Tok ham i løgn, si hva dere synes please :(

[AnonymBruker]

Dere er fantastiske, dere vet nøyaktig hva dere skal si for å bygge litt styrke i meg igjen. Når jeg faller, og jeg faller i tvil flere ganger for dagen, så prøver jeg å huske setninger herfra som kan dra meg opp igjen og trygge meg igjen.

Det er smertefullt å tenke at jeg ikke var nok, at jeg ikke var bra nok, at jeg ikke hadde det han ønsket, eller at det jeg hadde å tilby av meg selv ikke var nok. Men som dere skriver her, hvorfor skal det være at JEG ikke var bra nok? Det kan vel like godt være det at jeg var bra nok, til og med for bra, og han ikke visste å sette pris på det, og han forkaster alt jeg tilbyr som en dritt uten respekt!

Hvorfor er jeg den dårlige? Jeg har faktisk ikke gjort noe galt, alt jeg ville var at han skulle komme med en forklaring, han skulle prøve å fikse skaden han hadde forvoldt. Som ANONYMBRUKER skrev i går til meg, du har vært gjennom det samme, du var knust fordi du ville bare ha ekte anger, ekte interesse, at fyren skulle ØNSKE han kunne lege sårene dine, sant? Man vil jo at den som har såret en skal angre, skal være lei seg for det, virkelig ønske å gjøre det godt igjen selv om det ikke går..

Flere her har nevnt at jeg skal være glad det ikke skjedde etter at vi bl etablert, men jeg har hele tiden tenkt "hva faen har det å si, det hadde gjort jævla vondt da og!"

MEN jeg ser jo helt klart nå det som dere ser, at dersom vi hadde hatt så utrolig mye viktig sammen, så hdde ikke jeg bare kunne pakket ham i noen poser og hivd ham ut av huset, hadde vi hatt barn sammen så MÅTTE jeg ha bitt tennene sammen og ofret eget hat og sårede følelser fordi dette hadde vært mitt barns far og vi MÅTTE hatt en god tone sammen selv om jeg hadde ønsket å kjøre over ham med bilen.

Så på en måte slapp jeg "billig" unna, de få tingene vi har ilag er hverken dyre eller verdifulle, de tar jeg faen meg, så enkelt er det. Han kan stoppe meg, hvis han eier skam til det.

Av og til føler jeg meg flau fordi jeg sutrer sånn i denne tråden. Har lest en tråd om ei jente som mistet kjæresten sin i en bilulykke og kommer seg videre.. Jeg mistet bare daukjøtt som dere kaller ham, en som var utro, en som løy, en som har behandlet meg dårlig over lang tid og jeg har bare godtatt det, en som vet jeg sitter og har det jævlig, men som driter i det. Jeg burde ikke sørge, jeg burde være glad!

Og det er jeg litt, men overgangen er tung, det er tungt og skummelt å plutselig være alene når man inntil få dager siden var i et forhold, stabilt forhold og hele driden.

Var på jobb i dag også, og når jeg trodde skjebnen ikke kunne kaste flere steiner i trynet mitt, så var det en forelesning om parforhold og samliv der hvor jeg står i resepsjonen.

Jeg slapp selve forelesningen, men å se alle parene som kom ut hand i hand, som hadde gnisten seg imellom, som hadde kjærlighet i øynene..

Det er RÅTØFT, HERREGUD!!!!!!

Jeg savner ikke ham, jeg savner det vi hadde, jeg savner det vi skulle hatt, jeg savner det det skulle blitt til, klare syn og drømmer for fremtiden, jeg vil ikke ha HAM tilbake, jeg vil ha tilbake det VI hadde!!!!!!!!!!!!

HELVETE!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Du ANONYMBRUKER over meg med det lange innlegget, hva i helvete sier jeg bare, samme med NINNI lenger oppe i tråden, hvorfor finnes det så mange bedritne menn som forvolder sine nærmeste slik smerte i følelsene deres? Hvorfor i faen linjes de ikke opp og noteres i ett eller annet register slik at vi som treffer menn, ikke møter på slike igjen!

EN mann skulle gått med rullebladet sitt på ryggen, og da snakker jeg ikke om det kriminelle, men om det han har gjort mot andre kvinner her i livet, noe som forteller et og annet om ham!

