Å nei! Gravid? Igjen? :(

[Drizzt]

Jeg vet at om barnet kommer, vil du elske h*n mer enn noe annet i hele verden.

Det er ikke sikkert, dessverre. Kjenner flere slike barn (som nå er godt voksne).

BettyBoop, jeg skriver om tilfelle hvor hun vil beholde barnet, selv om han har gjort det klart at han ikke vil ha barn med henne nå. Å stille opp hvordan - dette vil ikke gjøre et ustabilt forhold akkurat sterkere. Å leve de neste 18 år i evig mareritt er neppe det TS ønsker seg.

Endret 29. april 2013 av Drizzt

[Raven Emerald]

Det er ikke dumt. Han vil ikke ha barn med henne akkurat nå. Hvis hun presser ham til det - da ser jeg ikke poenget for ham å bli i dette forholdet? De kan ha barn sammen senere, når begge to vil det, og i mellomtiden være veldig, veldig, veldig forsiktige med sexen.

Men det blir vel det samme om han nå skal prøve å presse henne til abort. Hvorfor skulle hun velge ham, om valget står mellom ham og barnet?

[AnonymBruker]

Tja. Jeg ble gravid etter tre mnd bekjentskap, det har jeg taklet perfekt. Det har aldri vært et problem, synd at det ikke ble den perfekte 50tallsmodellen av en familie. Men det har jeg/vi også taklet helt perfekt. Med trygge gode barn som ikke lider noen nød eller ønsker noe annerledes. Akkurat på samme måte som par som har vært sammen i ti år, får et barn og er skilt før barnet rekker å lære å gå... See?

TS her har et romantisk bilde av det å få en familie som ikke helt henger på greip. Man kan gjerne fantasere og drømme, men å sette drømmebildet opp som fasit, ja da er man dømt til å gå på snørra..

Og hvorfor ta med denne jentas turbulente fortid og liv i ligninga, dersom det ikke var det som faktisk egentlig er problemet hans? Han stoler ikke på henne.. han tenker at "en sånn en", hun er nok bare ute etter trygghet, noen å snylte på.. så hun kan fortsette å la være å ta tak i livet sitt, og bli like perfekt som han er...

Egentlig, så angrer han på at han ikke valgte en jente som han ser i speilbildet sitt. En med gifte foreldre, fin barndom, trygge rammer, den "riktige" veien, med skole, utdanning og fin jobb. Sparepenger og alt på stell.

Det var heller ikke den helt store gnisten sier han. Nei, for egentlig så hanket hun ham inn.. hun oppførte seg på en slik måte at han skulle bli fast, og egentlig så har hun nok blitt gravid med vilje også.. helt sikkert av samme grunn. For å holde på "fangsten".

Man kan jo godt forstå ham, at det plutselig ble veldig virkelig alt sammen. Men når det kommer til stykket, så virker ikke hans nåtid stort bedre enn hennes fortid.

Hun trenger en som aldri svikter henne. Uansett. Og det tror jeg ikke er denne karen..

TS her, har visst glemt å skreve det på mine andre svar.

Hvorfor snakker du til andre, men ikke til meg? Og hvorfor er det å tenke at en familie der det er to foreldre som har sine barn sammen et utopisk drømmebilde? Det har da egentlig alle andre jeg vanligvis omgås klart helt fint...

Jeg har forøvrig tatt med litt av hennes fortid for å forklare hvorfor jeg føler ting litt "ugreit". Tror du alt dette kom på en gang? Selvfølgelig ikke, og det er jo egentlig forståelig. Jeg bebreider henne ikke for noen ting, jeg bare sier at konsekvensen er at jeg nå kanskje synes dette er litt ekstra vanskelig.

Vær snill å ikke vri dette til at jeg "sikkert ikke er glad i henne, overdådig arrogant som jeg er, og at hun fortjener bedre". For all del, kan godt henne hun fortjener bedre, men å henge seg opp i hvem som fortjener hva er temmelig absurd, og ingen kan egentlig avgjøre dette heller. Jeg har mine mangler, hun sine, og jeg er her for å prøve å finne beste måte å angripe dette på. Jeg prøver iallefall ikke å ignorere problemet, eller rømme fra det.

Forrsten: "Hun trenger en som aldri svikter henne. Uansett" - dette må da være en utopi i samme sjanger som min kjernefamilie? Eller kjenner du noen som aldri har sviktet noen på noe plan, noensinne?

Anonym poster: 2bb41f3c73d7f0be273ec1ee6a3193d6

[-Marshmallow-]

Dere var 2 om å ha sex, og da er man også 2 om å lage barn.

