Å nei! Gravid? Igjen? :(

[Gjest Chloè]

Trenger vel kanskje akkurat nå noen å snakke med da.... Og synes det er for flaut å snakke med noen jeg kjenner om det....

Anonym poster: 2bb41f3c73d7f0be273ec1ee6a3193d6

Hva er så flaut med dette?

[Gjest Gjest]

Hvorfor har du vært sammen med jenta så lenge da? Hvis hun ikke holder mål for deg.... Og hvorfor har du hatt sex med henne?

[AnonymBruker]

Hva er så flaut med dette?

Ja, hvor skal jeg begynne? At jeg satte meg i denne situasjonen i første omgang? At jeg kanskje har vært for naiv. At jeg egentlig føler meg ganske dum i det hele, og at det er en side jeg ikke pleier vise til noen?

Dessuten synes jeg egentlig ikke man skal røpe slike detaljer om sin kjære, men siden alt dette er anonymt så tenkte jeg at det kanskje burde gå greit. Nå har jeg jo brukt litt tid på å fordøye ting hun har sagt til meg, og det var i fortrolighet. Dessuten er det fortid, og om vi skaper et liv sammen så vil jeg ikke si mer om dette enn jeg strengt talt må til familie/venner slik at du kan velge seg selv inn i sin nye rolle, og la den gamle bli helt borte.

Anonym poster: 2bb41f3c73d7f0be273ec1ee6a3193d6

[AnonymBruker]

Hvorfor har du vært sammen med jenta så lenge da? Hvis hun ikke holder mål for deg.... Og hvorfor har du hatt sex med henne?

Men er det så vanskelig å forstå at når jeg møter motgang så velger jeg å jobbe meg gjennom da? Jeg likte henne slik hun presenterte seg selv i starten, og det er egentlig lite ved den personen hun var da / er nå som vitner om at det er særlig mye igjen av den personen hun var. Så da tenker jeg at det er mine egne fordommer jeg må jobbe meg gjennom, i stedet for å tenke at det er henne det er noe feil med.

Men mine følelser er jo like reelle mens det står på. Og jeg er ikke så arrogant at jeg ikke spør om råd i blandt når jeg føler at jeg vakler.

Anonym poster: 2bb41f3c73d7f0be273ec1ee6a3193d6

[Raven Emerald]

Det er hennes valg. Han velger å ikke ha barn med henne akkurat nå, hun velger det hun vil. Hvis hun absolutt vil beholde barnet, er det ikke mye han kan gjøre.

Han kan enten forbli i forholdet med alle de negative følelsene som kommer ut av dette eller han kan dra sin vei. Da mister hun ham og ender opp som alenemor til 2!

Forresten finner jeg mange av svarene i tråden helt forkastelige!

Han kan ikke velge å ikke få barn med henne, det valget er det hun som har. Og det er godt mulig hun synes risikoen for at han stikker, er verdt å slippe å ta abort.

Om han klarer å presse henne til abort, uten at hun egentlig vil, vil jeg påstå at han ikke er verdt å bruke tid på uansett. Da er han rett og slett ikke en god mann. Det er faktisk ikke å "bare ta abort" for alle, enkelte kvinner knytter seg veldig til den bittelille prikken i magen.

Og jeg har faktisk tro på at TS i det minste vil gjøre sitt ytterste for å bli en god pappa, selv om han i utgangspunktet ønsket abort. Uavhengig av om de forblir sammen eller ikke. Og om han i fremtiden ønsker et godt samarbeid, er det i alle fall ikke en god start å forsøke å tvinge gjennom en abort. Da er det bedre at han bare sier at hans ønske i utgangspunktet er abort, men at han i det minste vil ta sitt ansvar som far, dersom hun velger annerledes.

[Gjest Chloè]

Ja, hvor skal jeg begynne? At jeg satte meg i denne situasjonen i første omgang? At jeg kanskje har vært for naiv. At jeg egentlig føler meg ganske dum i det hele, og at det er en side jeg ikke pleier vise til noen?

Dessuten synes jeg egentlig ikke man skal røpe slike detaljer om sin kjære, men siden alt dette er anonymt så tenkte jeg at det kanskje burde gå greit. Nå har jeg jo brukt litt tid på å fordøye ting hun har sagt til meg, og det var i fortrolighet. Dessuten er det fortid, og om vi skaper et liv sammen så vil jeg ikke si mer om dette enn jeg strengt talt må til familie/venner slik at du kan velge seg selv inn i sin nye rolle, og la den gamle bli helt borte.

Anonym poster: 2bb41f3c73d7f0be273ec1ee6a3193d6

Ingen er perfekte, det er ikke vits å late som, det ødelegger bare deg selv.

