Little cookie on the way

[Yesterday]

Glossybox er forresten en abonnementstjeneste hvor man en gang i måneden får tilsendt en glansfull boks (derav navnet) fylt med skjønnhetsprodukter. Det kan være små størrelser på produktene, som reisestørrelser, eller hele originalprodukter. Det er som regel en blanding av neglelakker, sjampo, ansiktskremer osv.. Mange forskjellige merker, men ikke merker som Dior osv da.. Mer normale merker som eks. selges på Vita og sånn. Har fått ting fra The Body Shop, Elizabeth Arden og Vichy, men det meste er faktisk ukjente merker fra hele verden. De vil vel sjekke om det er marked for produktene deres i Norge. Man er oppfordret til å anmelde produktene i ettertid, om man anmelder nok får man gratis esker

Jeg har snart abonnert ett år og er greit fornøyd. Noe er fantastisk, andre ting er crap! Det koster ca 180 kr per boks, men er billigere om man bestiller for et halvt år eller et helt år.

Regnet med at det var noe sånt

[SmartCookie]

Skjønner det med at hun kjøper ting som du vil kjøpe. Min svigermor nektet meg å kjøpe div selv, feks hun kjeftet på meg når vi hadde kjøpt vogn. Jeg hadde foreslått å dra sammen å kjøpe men nei hun skulle velge og kjøpe. Så jeg klarer ikke lenger å bli glad for gaver fra henne, en psykisk greie. Men sånn er vel ikke svigermora di? Koselig å få gaver egentlig

Huff vondt å lese om mini! Håper denne natta blir mye bedre! Tatt det opp med helsesøster el lege? Du bør kanskje det om hun blir langvarig forkjøla.

Å nei min svigermor er ikke sånn i det hele tatt. Huff, din er bare et lite stykke helvete Min har mange meninger og noen ganger klarer hun ikke la være å si hva hun mener når hun ikke skjønner våre valg, MEN hun er faktisk veldig flink til å ikke blande seg og respekterer stort sett de valgene vi gjør. Halleluja og amen! Og hun er egentlig ikke typen til det hvis du skjønner, hun liker å blande seg og mene mye, så tror hun virkelig jobber med seg selv for å holde seg litt på avstand. Det går mye bedre enn forventet! Da er nok min mor faktisk litt mer strevsom å ha med å gjøre, for HUN mener mye hun Og mannen må tåle en hel del! Hun bryr seg i alt, men jeg prøver å minne mannen min på at han ikke skal bry seg for mye om det som kommer fra den kanten. Det er vi som bestemmer til slutt, ikke henne Mannen min er ganske tapper som holder ut til tider

Nå har mini begynt å hoste litt og det er jo ikke så bra, for det er vel hostesymptomer som kan være tegn på mer alvorlige virusinfeksjoner om jeg har skjønt det riktig. Heldigvis tror jeg det bare er et nytt løp i forkjølelsen og et tegn på at det går over snart. Jeg pleier i allefall ha hoste som et av de siste stadiene i en forkjølelse. Er heldigvis heller ingen piping, hvesing eller pustebesvær, så er ikke så bekymret. Skal uansett til helsestasjonen denne uken så da kan vi sjekke der også Men fælt å se de små slite! Måtte hun snart bli frisk stakkar.

[Yesterday]

Ikke feber heller? S hoster i blant men sånn en el to ganger per dag så han er ikke syk. Huff som mini skal plages da På tide å bli frisk!

S var nettopp trøtt og grinete og sluknet fort i vogna. Håper han sover mer enn bare 20 min. Skal prøve å få gjort noe!

Egne meninger må man få ha men å mase og bli fornærmet som min svigermor det skjønner jeg meg ikke på

[Gjest åffårno]

Du, den 5:2 dietten(og alle andre dietter) sier jeg kontakt NEEEEEI til.

Bedre å gå ned litt og opprettholde enn mye og ikke klare opprettholde(for ingen kan jo leve livet ut på slankings).

Trener du forøvrig litt sånn til vanlig?( ikke relatert til vekt og slanking altså, bare lurte generelt).

