"Jostein Bever" kommer til Norge igjen

[Rskre]

Ingen som kjem i hug tumultane då Danny Kaye kom til Noreg?

Då eg var ung var det slike karar jentene sikla etter:

[Gjest Gjest]

Ser man på platesalget til Bieber, så er den mild sagt ordinært om ikke dårlig i forhold til andre tenåringsidoler som Britney Spears og Backstreetboys i sin tid. Så det er egentlig litt vanskelig å forstå hysteriet. Han har jo ikke engang en eneste nummer 1 hit i Usa.

[Tabris]

Det har da alltid vært hysteri omkring en eller annen sanger eller et populært band. Det er da ikke noe nytt eller sjokkerende ved det. Ei heller er det noe nytt eller sjokkerende ved at det er mange som ikke forstår dette i det hele tatt, og i hvert fall ikke forstår den utkårede det gjelder. Om en stund vil Bieber forsvinne, og noen andre vil ta hans plass for en ny skare fjortisjenter. Same shit, different wrapping.

Men jeg synes det er et interessant fenomen, rent psykologisk og sosiologisk sett. Jeg har selv en liten halv-gjennomtenkt tese om at det psykologisk sett kan være noen av de samme prosessene som under religiøs tilbedelse. Diktatorer, predikanter og popband bruker mange av de samme teknikkene for å engasjere sitt publikum.

[Gjest Gjest]

Grunnen til at jeg ikke forstår hysteriet er hans heller middelmådige platesalg, når målt opp mot tidligere tenåringsidoler. Ei heller har han en eneste nummer 1 hit i Usa. Derfor forstår jeg ikke hysteriet. Hadde han faktisk solgt flere millioner flere plater enn har til nå, og hatt nummer 1 hits i Usa, så kunne jeg ha forstått hysteriet. Selvsagt har kvaliteten på musikken nærmest ingenting å si i denne sammenhengen.

[Gjest Gjest]

Justin Bieber ved alder 19: ca 10 millioner solgte album på verdensbasis, null nummer 1 hit i Usa.

Britney Spears ved alder 19: ca 54 millioner solgte album på verdensbasis, 1 nummer 1 hit i Usa

Det er jo rått part hva gjelder platesalg.

[Gjest Vampen]

Jeg er så gammel at jeg har bevisste minner fra hele 90-tallet, aka Boybandenes gullalder. Jeg tar meg likevel i å være lett sjokkert av dette fenomenet. JB selv gir jeg en lang f i, jeg har fortsatt til gode å høre en hel sang. Men seriøst, det VAR ikke så spinnevillt i "gamledager"?

Ikke misforstå, jentene har nok vært like sprø etter sine utvalgte idoler hele veien. Det er ikke noe nytt. Det jeg derimot synes er nytt, er at samfunnet i større grad bygger opp under hysteriet rundt JB. Man kunne ikke gå inn på Cubus å kjøpe Take That-klær. Eller i parfymeriet for å kjøpe Eau de Boyzone. Avisene gikk heller ikke like banas når Backstreet boys skulle ha konsert i Norge. Nå er det oppslag i både VG og Dagbladet hver dag, og man kan til og med kjøpe en spesiell Alt om JB-app fra minst en av dem. Det var heller ikke aktuelt å flytte tentamner for at vi skulle gå på konsert. Vi måtte enten være på skolen til den var over, skulke eller inngå avtaler som innebar ekstra skolearbeid. Det var vanskelig nok å grine seg til billetter til noen hundrelapper, tusenlapper hadde vært uaktuelt.

Det har skjedd et eller annet siden den gangen. Min teori er at det er en kombo av sosiale medier, og at det er mer penger å tjene på ungjentene i dag. Og akkurat det vet jeg ikke helt hva jeg synes om.

[Gjest Gjest]

Jeg husker da Michael Jackson holdt sin første konsert i Norge i 1992 (tror jeg det var). Det var et eget Michael Jackson bilag i Aftenposten. Så hysteri har det nok vært før også. I motsetning til Bieber så hadde Michael Jackson solgt flere hundre millioner plater verden rundt, og gjort seg faktisk fortjent til stjernestatusen.

[AnonymBruker]

Jeg er så gammel at jeg har bevisste minner fra hele 90-tallet, aka Boybandenes gullalder. Jeg tar meg likevel i å være lett sjokkert av dette fenomenet. JB selv gir jeg en lang f i, jeg har fortsatt til gode å høre en hel sang. Men seriøst, det VAR ikke så spinnevillt i "gamledager"?