DRITT HELVETE!!!!!!!!

Etterpå skal jeg ta med posene med tingene hans i og kjøre de ut til foreldrene hans, og jeg kommer ikke til å legge de forsiktig i bagasjen altså, ÅRGH JÆVELMANN!!!!!!!!!!!

:dagens-rose: Takk alle sammen, for at dere er her for meg.. Elsker denne tråden for tiden, å skrive her, lese deres støtte og innlegg, jeg setter pris på alle og enhver som skriver til meg, det er så godt å ha dere

Anonym poster: aacfa698d7efc9cc6e3b92648d84f90e

[AnonymBruker]

This, too, shall pass.

Selv er jeg i et forhold med en mann som har servert meg endeløs kritikk, utroskap, løgner, økonomiske problemer, ustabil jobbsituasjon, og whatnot.

Og HAN har truet med å gå flere ganger, mens JEG har tigget og bedt ham om å bli. Det eneste jeg kan skylde på er at det er barn i bildet.

For å illustrere hva det har gjort med meg: For noen uker siden snakket jeg en god stund med ei barndomsvenninne på telefonen, en ordentlig hyggelig samtale var det. Etterpå spurte sønnen min hvem i alle dager jeg hadde snakket med, jeg snakket da aldri sånn ( han mente nok sorgløst, lattermildt, og i mengder, men klarte ikke å sette ord på det)

Så vær så glad for at du klarer å gjennomføre dette, at du ikke ender opp som meg!

Anonym poster: b1fc77157cacb9be4e809450102c9005

[AnonymBruker]

ANONYMBRUKER over meg, jeg er nok den siste i verden som burde i kjærlighetsråd, men...

Slik du beskriver at sønnen din reagerte etter en telefon med ei venninne, så tror jeg han og du hadde blit mye lykkeligere av at det bare var deg og din sønn, og at han besøkte sin far til avtalte tider...

Men det er bare det første som slo meg utfra innlegget ditt, du fortjener å være lykkelig.

Anonym poster: aacfa698d7efc9cc6e3b92648d84f90e

[Gjest Ann]

Det trenger slettens ikke være noe galt med deg

Tenker tilbake på da jeg og min forrige eks gjorde det slutt. Han var så absolutt god nok. han hadde utseende, personligheten, fantastisk familie... jeg manglet ingenting bortsett fra en ting... jeg klarte ikke å bli skikkelig forelska i han. tenkte at det kom nok etterhvert... men det gjorde det altså ikke. Det viste seg at han følte det samme så vi skiltes som venner og er gode venner den dag i dag.

Ser jo at din situasjon er veldig annerledes, men poenget mitt er at noen ganger dør forelskelsen uten at en kan forklare hvorfor. Det betyr ikke at Anne har så mange bedre kvaliteter enn deg.

Du er IKKE den dårlige, du har jo ikke gjort noe galt!

Som du beskriver han så virker han særdeles umoden, men det kommer nok en dag da han innser hva han har gjort og hva han har mistet. Men da er du over alle hauger

Lykke til!

[Gjest anonym]

Dere er fantastiske, dere vet nøyaktig hva dere skal si for å bygge litt styrke i meg igjen. Når jeg faller, og jeg faller i tvil flere ganger for dagen, så prøver jeg å huske setninger herfra som kan dra meg opp igjen og trygge meg igjen.

Det er smertefullt å tenke at jeg ikke var nok, at jeg ikke var bra nok, at jeg ikke hadde det han ønsket, eller at det jeg hadde å tilby av meg selv ikke var nok. Men som dere skriver her, hvorfor skal det være at JEG ikke var bra nok? Det kan vel like godt være det at jeg var bra nok, til og med for bra, og han ikke visste å sette pris på det, og han forkaster alt jeg tilbyr som en dritt uten respekt!

Hvorfor er jeg den dårlige? Jeg har faktisk ikke gjort noe galt, alt jeg ville var at han skulle komme med en forklaring, han skulle prøve å fikse skaden han hadde forvoldt. Som ANONYMBRUKER skrev i går til meg, du har vært gjennom det samme, du var knust fordi du ville bare ha ekte anger, ekte interesse, at fyren skulle ØNSKE han kunne lege sårene dine, sant? Man vil jo at den som har såret en skal angre, skal være lei seg for det, virkelig ønske å gjøre det godt igjen selv om det ikke går..

