Tok ham i løgn, si hva dere synes please :(

[AnonymBruker]

Hei TS,

Nok en som tenker på deg. Tenker også, hva faen er det med denne mannen, hans handlinger mot deg fremstår som psykopatiske. Så tenker man gjerne på en psykopat som ett menneske som er voldelig og helt tydelig ett "ondt" menneske og man må klø seg litt i hodet. Sånn behøver da ikke en psykopat oppføre seg. Det finnes mange psykopater som lever liv uten vold, verbal og fysisk, som holder høye stillinger og makt over mange. Så kom jeg på disse foreldrene hans. Det der er da ikke normal adferd for foreldre til ett normalt barn. Hva i all verden har de gjennomlevd mens han vokste opp? De virker helt under hans hæl.

Jeg tror at fyren har dyssosial personlighetsforstyrrelse.

Anonym poster: bc7d133154cc3983334793265e27ee2f

[Gjest Stygg-Grim]

Han har ikke respekt for meg og han har ikke følelser for meg, han har valgt en annen kvinne, det svir ekstremt at jeg ikke var god nok, det gjør det virkelig.

Det handler ikke om "god, bedre, best". For det første kan nye ting være forlokkende kun fordi det er nytt og ikke på grunn av noen egentlig kvalitetsforskjell. For det andre er ikke hans oppfatning noen universell sannhet. Han respekterer deg ikke, det har du rett i, men det er i så fall hans problem. Ut ifra det jeg har lest i denne tråden virker du som en reflektert og ekte person. Ikke noe å ikke respektere der i gården, med andre ord. Han, derimot, kan jeg ikke se har gjort seg fortjent til respekt av noe slag. Ikke på grunn av at man fant noen ny og gikk fra hverandre, men på grunn av måten han gjorde det på. Det forteller egentlig alt om hvilken integritetsløs veiking du har hatt med å gjøre. Hva betyr da hans respekt og hans vurderinger?....Vel, det betyr sikkert alt for deg akkurat nå, men objektivt sett, for den som betrakter dette utenfra, er det åpenbart at det ikke burde bety en dritt hva han tenker om saker og ting.

Igjen, lett å si. Men du skal ikke la noen som ikke fortjener noen respekt ha noe å si for din egen selvrespekt og for hva som skal anses som "bedre" og "værre". Respekt betyr bare noe når det kommer fra mennesker som selv har gjort seg fortjent til det.

[AnonymBruker]

I dag, etter jobb, møtte jeg en venninne og vi gikk ut og spiste og etterpå gikk vi på kino. Hun vet om eksen min nå, jeg sendte henne en mail i går kveld som jeg skrev, der jeg blant annet sa at i dag trenger jeg bare en klem og en trøst, men ikke å snakke om temaet. Hun var kjempeforståelsesfull, bare trøstesnakket og godsnakket med meg, holdt meg i handa og klemte meg når hun så at tårene var på vei. Det var rett og slett forjævlig skummelt å bevege meg ut blant så mye folk igjen, føler jeg har mura meg inne, føler at det står i panna mi alt som har skjedd, føler at alle vet det, alle ser på meg og vet det. Det er jo ikke sant, selvfølgelig er det ikke det.

Det var tungt, fy faen så tungt, TUNGT RETT OG SLETT å gå inn på den kinoen. Den kinoen jeg og han brukte å gå på, alle gangene han la armen sin rundt meg, lot meg kose i armkroken mens vi så filmen, alle gangene vi satt der og pratet litt etter kinoen fordi benkene er så gode, alle gangene vi lo hjertelig og kysset under filmene.. Tårene kom da og, jeg merker det er drithardt å bli konfrontert, det er sårt der og da, så blir det bittelitt lettere.

Vi så twilight, den siste av blodsugerfilmene Den var helt Ok, underholdende, den fikk tankene mine bort fra ting. Men den evige kjærlighetssgreia som er temaet, det stakk skikkelig i hjertet og av og til måtte jeg snu meg bort. Definitivit IKKE filmene å se for den nysingle og nydumpa, de elsker jo hverandre ihel, de iglene.