Her gikk det i fast trening 4-5 dager i uka over lengre tid, merket liksom ingen spesielle resultater trodde jeg, men jeg ser nå som jeg har hatt pause leeeeenge pga graviditet/litt skulking før det at joda, det gav resultater

Har et evig håp om å komme igang igjen, menne.......jah.

Det er liksom så vond og kvalmende de første ukene - og så utrolig mye lettere å ikke påføre seg selv den midlertidige lidelsen

Nei, 2014 blir året asså.

[SmartCookie]

Du, den 5:2 dietten(og alle andre dietter) sier jeg kontakt NEEEEEI til.

Bedre å gå ned litt og opprettholde enn mye og ikke klare opprettholde(for ingen kan jo leve livet ut på slankings).

Trener du forøvrig litt sånn til vanlig?( ikke relatert til vekt og slanking altså, bare lurte generelt).

Her gikk det i fast trening 4-5 dager i uka over lengre tid, merket liksom ingen spesielle resultater trodde jeg, men jeg ser nå som jeg har hatt pause leeeeenge pga graviditet/litt skulking før det at joda, det gav resultater

Har et evig håp om å komme igang igjen, menne.......jah.

Det er liksom så vond og kvalmende de første ukene - og så utrolig mye lettere å ikke påføre seg selv den midlertidige lidelsen

Nei, 2014 blir året asså.

Hihi, der fikk jeg slankepasset mitt påskrevet Har heldigvis verken kjøpt eller bestilt disse 5:2-bøkene, så ingen krise skjedd! Jeg er jo egentlig veldig motstander av dietter selv, men noen ganger så blir fristelsen for stor! Kan tenke meg at arbeidsgivere landet rundt river seg i håret og er ganske frustrerte. Hvordan blir det å en gjeng uopplagte arbeidstakere som sulter seg to dager i uken, for jeg tror vel neppe at noen legger fastedagene sine til helgen

Hvordan skal det gå med dette landet?

Jeg har trent ganske jevnt de siste 8 årene, fra 2-5 ganger i uken. Graviditeten har vært min lengste pause siden jeg startet. Er ikke så stolt av det oppholdet, men det ble for mye med gigamage og mye vann i kroppen. Hadde jo trodd jeg skulle være frøken fitness by now med så mye hjemmetid, men jeg har fortsatt underskudd på søvn og da funker hardtrening dårlig. Men snaaart så kanskje. Trodde jeg skulle kunne trene hjemme mens mini sov eller lekte, men der bommet jeg også kraftig Ikke mye fritid her nei! Åhh jeg er så sliten at jeg holder på å stryke med noen ganger! Nei, den eneste mosjonen jeg får er å bære mini rundt og trilleturer. Det får holde inntil videre!

[SmartCookie]

Ikke feber heller? S hoster i blant men sånn en el to ganger per dag så han er ikke syk. Huff som mini skal plages da På tide å bli frisk!

S var nettopp trøtt og grinete og sluknet fort i vogna. Håper han sover mer enn bare 20 min. Skal prøve å få gjort noe!

Egne meninger må man få ha men å mase og bli fornærmet som min svigermor det skjønner jeg meg ikke på

Vi måler et par ganger om dagen og det har ikke vært feber. Heldigvis! Hadde fått helt panick om hun hadde hatt feber. Huff, jeg er blitt sånn hysterisk mamma. Sånn jeg absolutt ikke skulle bli!

Nå har svigermor kjøpt 17.mai-antrekket til mini, så da fikk jeg ikke bestemt det heller

Hehe..

Og en annen ting. Vi er veldig heldige som får gaver fra alle kanter. Noen er kjøpt og noen er hjemmelagde. Veldig koselig. Men så er det noen som vil at vi skal ta bilde av mini med gaven vi har fått, som et eksempel hvor vi fikk et strikket pledd og hvor giveren ville ha et bilde av mini sovende på dette pleddet. Jeg blir nesten litt matt jeg.. sånne gaver gjør jo oss til takknemmelighetsslaver. Det blir nesten mer stress en hygge å få ting som kommer med slike forpliktelser. Vet ikke om jeg får mini til å sovne på det pleddet engang

[Yesterday]

Jeg hadde ikke klart den dietten

Hehe, man endrer seg av å bli mamma Er bare å gi en paracet i rumpa om hun får over 39 i feber og ringe legen om det ikke funker, el noen sånt S har hatt feber, når han var innlagt på sykehuset, men ikke så høy. Ja og bittelitt av 3 mndvaksina.

