Å nei! Gravid? Igjen? :(

[Gjest Gjest]

Jeg er uenig med deg. En kvinne som er så avskyelig at hun vil ha et barn med en mann som IKKE vil ha barn med henne på det aktuelle tidspunktet, er ikke verdt HANS tid.

Du har ikke den videste horisonten, akkurat.

Jeg hadde ikke tatt abort, uavhengig av hvor lite faren ville bli far, men det er ikke av disrespekt for faren, det er fordi at jeg mener det å avslutte fosterets liv er et eksistensielt og dypt etisk spørsmål, og ikke noe jeg vil gjøre av bekvemmlighetshensyn. Dette er jeg åpen om overfor partner.

Hvis det gjør meg avskyelig at mitt menneskesyn tilsier at også et foster har verdi i seg selv, så deg om det. Har hun lurt ham til å gjøre henne gravid, er det selvsagt forkastelig, men å anklage en uplanlagt blivende mor for at hun mener det er riktigst å la fosteret leve, blir helt feil i mine øyne. En har rett til selvbestemt abort, men når du begynner å operere med plikt til å få utført en abort ønsket av en annen, ellers er man avskyelig, er du langt ute på viddene.

Håper folk klarer å la abortlovsdebatten ligge, jeg ville bare si at en person kan ha flere grunner til å bære fram en uplanlagt graviditet enn at en bare gir f* i hva faren ønsker.

[Gjest Hanne]

Det var en ting jeg reagerte veldig på i hovedinnlegget, som ingen andre har kommentert. Du skriver at du vurderte å sterilisere deg?! Hallo? Hvem kutter strengen bare for å kunne ha sex med ei som du ikke kjenner godt (dine ord)! Å sterilisere seg er vel noe man gjør når man har fått de barna man vil ha! Det er ikke en prevensjonsmetode man bruker i uforpliktende forhold! Hvem vil gjøre et slikt inngrep på sin egen kropp på så dårlig indikasjon? Jeg tror forøvrig ikke at jentas tidligere liv har gjort slik at hun ikke tåler noen prevensjonsmidler, hvordan forklarer du det rent medisinsk? Man får ikke multiallergier av å ha et tøft liv!

[Glis**_**]

klarte du ikke svingen, da må du fortsette til neste ;-) gjort er gjort og pult er pult!

[Drizzt]

Du har ikke den videste horisonten, akkurat.

Jeg hadde ikke tatt abort, uavhengig av hvor lite faren ville bli far, men det er ikke av disrespekt for faren, det er fordi at jeg mener det å avslutte fosterets liv er et eksistensielt og dypt etisk spørsmål, og ikke noe jeg vil gjøre av bekvemmlighetshensyn. Dette er jeg åpen om overfor partner.

Hvis det gjør meg avskyelig at mitt menneskesyn tilsier at også et foster har verdi i seg selv, så deg om det. Har hun lurt ham til å gjøre henne gravid, er det selvsagt forkastelig, men å anklage en uplanlagt blivende mor for at hun mener det er riktigst å la fosteret leve, blir helt feil i mine øyne. En har rett til selvbestemt abort, men når du begynner å operere med plikt til å få utført en abort ønsket av en annen, ellers er man avskyelig, er du langt ute på viddene.

Håper folk klarer å la abortlovsdebatten ligge, jeg ville bare si at en person kan ha flere grunner til å bære fram en uplanlagt graviditet enn at en bare gir f* i hva faren ønsker.

Du kan være så religiøs som du bare vil. For meg er det avskyelig å gi liv til et uønsket barn, å tvinge en mann til å bli far til en unge, å presse ham til farsrollen. Dette er uetisk og forkastelig. Dette er mangel på respekt og ren egoisme.

Her er det ikke plassen å starte for og mot abort debatt. Det var to som var med på leken og det er to som bestemmer om de vil bli foreldre. Kvinnen har ikke enerett å bestemme at hun vil beholde barnet til tross farens motstand. Det at hun presser TS gjennom å belaste ham med følelsene sine og mangel på fornuft, finner jeg ikke noen grunn i å akseptere.

Er det overraskende at Norge har så mange alenemødre? At så mange fedre blir tvunget til å betale for barn de ikke ønsket i utgangspunktet?

Du får beholde din mening, jeg får beholde min. Jeg vil aldri gi liv til et barn som er uønsket av faren. Jeg vil aldri kunne se barnet i øynene og fortelle at han eller hun ikke var ønsket av pappa eller å lyve at han eller hun var det. Slik er min moral. Jeg har sett mange nok uønskede barn for å være med på å gi liv til et til.

