Å nei! Gravid? Igjen? :(

[Gjest BettyBoop]

Først og fremst er det delvis din skyld fordi du ikke brukte prevensjon. Dette må du bare akseptere.

MEN

du må være sikker på at det er akkurat du som er faren. Ja, jeg vet at det høres grusomt ut, men hun har jo historie med et barn hun ikke vet hvem som er faren til.

Så er det viktig å påpeke at det er veldig feil å tvinge en mann å bli far til et barn han ikke ønsker, på et tidspunkt det ikke passer.

Hvis du gjør det helt klart at du ikke ønsker dette barnet, kanskje kommer hun til å endre mening etterhvert og ta abort? Jeg vil aldri, aldri tvinge en mann til å bli far til et barn han ikke ønsker. Dette er grusomt. Ikke minst for barnet selv.

Hadde jeg vært henne og visste at du ikke ville ha barnet, ville jeg tatt abort. Men det er jo meg, for meg skal et barn lages med kjærlighet og elskes av både mor og far.

Nei, vet du hva, ikke la andre bestemme over ditt liv!

Forresten, å bli sammen med en du ikke elsker bare fordi dere har barn sammen - er FEIL. Du skal være med henne fordi du vil det og fordi du elsker henne og fordi du ser en framtid for dere sammen. Alt annet er feil, feil, feil. Stakkars barn som kommer i en verden med foreldre som ikke vil egentlig være sammen.

forstod det som at han elsket henne og at dette ikke bare var et ons?

[Gjest BettyBoop]

Men alle forhold settes jo på prøve med et barn sant? Vi kan jo ikke starte med noe som ikke er stabilt fra før av?

Hadde du visst hvor mange ganger jeg og damen har hatt disse diskusjonene så hadde du ikke sagt det der. Det har vært et vedvarende tema i mitt hode siden jeg møtte henne, og vi har gjort ting så sikkert det lar seg gjøre med de begrensningene vi hadde. Vi var også begge til legen for å høre om alternativer, men ja, har vel overbevist meg selv om at 1 gang i måneden (ja for hun bor langt unna), på det sikreste tidspunktet, og når hun bruker temperaturmålinger for å bestemme syklus (som skal være sikrere en p-piller, og mye sikrere enn kondom), og når jeg aldri tar den helt ut, tja, så har jeg valgt å tenke at nå må det være sikkert... Har fått høre at hvis jeg ikke kan tåle den bittelille usikkerheten der så kan jeg like godt gi opp alle kommende forhold for det vil aldri fungere, og må jo si meg enig med det....

Anonym poster: 2bb41f3c73d7f0be273ec1ee6a3193d6

Som sagt det skulle du tenkt på før du lå med dama? hvorfor involverte du deg med henne om det var så turbulent da?

Hvem sa at temperaturmåling var mer sikkert en p-pillen? er det hun som har fora hodet ditt med sånt?

Endret 29. april 2013 av BettyBoop

[Drizzt]

forstod det som at han elsket henne og at dette ikke bare var et ons?

Jeg forsto det slik at han ikke vil ha barn med henne akkurat nå og ikke vil føle seg bundet av dette.

[Raven Emerald]

Tenker du kanskje kan ha godt av rådgivning, sånn at du kan våge å tro på at ting kan bli kjempebra, selv uten intens planlegging.

Så skjer ikke ting i tenkt rekkefølge, neivel. Da får du improvisere litt.

[AnonymBruker]

Først og fremst er det delvis din skyld fordi du ikke brukte prevensjon. Dette må du bare akseptere.

MEN

du må være sikker på at det er akkurat du som er faren. Ja, jeg vet at det høres grusomt ut, men hun har jo historie med et barn hun ikke vet hvem som er faren til.

Så er det viktig å påpeke at det er veldig feil å tvinge en mann å bli far til et barn han ikke ønsker, på et tidspunkt det ikke passer.

Hvis du gjør det helt klart at du ikke ønsker dette barnet, kanskje kommer hun til å endre mening etterhvert og ta abort? Jeg vil aldri, aldri tvinge en mann til å bli far til et barn han ikke ønsker. Dette er grusomt. Ikke minst for barnet selv.