Merkelig å be om det da! Søstra mi strikka en ullbody til S men har ikke bedte om bilde, men jeg sendte et til henne. Er det mange som har bedt deg om det?

[SmartCookie]

I dag var vi på 3-måneders kontroll. Jeg hadde gruet meg veldig til å se mini få vaksiner, men det gikk faktisk ganske greit. Selvsagt var det upopulært, men det var ikke noe mer gråt enn vanlig gråt på meget høy styrke. Trodde vi skulle få dødshyl, men de uteble - heldigvis!

Men resten gikk jo ikke så bra da. De ble ikke videre imponert over henne når hun lå på mage. Hun var ganske vanskelig å ha med å gjøre da hun hadde fått vaksiner og fikk ikke vist seg fram. De ville derfor egentlig henvise til fysio, men siden vi skal på et felles møte med fysioterapaut sammen med barselgruppen kunne det vente til det var gjennomført. Så skulle vi heller øve masse frem til da. Den kjipeste beskjeden var den jeg fryktet mest, nemlig at de syntes hun ga altfor dårlig blikkontakt. Vi blir derfor henvist til øyespesialist. Jeg er helt i kjelleren pga dette. Har jo selv reagert på lite øyekontakt, men trodde hun likevel var innenfor normalen. Å få vite at enda noe mer er feil, eller kan være feil, er som et slag i magen. Jeg merker jeg mister all motivasjon til å være mamma, og til livet generelt. Alt blir bare grått og trist. I tillegg er barnelegen veldig utrivelig. Det hjelper jo ikke akkurat på to bekymrede foreldre.

Synes vi har fått utdelt vår ting å slite med, orker ikke mere bekymringer! Det vil jo uansett ta noen uker før vi kommer til øyelege og man får sikkert ikke noe svar der heller.. Så nå må jeg gå rundt og bekymre meg i noen uker før vi kommer dit. Det hjelper jo ikke at mannen skal reise bort og jeg blir alene med mini i over en uke..Noe som jeg syntes var ille nok i seg selv! Ingen kunne si noe om hva som evt. var feil heller, så da må jeg jo bare sitte og google meg frem til svar da.. Det er jo aldri klokt! Er vel et ekstremt dårlig syn, hjerneskade eller autisme.. hurra hurra.. Nei, i dag kan verden go and fuck itself..

[SmartCookie]

Jeg er så langt nede i kjelleren akkurat nå. Sitter bare å googler og kommer ikke over noe beroligende. Det var faktisk nesten mer skremmende. Fant en artikkel om et forskningsresultat som viste at folsyre virket positivt mot autisme. Det er jo folsyre som skal motvirke misdannelser også, men man ser jo hvor godt det funket i mitt tilfelle. Lurer på om folsyren jeg tok bare var placebo eller om lagrene mine var så dårlige at jeg burde tatt mer. Jeg som begynte i god tid før jeg ble gravid og tok det slavisk! Ble utrolig skremt av den artikkelen! Begynner snart å lese meg opp om autisme, bare for å være forberedt. Men, skulle det være det så tar det vel år før de likevel kan være sikre... Jeg vet bare ikke hvordan jeg ville taklet å ha et autistisk barn. Sjansen for at det er det som gjør at hun ikke søker blikkontakt er jo liten, men likevel.. jeg har jo skjønt såpass at NOEN må tildelt autismekortet også. Det kan jo like gjerne bli oss? Dum tankegang, jeg vet...