Nå har jeg et veldig godt og åpent forhold til foreldrene og vennene mine, så jeg hadde ikke nølt med å gå til dem. Det er de som kjenner deg og kan hjelpe deg mest.

Du må stå for det du har gjort og de valgene du har tatt, ikke prøve å skjule dem. Enten blir du hos henne, eller så går du, pappa blir du uansett. Jeg syns ikke du skal tvinge deg selv til å bli, det høres ikke akkurat ut som om du er kjemeforelska eller elsker henne, når du prøver å skjule hvem hun er.

[AnonymBruker]

Ingen er perfekte, det er ikke vits å late som, det ødelegger bare deg selv.

Nå har jeg et veldig godt og åpent forhold til foreldrene og vennene mine, så jeg hadde ikke nølt med å gå til dem. Det er de som kjenner deg og kan hjelpe deg mest.

Du må stå for det du har gjort og de valgene du har tatt, ikke prøve å skjule dem. Enten blir du hos henne, eller så går du, pappa blir du uansett. Jeg syns ikke du skal tvinge deg selv til å bli, det høres ikke akkurat ut som om du er kjemeforelska eller elsker henne, når du prøver å skjule hvem hun er.

Men livet handler jo ikke bare om å være kjempeforelska eller elske. Min erfaring er at, om man har flaks, så får man øyeblikk med dette, og resten av tiden må man jobbe for sin egen lykke. Det som gjør at jeg blir, er at hun også sier hun vil jobbe med ting. Så får heller det at man har forskjellige utgangspunkt komme litt i baksetet da...

Kjenner at jeg fort forsvarer mine valg her, ikke meningen det... Glad for alle innspill.

Anonym poster: 2bb41f3c73d7f0be273ec1ee6a3193d6

[Mus-Katt]

For meg virker det som du er blended av din families tradisjoner og måter å gjøre ting på.

At det skal være de samme rammene, at det samme er hos plass hos alle i din familie førman setter igang med et familieprosjekt.

Det er trygt for deg, selvfølgelig. Er det dette som gjør det ukomfortabelt? at du blir den første som ikke gjør det på den måten familien din kjenner? Isåfall, dette er jo prakteksemplar på en familie der det er press og forventninger. Forventninger til hvordan det skal gjøres, og "skammen" du nå føler du sitter med da dette ikke er på plass. Det er uansett slik jeg tolker dine innlegg.

Ting går ikke alltid som man har planlagt. Noen ganger er man den første til å bryte tradisjonen, selv om måten det skjer på hverken er moralsk forkastelig eller strider imot familiens verdier. Kun på grunn av forventninger. Det er gammeldags.

Du virker jo egentlig som en ålreit fyr, men prøv å legge dette med familietradisjoner og gjøremåte bak deg. Det er 2013.

[Gjest Chloè]

Men livet handler jo ikke bare om å være kjempeforelska eller elske. Min erfaring er at, om man har flaks, så får man øyeblikk med dette, og resten av tiden må man jobbe for sin egen lykke. Det som gjør at jeg blir, er at hun også sier hun vil jobbe med ting. Så får heller det at man har forskjellige utgangspunkt komme litt i baksetet da...

Kjenner at jeg fort forsvarer mine valg her, ikke meningen det... Glad for alle innspill.

Anonym poster: 2bb41f3c73d7f0be273ec1ee6a3193d6

Du har kjent henne i 6 mnd, du burde vært så forelska at du ikke vet hvor du skal gjøre av deg.

Ikke tvile på henne eller skjule henne og problemene for alle rundt deg.

Man burde strengt tatt ikke måtte jobbe med forholdet etter et par mnd

[AnonymBruker]

Du har kjent henne i 6 mnd, du burde vært så forelska at du ikke vet hvor du skal gjøre av deg.

Ikke tvile på henne eller skjule henne og problemene for alle rundt deg.

Man burde strengt tatt ikke måtte jobbe med forholdet etter et par mnd

Huff, nå gjør du meg ikke akkurat mindre usikker... Men kanskje om man jobber seg gjennom ting nå uten forelskelses-briller, så slipper man å gjøre det senere?

Anonym poster: 2bb41f3c73d7f0be273ec1ee6a3193d6

[Gjest Chloè]

Huff, nå gjør du meg ikke akkurat mindre usikker... Men kanskje om man jobber seg gjennom ting nå uten forelskelses-briller, så slipper man å gjøre det senere?

Anonym poster: 2bb41f3c73d7f0be273ec1ee6a3193d6

Jeg tror nok ikke det er sånn den kjærligheten fungerer altså. Nå er jeg en som aldri kunne gått inn i et forhold uten forelska delen og sommerfugler i magen. Meningen med livet er ikke å leve med en bestevenn eller en ok mann, ikke for meg hvertfall. Det er ikke meningen å gjøre deg usikker, du vet best hva du føler og hva du vil.