Flere her har nevnt at jeg skal være glad det ikke skjedde etter at vi bl etablert, men jeg har hele tiden tenkt "hva faen har det å si, det hadde gjort jævla vondt da og!"

MEN jeg ser jo helt klart nå det som dere ser, at dersom vi hadde hatt så utrolig mye viktig sammen, så hdde ikke jeg bare kunne pakket ham i noen poser og hivd ham ut av huset, hadde vi hatt barn sammen så MÅTTE jeg ha bitt tennene sammen og ofret eget hat og sårede følelser fordi dette hadde vært mitt barns far og vi MÅTTE hatt en god tone sammen selv om jeg hadde ønsket å kjøre over ham med bilen.

Så på en måte slapp jeg "billig" unna, de få tingene vi har ilag er hverken dyre eller verdifulle, de tar jeg faen meg, så enkelt er det. Han kan stoppe meg, hvis han eier skam til det.

Av og til føler jeg meg flau fordi jeg sutrer sånn i denne tråden. Har lest en tråd om ei jente som mistet kjæresten sin i en bilulykke og kommer seg videre.. Jeg mistet bare daukjøtt som dere kaller ham, en som var utro, en som løy, en som har behandlet meg dårlig over lang tid og jeg har bare godtatt det, en som vet jeg sitter og har det jævlig, men som driter i det. Jeg burde ikke sørge, jeg burde være glad!

Og det er jeg litt, men overgangen er tung, det er tungt og skummelt å plutselig være alene når man inntil få dager siden var i et forhold, stabilt forhold og hele driden.

Var på jobb i dag også, og når jeg trodde skjebnen ikke kunne kaste flere steiner i trynet mitt, så var det en forelesning om parforhold og samliv der hvor jeg står i resepsjonen.

Jeg slapp selve forelesningen, men å se alle parene som kom ut hand i hand, som hadde gnisten seg imellom, som hadde kjærlighet i øynene..

Det er RÅTØFT, HERREGUD!!!!!!

Jeg savner ikke ham, jeg savner det vi hadde, jeg savner det vi skulle hatt, jeg savner det det skulle blitt til, klare syn og drømmer for fremtiden, jeg vil ikke ha HAM tilbake, jeg vil ha tilbake det VI hadde!!!!!!!!!!!!

HELVETE!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Du ANONYMBRUKER over meg med det lange innlegget, hva i helvete sier jeg bare, samme med NINNI lenger oppe i tråden, hvorfor finnes det så mange bedritne menn som forvolder sine nærmeste slik smerte i følelsene deres? Hvorfor i faen linjes de ikke opp og noteres i ett eller annet register slik at vi som treffer menn, ikke møter på slike igjen!

EN mann skulle gått med rullebladet sitt på ryggen, og da snakker jeg ikke om det kriminelle, men om det han har gjort mot andre kvinner her i livet, noe som forteller et og annet om ham!

DRITT HELVETE!!!!!!!!

Etterpå skal jeg ta med posene med tingene hans i og kjøre de ut til foreldrene hans, og jeg kommer ikke til å legge de forsiktig i bagasjen altså, ÅRGH JÆVELMANN!!!!!!!!!!!

:dagens-rose: Takk alle sammen, for at dere er her for meg.. Elsker denne tråden for tiden, å skrive her, lese deres støtte og innlegg, jeg setter pris på alle og enhver som skriver til meg, det er så godt å ha dere

Anonym poster: aacfa698d7efc9cc6e3b92648d84f90e

Hvordan går det ts? Har du levert tingene hans? Hørt fra han?

Måten du beskriver han på...Han er jo ikke helt god! Det første som slo meg er at han har psykopatiske trekk. Har du tenkt på det tidligere ts? Han handler som om han mangler empati totalt! Ser du dette bedre i ettertid, eller var forholdet dered "perfekt" før dette skjedde? Jeg tenker at det umulig kan ha vært det, når han er sånn som han er mot deg nå. Du sier han har vist at han har flirtet eller snakket fint om andre damer foran deg, han inviterte kompiser som tok dop og strippere som lå rundt omkring i leiligheten en gang du kom tidligere hjem enn forventet. Har du stolt på denne mannen mens du var sammen? Varsellampene lyser lang vei for min del...Jeg vet det er lett å være etterpåklok, men vil bare at du skal tenke hvem han egentlig har vært, har dere hatt det så bra som du skal ha det til, eller har det vært mange ting du har skurret ved og bare akseptert fordi du har blitt glad i han tross alt?