Endret 30. april 2013 av Drizzt

[AnonymBruker]

Jeg tror forøvrig ikke at jentas tidligere liv har gjort slik at hun ikke tåler noen prevensjonsmidler, hvordan forklarer du det rent medisinsk? Man får ikke multiallergier av å ha et tøft liv!

Enig, jeg tror hun har lurt deg. Forklaringen er for usannsynlig, og dette med storken peker i retning av at hun har blinket seg ut en ressurssterk fyr hun håper på mye bidrag fra, spesielt siden hun har "tilrettelagt" forholdet hele veien. Hadde jeg vært mann i en slik smørje hadde jeg gått, startet eget firma eller flyttet til utlandet til ungen var myndig, eller blitt til ungen var gammel nok og krevd hovedomsorgen.

Anonym poster: 1ac37b4a0ad0211caa6db43d7efb03f9

[Drizzt]

Enig, jeg tror hun har lurt deg. Forklaringen er for usannsynlig, og dette med storken peker i retning av at hun har blinket seg ut en ressurssterk fyr hun håper på mye bidrag fra, spesielt siden hun har "tilrettelagt" forholdet hele veien. Hadde jeg vært mann i en slik smørje hadde jeg gått, startet eget firma eller flyttet til utlandet til ungen var myndig, eller blitt til ungen var gammel nok og krevd hovedomsorgen.

Anonym poster: 1ac37b4a0ad0211caa6db43d7efb03f9

Enig med deg. Stakkars unge som kommer til verden med en slik mor. Hun har allerede et barn med ukjent far. Teorien med å klamre seg fast til en ressurssterk mann gjennom et barn virkelig veldig sannsynlig. Dette med allergiene mot all slags prevensjon er utrolig kreativt og frekt. Og lite sannsynlig. Men hvis hun av en eller annen grunn virkelig er allergisk mot ALL slags prevensjon, må hun jammen aldri ha sex. Ellers punger hun unge etter unge og flere uheldige menn blir fedre mot sin vilje.

Endret 30. april 2013 av Drizzt

[Glis**_**]

Enig med deg. Stakkars unge som kommer til verden med en slik mor. Hun har allerede et barn med ukjent far. Teorien med å klamre seg fast til en ressurssterk mann gjennom et barn virkelig veldig sannsynlig. Dette med allergiene mot all slags prevensjon er utrolig kreativt og frekt. Og lite sannsynlig. Men hvis hun av en eller annen grunn virkelig er allergisk mot ALL slags prevensjon, må hun jammen aldri ha sex. Ellers punger hun unge etter unge og flere uheldige menn blir fedre mot sin vilje.

Du er ett snev fordomsfull!!!!

[Drizzt]

Du er ett snev fordomsfull!!!!

Ordet du leter etter er objektiv.

[Glis**_**]

Ordet du leter etter er objektiv.

*kremt* har ikke bedt deg finne ett ord.jeg synes man skal være forsiktige med å være så dømmende.. Det virker som du sitter på fasiten her og det tror neppe du gjør!

[Drizzt]

*kremt* har ikke bedt deg finne ett ord.jeg synes man skal være forsiktige med å være så dømmende.. Det virker som du sitter på fasiten her og det tror neppe du gjør!

Det er faktisk lov å ha forskjellige meninger. Du trenger ikke å stemple samtalepartneren, bare fordi du er uenig i hans eller hennes syn på saken. Mitt syn på saken er fasiten for meg. Trenger ikke å være fasiten for deg. Tør å akseptere at folk har forskjellige meninger uten å stemple dem.

[AnonymBruker]

Enig med deg. Stakkars unge som kommer til verden med en slik mor. Hun har allerede et barn med ukjent far. Teorien med å klamre seg fast til en ressurssterk mann gjennom et barn virkelig veldig sannsynlig. Dette med allergiene mot all slags prevensjon er utrolig kreativt og frekt. Og lite sannsynlig. Men hvis hun av en eller annen grunn virkelig er allergisk mot ALL slags prevensjon, må hun jammen aldri ha sex. Ellers punger hun unge etter unge og flere uheldige menn blir fedre mot sin vilje.

Nå poengterer TS at hun faktisk er en god mor selv, så SÅ synd på barnet er det vel ikke?

En annen ting er at menn tar også et valg om å løpe en risiko for å bli far når de har sex.