Det er respektløst av deg å dra inn fortiden hennes i dette her. Fortid er fortid, hun har lagt den bak seg, og det bør du gjøre også. Hun fortjener bedre enn som så.

Er du glad i jenta, bør du vise henne mer empati og forståelse enn som så.

Skam deg.

[AnonymBruker]

Det er ikke så værst hvis man har en far som er god til å navigere

...

Jeg tror barn har mye bedre av å vokse opp et sted der de lærer å håndtere livets usikkerheter. Så lenge det gjøres i kjærlighet - det er den ENE tryggheten barn trenger i livet. At de alltid er velkommen hos de som elsker dem, at det alltid er tid til dem, at de blir sett, hørt og elsket.

Er du i stand til dette, så har du det beste utgangspunktet. Verden er i endring - det er fint for barna å lære seg å håndtere dem. Tenk tilbake på din egen bakgrunn. Og sammenlign med hvor god du er til å håndtere endringer og "utrygghet" nå. Kanskje du ser en sammenheng

Takk

Trenger kanskje bare å høre fra noen at ting ikke nødvendigvis er så ille selv om det blir litt alternativt heller.

Men synes det er så synd at slike ting som dette skal ha fokus når man får barn...

Anonym poster: 2bb41f3c73d7f0be273ec1ee6a3193d6

[Drizzt]

Men det blir vel det samme om han nå skal prøve å presse henne til abort. Hvorfor skulle hun velge ham, om valget står mellom ham og barnet?

Det er hennes valg. Han velger å ikke ha barn med henne akkurat nå, hun velger det hun vil. Hvis hun absolutt vil beholde barnet, er det ikke mye han kan gjøre.

Han kan enten forbli i forholdet med alle de negative følelsene som kommer ut av dette eller han kan dra sin vei. Da mister hun ham og ender opp som alenemor til 2!

Forresten finner jeg mange av svarene i tråden helt forkastelige!

[Gjest Chloè]

Du sier at du er 29 år og har høy utdanning, hva trodde du ville skje om dere hadde ubeskyttet sex? Du kan ikke mene at du trodde det var 100% sikkert, så da måtte du i det minste ha tenkt at sjansen var der.

Siden du liker at alt skal gå etter planen, kan jeg virkelig ikke skjønne hvorfor du verken ble sammen med henne eller hadde sex. Som man reder ligger man.

[AnonymBruker]

Uff, jeg liker ikke svarene du har fått. Jeg prøver å sette meg inn i situasjonen din ved å tenke at jeg uheldigvis ble gravid med en som har dårlig fortid, og som stadig overrasker meg med nye ting. Jeg har ikke noe problem med å være kjæreste med en en sånn, men jeg er nok litt mer nøye når det kommer til mann å få barn med. Når man får barn med en person, vil denne personen være en del av livet ditt - alltid og uansett.

Selv vokste jeg opp i to forskjellige hjem fra jeg var 6 år, og jeg HATET det. En av mine største drømmer i barndommen var at mamma og pappa skulle bo sammen, og det hadde hjulpet om de gjorde det nå også (selv om jeg bor for meg selv).

Dama di har scoret jackpot med å bli gravid med en fantastisk mann med høy utdanning og er ganske stabil både mentalt og økonomisk. Men er dette en bra ting for deg? Er det en bra ting for barnet?

Takk Tibbie! Vet ikke helt om jeg kan kalles en jackpot når jeg søker hit for råd men. Jeg prøver iallefall...

Jeg vet at om barnet kommer, vil du elske h*n mer enn noe annet i hele verden. Det er det du kan trøste deg med. Men om du virkelig vil leve ut drømmen din om kjernefamilien, kan du foreslå for dama di at dere venter litt til ting er på plass. Foreslå abort, og se reaksjonen hennes. Kanskje hun ikke er så negativ til det?

Jeg tror også jeg blir glad i barnet. Dette handler egentlig ikke så mye om det. Har alltid tenkt at jeg vil ha barn, og det er ikke så aller verst timing for det nå. Men så har jeg aldri vært særlig usikker på det heller, bare på om jeg vil finne den jeg ønsker barn med.

Hun er forresten en god mor da, hun har ei 2 år gammel datter, og hun er helt fantastisk. Tror hun veldig gjerne skulle sett at hun fikk søsken også, som jeg også tror er bra.

Det er bare det at jeg ikke helt føler at jeg kjenner henne så godt ennå. Synes det skjer litt ting og tang her og der, og reageres litt merkelig til tider. Og det gjør meg noe usikker. Bare PMS'en hennes gruer jeg meg til hver måned, det er litt bingo om hun gjør det slutt eller ikke da.... Men så er hun i neste øyeblikk veldig lei seg, og jeg tror det bare er litt smårusk fra fortiden som bobler opp da. Jeg skal tåle det.