Var godt å logge inn her og se at dere har skrevet mer støttende ting til meg, føler jeg har fått en slags kontakt med dere alle, jeg følger rådene og tankene deres, og det har ledet meg gjennom mang en dårlig periode de siste dagene.

Jeg vil absolutt ikke, under noen omstendighet vite eller se for meg hvem anne er, hvordan de møttes, hva de har gjort, NEI..............

Det blir, som noen andre nevnte, å grave seg mer og mer ned i driten, jeg kommer til å drukne i den til slutt.

Det var rett og slett forpult smertefullt da jeg ryddet i driten hans og fant det kortet fra anne hvor hun beviser at de to har gjort litt mer enn klapp og klem leken, og jeg husker hvor forbannet, hvor intenst rasende jeg ble, helt sinnsykt det raseriet, sjalusien og følelsene som var i meg da. Jeg vil IKKE VITE hvem, hva, hvor, når.

Som en annen bruker igjen sa, det er INGENTING han kan si som vil gi meg svar, aldri. Det eneste er at jeg vil få enda flere spørsmål, aldri få fred, aldri komme over det, kjenner jeg meg selv rett. Det finnes ingenting noen kan si som stilner spørsmålene mine, for de kan ikke besvares, det er ikke det jeg trenger.. Om noen skjønte..

Det finnes så sinnsykt mange gode råd og tanker i denne tråden, fra dere alle, at jeg synes alle nysingle som føler seg hakket dårligere om seg selv, eller har vært gjennom et stygt brudd, burde lese her. Hadde jeg ikke sutra og grått her så intenst som jeg har gjort, og fått så mange svar som jeg har fått, så tviler jeg sterkt på at jeg hadde kommet meg dit jeg er nå.

Jeg er langt ifra over dette her, men jeg har kommet meg fra liggende til knestående, og jeg kommer til å komme meg på bena også, det bare tar litt mer tid.

HAR ALLE HER DET FINT? =) =)

Anonym poster: aacfa698d7efc9cc6e3b92648d84f90e

[Anoia]

Jeg har det fint, og jeg er glad for at du har det litt bedre nå også

[lurine]

HAR ALLE HER DET FINT? =) =)

Jeg liker deg. Du kommer til å klare deg aldeles strålende.

Anonym poster: aacfa698d7efc9cc6e3b92648d84f90e

[Capricorn]

Jeg må le her. Måten du skriver på. Syns du er kjempekul og du kommer til å klare deg utmerket! Dusten går glipp av litt av ei jente, det er helt sikkert

[HHH]

Dette klarer du! Det at du allerede har kommet så langt. Når du klarer å komme fra liggende til knestående, vet du selv at du klarer å komme deg opp i stående. Ta tiden til hjelp, vær forberedt på at det går opp og ned, og selvom du føler at du en dag har det dårligere enn den forrige, ikke la det gå inn på deg for mye, for det går ikke rett opp, det er ofte en litt krokete vei. La deg selv være lei deg, la sinnet være der litt, men alt med måte (det virker det som du vet godt selv), ta i mot trøst og legg nye planer for deg SELV fremover, så du har noe å gjøre (dette er ofte litt siste steg i kjærlighetssorgen at man klarer å tenke litt fremover)

Da det ble slutt med meg og min eks hadde jeg kjærlighetssorg som jeg aldri har hatt før, men etterhvert har jeg en veldig god tanke, og det er at nå skal jeg starte å elske meg selv litt, gjøre ting for MEG, dra på trening for min skyld, dra på kino fordi jeg vil ha det godt. Etterhvert føler man seg faktisk litt mer fri, og man har så mye tid til å bruke på seg selv og sitt, og sine egne drømmer. Det er utrolig godt å ha noen å dele hverdagen sammen, og vi er ikke skapt til å alltid være alene, men det er utrolig sunt og ikke ha noen "å lene seg tilbake på". Du kjøper liksom ikke sexy undertøy lenger for å please kjæresten din, men fordi det får deg til å føle deg sexy bare deg.