Endret 29. april 2013 av blondina90

[AnonymBruker]

Jeg tror nok ikke det er sånn den kjærligheten fungerer altså. Nå er jeg en som aldri kunne gått inn i et forhold uten forelska delen og sommerfugler i magen. Meningen med livet er ikke å leve med en bestevenn eller en ok mann, ikke for meg hvertfall. Det er ikke meningen å gjøre deg usikker, du vet best hva du føler og hva du vil.

Nei, det har du kanskje rett i. Men nå når ting har blitt som de har blitt så har jeg ikke så mye valg lenger. Da får jeg heller gjødsle og vanne så mye jeg klarer og se om ikke jeg kan skape noe ekstra vakkert ut av noe som så litt vanskelig ut. Kan jo hende det går? Og hvis det gjør det har man jo også skapt noe sammen det er verdt å verne om?

Anonym poster: 2bb41f3c73d7f0be273ec1ee6a3193d6

[AnonymBruker]

livet blir ikke helt som planlagt...det er ingen trøst men sånn er det bare! Du er nå kanskje i en tøff situasjon der du må ta viktige beslutninger men det klarner etterhvert. Og det blir ikke som du planla...uansett. Med jente med sånn fortid blir det sånn. Men det betyr ikke at du får dårligere liv med henne for det!

Anonym poster: 44c94f3aeff3f0120a0e8f7ab448b56f

[Gjest Chloè]

Nei, det har du kanskje rett i. Men nå når ting har blitt som de har blitt så har jeg ikke så mye valg lenger. Da får jeg heller gjødsle og vanne så mye jeg klarer og se om ikke jeg kan skape noe ekstra vakkert ut av noe som så litt vanskelig ut. Kan jo hende det går? Og hvis det gjør det har man jo også skapt noe sammen det er verdt å verne om?

Anonym poster: 2bb41f3c73d7f0be273ec1ee6a3193d6

Man har alltid et valg, det er vel det eneste jeg kan svare på her

[Drizzt]

TS igjen (glemmer dette jeg)

Kan vi ikke prates uten å blande inn negative ordelag? Vi har snakket om dette, og jeg tror ikke det blir aktuelt med abort. Hvis hun ikke gjør det for min skyld da. Men hun snakker alltid om at det hadde vært fint om datteren hennes fikk en bror/søster, og har vurdert Danmark for dette hvis annet skjærer seg. I utgangspunktet er jeg skeptisk til det da, men tror henne på at det er for datteren hun gjør det, og det gjør det litt bedre...

Anonym poster: 2bb41f3c73d7f0be273ec1ee6a3193d6

Ut fra dette innlegget kan jeg konkludere at hun er egoist. Hun vil ha barnet, ikke deg. Hun vil ha søsken til dattera si, uansett hvem det er med. Det er ikke du som er fokuset her, det er barnet.

Hadde jeg vært en mann og fikk servert en slik holdning, ville jeg løpt laaangt vekk. Kvinner som har slike holdninger ville aldri vært aktuelle for ektefeller eller samboer.

Dette er også en mulig forklaring på de sterke reaksjonene hun kanskje får til alle prevensjonsmidler. Hun ville bli gravid, det var hele planen.

Endret 29. april 2013 av Drizzt

[Kittykat]

Jeg har alltid tenkt at jeg kan gamble så mye jeg vil med mitt eget liv, men at jeg ikke har lov til å gamble med andres. Så hvorvidt noe er artig eller kjedelig er egentlig uvesentlig, det eneste i denne sammenheng som betyr noe er at barnet får det så bra som det overhodet kan. Og det er hvis jeg og mor hadde vært helt trygge på hverandre, og at barnet var planlagt.

Jeg bare føler jeg svikter alle akkurat nå. Henne, barnet, familien og meg selv... Det kan ikke bli sånn "mine, dine, våres" opplegg, det bare kan det ikke. Så da blir det oss to, samme hvor bra eller dårlig det måtte gå... Jeg skulle bare ønske jeg hadde en bedre magefølelse for det hele....

Anonym poster: 2bb41f3c73d7f0be273ec1ee6a3193d6

Hvis du føler at du har sviktet pga at du er redd for hva andre sier ( din familie) pga at ting gjøres i riktig rekkefølge, altså deres forventninger til deg, så skal du ikke bry deg om de. Dette gjelder KUN deg og din kjæreste. Dere venter barn sammen.