Men det er litt vanskelig. Litt som å prøve å finne arbeidsro i et rom der lyset stadig slås av og på.

Anonym poster: 2bb41f3c73d7f0be273ec1ee6a3193d6

[Gjest Gjest]

TS her, har visst glemt å skreve det på mine andre svar.

Hvorfor snakker du til andre, men ikke til meg? Og hvorfor er det å tenke at en familie der det er to foreldre som har sine barn sammen et utopisk drømmebilde? Det har da egentlig alle andre jeg vanligvis omgås klart helt fint...

Jeg har forøvrig tatt med litt av hennes fortid for å forklare hvorfor jeg føler ting litt "ugreit". Tror du alt dette kom på en gang? Selvfølgelig ikke, og det er jo egentlig forståelig. Jeg bebreider henne ikke for noen ting, jeg bare sier at konsekvensen er at jeg nå kanskje synes dette er litt ekstra vanskelig.

Vær snill å ikke vri dette til at jeg "sikkert ikke er glad i henne, overdådig arrogant som jeg er, og at hun fortjener bedre". For all del, kan godt henne hun fortjener bedre, men å henge seg opp i hvem som fortjener hva er temmelig absurd, og ingen kan egentlig avgjøre dette heller. Jeg har mine mangler, hun sine, og jeg er her for å prøve å finne beste måte å angripe dette på. Jeg prøver iallefall ikke å ignorere problemet, eller rømme fra det.

Forrsten: "Hun trenger en som aldri svikter henne. Uansett" - dette må da være en utopi i samme sjanger som min kjernefamilie? Eller kjenner du noen som aldri har sviktet noen på noe plan, noensinne?

Anonym poster: 2bb41f3c73d7f0be273ec1ee6a3193d6

Fordi jeg antar du er smart nok til å lese alle innlegg.

Fordi du snakker som om det du egentlig ønsket deg var en kjernefamilie og at den drømmen nå er bare å legge på hylla fordi hun ikke passer inn i det bildet, egentlig. Du bare likte å tenke det til det ble alvor..

Ja jeg kjenner en som aldri sviktet en kvinne i samme situasjon; min mann.

Så hva skal du gjøre? Det ER, så hvis, dersom, om atte kanskje har ikke noe poeng lenger. Du må snakke med henne. Hva har hun gitt uttykk for i situasjonen?

[Sweet77]

Takk

Trenger kanskje bare å høre fra noen at ting ikke nødvendigvis er så ille selv om det blir litt alternativt heller.

Men synes det er så synd at slike ting som dette skal ha fokus når man får barn...

Anonym poster: 2bb41f3c73d7f0be273ec1ee6a3193d6

Du kan jo se det på en annen måte:

Hadde du ikke fått barn, hadde det kanskje aldri fått fokus. Og så hadde du ikke fått sjansen til å lære dette, hvordan ferdes i - "utrygt" - farvann.

Jeg kan i hvert fall garantere deg dette: Lærer du det, så skal det mye, mye mer til for å velte deg. Og den lærdommen tror jeg, etter de få innleggene jeg har sett av deg, at du trenger

Så dette barnet, med denne kvinnen, gir deg en mulighet du ikke ville fått ellers. Og kanskje - eller sannsynligvis, om jeg skal tro på det jeg observert rundt omkring, så vil det gjøre deg til en bedre far enn du ville kunne være i et A4-liv uten disse utfordringene.

Så jeg tror dette er en fin ting, kjære deg

Endret 29. april 2013 av Flair

[AnonymBruker]

Du sier at du er 29 år og har høy utdanning, hva trodde du ville skje om dere hadde ubeskyttet sex? Du kan ikke mene at du trodde det var 100% sikkert, så da måtte du i det minste ha tenkt at sjansen var der.

Siden du liker at alt skal gå etter planen, kan jeg virkelig ikke skjønne hvorfor du verken ble sammen med henne eller hadde sex. Som man reder ligger man.

Nei, hva skal jeg si? Jeg har en flott fasade men et ikke så lykkelig indre. Har fått høre hele livet at jeg burde slå ut håret og leve litt, men typisk av de som ikke har hatt særlig fokus på det fornuftige i livet. Så ville jeg kanskje ikke ha det slik som de fikk det da?