Jeg vet ikke om dette er ting som er litt tidlig å høre for deg enda, eller der du er i tankegangen. Jeg vet hvor angstfull og isolert den første perioden er. Hvor man egentlig bare vil ligge i sengen langt under en dyne. Men håper noe av det over hjelper i den kommende perioden, og kan være tanker du kan ha i bakhodet, for dette er de tankene som hjelper meg veldig mye. Ikke løftet om at man finner en ny, men løftet om at du vil alltid være der, og du kan gjøre det godt for deg. Også dumper plutselig han søte, trofaste, kjekke fyren, som vil ha deg og du vil ha han;)

[HHH]

Dette klarer du! Det at du allerede har kommet så langt. Når du klarer å komme fra liggende til knestående, vet du selv at du klarer å komme deg opp i stående. Ta tiden til hjelp, vær forberedt på at det går opp og ned, og selvom du føler at du en dag har det dårligere enn den forrige, ikke la det gå inn på deg for mye, for det går ikke rett opp, det er ofte en litt krokete vei. La deg selv være lei deg, la sinnet være der litt, men alt med måte (det virker det som du vet godt selv), ta i mot trøst og legg nye planer for deg SELV fremover, så du har noe å gjøre (dette er ofte litt siste steg i kjærlighetssorgen at man klarer å tenke litt fremover)

Da det ble slutt med meg og min eks hadde jeg kjærlighetssorg som jeg aldri har hatt før, men etterhvert har jeg en veldig god tanke, og det er at nå skal jeg starte å elske meg selv litt, gjøre ting for MEG, dra på trening for min skyld, dra på kino fordi jeg vil ha det godt. Etterhvert føler man seg faktisk litt mer fri, og man har så mye tid til å bruke på seg selv og sitt, og sine egne drømmer. Det er utrolig godt å ha noen å dele hverdagen sammen, og vi er ikke skapt til å alltid være alene, men det er utrolig sunt og ikke ha noen "å lene seg tilbake på". Du kjøper liksom ikke sexy undertøy lenger for å please kjæresten din, men fordi det får deg til å føle deg sexy bare deg.

Jeg vet ikke om dette er ting som er litt tidlig å høre for deg enda, eller der du er i tankegangen. Jeg vet hvor angstfull og isolert den første perioden er. Hvor man egentlig bare vil ligge i sengen langt under en dyne. Men håper noe av det over hjelper i den kommende perioden, og kan være tanker du kan ha i bakhodet, for dette er de tankene som hjelper meg veldig mye. Ikke løftet om at man finner en ny, men løftet om at du vil alltid være der, og du kan gjøre det godt for deg. Også dumper plutselig han søte, trofaste, kjekke fyren, som vil ha deg og du vil ha han;)

Og et par råd til som har hjulpet meg, nå som jeg var så godt i gang her på morgenkvisten:P:

Ikke bekymre deg for mye for hvordan tiden fremover skal bli, eller hva du skal gjøre om han kommer tilbake osv. fokuser på nuet og på deg. Prøv å sette deg ned noen ganger og still deg spørsmålet "hva gjør meg glad akkurat nå?" kanskje er det 1 times søvn, kanskje er det å møte en venninne, kanskje er det en film, kanskje er det noe god mat.

Avledning er også et godt stikkord, avled tankene dine litt vekk fra det vonde. Begynn å se en underholdende tv-serie. For min del så jeg mye Klovn, og sex og singelliv. Lette, gode serier som du kan sitte og følge med i. Jeg føler meg heller ikke så alene når jeg ser tv-serier da man liksom får en slags "venn" i noen av karakterene (høres utrolig trist ut når jeg skriver det, men )

Og hobby er enda et stikkord. Da min eks gjorde det slutt stod jeg igjen med det som føltes som ingenting. Jeg misunnet han for å drive med musikk, da jeg vet han har brukt dette mye til å komme seg bort. Jeg vet ikke om du har noen gamle eller nye hobbyer du kan ta opp, men det hadde ikke jeg helt, så jeg begynte litt fra scratch. Trening er alltid veldig bra når man har det litt tungt rent mentalt. Ellers er alle kreative ting greie om man liker det, f.eks. strikking, julekortprosjekt, fotoalbum, dikt og tekster. ALtså akkurat samme hva det er egentlig bare det er noe hyggelig og som blir litt fint, så kan man sitte å tukle litt og følge med på sitt lille egne prosjekt. Om det er en søstrene grene i nærheten av der du bor, kan du jo gå innom og se om du finner noe inspirasjon.