Klarer bare ikke legge det fra meg. For hun ser jo, hun er definitivt ikke blind! Hun vil bare ikke se på mennesker eller holde blikket.. Jeg er så lei av å bekymre meg I tillegg får vi vel snart brev om innkalling til operasjon. Hver gang jeg ser på mini så begynner jeg å gråte... Alt er bare bekymringer og trist. Vet ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom dagene når bekymringene kverner i hodet. Jeg prøver iherdig å få kontakt med mini, men hver gang hun ikke gir respons så er det som om noe dør litt inni meg.. Har jo gått rundt i den tro at hun bare er treg, men når helsestasjonen vil sende oss videre til utredning, da blir man jo bekymret. Masse dumme tanker i hodet...

[Yesterday]

Men du!!! Det var idiotisk av dem å gi vaksina først! S gråt i 20 min etter vaksina så det hadde blitt umulig å teste han da. S fikk vaksina helt til slutt fordi helsesøster ville teste div først. Han gjorde det dårlig på en par ting men hjemme får han det ofte til. Er mini sånn?

Jeg har bare lest fort for mater S nå, skal lese igjen når han lagt

[SmartCookie]

Men du!!! Det var idiotisk av dem å gi vaksina først! S gråt i 20 min etter vaksina så det hadde blitt umulig å teste han da. S fikk vaksina helt til slutt fordi helsesøster ville teste div først. Han gjorde det dårlig på en par ting men hjemme får han det ofte til. Er mini sånn?

Jeg har bare lest fort for mater S nå, skal lese igjen når han lagt

Godt poeng at de burde testet før vaksinen. Øyekontakt testet de før tror jeg, men hun var jo grinete da vi kom dit så er ikke lett å få øyekontakt med noen som gråter og har øynene igjen Men, det var jo på bakgrunn av det vi fortalte at vi skulle bli sendt videre til øyelege. Helsesøster syntes det hørtes ut som grunn til å gå videre og ikke bare se det an..

[Yesterday]

Godt poeng at de burde testet før vaksinen. Øyekontakt testet de før tror jeg, men hun var jo grinete da vi kom dit så er ikke lett å få øyekontakt med noen som gråter og har øynene igjen Men, det var jo på bakgrunn av det vi fortalte at vi skulle bli sendt videre til øyelege. Helsesøster syntes det hørtes ut som grunn til å gå videre og ikke bare se det an..

Jo sant det, lurt å ta det videre. Men kanskje hun bare har dårlig syn uten at det er skremt dårlig? Jeg får mer blikkontakt med S nå, men ofte så vil han ikke ennå. Får du oppmerksomheten hennes med leker eller annet? Liker hun å se på tven? Prøvd å holde henne foran speilet om hun da ser på seg selv?

Jeg har jobbet med autister og de er veldig forskjellige. Noen er ganske oppegående og noen er veldig "tunge" om du skjønner. Sånn at foreldrene ikke kan ha de boende hjemme når de begynner å bli stor. Jeg hadde og vært i kjeller'n og fryktet det verste, men det trenger ikke være noe ille Kanskje hun bare er litt tregere i utviklingen? Krysser alt for det

Likte ikke barnelegen vi hadde heller, men han var forresten bare tilstede på 6 ukerskontrollen. Helsesøstra gjorde alt på 3 mndkontrollen.

Vil tru at de prioriterer små barn hos øyelegen så dere slipper å vente i ukesvis

Har dere noen i nærheten som kan hjelpe deg om du blir sliten når mannen er bortreist? Min skal reise bort i neste uke men bare to dager.

[SmartCookie]

Jeg kan få oppmerksomheten hennes med leker en kort stund. Blikket flakker fortsatt mye, men jeg vet at hun ser lekene for hun har nå begynt å ta etter de og gripe. Hun liker bare ikke ansikter.. og det skal de jo være programmert til å gjøre?

Speilet er hun ikke interessert i.. virker ikke som hun ser seg selv heller. Mennesker er liksom ikke av interesse, kun enkelte leker og enkelte ting; som sofaen og vindu. Grå og kjedelige ting. Bare ikke mammaen som er av interesse...