Ikke misforstå, jentene har nok vært like sprø etter sine utvalgte idoler hele veien. Det er ikke noe nytt. Det jeg derimot synes er nytt, er at samfunnet i større grad bygger opp under hysteriet rundt JB. Man kunne ikke gå inn på Cubus å kjøpe Take That-klær. Eller i parfymeriet for å kjøpe Eau de Boyzone. Avisene gikk heller ikke like banas når Backstreet boys skulle ha konsert i Norge. Nå er det oppslag i både VG og Dagbladet hver dag, og man kan til og med kjøpe en spesiell Alt om JB-app fra minst en av dem. Det var heller ikke aktuelt å flytte tentamner for at vi skulle gå på konsert. Vi måtte enten være på skolen til den var over, skulke eller inngå avtaler som innebar ekstra skolearbeid. Det var vanskelig nok å grine seg til billetter til noen hundrelapper, tusenlapper hadde vært uaktuelt.

Det har skjedd et eller annet siden den gangen. Min teori er at det er en kombo av sosiale medier, og at det er mer penger å tjene på ungjentene i dag. Og akkurat det vet jeg ikke helt hva jeg synes om.

Gode poenger.

Og se bare på VG, Dagbladet, TV2 sine nettsider blant annet, der har de sine egne "samlesider" om Justin Bieber, der Dagbladet ser sitt snitt til å tjene penger på hysteriet rundt Justin Bieber.

Og oppvisningen i fjor, der jentene (og noen gutter) nærmest gikk amok, hva var det som skjedde? Det ville aldri skjedd på 1990-tallet, eller i andre land som Storbritannia (engelske jenter gikk ikke amok på samme måte som norske jenter), og hva var det som forårsaket massehysteriet?

At arrangøren som fikk Bieber hit i fjor, bedrev hemmelighetsskremmeri til tusen bidro nok med sitt, massesuggesjon etc. Eller en blanding av alt sammen. Det hadde vært så enkelt, hadde det ikke vært for at...

det er forskjellen på oppførselen til norske jenter kontra britiske jenter f.eks. Britiske jenter er akkurat som norske jenter, kulturelt sett er vi nær hverandre, har de samme mekanismene, osv...så hva er "det som gjøres" i Storbritannia som gjør at britiske jenter klarer å oppføre seg, å te seg f.eks i kø. I motsetning til norske jenter.

Fascinerende, i grunn. Og så flaut. For det var kjempeflaut å være norsk i fjor. Får håpe på en forbedring når konserten starter til uken.

Anonym poster: 3aafd8494107b55aae72fa52c7be8c4c

[temolitus]

Justin Bieber ved alder 19: ca 10 millioner solgte album på verdensbasis, null nummer 1 hit i Usa.

Britney Spears ved alder 19: ca 54 millioner solgte album på verdensbasis, 1 nummer 1 hit i Usa

Det er jo rått part hva gjelder platesalg.

Det blir helt feil å sammenligne platesalg nå og for 12 år siden da Britney Spears var 19 år. Tiden har forandret seg drastisk og få kjøper cd'er lenger ( i alle fall ikke folk på min alder ). Nå laster man ned fra nettet, hører på spotify, youtube og itunes osv

Endret 14. april 2013 av ilouises98

[Tabris]

Massesuggesjon er en sterk påvirkning kraft. Sammen med andre så kan man gjøre ting man aldri ville gjort alene. Det er jo det som er skummelt med store folkemasser. Så når jentene først har samlet seg, så synes jeg ikke det er overraskende om det går over styr - det er nesten mer overraskende om det ikke gjør det.

[AnonymBruker]

Massesuggesjon er en sterk påvirkning kraft. Sammen med andre så kan man gjøre ting man aldri ville gjort alene. Det er jo det som er skummelt med store folkemasser. Så når jentene først har samlet seg, så synes jeg ikke det er overraskende om det går over styr - det er nesten mer overraskende om det ikke gjør det.

Isåfall burde massesuggesjon ramme langt mer enn hva det gjør. I Storbritannia gikk ikke jentene amok, kanskje inne i konserthallen, men der stopper likheten, de verken forfulgte Justin Bieber, skapte trafikkfarlige situasjoner som norske jenter gjorde i fjor m.m.

Andre lands jenter gjorde ikke noe av, og var heller ikke i nærheten av, det norske jenter gjorde i fjor.