Hvilken rekkefølge ting skjer i spiller ingen rolle. Man kan ikke planlegge livet. Livet er det som skjer mens man går bortover veien Og av og til, så skjer det uforventede ting. Hva andre sier, skal man ikke bry seg om.

Ting har ikke gått ikke i riktig rekkefølge for meg heller, men det spiller ingen rolle, for jeg ville ikke forandret på noe hvis jeg kunne valgt en gang til. Som jeg av og til sier: shit happens (ikke negativt ment selvsagt). Men mer sånn at ting skjer og sånn er det bare av og til. What doesn`t break you, makes you stronger!

Nå er kjæresten din gravid og det er lite som kan gjøres med det. Mitt råd er at dere står sammen i dette (hvis dere velger å beholde) og viser for andre at dette skal dere klare

Jeg ønsker dere lykke til og håper ting går bra. Selv om det ikke har skjedd i "riktig" rekkefølge

[AnonymBruker]

Og her kommer noen komplimenter, etter at mange har blitt imot dine verdier...Jeg synes at du har et grei liv der du har kommet langt, jobbet hardt, satt ditt liv på plass...og elsker det. Og nå har du møtt ei jente som er ikke i nærheten av den modenhet som du har vist...ingen trøst men bruk ditt liv og dine verdier og kanskje hun også setter sine ting på plass. Vær en positiv eksempel!

Anonym poster: 44c94f3aeff3f0120a0e8f7ab448b56f

[Drizzt]

Han kan ikke velge å ikke få barn med henne, det valget er det hun som har. Og det er godt mulig hun synes risikoen for at han stikker, er verdt å slippe å ta abort.

Om han klarer å presse henne til abort, uten at hun egentlig vil, vil jeg påstå at han ikke er verdt å bruke tid på uansett. Da er han rett og slett ikke en god mann. Det er faktisk ikke å "bare ta abort" for alle, enkelte kvinner knytter seg veldig til den bittelille prikken i magen.

Og jeg har faktisk tro på at TS i det minste vil gjøre sitt ytterste for å bli en god pappa, selv om han i utgangspunktet ønsket abort. Uavhengig av om de forblir sammen eller ikke. Og om han i fremtiden ønsker et godt samarbeid, er det i alle fall ikke en god start å forsøke å tvinge gjennom en abort. Da er det bedre at han bare sier at hans ønske i utgangspunktet er abort, men at han i det minste vil ta sitt ansvar som far, dersom hun velger annerledes.

Jeg er uenig med deg. En kvinne som er så avskyelig at hun vil ha et barn med en mann som IKKE vil ha barn med henne på det aktuelle tidspunktet, er ikke verdt HANS tid.

Leste du hva TS skrev? Men hun snakker alltid om at det hadde vært fint om datteren hennes fikk en bror/søster, og har vurdert Danmark for dette hvis annet skjærer seg Forkastelig holdning.

Hun kan gjerne være alenemor til 2 eller 3, kanskje 5 og leve på NAV. Men å velge å beholde et barn som ikke er ønsket av begge to, er rett og slett egoisme. Nei, denne dama er ikke noe som ville vært verdt min tid.

TS, nå har du ansvaret, og det er bare ditt ansvar, å tenke på livet ditt framover. Hva er det du vil? Vil du stifte familie med henne på grunn av barnet eller på grunn av henne? Er du villig å leve i et forhold som du ikke føler deg trygg på i mange år for barnets skyld? Elsker du henne så mye at du er villig å satse på et langvarig forhold med henne?

Uansett hva du velger, sørg for å ikke angre etterpå.

[AnonymBruker]

TS igjen, men det skjønner dere sikkert...

Tusen takk til alle som sier at det sikkert går bra, og heier litt! Merker at det letter humøret en del hakk Får prøve å ta med meg den positiviteten inn i neste samtale med frøkna. Tror virkelig ikke hun synes dette er helt enkelt heller, og ville bare lufte tanker litt før jeg sendte dem hennes vei.

Anonym poster: 2bb41f3c73d7f0be273ec1ee6a3193d6

[AnonymBruker]

TS, nå har du ansvaret, og det er bare ditt ansvar, å tenke på livet ditt framover. Hva er det du vil? Vil du stifte familie med henne på grunn av barnet eller på grunn av henne? Er du villig å leve i et forhold som du ikke føler deg trygg på i mange år for barnets skyld? Elsker du henne så mye at du er villig å satse på et langvarig forhold med henne?

Uansett hva du velger, sørg for å ikke angre etterpå.

Har vel egentlig ikke noe særlig valg nå da... Må jo bare fokusere på det positive her og ignorere alt annet så lenge det er et barn i bildet som kun fortjener det positive...

Anonym poster: 2bb41f3c73d7f0be273ec1ee6a3193d6