Problemet med kjærligheten, iallefall for meg, er at jeg ikke kan kontrollere den. Det er jo selvmotsigende å prøve, egentlig, for er det da kjærlighet? Ja, så har jeg prøvd å fokusere på det jeg har rett foran meg da, ikke være helt paranoid når det kommer til usikkerheter, men spille ganske sikkert alikevel, ja også har det ikke gått etter planen. Det var jo enten det her, droppe henne grunnet noe så tåpelig som at hun ikke tåler prevensjon, eller avstå fra alle forhold som var alternativene da.

Anonym poster: 2bb41f3c73d7f0be273ec1ee6a3193d6

[AnonymBruker]

Du kan jo se det på en annen måte:

Hadde du ikke fått barn, hadde det kanskje aldri fått fokus. Og så hadde du ikke fått sjansen til å lære dette, hvordan ferdes i - "utrygt" - farvann.

Jeg kan i hvert fall garantere deg dette: Lærer du det, så skal det mye, mye mer til for å velte deg. Og den lærdommen tror jeg, etter de få innleggene jeg har sett av deg, at du trenger

Så dette barnet, med denne kvinnen, gir deg en mulighet du ikke ville fått ellers. Og kanskje - eller sannsynligvis, om jeg skal tro på det jeg observert rundt omkring, så vil det gjøre deg til en bedre far enn du ville kunne være i et A4-liv uten disse utfordringene.

Så jeg tror dette er en fin ting, kjære deg

Hmm, kloke ord

Men føler vi i det minste burde vært samboere først, og at vi ikke bodde så langt unna hverandre... Synes kanskje også at hun burde kuttet ut NAV og røykingen hvis vi gjør det. Sistnevnte fikk jeg vite nå nylig.

Men men, så får man kanskje navigere litt ukjent hav da

Anonym poster: 2bb41f3c73d7f0be273ec1ee6a3193d6

[AnonymBruker]

Altså, man lar ikke dama man har kjent en kort stund tempe som prevensjon!

I mine ører så høres det ut som du er blitt grundig lurt! Hvem reagerer på alt av prevensjon?? Du må jo ikke stole på sånt, dessverre.

Om hun vil beholde barnet så sørg for all del å finn ut om du faktisk er faren, så kynisk må man være.

Jeg høres negativ ut, jeg ser det, men man må sørge for seg selv.

Du har fått en kraftig lærepenge. Om det viser seg at du er faren så må du nesten gå igjennom tanker og ønsker for ditt eget liv. Å ta vare på barnet er en selvfølge, men man behøver ikke å bo sammen fordet, det skal du ønske for å gjøre.

Anonym poster: 95ff30ed1e478be00961faefe5d4a4fe

[AnonymBruker]

Fordi jeg antar du er smart nok til å lese alle innlegg.

Fordi du snakker som om det du egentlig ønsket deg var en kjernefamilie og at den drømmen nå er bare å legge på hylla fordi hun ikke passer inn i det bildet, egentlig. Du bare likte å tenke det til det ble alvor..

Ja jeg kjenner en som aldri sviktet en kvinne i samme situasjon; min mann.

Så hva skal du gjøre? Det ER, så hvis, dersom, om atte kanskje har ikke noe poeng lenger. Du må snakke med henne. Hva har hun gitt uttykk for i situasjonen?

TS igjen (glemmer dette jeg)

Kan vi ikke prates uten å blande inn negative ordelag? Vi har snakket om dette, og jeg tror ikke det blir aktuelt med abort. Hvis hun ikke gjør det for min skyld da. Men hun snakker alltid om at det hadde vært fint om datteren hennes fikk en bror/søster, og har vurdert Danmark for dette hvis annet skjærer seg. I utgangspunktet er jeg skeptisk til det da, men tror henne på at det er for datteren hun gjør det, og det gjør det litt bedre...

Anonym poster: 2bb41f3c73d7f0be273ec1ee6a3193d6

[AnonymBruker]

Altså, man lar ikke dama man har kjent en kort stund tempe som prevensjon!

I mine ører så høres det ut som du er blitt grundig lurt! Hvem reagerer på alt av prevensjon?? Du må jo ikke stole på sånt, dessverre.

Om hun vil beholde barnet så sørg for all del å finn ut om du faktisk er faren, så kynisk må man være.

Jeg høres negativ ut, jeg ser det, men man må sørge for seg selv.

Du har fått en kraftig lærepenge. Om det viser seg at du er faren så må du nesten gå igjennom tanker og ønsker for ditt eget liv. Å ta vare på barnet er en selvfølge, men man behøver ikke å bo sammen fordet, det skal du ønske for å gjøre.

Anonym poster: 95ff30ed1e478be00961faefe5d4a4fe

Men hvis man ikke velger å stole på hverandre, hvordan kan et forhold spire og gro til noe bra da? Har vel alltid tenkt at villig til å stole på den andre må man være, ellers er man ikke klar for et forhold...