Jeg føler da, at å ha et autistisk barn, er nesten som å ikke ha et barn. Det er klart det er ulike grader av autisme, men hvis man ikke får noe respons fra barnet så er det jo litt trist tilværelse. Skal ikke ta sorgene på forskudd her, men klarer liksom ikke helt å legge vekk mammaintuisjonen.. Er en ekkel følelse når man føler at noe ikke er helt riktig. Jeg krysser alt jeg har og ber for at ting er normalt, men for hver dag som går mister jeg litt håp..

Jeg skal prøve å få litt hjelp når mannen er borte. Uansett hvor glad jeg er i mini så er det ufattelig deilig å bare kunne overlevere henne til mannen når han kommer hjem fra jobb. Som jeg har gruet, og gruer, meg til å være alene med henne i så mange dager! All respekt til alenemødre

Bare ekstra synd at jeg skal ha alle disse bekymringene i tillegg..

[Yesterday]

Jo men jeg har møtt autister som har gitt meg mye glede. Og de har sine øyeblikk, om så bare sekunder, hvor man får kontakt. Selvsagt er det ikke det samme som et friskt barn. Kanskje hun bare er nysgjerrig på ting og tang og ikke så mye på mennesker ennå. S følger heller ikke så mye med på leker selv om han prøver å ta de, han vil bare ha de i munnen. Han vil for tiden ha ALT i munnen.

Prater hun mye? Altså babybabbel Reagerer hun på lyder?

[Yesterday]

Og veldig lurt å få hjelp Har noen dager selv hvor jeg nærmest hiver S på samboer når han kommer hjem fordi jeg er sliten.

[Gjest åffårno]

Og en annen ting. Vi er veldig heldige som får gaver fra alle kanter. Noen er kjøpt og noen er hjemmelagde. Veldig koselig. Men så er det noen som vil at vi skal ta bilde av mini med gaven vi har fått, som et eksempel hvor vi fikk et strikket pledd og hvor giveren ville ha et bilde av mini sovende på dette pleddet. Jeg blir nesten litt matt jeg.. sånne gaver gjør jo oss til takknemmelighetsslaver. Det blir nesten mer stress en hygge å få ting som kommer med slike forpliktelser.

Skjønner godt hva du mener, her var det og sånn "kan dere ta bilder" sms`er - men problemet var jo at vi jobbet omtrent hele dagen for å få minien til å sove, og utenom det så ble han matet - eller en av oss måtte gjøre ting relatert til ungen(eller spise/sove selv.....var jo helt utkjørt i starten), så da var man lite lysten på å vekke babyen, kle han, ta bilder osv - tok nesten ei uke før vi rakk summe oss til å faktisk få tatt de bildene - og det var utendørs når han først sov

Men vi var jo veldig takknemlige for gaver, og kunne gjerne ta bilder altså - det bare var litt forventninger om et tempo som ikke var helt realistisk

I dag var vi på 3-måneders kontroll. Jeg hadde gruet meg veldig til å se mini få vaksiner, men det gikk faktisk ganske greit. Selvsagt var det upopulært, men det var ikke noe mer gråt enn vanlig gråt på meget høy styrke. Trodde vi skulle få dødshyl, men de uteble - heldigvis!

Men resten gikk jo ikke så bra da. De ble ikke videre imponert over henne når hun lå på mage. Hun var ganske vanskelig å ha med å gjøre da hun hadde fått vaksiner og fikk ikke vist seg fram. De ville derfor egentlig henvise til fysio, men siden vi skal på et felles møte med fysioterapaut sammen med barselgruppen kunne det vente til det var gjennomført. Så skulle vi heller øve masse frem til da. Den kjipeste beskjeden var den jeg fryktet mest, nemlig at de syntes hun ga altfor dårlig blikkontakt. Vi blir derfor henvist til øyespesialist. Jeg er helt i kjelleren pga dette. Har jo selv reagert på lite øyekontakt, men trodde hun likevel var innenfor normalen. Å få vite at enda noe mer er feil, eller kan være feil, er som et slag i magen. Jeg merker jeg mister all motivasjon til å være mamma, og til livet generelt. Alt blir bare grått og trist. I tillegg er barnelegen veldig utrivelig. Det hjelper jo ikke akkurat på to bekymrede foreldre.

