

Anonym poster: f04cca68fd7958ae0ccc629196d0a20b

[Gjest BettyBoop]

Hvorfor skulle de ikke få det bra sammen? De har det jo ikke dårlig sammen nå. Det er jo noe de må jobbe med. Å unngå at det går dårlig. Handler om hvordan de velger å håndtere situasjonen. Det går dårlig dersom de selv legger opp til det

[Gjest BettyBoop]

Vil legge til at damen er ikke egoistisk. Hun ble uplanlagt gravid og det er en gang sånn at det er selvbestemt abort her i landet. Tror det er større sjans før at forholdet går dårlig dersom hun tar abort og angrer.

[Tibbie]

Takk Tibbie! Vet ikke helt om jeg kan kalles en jackpot når jeg søker hit for råd men. Jeg prøver iallefall...

Jeg tror også jeg blir glad i barnet. Dette handler egentlig ikke så mye om det. Har alltid tenkt at jeg vil ha barn, og det er ikke så aller verst timing for det nå. Men så har jeg aldri vært særlig usikker på det heller, bare på om jeg vil finne den jeg ønsker barn med.

Hun er forresten en god mor da, hun har ei 2 år gammel datter, og hun er helt fantastisk. Tror hun veldig gjerne skulle sett at hun fikk søsken også, som jeg også tror er bra.

Det er bare det at jeg ikke helt føler at jeg kjenner henne så godt ennå. Synes det skjer litt ting og tang her og der, og reageres litt merkelig til tider. Og det gjør meg noe usikker. Bare PMS'en hennes gruer jeg meg til hver måned, det er litt bingo om hun gjør det slutt eller ikke da.... Men så er hun i neste øyeblikk veldig lei seg, og jeg tror det bare er litt smårusk fra fortiden som bobler opp da. Jeg skal tåle det.

Men det er litt vanskelig. Litt som å prøve å finne arbeidsro i et rom der lyset stadig slås av og på.

Anonym poster: 2bb41f3c73d7f0be273ec1ee6a3193d6

Man er ikke noe mindre jackpot fordi man ikke alltid vet hva man skal gjøre! Jeg tror ikke det er mange på KG som ikke har brukt forumet som rådgiver før

Jeg skjønner. Hvem man får barn med er veldig viktig for egen lykke, og det blir ekstra vanskelig å glede seg til det når man allerede er usikker på den det gjelder.

Har dere snakket om dette? Hvordan reagerte du da du fikk vite testen viste to streker? Hvordan var hun da hun fortalte det? Glad eller bekymret?

(Bare send meg PM om du vil snakke nærmere - nå eller ved en senere anledning )

[Gjest Mariah]

Skal ikke komme med en tirade om hva du bør gjøre, det vet du godt selv. Følelser er følelser, og ofte er det lite en kan gjøre for å endre på dem. Jeg får imidlertid litt merkelige vibber etter å ha lest innlegget ditt - det virker som om du hever deg over kjæresten din, du kommer fra en "super familie og har alt på stell", men hun har levd et hardt liv. Hvis et forhold skal fungere må dere være likeverdige i begges øyne, hvis du sliter med å akseptere fortiden hennes vil jeg anbefale at du forteller henne det slik at dere kan ha en stor samtale om det nå, en gang for alle. Hvis det er vanskelig for deg å gjøre det alene, kan det være at familieterapi kan være et alternativ.

Og, for å ha sagt det, det er fullt mulig å være ressurssterk og å ha slitt psykisk. Jeg har selv forsøkt å ta mitt eget liv, men det er det ingen som kjenner meg i dag som ville trodd. For min del har depresjonene i ungdomsårene gjort underverker for hvordan jeg håndterer problemer som voksen, så det er ikke nødvendigvis negativt å ha opplevd mye kjipt. (Nå har jeg riktignok aldri flørtet med narkotika, festet mye etc.), men så lenge hun er ferdig med det synes jeg du bør ta henne på ordet og se henne for den jenta hun er nå.

Jeg tenker at det vil være fantastisk for et barn å ha en forelder som vet hva det vil si å slite på flere måter. Mine foreldre har vært fantastiske på mange måter, men det har hendt at jeg skulle ønske at en av dem hadde slitt selv slik at de kunne sette seg inn i hvordan jeg hadde det. Husk også at det at kjæresten din har slitt psykisk, betyr ikke nødvendigvis at barnet deres gjør det. Siden hun vet mye om psykiske problemer og å havne på skråplanet kan det være hun ser faresignalene tidligere enn du gjør.

Husk, livet er sjeldent perfekt. Nå som du skal bli far tror jeg du må kvitte deg med tanken først som sist, du vil garantert gjøre mange feil. Å oppdra et barn er ikke noe du kan forberede deg selv på, det vil bli det mest utfordrende, lærerike, men også fantastiske du noen gang har gjort. Lykke til:)

Endret 29. april 2013 av Candice

[Monsterkid]

Kanskje dere kan lære noe av hverandre? Kanskje hun lærer at ting kan gå bedre, ting vil bli bedre og et stabilt liv er bra for henne! Og kanskje du lærer å slå ut håret litt mer og la livet gå litt som det kommer seg både med positive og negative utfall. Lære litt av hverandre. Ungen kommer enten du vil eller ikke, så man prøver så godt man kan. Men det er jo ikke noe vits å være i et forhold du ikke trives i. Men trives du, så ser jeg ikke problemet.

Det virker litt som at du er redd for hva familien din vil si? Har jeg rett?