Om du orker kan du jo også etterhvert planlegge en sammenkomst med venninner, hvor du gjør litt ut av det, pynter fint, pynter deg selv fint osv.

Altså dette er ting du skal slippe å gjøre når du føler deg dritt, men etterhvert kan det være fint å ha noe å henge fingrene i, og noe som "tvinger" frem litt glede, du vil merke det hjelper:)

[-Ishtar-]

Og et par råd til som har hjulpet meg, nå som jeg var så godt i gang her på morgenkvisten:P:

Ikke bekymre deg for mye for hvordan tiden fremover skal bli, eller hva du skal gjøre om han kommer tilbake osv. fokuser på nuet og på deg. Prøv å sette deg ned noen ganger og still deg spørsmålet "hva gjør meg glad akkurat nå?" kanskje er det 1 times søvn, kanskje er det å møte en venninne, kanskje er det en film, kanskje er det noe god mat.

Avledning er også et godt stikkord, avled tankene dine litt vekk fra det vonde. Begynn å se en underholdende tv-serie. For min del så jeg mye Klovn, og sex og singelliv. Lette, gode serier som du kan sitte og følge med i. Jeg føler meg heller ikke så alene når jeg ser tv-serier da man liksom får en slags "venn" i noen av karakterene (høres utrolig trist ut når jeg skriver det, men )

Og hobby er enda et stikkord. Da min eks gjorde det slutt stod jeg igjen med det som føltes som ingenting. Jeg misunnet han for å drive med musikk, da jeg vet han har brukt dette mye til å komme seg bort. Jeg vet ikke om du har noen gamle eller nye hobbyer du kan ta opp, men det hadde ikke jeg helt, så jeg begynte litt fra scratch. Trening er alltid veldig bra når man har det litt tungt rent mentalt. Ellers er alle kreative ting greie om man liker det, f.eks. strikking, julekortprosjekt, fotoalbum, dikt og tekster. ALtså akkurat samme hva det er egentlig bare det er noe hyggelig og som blir litt fint, så kan man sitte å tukle litt og følge med på sitt lille egne prosjekt. Om det er en søstrene grene i nærheten av der du bor, kan du jo gå innom og se om du finner noe inspirasjon.

Om du orker kan du jo også etterhvert planlegge en sammenkomst med venninner, hvor du gjør litt ut av det, pynter fint, pynter deg selv fint osv.

Altså dette er ting du skal slippe å gjøre når du føler deg dritt, men etterhvert kan det være fint å ha noe å henge fingrene i, og noe som "tvinger" frem litt glede, du vil merke det hjelper:)

Jeg og! Syns sex og singelliv var en grei serie, jeg følte meg litt sensitiv de første episodene med sex (siden typen var utro var alt med sexscener vanskelig), men det gikk fort over.

Prøv å ikke isolere deg for mye. På den annen side har jeg hatt skikkelig serie marathons når jeg er blitt nysingel. Det er meg-tid og da koser jeg meg med å gjøre akkurat som jeg vil.

Du er faktisk den viktigste personen i ditt liv og som Samantha i Sex and the City sier:

" I'm gonna say the one thing you aren't supposed to say. I love you... but I love me more. I've been in a relationship with myself for 49 years and that's the one I need to work on."

[Gjest Amazing]

Hei TS,

Nok en som tenker på deg. Tenker også, hva faen er det med denne mannen, hans handlinger mot deg fremstår som psykopatiske. Så tenker man gjerne på en psykopat som ett menneske som er voldelig og helt tydelig ett "ondt" menneske og man må klø seg litt i hodet. Sånn behøver da ikke en psykopat oppføre seg. Det finnes mange psykopater som lever liv uten vold, verbal og fysisk, som holder høye stillinger og makt over mange. Så kom jeg på disse foreldrene hans. Det der er da ikke normal adferd for foreldre til ett normalt barn. Hva i all verden har de gjennomlevd mens han vokste opp? De virker helt under hans hæl.

