Å nei! Gravid? Igjen? :(

[Raven Emerald]

TS her.

Hun har fått støtte fra NAV til å bygge opp livet sitt igjen, og får også utdannelsen sin dekket derfra. Prøver å oppmuntre henne til å ta en sidejobb, og det er hun jo også positiv til. Men må kanskje gi henne litt tid fortsatt, det er bare et par år siden hun var helt på bunn, og datteren hennes har vært veldig mye syk...

Hvorfor tror forresten så mange at hun bare utnytter meg? Kjenner jeg blir trist av sånne holdninger, hva skjedde meg å ha litt troen på andre? Om det er en ting som bekymrer meg bittelitt så er det nettopp at hun IKKE virker så opptatt i formelle / fornuftige ting i det hele tatt, men tenker med hjertet på alt. Kanskje derfor jeg er litt fascinert, for på mange måter fremstår hun for meg som selve livet.

Anonym poster: 2bb41f3c73d7f0be273ec1ee6a3193d6

Om hun går skole, i tillegg til å ta seg av barnet, er det kanskje ikke ideelt for henne å jobbe på toppen av det? Uten at det betyr at hun vil snylte. Men om hun ikke har familie å støtte seg til, må hun antagelig klare over alt i stor grad helt alene? Sånn for å "forsvare" at hun får støtte fra NAV, og ikke har jobb ved siden.

Men du kjenner henne jo bedre enn meg, så du vet bedre enn meg hva hun har kapasitet til, og hvor mye tid hun har i hverdagen. =)

Endret 30. april 2013 av Raven Emerald

[AnonymBruker]

Om hun går skole, i tillegg til å ta seg av barnet, er det kanskje ikke ideelt for henne å jobbe på toppen av det? Uten at det betyr at hun vil snylte. Men om hun ikke har familie å støtte seg til, må hun antagelig klare over alt i stor grad helt alene? Sånn for å "forsvare" at hun får støtte fra NAV, og ikke har jobb ved siden.

Men du kjenner henne jo bedre enn meg, så du vet bedre enn meg hva hun har kapasitet til, og hvor mye tid hun har i hverdagen. =)

Da det er sant Men hun har ikke det aller tøffeste semesteret nå, bare et par fag. Og datteren var så mye syk i starten av semesteret at hun til slutt ikke fikk fortsette på skolen (hun tar siste fagene/forbedrer karakterer på studiekompetansen). Og jeg tror det er lite som stjeler så mye krefter som det å gå hjemme og skulle dra lasset på alle fronter helt selv. Så derfor jeg tenker at litt kontakt med arbeidslivet hadde vært bra for henne.

Men hva vet jeg... Jeg er nok av de som foretrekker å ha litt for mye å gjøre, enn litt for lite...

Anonym poster: 2bb41f3c73d7f0be273ec1ee6a3193d6

[Eneri]

Du ønsker hjelp til å tenke mer positivt på det hele. Det jeg ser, er at du har funnet deg ei sterk jente; Hun har vært gjennom mye, men landet på beina. Det er nyttig lærdom å ha med seg, og kan være til god hjelp når det røyner på i andre situasjoner i livet. Du på din side har din egen styrke; god utdanning, ryddig og stabil økonomi, gode familiebånd. Det kan godt hende dere to vil utfylle hverandre helt flott framover!

Dere får ta en god prat omkring denne uventede graviditeten; er det avgjort at barne kommer så har dere tid til å jobbe dere tettere sammen. Flytte sammen, jobbe med å komme skikkelig innpå hverandre for å bygge en grunnmur for forholdet deres.

Du er sikkert litt "kontrollfrik" slik som meg; ting skal komme i rett rekkefølge og store omveltninger skal være veloverveide og planlagte. Vel, noen ganger må man bare finne seg i å bli litt skremt av at uventede ting skjer, og må takles. Det er ikke nødvendigvis et dårlig tegn at du har "litt panikk"; å få barn er et stort ansvar og krever mye. Det virker som du tar oppgaven alvorlig, og det er bra!! Lykke til

[Raven Emerald]

Da det er sant Men hun har ikke det aller tøffeste semesteret nå, bare et par fag. Og datteren var så mye syk i starten av semesteret at hun til slutt ikke fikk fortsette på skolen (hun tar siste fagene/forbedrer karakterer på studiekompetansen). Og jeg tror det er lite som stjeler så mye krefter som det å gå hjemme og skulle dra lasset på alle fronter helt selv. Så derfor jeg tenker at litt kontakt med arbeidslivet hadde vært bra for henne.

Men hva vet jeg... Jeg er nok av de som foretrekker å ha litt for mye å gjøre, enn litt for lite...

Anonym poster: 2bb41f3c73d7f0be273ec1ee6a3193d6

Det er sant at det er lite som stjeler så mye krefter, som du nevnte. Men folk er forskjellige, så selv om du trives med mye å gjøre, er det ikke sikkert hun vil ha det like bra om hun får mer. Lysten kan være der selv om energien ikke er der.

Dersom hun nå bestemmer seg for å beholde, har dere flere måneder på dere til å legge alt bedre til rette. Det er jo ikke sånn at ungen kommer i neste uke. Kanskje en av dere kan flytte nærmere (forstod det sånn at det er litt avstand?) den andre, så dere får mulighet til å prøve dere som kjærester "i det daglige", uten å flytte sammen med en gang? Funker det ikke, er du likevel såpass nær, at du og babyen kan knytte gode bånd, i tillegg til at du kan hjelpe henne litt av og til, så hun får et pusterom. Da får hun bedre mulighet til å bygge et nettverk rundt seg selv.

Uansett hva hun bestemmer seg, er det viktig for din del at du forteller henne at du er såpass bekymret for hvordan dette vil gå, at du heller mot abort. Du har lov til, og må dele dine tanker. De teller, de også, selv om det ikke nødvendigvis blir som du i utgangspunktet ønsker.

Overfor familie og venner, trenger du faktisk ikke si mer enn at dere hadde uflaks med prevensjonen, og at dere bestemte dere for å gjøre det beste ut av situasjonen når det nå først ble som det ble. Ingen andre enn du og dama har noe med hvilken prevensjonsmetode dere har brukt, så om noen spør, ser du rart på dem, og spør om de vil vite hvilken stilling dere brukte, også.

Som jeg sa, dere har flere måneder på dere til å legge til rette for at det skal gå bra. Bruk tiden godt. Ta et samlivskurs, så dere får gode verktøyer for å styrke kommunikasjonen. Se på mulighetene for at en av dere flytter nærmere den andre. Og prøv å ikke tenke sånn at hun tvinger deg til å bli far ved å beholde. Det er jo ikke derfor hun eventuelt beholder. Det er i så fall fordi hun allerede har mamma-følelser for lille prikken, og ikke orker tanken på å skulle "drepe" det. Det høres kanskje sært og rart ut for deg, men man kan bli overraskende glad i et barn som ser ut som en rynket rosin, og på størrelse med et riskorn... Kanskje du kan foreslå en tidlig ultralyd, så dere får sett den? Kanskje du da vil kjenne litt det samme som henne, og skjønne valget hennes bedre. Om hun vil beholde, ikke anbefalt om dere går for abort, åpenbart.

Det er i store (og små) trekk mine tanker om situasjonen du er i. Dere har vel rundt 8 måneder før barnet eventuelt blir født, og dere kan rekke mye på den tiden. =)