Hadde jeg vært henne og visste at du ikke ville ha barnet, ville jeg tatt abort. Men det er jo meg, for meg skal et barn lages med kjærlighet og elskes av både mor og far.

Nei, vet du hva, ikke la andre bestemme over ditt liv!

Forresten, å bli sammen med en du ikke elsker bare fordi dere har barn sammen - er FEIL. Du skal være med henne fordi du vil det og fordi du elsker henne og fordi du ser en framtid for dere sammen. Alt annet er feil, feil, feil. Stakkars barn som kommer i en verden med foreldre som ikke vil egentlig være sammen.

Takk, der oppsummerte du egentlig mine meninger også!

Det bare føles litt som en krise i meg fordi jeg ikke helt vet hva jeg føler for henne akkurat nå. Selv om det ikke nødvendigvis er vonde følelser, så gjør det ting så vanskelig at det nå blir enda ett usikkerhetsmoment. Jeg har liksom alltid styrt unna usikkerhet, men føler meg nå kastet ut i en storm på havet.

Og utpå der er det ikke noe stas å vokse opp.

Anonym poster: 2bb41f3c73d7f0be273ec1ee6a3193d6

[Gjest BettyBoop]

Jeg forsto det slik at han ikke vil ha barn med henne akkurat nå og ikke vil føle seg bundet av dette.

men han vil jo være i et forhold med henne. Og da er det jo dumt å dumpe henne fordi hun er gravid.

[AnonymBruker]

Hva er du egentlig redd for - hva er det magefølelsen din sier deg som er så skremmende?

Om det kun er at dere to ikke er helt trygge på hverandre og at barnet ikke er planlagt, så er det ting du kan gjøre noe med. Fordi begge deler utspringer fra din egen oppfatning - du tror at dette er absolutt musts. Og oppfatningen din kan du gjøre noe med.

Hvorfor jeg sier det, er fordi mange, mange har innsett at livet ikke er helt trygt. Det er vanskelig å være 100% trygge på hverandre, fordi man ikke har, eller skal ha, total kontroll, på seg selv og andre. Og i dette har de fått barn - og gitt dem en fantastisk oppvekst.

Det er ikke uvanlig det du gjennomgår - mange kommende fedre freaker fullstendig ut av ansvaret når det viser seg at en liten er på vei. Så det er ikke mer enn naturlig, egentlig. Det er et beskytterinstinkt - du deler skjebne med haugevis med menn som tror de må ha alt PERFEKT på plass for å gi den lille en trygg oppvekst.

Men det er ikke nødvendig. Du kommer svært langt med å elske den, og mamman. Prøv å slippe taket litt!!

Ja, det har du vel kanskje rett i, at jeg tenker at alt må være perfekt. Og at det holder å bare være glad i noen er det damen sier også, men... Synes bare det virker så passivt. For når man blir far og mor tenker jeg at man må ha sitt eget liv 100% på plass først, samt være tilsvarende sikre på hverandre og utsiktene for fremtiden....

Og der er jeg ikke.

Anonym poster: 2bb41f3c73d7f0be273ec1ee6a3193d6

[AnonymBruker]

Hvis du ikke ønsker deg barn nå så må du være ærlig og si nettopp det. Dere har jo begge forsøkt å unngå å bli gravide, så det burde jo ikke komme som noe sjokk på henne.

Anonym poster: af7916e2f962c77859e212644f04ce2f

[Gjest BettyBoop]

Ja, det har du vel kanskje rett i, at jeg tenker at alt må være perfekt. Og at det holder å bare være glad i noen er det damen sier også, men... Synes bare det virker så passivt. For når man blir far og mor tenker jeg at man må ha sitt eget liv 100% på plass først, samt være tilsvarende sikre på hverandre og utsiktene for fremtiden....

Og der er jeg ikke.

Anonym poster: 2bb41f3c73d7f0be273ec1ee6a3193d6

Duh. Tror du seriøst alle barn er planlagt her i verden?? Er mange barn som ikke er planlagt men som får et bra liv med begge foreldrene i et stabilt forhold likevel. Hvis alle planla så hadde det vært langt færre barn her i landet enn det er nå.

[AnonymBruker]

Som sagt det skulle du tenkt på før du lå med dama? hvorfor involverte du deg med henne om det var så turbulent da?