Jeg tror at fyren har dyssosial personlighetsforstyrrelse.

Her gir du en helt ukjent person en alvorlig diagnose uten å ha noe informasjon om han, utover det TS forteller at hun opplever. Dette burde man være ekstremt forsiktig med.

Det vi kan konkludere med, er at denne fyren lider av drittsekk lidelsen.

Anonym poster: bc7d133154cc3983334793265e27ee2f

[AnonymBruker]

Her gir du en helt ukjent person en alvorlig diagnose uten å ha noe informasjon om han, utover det TS forteller at hun opplever. Dette burde man være ekstremt forsiktig med.

Og det er farlig i en tråd på KG fordi?

Den måten foreldrene oppfører seg på er ikke normal, de er kuet av sin voksne sønn ,Noe mer er på tok i hjernen til fyren enn drittsekkerier og dyssosial ser for meg ut som en mulighet for hans sinnsvake, yupp, SINNSVAKE, oppførsel.

. Alt vi gjør her er å spekulere. Jeg spekulerte dit. Du spekulerer dit. Og sånn går no dagan på KG

Anonym poster: bc7d133154cc3983334793265e27ee2f

[AnonymBruker]

Det som har hjulpet meg i tunge tider som kjærlighetssorg, er dette:

- Is

- Tvserier (Jeg så på Gossip Girl, Cougar town og Vampire diaries. En fin blanding!)

- Vær med gode venninner som drar deg opp

- Hør på musikk

- TREN!

- Ta deg tid til å pleie deg selv. Få deg en ny hårfarge, klipp deg, ta ansiktsmaske, solarium, lange gåturer. (Her hjalp hunden min meg veldig også! Hun gjorde hverdagen min litt lettere og fikk meg med ut på lange og herlige gåturer i skogen. HJALP MASSE!)

- Og nå kan du til og med flørte når du er på byen. Den følelsen av at du har tilgang til andre menn og kan gjøre akkurat hva du vil. Jeg elsket det hvis det kom gutter bort og sa hei eller noe. Jeg som var så vant til å avvise de, kunne nå smile og flørte tilbake. De ga meg ny selvtillit, fikk meg til å føle meg ettertraktet osv. Det hjelper også. Men det som IKKE hjelper, har jeg erfart, er å ha one night stand eller skaffe seg date når man ennå ikke er helt over kjærlighetssorgen. Der failet jeg. Det holder med å flørte når man er på byen etc, men så drar man hjem med venninna igjen.

- Betro deg til mor, far eller bestevenninna eller ja, hvem som helst, den du føler deg trygg med. Det hjelper å snakke om følelsene sine osv. Jeg snakket en del med moren min og en venninne og de ga meg gode råd, de fortalte meg ting som fikk meg til å tenke positivt osv.

Det var noen råd jeg klarte å komme på i farta! Jeg tenker på deg, TS, og syns du virker som en superherlig jente, så det er veldig synd på han. At han har kastet bort noe så bra som deg! Du fortjener tusen millioner ganger bedre enn en som han, så jeg håper du opplever å finne en slik mann som vet hvor bra du er. Jeg er ganske sikker på at den mannen ikke er så langt unna

Stor klem!

Anonym poster: c20bb4817b268859e9231c44c5751e23

[Jade]

Håper det går bra med deg!

Hvis han noen gang tar kontakt igjen (hvis han tør), så vær forberedt på hva han kommer til å si. "Du må jo skjønne at jeg gjorde ..., når du ..." (legge skylden på deg), "Jammen hun ..." (legge skylden på henne), "Jeg har ikke gjort noe, men når du beskylder meg for noe slikt, må du skjønne at jeg ikke vil snakke med deg. Det kommer nok til å ta litt tid før jeg tilgir deg" (vil få deg til å trygle om å ta han tilbake). "Du skjønner jo at det bare er deg jeg vil ha! Jeg angrer sånn! Vil du gifte deg med meg?" (etterfulgt av prinsessebehandling, så du tror at utroskapen faktisk var bra for forholdet). Eller noe helt annet... Det er uansett viktig at du ikke gjør noe forhastede avgjørelser! Ikke la deg lure! Det KAN jo hende at han snakker sant, for all del! Men han har uansett behandlet deg dårlig i denne perioden! Om han prøver seg på et "stunt", så håper jeg du gjennomskuer forsøket, og ler; "Jeg visste at han kom til å prøve seg på det, det er så typisk drittsekker"!