Skal sies at jeg selv ikke tåler noe annen prevangsjon enn kobberspiral uten hormoner (så jeg har en sånn) og jeg har også et barn med min samboer som ble unnfanget som et ønske fra begge forøvrig.

Jeg har også tatt abort før, mye fordi barnefar den gang da (vi var 18) ikke ønsket seg barn og var veldig fortvilet ved tanken.. Der og da ønsket jeg innerst inne barnet selv, men hadde lite forhold til dette med liv som vokser inni deg og graviditet og gikk glatt med på en abort.

NÅ, i en alder av 33, angrer jeg. Fordi jeg har gått med et ønsket barn i 9 måneder, født det barnet og sett det vokse opp.. Jeg ville -aldri- klart å ta noen abort igjen, uansett hva.. og jeg regner med at det ville vært ufattelig vanskelig for damen til ts også, siden hun har en 2 åring.

Anonym poster: 49909598afeb944389b206af051ecdcc

[Gjest regine]

Du kan være så religiøs som du bare vil. For meg er det avskyelig å gi liv til et uønsket barn, å tvinge en mann til å bli far til en unge, å presse ham til farsrollen. Dette er uetisk og forkastelig. Dette er mangel på respekt og ren egoisme.

Her er det ikke plassen å starte for og mot abort debatt. Det var to som var med på leken og det er to som bestemmer om de vil bli foreldre. Kvinnen har ikke enerett å bestemme at hun vil beholde barnet til tross farens motstand. Det at hun presser TS gjennom å belaste ham med følelsene sine og mangel på fornuft, finner jeg ikke noen grunn i å akseptere.

Er det overraskende at Norge har så mange alenemødre? At så mange fedre blir tvunget til å betale for barn de ikke ønsket i utgangspunktet?

Du får beholde din mening, jeg får beholde min. Jeg vil aldri gi liv til et barn som er uønsket av faren. Jeg vil aldri kunne se barnet i øynene og fortelle at han eller hun ikke var ønsket av pappa eller å lyve at han eller hun var det. Slik er min moral. Jeg har sett mange nok uønskede barn for å være med på å gi liv til et til.

Du skriver usedvanlig lite vettugt må jeg si - men det jeg har uthevet tar kaka.

For å bruke teskje (pipett er kanskje det som ville virket enda bedre, men la gå): De aller fleste barn som fødes i Norge, fødes INNENFOR et forhold. Ikke nødvendigvis innenfor ekteskap, men altså et forhold. Det betyr også at de aller fleste barn ER ønsket av BEGGE foreldrene. Det er garantert en del "ojsann, vi skal visst ha barn....." tilfeller - men sånn er nå engang verden (og det VET de av oss som har opplevd bittelitt av livet) at alt ikke kan planlegges til det "perfekte".

Det betyr igjen at de fleste som blir alenemødre ikke var det da ungen ble født. Men fordi foreldrene fant ut at de ikke ønsket å leve sammne lenger (av alle mulige gode og mindre gode grunner, fra vold og utroskap til "vi har vokst fra hverandre") blir en del alenemødre. Og da betales det bidrag - av den gode grunn at det er BEGGE foreldrenes ansvar å sørge for sine barn økonomisk.

TS har FLERE ganger skrevet at både han og hun har vært hos LEGEN for å snakke om prevensjon. Ergo er det ikke bare hun som hevder å være allergisk - HAN har fått den infoen fra en nøytral tredjepart i tillegg. Virker som det er en del som svarer som manger leseferdigheter eller ikke forstår det som står der - siden det stadig pukkes på at TS har blitt lurt.

Til TS til slutt: syns du virker tenkt, og sier som andre har sagt flere ganger: livet gir ingen garantier og alt kan ikke planlegges. Men det betyr ikke at livet blir grusomt av den grunn! Annerledes, ja, men det betyr ikke verre. Kanskje tom. bedre! Mitt beste råd vil vel være at du prater med dama, ordentlig og med respekt. Gi uttrykk for din usikkerhet vedr å bli foreldre nå, uten å beskylde henne for lureri. Vær åpen for hennes syn og vær villig til å se flere sider av saken, på en mest mulig objektiv måte. Og prøv å ikke heng deg fast i "alle andre mener" "alt må være slik og sånn ellers går det ikke".

lykke til!

[Kardinal]

.....

Endret 21. juli 2013 av Kardinal

[Kardinal]

........

Endret 21. juli 2013 av Kardinal

[Raven Emerald]

Minimu

Kvinnen har ikke enerett å bestemme at hun vil beholde barnet til tross farens motstand.