Jeg er fristet til å si at norske jenter har mindre selvkontroll enn f.eks britiske jenter.

Anonym poster: 3aafd8494107b55aae72fa52c7be8c4c

[Gjest Gjest]

Det blir helt feil å sammenligne platesalg nå og for 12 år siden da Britney Spears var 19 år. Tiden har forandret seg drastisk og få kjøper cd'er lenger ( i alle fall ikke folk på min alder ). Nå laster man ned fra nettet, hører på spotify, youtube og itunes osv

Helt feil blir det nok ikke, fordi også nedlastninger blir registrert, i form av "salg". Sammenligner man single salget til Bieber så er den faktisk bedre enn Britney Spears sin, men om man legger sammen single og album salg, så kommer fortsatt ikke Bieber opp i mer enn 20 millioner solgte enheter, mens Britney Spears havner fortsatt 35 millioner flere solgte enheter enn Biebers. Biebers musikk er rett og slett ikke like salgbar som Britney Spears og Backstreetboys sin.

[temolitus]

Helt feil blir det nok ikke, fordi også nedlastninger blir registrert, i form av "salg". Sammenligner man single salget til Bieber så er den faktisk bedre enn Britney Spears sin, men om man legger sammen single og album salg, så kommer fortsatt ikke Bieber opp i mer enn 20 millioner solgte enheter, mens Britney Spears havner fortsatt 35 millioner flere solgte enheter enn Biebers. Biebers musikk er rett og slett ikke like salgbar som Britney Spears og Backstreetboys sin.

Det blir fortsatt feil. Britney har holdt på i over 10 år mer enn Justin. Skal det bli riktig må du sammeligne platesalget fra f.eks 2012

[Gjest Vampen]

Gode poenger.

Og se bare på VG, Dagbladet, TV2 sine nettsider blant annet, der har de sine egne "samlesider" om Justin Bieber, der Dagbladet ser sitt snitt til å tjene penger på hysteriet rundt Justin Bieber.

Og oppvisningen i fjor, der jentene (og noen gutter) nærmest gikk amok, hva var det som skjedde? Det ville aldri skjedd på 1990-tallet, eller i andre land som Storbritannia (engelske jenter gikk ikke amok på samme måte som norske jenter), og hva var det som forårsaket massehysteriet?

At arrangøren som fikk Bieber hit i fjor, bedrev hemmelighetsskremmeri til tusen bidro nok med sitt, massesuggesjon etc. Eller en blanding av alt sammen. Det hadde vært så enkelt, hadde det ikke vært for at...

det er forskjellen på oppførselen til norske jenter kontra britiske jenter f.eks. Britiske jenter er akkurat som norske jenter, kulturelt sett er vi nær hverandre, har de samme mekanismene, osv...så hva er "det som gjøres" i Storbritannia som gjør at britiske jenter klarer å oppføre seg, å te seg f.eks i kø. I motsetning til norske jenter.

Fascinerende, i grunn. Og så flaut. For det var kjempeflaut å være norsk i fjor. Får håpe på en forbedring når konserten starter til uken.

Anonym poster: 3aafd8494107b55aae72fa52c7be8c4c

Jeg har hørt rykter om at vi i disse dager står overfor en eller annen atomkrigkrise av noe slag. Men jeg er ikke helt sikker, for avisene er bare fulle av JB.

Men fra spøk til alvor, det er fascinerende. Jeg fikk med meg en del konserter på 90-tallet, og det var flaue tilstander der også. Men det er allikevel er forskjell, synes jeg. Vår kleine fjortisgalskap ble ikke trigget like mye av media og samfunn forøvrig. Massesuggesjonen måtte vi fikse selv, vi fikk ikke like mye drahjelp av media, arrangører, managere og andre.

Jeg tror litt av forklaringen ligger i sosiale medier. På 90-tallet var idolene tross alt fjernere. Vi måtte kjøpe og se på VHS, lese i ungdomsblader a la Topp og konserter i Norge var heller sjelden vare. Om musikkvideoene ble spilt på et eller annet musikkprogram på NRK, så var det stort. Og bilder i blader måtte klippes ut med stor flid. VHSene var store greier, fordi de ofte også hadde mer private bilder og intervjuer med idolene. Det er jo en helt annen verden enn i dag, med Twitter, youtube, apper, bøker, Facebook, blogger og Internett. Opplevelsen av nærhet til idolet gjør nok også sitt til å gjøre ting enda sprøere.