Lykke til videre, og se frem til et liv med mennesker som har rent mel i posen og som ikke bare tenker på seg selv!

[AnonymBruker]

Hei TS,

Nok en som tenker på deg. Tenker også, hva faen er det med denne mannen, hans handlinger mot deg fremstår som psykopatiske. Så tenker man gjerne på en psykopat som ett menneske som er voldelig og helt tydelig ett "ondt" menneske og man må klø seg litt i hodet. Sånn behøver da ikke en psykopat oppføre seg. Det finnes mange psykopater som lever liv uten vold, verbal og fysisk, som holder høye stillinger og makt over mange. Så kom jeg på disse foreldrene hans. Det der er da ikke normal adferd for foreldre til ett normalt barn. Hva i all verden har de gjennomlevd mens han vokste opp? De virker helt under hans hæl.

Jeg tror at fyren har dyssosial personlighetsforstyrrelse.

Anonym poster: bc7d133154cc3983334793265e27ee2f

Det ts beskiver er på ingen måte en psykopat. Han har vært utro og skjult det, og den dagen han ble oppdaget stakk han av. Dette er ikke uvanlig og det kvalifiserer på ingen måte til dyssosial personlighetsforstyrrelse. Hadde han hatt det hadde han ikke hatt noe problem med å legge skylden på utroskapet på ts og får henne til å si unnskyld. Slike er nemlig mestere i manipulasjon.

Ts sin eks er bare en utro feiging.

Anonym poster: 9cda6911f34101582583f93b084f1348

[AnonymBruker]

Dere må gjerne diagnosere eksen min og gi ham alle mulige diagnoser dersom dere vil, jeg har uansett for lengst diagnosert ham som hjernedød.

Jeg må bare si, de rådene ISHTAR, ANONYMBRUKER og HHH kommer med nå, wow, så truffet jeg føler meg, helt seriøst!

I dag var jeg en tur i byen etter jobben fordi jeg måtte ha noe undertøy. På veien gikk jeg forbi en skobutikk og det var så mange fine sko der. Men så slo det meg, "hvorfor skal jeg kjøpe de, jeg har ingen å vise meg frem til lenger". Samme tenkte jeg da jeg så på undertøy som var av den finere typen.

Men så ble jeg stående der og filosofere da, skal ikke jeg kle meg sexy fordi jeg synes det er sexy? Jeg kan jo være sexy for meg selv, det må da være deilig å trave ned gata og vite at i dag er man faen så deilig? Ikke på den måten at man søker annerkjennelse eller andres blikk, men at man vet at den trusa og den bh'en man har på seg er sexy?

Det virket ulogisk for meg, og jeg endte opp med å kjøpe 10 behagelige truser fordi jeg uansett trengte.

Når gjorde jeg egentlig noe gøy sist? Noe gøy for MEG? Altså, gjorde jo det i forholdet, men hva har jeg drevet med den siste uka som har gått? Har grått, vært knust og lei meg, og fortsatt er det tungt og JÆVLIG.

Jeg sover feks utrolig dårlig om nettene, det har jeg gjort en uke nå, det er en indre uro som ikke lar meg sovne, i natt fikk jeg ikke sove før 4, og jeg måtte på jobb klokka 9. Stakk hodet i frysen for å få bort den verste hevelsen av "MORRATRYNE" og sminka over resten, det funka, så ikke helt død ut.

Da jeg kom hjem leste jeg innleggene deres og ble jævlig inspirert! Jeg har faktisk også tidligere funnet trøst i Sex and the city og Klovn, så jeg kjørte tilbake til byen og kjøpte alle sesongene av begge deler

Jeg kom ikke på før NÅ, når dere skrev det, hvor deilig det er å ha en avledning, hvor deilig det er å fokusere på noe annet. Så jeg har sett episode etter episode med klovn, og der tenker man bare "neeeeei, herregud så flaut haha!". Det ER deilig med noe helt annet å tenke på, absolutt!