Hvem sa at temperaturmåling var mer sikkert en p-pillen? er det hun som har fora hodet ditt med sånt?

Her står det (med mindre det er markedsføringstriks da):

http://www.pfc.no/Prevensjon/PFCsomprevensjon.aspx

Anonym poster: 2bb41f3c73d7f0be273ec1ee6a3193d6

[Gjest BettyBoop]

Her står det (med mindre det er markedsføringstriks da):

http://www.pfc.no/Pr...prevensjon.aspx

Anonym poster: 2bb41f3c73d7f0be273ec1ee6a3193d6

det tror jeg det må være. Det høres helt surrealistisk ut at det skulle være mer sikkert enn p-piller når folk har blitt gravide selv i de såkalt sikre periodene.

[Katniss]

Jeg går midt imot alle andre i tråden og sier jeg forstår godt at TS er fortvilet over å nå skulle ha barn med en partner han har vært sammen med under 6 måneder.

Dere andre som kaller han fisefin, hadde dere hoppet av glede ved å være gravide med en person dere for 6 måneder siden ikke engang visste navnet på?

[AnonymBruker]

det tror jeg det må være. Det høres helt surrealistisk ut at det skulle være mer sikkert enn p-piller når folk har blitt gravide selv i de såkalt sikre periodene.

*Sukk* Ja, det er jo egentlig det samme nå. Vi trodde vi var på den sikre siden, og alle sier egentlig at jeg bør slutte å leve så forferdelig sikkert, så har jeg valgt å gjøre det da. Jeg bare prøver å håndtere alt jeg føler nå i etterkant. Vet at dette er ting jeg bør prøve å finne ut av først. Skal snakke ut med frøkna om det snart, må bare finne roen i meg selv først. Hun har vært gjennom mye og fortjener ikke noe mer usikkerhet nå...

Glad dere tar dere litt tid til å gi meg konstruktive tilbakemeldinger da.

Anonym poster: 2bb41f3c73d7f0be273ec1ee6a3193d6

[Gjest Gjest]

Jeg går midt imot alle andre i tråden og sier jeg forstår godt at TS er fortvilet over å nå skulle ha barn med en partner han har vært sammen med under 6 måneder.

Dere andre som kaller han fisefin, hadde dere hoppet av glede ved å være gravide med en person dere for 6 måneder siden ikke engang visste navnet på?

Tja. Jeg ble gravid etter tre mnd bekjentskap, det har jeg taklet perfekt. Det har aldri vært et problem, synd at det ikke ble den perfekte 50tallsmodellen av en familie. Men det har jeg/vi også taklet helt perfekt. Med trygge gode barn som ikke lider noen nød eller ønsker noe annerledes. Akkurat på samme måte som par som har vært sammen i ti år, får et barn og er skilt før barnet rekker å lære å gå... See?

TS her har et romantisk bilde av det å få en familie som ikke helt henger på greip. Man kan gjerne fantasere og drømme, men å sette drømmebildet opp som fasit, ja da er man dømt til å gå på snørra..

Og hvorfor ta med denne jentas turbulente fortid og liv i ligninga, dersom det ikke var det som faktisk egentlig er problemet hans? Han stoler ikke på henne.. han tenker at "en sånn en", hun er nok bare ute etter trygghet, noen å snylte på.. så hun kan fortsette å la være å ta tak i livet sitt, og bli like perfekt som han er...

Egentlig, så angrer han på at han ikke valgte en jente som han ser i speilbildet sitt. En med gifte foreldre, fin barndom, trygge rammer, den "riktige" veien, med skole, utdanning og fin jobb. Sparepenger og alt på stell.

Det var heller ikke den helt store gnisten sier han. Nei, for egentlig så hanket hun ham inn.. hun oppførte seg på en slik måte at han skulle bli fast, og egentlig så har hun nok blitt gravid med vilje også.. helt sikkert av samme grunn. For å holde på "fangsten".

Man kan jo godt forstå ham, at det plutselig ble veldig virkelig alt sammen. Men når det kommer til stykket, så virker ikke hans nåtid stort bedre enn hennes fortid.

Hun trenger en som aldri svikter henne. Uansett. Og det tror jeg ikke er denne karen..