I tillegg er nok norske fjortiser noen av de mest bortskjemte og pengesterke. Altså også attraktive forbrukere for alle som kan tjene penger på dem. Våre ungdommer er svært priveligerte, og det er nok også en faktor i forskjellene fra diverse andre land. I Storbrittania er de nok også mer vant til konserter ect., enn vi er her i Norge.

[Gjest Gjest]

Det blir fortsatt feil. Britney har holdt på i over 10 år mer enn Justin. Skal det bli riktig må du sammeligne platesalget fra f.eks 2012

Jeg sammenlignet salget av Britney Spears sin to første album, med salget av Justin Biebers tre første album. Det var ikke basert på hvor mye de har solgt i løpet av sin karriere. Ser man på platesalget for 2012 i Usa, så solgte Taylor Swift 2.5 ganger flere plater enn Bieber. http://www.billboard...ye-has-top-song

[AnonymBruker]

Jeg har hørt rykter om at vi i disse dager står overfor en eller annen atomkrigkrise av noe slag. Men jeg er ikke helt sikker, for avisene er bare fulle av JB.

Men fra spøk til alvor, det er fascinerende. Jeg fikk med meg en del konserter på 90-tallet, og det var flaue tilstander der også. Men det er allikevel er forskjell, synes jeg. Vår kleine fjortisgalskap ble ikke trigget like mye av media og samfunn forøvrig. Massesuggesjonen måtte vi fikse selv, vi fikk ikke like mye drahjelp av media, arrangører, managere og andre.

Jeg tror litt av forklaringen ligger i sosiale medier. På 90-tallet var idolene tross alt fjernere. Vi måtte kjøpe og se på VHS, lese i ungdomsblader a la Topp og konserter i Norge var heller sjelden vare. Om musikkvideoene ble spilt på et eller annet musikkprogram på NRK, så var det stort. Og bilder i blader måtte klippes ut med stor flid. VHSene var store greier, fordi de ofte også hadde mer private bilder og intervjuer med idolene. Det er jo en helt annen verden enn i dag, med Twitter, youtube, apper, bøker, Facebook, blogger og Internett. Opplevelsen av nærhet til idolet gjør nok også sitt til å gjøre ting enda sprøere.

I tillegg er nok norske fjortiser noen av de mest bortskjemte og pengesterke. Altså også attraktive forbrukere for alle som kan tjene penger på dem. Våre ungdommer er svært priveligerte, og det er nok også en faktor i forskjellene fra diverse andre land. I Storbrittania er de nok også mer vant til konserter ect., enn vi er her i Norge.

Morsomt å lese om dine opplevelser, det er forskjellig fra mine opplevelser fra 2000-tallet, og du har rett i at vi har hatt forskjellige "forhold" til kjendiser, og da spesielt overfor folk i musikkbransjen.

Men jeg har aldri vært opptatt av selve frontfiguren, bare "hele pakken" og jeg hadde, og har fortsatt, distansert forhold til personer/ kjendiser/ artisten. Det er andre kvaliteter som teller for meg, så det er nok derfor jeg ikke helt kjenner meg igjen i dette massehysteriet etc, og jeg føler meg ikke helt hjemme heller, for å være ærlig

Det er interessant å se hva sosiale medier har gjort med folk, og deres forhold til kjente personer. Man føler seg nok nære dem, når kjendiser kommuniserer direkte med "bermen" via Twitter og Facebook. Kjendisene er også mer personlige, som å dele bilder tatt på privaten etc.

Mye har sikkert forandret siden 1990-tallet, og av og til skulle jeg ønske jeg var ung (hehe) på 90-tallet i istedenfor 2000-tallet.

NB! Hvis dere lurer på hva "Vampen" mener med atomkrigkrise, så her kommer det en hint: Nord-Korea. Ligger i Asia. Men det er viktigere å vite fødselsvekten og navnet på fødselslegen (ja, faktisk) til Justin Bieber, så

Anonym poster: 3aafd8494107b55aae72fa52c7be8c4c

[AnonymBruker]

Ja jenter på 14 har hyler til idolet sitt, mens mannfolka klistrer pupper å ræv på veggene sine mens de låser døra å stryker laksen til tone damli bildet i se og hør.

Hahaha!

Riktig.

Anonym poster: c532cbabea4b855db748c9b066c328f4

[Mynona]

Husker da take that ble oppløst. Mange jenter som tok selvmord borte i storbritannia.