Har til og med Gossip Girl liggende også, det fikk jeg ikke sett så mye fordi eksen hatet stort sett alt som gikk på tv som ikke hadde med biler eller mc'er, eller program ala Discovery å gjøre. Jeg liker discovery, men ikke hele dagen hver dag.

Angående hobbyer.... Det føles som om jeg egentlig ikke har noen lenger, jeg som drev med så mye rart?

Men en gang gjorde jeg en stor tabbe og meldte meg inn i en scrapbook klubb, det tok et år før jeg fikk ut fingern og meldte meg ut, pakkene ligger uåpnet i en stor koffert, og det er MASSE scrappeutstyr og alt mulig der. Kanskje jeg skal spørre noen venninner om vi skal ha scrapbookingkveld, jeg vet de liker slikt, de kan jo lære meg, jeg har så mye utstyr at jeg ikke får brukt alt selv heller...

Og trening.. Gud bedre som jeg elsket å trene før, jeg løp, og jeg løftet vekter, og jeg var fit som en løpshest! Men så traff jeg denne fyren, og hverdagslivet slo inn, og jeg ble mer pakkesel enn racehorse.

Likevel har jeg en helt grei, men tynn kropp, jeg har egentlig savnet muskler og den GODE formen jeg hadde. Jeg kan jo trene hjemme og, jeg bor i skogen nærmest, så her er stier og alt milig. Ikke møter jeg noen som kan se det torturerte røde ansiktet mitt etter en treningsrunde heller, og om de gjorde det, hadde de sikkert snudd og slått rekord i å sprinte motsatt vei.

Åh, det er tidlig å si, det er nytt og ferskt bruddet mitt enda, jeg sover dårlig om nettene, gråter minst en gang for dagen, vil drepe ham i allefall 3 ganger pr dag, og ønsker alt til helvete i ett sett.

Men likevel.. Det er likevel visshet om at jeg kommer over det, jeg vil møte noen andre, jeg har godt av dette.

Det hadde vært mye verre om han hadde dumpet meg på en fin måte, men når han viser slike sider av seg selv, selv om det er knall faens tøft, så er det jo et tegn på at vel.. Jeg betyr ikke så mye for ham, og det kjølner også følelsene mine for ham.

Dere er gull verdt, mennesker, dere er så gode å ha, dere skriver ting til meg som er rett og slett gull verdt for tiden, for første gang på lenge føler jeg optimisime og glede, faktisk!

Ikke bare angst, skumle føleler, savn, sorg, osv..

Det er bare en liten start, men det skal bli bedre ...

Og JADE... Jeg kjenner meg så igjen i det jeg leser i innlegget ditt, jeg vet du har rett. Det er slik våre tidligere diskusjoner har blitt løst, han starter med "ja, men jeg følte at du blablabla" liksom, det kom alltid tilbake til meg, og hvis jeg sa "men du må jo ta litt av skylden du og, du må jo ta ansvar og blabla" så sa han "ja, jo, men likevel, jeg føler at DU".. Alltid tilbake til meg.

Jeg VET at om han, det tror jeg ikke, men OM han kommer tilbake, så starter det med "ja, men, jeg ble bare så oppgitt over at du skulle forhøre meg, ikke trodde meg, og hun ditt og du datt, og jeg bare blabla".

Det er slik han er..

Jeg synes det er spennende å tenke på at jeg bare kan tenke på meg selv fremover, og faktisk prioritere at jeg har det bra, at jeg er hovedpersonen i livet mitt... Det er kult, er det ikke? ..

Anonym poster: aacfa698d7efc9cc6e3b92648d84f90e

[AnonymBruker]

Må bare kommentere litt til, HHH du skriver "Det er utrolig godt å ha noen å dele hverdagen sammen, og vi er ikke skapt til å alltid være alene, men det er utrolig sunt og ikke ha noen "å lene seg tilbake på". Du kjøper liksom ikke sexy undertøy lenger for å please kjæresten din, men fordi det får deg til å føle deg sexy bare deg."