[Gjest BettyBoop]

Jeg går midt imot alle andre i tråden og sier jeg forstår godt at TS er fortvilet over å nå skulle ha barn med en partner han har vært sammen med under 6 måneder.

Dere andre som kaller han fisefin, hadde dere hoppet av glede ved å være gravide med en person dere for 6 måneder siden ikke engang visste navnet på?

jeg skjønner at han er fortvilet, jeg bare prøver å si at ting kan ordne seg. De må bare jobbe litt ekstra for å få det til

[Drizzt]

Takk, der oppsummerte du egentlig mine meninger også!

Det bare føles litt som en krise i meg fordi jeg ikke helt vet hva jeg føler for henne akkurat nå. Selv om det ikke nødvendigvis er vonde følelser, så gjør det ting så vanskelig at det nå blir enda ett usikkerhetsmoment. Jeg har liksom alltid styrt unna usikkerhet, men føler meg nå kastet ut i en storm på havet.

Og utpå der er det ikke noe stas å vokse opp.

Anonym poster: 2bb41f3c73d7f0be273ec1ee6a3193d6

Bare hyggelig, slik forsto jeg situasjonen og bare delte mitt syn på saken. Selvfølgelig føles det som en krise. Å bli fortalt at du kommer til å bli far når du ikke vil det - det er krise! Alt du føler er helt normalt ut fra situasjonen du ble satt i.

Det du må gjøre så fort som mulig er å ta en prat med henne. Hvor du veldig klart og tydelig gjør henne oppmerksom på at du ikke vil ha barn akkurat nå og du ikke vil ha barn med henne (akkurat nå). Tenk og velg formulering som beskriver det du føler og vil best.

Fortell henne hvordan du opplever situasjonen og hvordan du mener problemet skal løses. For det er jo et problem.

Nå vet vi ikke hva hun mener om graviditeten og vil hun beholde barnet uansett og risikere forholdet med deg eller ta abort og prøve senere (når begge to er klare for det). Dette er i mine øyne ansvarlig opptreden av to voksne mennesker.

Hvis du vil fortsette forholdet med henne, men uten barn i bildet på dette tidspunktet, la henne få vite det. Jeg håper at hun er moden nok å ikke sette seg selv, barnet og deg i en umulig og svært ubehagelig situasjon.

Kom gjerne tilbake med informasjon hvordan samtalen gikk. Dere må ta en beslutning sammen, men du må absolutt stå for det som er best for deg og det du vil.

Å gjøre kompromiss med slike ting er noe du kommer til å angre resten av livet. Og ikke minst - tenk på barnet og hvordan han eller hun kommer til å oppleve situasjonen.

[Sweet77]

Takk, der oppsummerte du egentlig mine meninger også!

Det bare føles litt som en krise i meg fordi jeg ikke helt vet hva jeg føler for henne akkurat nå. Selv om det ikke nødvendigvis er vonde følelser, så gjør det ting så vanskelig at det nå blir enda ett usikkerhetsmoment. Jeg har liksom alltid styrt unna usikkerhet, men føler meg nå kastet ut i en storm på havet.

Og utpå der er det ikke noe stas å vokse opp.

Anonym poster: 2bb41f3c73d7f0be273ec1ee6a3193d6

Det er ikke så værst hvis man har en far som er god til å navigere

Ja, det har du vel kanskje rett i, at jeg tenker at alt må være perfekt. Og at det holder å bare være glad i noen er det damen sier også, men... Synes bare det virker så passivt. For når man blir far og mor tenker jeg at man må ha sitt eget liv 100% på plass først, samt være tilsvarende sikre på hverandre og utsiktene for fremtiden....

Og der er jeg ikke.

Anonym poster: 2bb41f3c73d7f0be273ec1ee6a3193d6

Visse ting bør man ha på plass. Og det har du jo, som økonomi, bolig etc.

Du er bare ikke vant til å "navigere", og da kjennes det utryggere for deg enn det faktisk er. Tror jeg.

Du ser, det er veldig lite i livet som er trygt. Under finanskrisen, eksempelvis, var det mange som måtte gå fra 100% "sikre" jobber. Mange av dem tok beklageligvis selvmord også.