Jo, hun har faktisk rett til det. Det er kun hun som kan bestemme om det blir abort eller ikke.

Det er en av de finurlige tingene som kalles selvbestemt abort, det.

Og om hun velger å beholde barnet, blir mannen far, enten han vil eller ikke. Så får han jo forsåvidt selv avgjøre hva farsrollen skal innebære. Minimumet er vel bidrag, om hun fører ham opp som far.

Om han da føler han bør ta ansvar, og delta i oppdragelsen av barnet, bør han heller være løsningsorientert, fremfor å sitte å gnage på at det ikke er en ideell situasjon. Man kan helt fint få ting til å fungere, selv om man ikke fikk det utgangspunktet man har tenkt.

Uansett hvor mye du vrir og vender på det; for mange kvinner er den lille erta barnet deres. Å forsøke å presse henne til det hun føler er å ta livet av sitt eget barn, er mer egoistisk, enn å beholde et barn som allerede er laget. Jeg skal ikke begi meg ut på hvorvidt det kan kalles et barn så tidlig rent medisinsk, men om moren føler at dette er barnet hennes, ja så er det det. Faren kan umulig forstå hvordan det føles for en kvinne, enten hun synes det er greit å ta abort eller ikke. En mann vet ikke hvordan det føles å bære noe man enten ser på som en inntrenger i egen kropp, eller noe man knytter seg voldsomt til. For andre igjen, føles det ikke som noenting.

Selv om hun ikke nødvendigvis ønsket å bli gravid nå, betyr ikke det at hun ikke kan, burde, eller har lov til å glede seg over det som nå engang er der, og ønsker å gjøre det beste ut av situasjonen. At et barn ikke er planlagt, eller ønsket der og da, er ikke det samme som at det ikke er velkomment. At det er velkomment, betyr ikke at det var planlagt eller ønsket der og da. Nå som de står i startgropen til det som skal utvikle seg til et nytt, bittelite liv, bør de fokusere på hvordan de kan løse det best. Abort-spørsmålet bør jo selvsagt tas opp. Men er det uaktuelt for henne, bør de heller fokusere på hvordan det er, fremfor å gnure på hvordan det burde vært.

Jeg er for selvbestemt abort, selv om jeg personlig ikke ville tatt abort fordi jeg av erfaring vet at embryoet er barnet mitt. Andre kvinner føler det ikke sånn, og det har jeg full forståelse for. Jeg synes det burde være selvsagt at også far får uttale seg, men avgjørelsen ligger til syvende og sist hos henne som eier kroppen dette embryoet tilbringer sin tid i.

Jeg også forstår at dette er vanskelig for TS, men mange av svarene han har fått, går på nettopp det å gjøre det beste ut av det endelige valget. At du nærmest anbefaler ham å ikke gjøre det, kan ikke på noen måte kalles et godt råd.

[Strixvaria]

Det er ikke så mye du får gjort med dette, TS. Det er fullstendig opp til kvinnen om hun vil beholde ungen eller ikke - og alternativet ville vært etisk betenkelig. Dere kan sette dere ned sammen, diskutere pros og cons, konsekvenser og muligheter, slik at dere kan forsøke å forstå hverandres synspunkter, komme litt nærmere hverandre, og deretter planlegge hva dere skal gjøre. Da får begge muligheten til å 'forklare seg' - dele sine forventninger, håp og ønsker, og så kan man som partner være ærlig på hva man ser som realistisk, hva som ikke kommer på tale, og hvilke kompromisser man kan komme frem til; man kan også komme med spørsmål, innvendinger eller ytterligere ønsker til hverandre, og således skape et fundament og en felles forståelse av hva som sannsynligvis vil skje hvis dere velger det ene eller det andre. Dere er to om dette, og selv om dama etter sigende er et følelsesmenneske mens du er en planleggingstype, bør dere kunne utvide hverandres horisont - og dét gjelder altså begge veier; du må høre på henne, men hun må også høre på deg. Dine meninger er like viktige som hennes, og dersom dette forholdet er liv laga må dere høre på hverandre, akseptere at dere kanskje ikke er enige, og så gå for den løsningen som er best for dere som helhet.