Så hysteriet har jo eksistert i mange mange år, men det har bare inntatt en annen form, fordi samfunnet, teknologien osv har utviklet seg.

[AnonymBruker]

Jeg er heller ikke noen Justin Bieber fan, men har da ingenting i mot gutten. Han er 20 (?) år og allerede blitt verdenskjent, selv om flertallet av fansen er 14 år eller yngre.

Det jeg ikke skjønner er at voksne mennesker skal sitte å rakke ned på noen de ikke kjenner. Gutten har i den siste tiden i følge sladreavisen VG hatt noen nedturer, og hadde jeg sittet å fått alt dette drittet pakket på meg, så hadde jeg nok gjort værre ting enn å røyket litt ulovlige stoffer og brukt litt lang tid på scenen.

Anonym poster: 7d57a8db4c7276ec340a4c67a1e103ae

At han har røkt noe ulovlig er bare spekulasjoner og rykter - det sladrepressen lever av. Det meste de skriver og spekulerer er bare spekulasjoner. Det er det de lever av.

Anonym poster: c532cbabea4b855db748c9b066c328f4

[Gjest Vampen]

Morsomt å lese om dine opplevelser, det er forskjellig fra mine opplevelser fra 2000-tallet, og du har rett i at vi har hatt forskjellige "forhold" til kjendiser, og da spesielt overfor folk i musikkbransjen.

Men jeg har aldri vært opptatt av selve frontfiguren, bare "hele pakken" og jeg hadde, og har fortsatt, distansert forhold til personer/ kjendiser/ artisten. Det er andre kvaliteter som teller for meg, så det er nok derfor jeg ikke helt kjenner meg igjen i dette massehysteriet etc, og jeg føler meg ikke helt hjemme heller, for å være ærlig

Det er interessant å se hva sosiale medier har gjort med folk, og deres forhold til kjente personer. Man føler seg nok nære dem, når kjendiser kommuniserer direkte med "bermen" via Twitter og Facebook. Kjendisene er også mer personlige, som å dele bilder tatt på privaten etc.

Mye har sikkert forandret siden 1990-tallet, og av og til skulle jeg ønske jeg var ung (hehe) på 90-tallet i istedenfor 2000-tallet.

NB! Hvis dere lurer på hva "Vampen" mener med atomkrigkrise, så her kommer det en hint: Nord-Korea. Ligger i Asia. Men det er viktigere å vite fødselsvekten og navnet på fødselslegen (ja, faktisk) til Justin Bieber, så

Anonym poster: 3aafd8494107b55aae72fa52c7be8c4c

Jeg tviler ikke på at det skjedde ting fra 90-tallet til 2000-tallet. Det skjedde jo mye den perioden mtp teknologi. I hine hårde dager, så var jo ikke pcer og Internett allemannseie. Og var man først så heldig å ha det tilgjengelig, så var det særdeles begrenset hvor mye man fikk lov til å bruke det. Det var jo dyrt, så nettsøking var gjerne begrenset av foreldre som stod med stoppeklokke og holdt rede på at man holdt seg til den tilmålte tiden. Og det var også begrenset hvor mye norsk media foret oss. Jeg fikk dilla på Take That (yes da! ), før de slo gjennom i Norge. Og var avhengig av at min britiske onkel foret meg med engelske blader. Man måtte være kreativ for å få tak i stoff. Et tiltak var å få seg brevvenner fra hele fuckings verden, slik at man kunne bytte stoff. I kid you not. Men fordi vi den gangen ikke hadde like mye penger som de nok har i dag, og å sende brev til hele verden var dyrt, så var det også vanlig med gjenbruk av frimerker. Om man tok lim på dem, så kunne man få vekk stemplet og bruke det på nytt, om mottakeren sendte det tilbake. Så vi måtte ty til kriminalitet for å få tak i artikler på språk vi ikke engang forstod.

Point being, sprø fjortisjenter er ikke noe nytt. Men den enorme utviklingen siden 80 og 90-tallet, har nok gjort mye med hvordan det fungerer. Samfunnet i dag legger mer til rette for at idolene er enklere tilgjengelig. Og med den "nærheten" kommer nok også en litt annen form for opplevelse. På 90-tallet var de nok litt fjernere og mer utilgjengelige, mens belieberne i dag nok føler et større "eieforhold" til sitt idol. Godt hjulpet av media og folk som vil tjene penger på dem.

Endret 14. april 2013 av Vampen