Synes vi har fått utdelt vår ting å slite med, orker ikke mere bekymringer! Det vil jo uansett ta noen uker før vi kommer til øyelege og man får sikkert ikke noe svar der heller.. Så nå må jeg gå rundt og bekymre meg i noen uker før vi kommer dit. Det hjelper jo ikke at mannen skal reise bort og jeg blir alene med mini i over en uke..Noe som jeg syntes var ille nok i seg selv! Ingen kunne si noe om hva som evt. var feil heller, så da må jeg jo bare sitte og google meg frem til svar da.. Det er jo aldri klokt! Er vel et ekstremt dårlig syn, hjerneskade eller autisme.. hurra hurra.. Nei, i dag kan verden go and fuck itself..

Ånei.......du må prøve å holde motivasjonen oppe fine deg

Er det noen som kan hjelpe deg litt og holde deg med selskap mens mannen er borte?

Du får prøve å komme deg litt ut - forsøke så godt du kan å distrahere deg litt med andre ting enn sålenge :S

Kan dere forøvrig bytte barnelege? Håper alt er bra, og at det ikke er grunn til bekymring altså........

Hvordan er det med barselgruppe forresten, har dere begynt med det i din bydel? Kanskje ikke det du har mest lyst til nå, men er jo en sosial greie å bruke litt tid på.

[Yesterday]

Hvordan går det??

[Gjest åffårno]

Det lurer jeg og på!

[SmartCookie]

Hei folkens,

Beklager lang pause, men det ble bare litt mye for meg med alle bekymringene rundt mini. Vi fikk innkalling til øyelege her om dagen og mini ble undersøkt grundig. Øynene var helt fine. Om han skulle sette fingeren på noe så var det at synsnerven var litt liten, men den var utviklet, så ikke noe feil. Han syntes likevel at man skulle kunne forvente mer av en baby på den alderen i forhold til blikkontakt. Så da mente han det måtte være noe i hjernen. Så da venter MR og andre undersøkelser.

Jeg er langt nede i kjelleren... Å stå opp er tungt. Hver dag er en prøvelse. Føler jeg virkelig har fått svarteper i kortstokken. Håper det ikke er noe veldig skummelt. Men uansett så er det sikkert en eller annen tilstand som vil gjøre livet hennes enda mer komplisert. Jeg har nemlig en sterk følelse av at noe er galt. Fremgangen hennes er altfor dårlig til at det bare skal gå seg til. Merker jeg bare vil isolere meg og være hjemme. Synes det er tungt å være blant folk enten det er venner, familie eller andre. Har bare lyst å vise fingeren til alt og alle. Så der er grunnen til at jeg ikke har vært her inne så mye.

Ellers utvikler mini seg fint. Hun er ikke så god på å løfte hodet, men det kommer seg. Ellers ruller hun fra rygg til mage, utforsker stemmen og griper lekene. Det er bare blikket.. hun er ikke interessert i ansikter, smiler ikke når hun ser oss (men smiler når hun hører oss), klarer ikke fokusere lenge på noe, vanskelig å få øyekontakt og følger ikke ting når det beveger seg fra side til side (kun opp og ned)..

Blir ikke noe særlig bedre heller.. er liksom det samme hver dag, selv om mannen mener det er blitt mye bedre. Jeg er mer tvilende..

Veldig trist og lei

[Yesterday]

Kan de sjekke synet på babyer? Kan hun ha dårlig syn eller er det utelukket?

Jeg hadde og vært langt nedi kjellern om jeg var deg. S er ikke så rask utviklingen men er ikke noe å bekymre seg for der. Han kan f.eks ikke rulle rundt. Håper virkelig at det faktisk ikke er noe med mini og at hun bare veldig er treg ang øyenkontakt. Selv var jeg veldig treg med å prate så folk mente at jeg måtte være stum, legene og helsesøstra. Men det gikk bra, ikke det samme som med jenta di. Håper på det beste! Fint å høre fra deg!