Angående dette med abort, så er folk så forskjellige at en universell løsning/formening ikke er sannsynlig. Jeg ser ikke på embryoer som barn, og hadde overhodet ikke hatt noe problem med å ta abort, mens andre tenker at de har et barn i magen dét sekundet de ser to streker på graviditetstesten. Erfaring tilsier at de som allerede har barn er mer skeptiske til abort, fordi de kobler embryoet med det levende barnet de har i huset, og ender opp med et tankemønster av typen 'vil jeg drepe noe slikt?' - det er godt mulig at denne kvinnen har det sånn, spesielt dersom hun ønsker et barn til - noe hun har gitt klart uttrykk for.

Uansett hvordan ting blir videre, så ønsker jeg deg lykke til, TS.

[Drizzt]

Minimu

Jo, hun har faktisk rett til det. Det er kun hun som kan bestemme om det blir abort eller ikke.

Det er en av de finurlige tingene som kalles selvbestemt abort, det.

I tilfellene hun ikke vil ha barnet - ja. I tilfellene han ikke vil ha barnet - nei.

Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte når jeg leser hvordan menn behandles som sædbank uten rett å bestemme om de vil være fedre til barna eller ikke. Jeg visste at det var mye feminisme her i landet, men hadde ikke peiling at det var så ille. Bra jeg er en kvinne, slik at ingen kan tvinge meg å bli forelder til et barn jeg ikke ønsker.

Nå blir TS mest sannsynlig presset til å være far til barnet og sitte i forholdet. Hans ønske om å ikke ha barn ennå blir ignorert slik at et barn får søsken. I Norge er det slik at fedrene får ikke velge når de vil ha barn og hvem de vil ha barn med. Kvinnene bestemmer alt. Hun vil ha søsken til barnet sitt og hun fikk det til uten Danmark.

Trist. Veldig trist.

Jeg er glad at det ikke fins slike "damer" i min omgangskrets her som TS sin dame og som de fleste som har uttalt seg i tråden.

Forresten har jeg ikke noe mer å tilføre og takker for meg.

Endret 30. april 2013 av Drizzt

[Harlekin]

Angående dette med abort, så er folk så forskjellige at en universell løsning/formening ikke er sannsynlig. Jeg ser ikke på embryoer som barn, og hadde overhodet ikke hatt noe problem med å ta abort, mens andre tenker at de har et barn i magen dét sekundet de ser to streker på graviditetstesten. Erfaring tilsier at de som allerede har barn er mer skeptiske til abort, fordi de kobler embryoet med det levende barnet de har i huset, og ender opp med et tankemønster av typen 'vil jeg drepe noe slikt?' - det er godt mulig at denne kvinnen har det sånn, spesielt dersom hun ønsker et barn til - noe hun har gitt klart uttrykk for.

Akkurat sånn tenker jeg. Før jeg fikk barn, var jeg ganske liberalt innstilt til abort. Nå blir jeg dårlig bare ved tanken, og hadde kun tatt abort om det sto om livet mitt.

[Raven Emerald]

I tilfellene hun ikke vil ha barnet - ja. I tilfellene han ikke vil ha barnet - nei.

Jo, hun har faktisk det. Du kan mene hva du vil, men hun har den retten. Det er nedfelt i loven, det. Og da hjelper det ikke hvor mye du mener hun ikke har rett til det. Det er et ubestridelig faktum at hun har den retten. Din mening er fullstendig ubetydelig her. Det er derfor det heter selvbestemt abort. Det er fordi kvinnen selv skal bestemme om hun skal ta abort, eller om hun skal føde. Det er kun hun som til syvende og sist avgjør resultatet.

[Gjest BettyBoop]

Du har ikke den videste horisonten, akkurat.

Jeg hadde ikke tatt abort, uavhengig av hvor lite faren ville bli far, men det er ikke av disrespekt for faren, det er fordi at jeg mener det å avslutte fosterets liv er et eksistensielt og dypt etisk spørsmål, og ikke noe jeg vil gjøre av bekvemmlighetshensyn. Dette er jeg åpen om overfor partner.

Hvis det gjør meg avskyelig at mitt menneskesyn tilsier at også et foster har verdi i seg selv, så deg om det. Har hun lurt ham til å gjøre henne gravid, er det selvsagt forkastelig, men å anklage en uplanlagt blivende mor for at hun mener det er riktigst å la fosteret leve, blir helt feil i mine øyne. En har rett til selvbestemt abort, men når du begynner å operere med plikt til å få utført en abort ønsket av en annen, ellers er man avskyelig, er du langt ute på viddene.

Håper folk klarer å la abortlovsdebatten ligge, jeg ville bare si at en person kan ha flere grunner til å bære fram en uplanlagt graviditet enn at en bare gir f* i hva faren ønsker.

Så enig!!