Hvorfor? Det var jo bare å gå på med krum hals å skaffe seg ny jobb?

Jo, fordi de ikke var vant til å navigere på utrygt hav. De hadde safet hele livet. Og nå, når det ikke lenger var sefe, så bikket det over for dem - de visste rett og slett ikke hvordan de skulle håndtere det.

Jeg tror barn har mye bedre av å vokse opp et sted der de lærer å håndtere livets usikkerheter. Så lenge det gjøres i kjærlighet - det er den ENE tryggheten barn trenger i livet. At de alltid er velkommen hos de som elsker dem, at det alltid er tid til dem, at de blir sett, hørt og elsket.

Er du i stand til dette, så har du det beste utgangspunktet. Verden er i endring - det er fint for barna å lære seg å håndtere dem. Tenk tilbake på din egen bakgrunn. Og sammenlign med hvor god du er til å håndtere endringer og "utrygghet" nå. Kanskje du ser en sammenheng

Endret 29. april 2013 av Flair

[Tibbie]

Uff, jeg liker ikke svarene du har fått. Jeg prøver å sette meg inn i situasjonen din ved å tenke at jeg uheldigvis ble gravid med en som har dårlig fortid, og som stadig overrasker meg med nye ting. Jeg har ikke noe problem med å være kjæreste med en en sånn, men jeg er nok litt mer nøye når det kommer til mann å få barn med. Når man får barn med en person, vil denne personen være en del av livet ditt - alltid og uansett.

Selv vokste jeg opp i to forskjellige hjem fra jeg var 6 år, og jeg HATET det. En av mine største drømmer i barndommen var at mamma og pappa skulle bo sammen, og det hadde hjulpet om de gjorde det nå også (selv om jeg bor for meg selv).

Dama di har scoret jackpot med å bli gravid med en fantastisk mann med høy utdanning og er ganske stabil både mentalt og økonomisk. Men er dette en bra ting for deg? Er det en bra ting for barnet?

Jeg vet at om barnet kommer, vil du elske h*n mer enn noe annet i hele verden. Det er det du kan trøste deg med. Men om du virkelig vil leve ut drømmen din om kjernefamilien, kan du foreslå for dama di at dere venter litt til ting er på plass. Foreslå abort, og se reaksjonen hennes. Kanskje hun ikke er så negativ til det?

Nei, vær en mann, du har gjort dama gravid. Jeg synes faktisk hun fortjener bedre enn en som sitter og baksnakker hennes fortid på et nettforum og spør om hun er noe å ta vare på fordi fortiden hennes er sånn og sånn, samme om hun har forandret seg til drømmedama i dag, hun har jo en så skitten fortid.

Anonym poster: 3f3c79b8be45c7f4842a7db8b97e1bb1

Dette var urettferdig. TS baksnakker ikke. Han snakker jo ikke nedlatende og negativt? Han sier hun har forandret seg til noe kjempebra, og at han er glad i henne.

Han spør her på KG for å få råd, slik at han kan gjøre det som er rett for seg selv, barnet og dama.

Om det ble kalt baksnakking hver gang jeg spurte venninnene mine om råd, ville jeg vært en megabitch.

[Drizzt]

men han vil jo være i et forhold med henne. Og da er det jo dumt å dumpe henne fordi hun er gravid.

Det er ikke dumt. Han vil ikke ha barn med henne akkurat nå. Hvis hun presser ham til det - da ser jeg ikke poenget for ham å bli i dette forholdet? De kan ha barn sammen senere, når begge to vil det, og i mellomtiden være veldig, veldig, veldig forsiktige med sexen.

[Gjest BettyBoop]

Det er ikke dumt. Han vil ikke ha barn med henne akkurat nå. Hvis hun presser ham til det - da ser jeg ikke poenget for ham å bli i dette forholdet? De kan ha barn sammen senere, når begge to vil det, og i mellomtiden være veldig, veldig, veldig forsiktige med sexen.

Hun har da ikke presset han til noen ting. Hun er blitt gravid og det som har skjedd har skjedd. de var begge med på å lage denne ungen selv om det ikke var planlagt og han har jo alt sagt at han kommer til å stille opp.

Er ikke risikofritt å ta abort heller.

Endret 29. april 2013 av BettyBoop