Følte meg temmelig truffet av det, det er ikke bare at jeg hadde ham å dele hverdagen med, men jeg lærte nok tidlig å lene meg på ham uansett hva det gjaldt. Jeg har blitt veldig uselvstendig av dette forholdet, dessverre, og nå vakler jeg litt på egne ben. Det er godt å lese innleggene deres fordi det vekker meg opp og gir meg innsikt, og jeg tenker mer og mer " I CAN DO THIS!" liksom!

Det ER en deilig følelse, at man ser horisonten i det fjerne, og ikke bare tåke..

Håper dere alle har det fint i kveld også.

Anonym poster: aacfa698d7efc9cc6e3b92648d84f90e

[pingeline]

Dere må gjerne diagnosere eksen min og gi ham alle mulige diagnoser dersom dere vil, jeg har uansett for lengst diagnosert ham som hjernedød.

Anonym poster: aacfa698d7efc9cc6e3b92648d84f90e

Haha, du er så tøff!

Veldig inspirerende innlegg forresten. Har en tung dag i dag, men etter å ha lest innlegget ditt så fikk jeg lyst til å finne på noe koselig i kveld, bare for meg selv.

[AnonymBruker]

Det er godt at vi kan inspirere hverandre, synes du skal gjøre noe du synes er koselig ikveld PINGELINE

Før synes jeg det var bortkasta å lage middag bare til en person, sette i stand kosekveld bare til en person, leie film bare til en person, altså meg, men hvor i alle dager er den tankegangen der logisk?? Hvorfor er det bortkastet å stelle i stand så bare jeg har det koselig, hvorfor skal det først være verdt det når man er to eller flere?

Hvorfor skal jeg ikke kunne sette like mye pris på meg selv som jeg hadde gjort med en mann eller en venninne på besøk?

For en tankegang, og jeg ble ikke obs på det før i dag, for en usunn tankegang, for meg ....

Anonym poster: aacfa698d7efc9cc6e3b92648d84f90e

[Gjest KOKOS19]

Jeg postet denne tråden på kvinneguiden for litt siden. http://forum.kvinneg...howtopic=684999

Jeg ble syyyykelig paranoid av alle svarene, og det gjorde meg rett og slett sprø. Ta det opp med han, ikke se hva "KG'ERNE" har svart, for det vil bare gjøre alt vondt verre. Spesielt når du får svar som du IKKE vil høre.

Jeg holdt på å ødelegge forholdet vårt, jeg var 100% sikker på at han hadde knullet stripperen. Jeg var little miss dedektiv og snakket rett og slett med sjefen hans som var med han hele kvelden. Jeg fikk mastercardregninga og så hva og hvilke summer som hadde blitt brukt, og alt, da mener jeg ALT tydet på at han rett og slett bare var drita og fikk en massasje.

En fjær ble til et hønsehus. Men jeg tenker den dag i dag at " OM " han nå var utro på turen, så er jeg rett og slett villig til å legge det bak meg, for det finnes ingen andre bevis enn mine spekulasjoner.

[AnonymBruker]

Jeg postet denne tråden på kvinneguiden for litt siden. http://forum.kvinneg...howtopic=684999

Jeg ble syyyykelig paranoid av alle svarene, og det gjorde meg rett og slett sprø. Ta det opp med han, ikke se hva "KG'ERNE" har svart, for det vil bare gjøre alt vondt verre. Spesielt når du får svar som du IKKE vil høre.

Jeg holdt på å ødelegge forholdet vårt, jeg var 100% sikker på at han hadde knullet stripperen. Jeg var little miss dedektiv og snakket rett og slett med sjefen hans som var med han hele kvelden. Jeg fikk mastercardregninga og så hva og hvilke summer som hadde blitt brukt, og alt, da mener jeg ALT tydet på at han rett og slett bare var drita og fikk en massasje.

En fjær ble til et hønsehus. Men jeg tenker den dag i dag at " OM " han nå var utro på turen, så er jeg rett og slett villig til å legge det bak meg, for det finnes ingen andre bevis enn mine spekulasjoner.

jeg tror ikke du har lest noe av det som er skrevet her!

Anonym poster: 3a4918ce8a5e65b79a985870fa68bc18