Anonym poster: 2bb41f3c73d7f0be273ec1ee6a3193d6

[Gjest Chloè]

Nei, hva skal jeg si? Jeg har en flott fasade men et ikke så lykkelig indre. Har fått høre hele livet at jeg burde slå ut håret og leve litt, men typisk av de som ikke har hatt særlig fokus på det fornuftige i livet. Så ville jeg kanskje ikke ha det slik som de fikk det da?

Problemet med kjærligheten, iallefall for meg, er at jeg ikke kan kontrollere den. Det er jo selvmotsigende å prøve, egentlig, for er det da kjærlighet? Ja, så har jeg prøvd å fokusere på det jeg har rett foran meg da, ikke være helt paranoid når det kommer til usikkerheter, men spille ganske sikkert alikevel, ja også har det ikke gått etter planen. Det var jo enten det her, droppe henne grunnet noe så tåpelig som at hun ikke tåler prevensjon, eller avstå fra alle forhold som var alternativene da.

Anonym poster: 2bb41f3c73d7f0be273ec1ee6a3193d6

Dette her er ikke å slå ut håret, men ren idioti som bestemmer resten av livet ditt fra nå av.

Har dere snakket om abort?

Ser mange her prøver å få dette til å bli en klissete kjærlighetshistorie, men du kjenner ikke dama,problemene hennes er ikke akkurat bagateller. Det siste du nevner er ikke en tåpelig grunn for å dumpe noen, du er ikke klar til å bli far og du er hvertfall ikke sikker på at hun er den rette.

[Gjest Gjest]

Trodde de fleste visste hvordan barn ble til jeg.... at man faktisk må være to om det. Tror faktisk du har mye å lære av jenta di jeg TS.... Empati og toleranse f.eks.

[AnonymBruker]

Dette her er ikke å slå ut håret, men ren idioti som bestemmer resten av livet ditt fra nå av.

Har dere snakket om abort?

Ser mange her prøver å få dette til å bli en klissete kjærlighetshistorie, men du kjenner ikke dama,problemene hennes er ikke akkurat bagateller. Det siste du nevner er ikke en tåpelig grunn for å dumpe noen, du er ikke klar til å bli far og du er hvertfall ikke sikker på at hun er den rette.

Nei, er fullt klar over at mange bare ville hoppet til neste om de fikk høre slikt, men jeg synes partner-markedet er så altfor kynisk og føler meg råtten om jeg følger de samme spillereglene som mange andre virker å gjøre. Hun er jo et flott, inderlig og vakkert menneske, akkurat som alle andre. Og som alle som får kjærligheten til å være i tiår etter tiår sier så gjelder det å fokusere på det positive.

Det er bare ikke alltid like lett.

Anonym poster: 2bb41f3c73d7f0be273ec1ee6a3193d6

[Gjest Chloè]

Nei, er fullt klar over at mange bare ville hoppet til neste om de fikk høre slikt, men jeg synes partner-markedet er så altfor kynisk og føler meg råtten om jeg følger de samme spillereglene som mange andre virker å gjøre. Hun er jo et flott, inderlig og vakkert menneske, akkurat som alle andre. Og som alle som får kjærligheten til å være i tiår etter tiår sier så gjelder det å fokusere på det positive.

Det er bare ikke alltid like lett.

Anonym poster: 2bb41f3c73d7f0be273ec1ee6a3193d6

Det er som om jeg skulle vært sammen med en drapsmann å sakt at man må jo fokusere på det positive.

Uten sammenligning forøvrig. Jeg sier bare at man må vær kritisk til mennesker man slipper inn i livet sitt, ingenting kynisk med det. Hvis du mener det du skriver, så ser jeg ikke hvorfor du syter over det nå, det var du som tok dette valget. Selvfølgelig kan man angre, men det er pent lite å gjøre med saken nå.

[AnonymBruker]

Det er som om jeg skulle vært sammen med en drapsmann å sakt at man må jo fokusere på det positive.

Uten sammenligning forøvrig. Jeg sier bare at man må vær kritisk til mennesker man slipper inn i livet sitt, ingenting kynisk med det. Hvis du mener det du skriver, så ser jeg ikke hvorfor du syter over det nå, det var du som tok dette valget. Selvfølgelig kan man angre, men det er pent lite å gjøre med saken nå.

Trenger vel kanskje akkurat nå noen å snakke med da.... Og synes det er for flaut å snakke med noen jeg kjenner om det....

Anonym poster: 2bb41f3c73d7f0be273ec1ee6a3193d6