Hvis han nå er sammen med ei anna dame, uten å rydde opp med deg først, dette trekket er vanvittig EGOISTISK, så egoistisk og fullstendig mangel på empati, at jeg tenker han må være psykopat...

[RockOn]

Jeg har opplevd akkurat det samme som deg. Samboeren min reiste sammen med kompiser for å beslke en av kompisene som studerte i utlandet.

Noen måneder etter at han kom hjem forsnakket han seg og jeg fant ut at han lå med ei jente der.. Jeg ble rasende og kjempelei meg. Samboeren min satt og så kalt på meg mens han sa kort "sorry..", og da jeg sa at det var j... tynt så skreik han at jeg kunne reise til helvete hvis jeg ikke var fornøyd.

Jeg ble helt satt ut og av en eller annen grunn så valgte jeg å gi han en ny sjanse.. Jeg følte på meg at det var mer, så jeg begynte å spørre og bli mer konfronterende.. Det viste seg at han hadde møtt henne den første kvelden, utvekslet telefonummer og møtt henne hver kveld hele uka. Til og med hatt kontakt med henne etter at han kom hjem også, i følge han for å holde henne varm fordi han likte oppmerksomheten..

Han ble alltid kjempesint når jeg spurte om ting eller hvis jeg var lei meg og gråt, og klarte alltid å manipulere situasjonen til at jeg var problemet, paranoid, overreagerte osv. Det er snart 4 år siden og han har på disse årene vekslet mellom å bli sint på meg hvis jeg er nedfor eller han merker at tilliten er svak, f.eks når han skal ut eller reise bort, og noen ganger har han prøvd å beklage og trøste. Men det har aldri virket oppriktig, og utroskapet og hvordan han håndterte det har aldri gjort mindre vondt. Det har tvert imot blitt en større og større byrde å bære, og jeg har følt skam. Skam over å være så svak at jeg ble, jeg utviklet selvforakt og begynte til slutt å skade meg selv fordi jeg var så rasende og oppgitt over meg selv. Nå har jeg nettopp kastet han ut, det er ikke en uke siden engang, men allerede føler jeg meg som et nytt menneske.

Vær så snill og ikke nedrige deg selv så j... at du lar denne mannen trykke deg ned. Det blir aldri bedre.. Du kan sende meg en PM dersom du ønsker å snakke med noen. Jeg vet akkurat hvordan du har deg nå.

Så bra at du klarte å kaste han ut! Håper virkelig han får som fortjent, og gratulerer med mange nye muligheter til å bli lykkelig!

[AnonymBruker]

Jeg gikk på badet, men i døra fallt jeg bare ned mot gulvet og gråt og gråt, jeg tør ikke å lukke kvinneguiden fordi det gir meg trøst å skrive her og se dere skriver til meg.

Jeg føler meg så alene, så såret og så forsømt, hvordan kunne han gjøre dette mot meg. Vi har hatt et sterkt forhold, vi har hatt det bra, HAN har aldri gitt uttrykk for at noe var feil! Hvordan kan man vite om man gjør alt rett hvis den andre aldri sier noe?

Jeg trodde vi hadde det bra, senest for et par dager siden elsket ham meg, holdt meg i armene sine, det var oss derfra og for alltid.

Nå må jeg være alene, og ikke bare er jeg alene, men jeg er stukket i ryggen av den jeg trodde skulle passe på ryggen min.

Jeg veksler mellom gråting og raserianfall, kan ikke noe for det, jeg forstår ingenting, plutselig er det en annen kvinne i bildet. Han, den forpulte dritten, og hun, den kjerringa jeg garantert har møtt på julebord eller andre tilstelninger med jobben. Og om det var noe tvil om han var singel så er det et bilde av oss i ramme på kontoret hans.Men det har han vel tatt vekk.

Unnskyld meg, men hvilken kvinne tar og morer seg med en annens kvinne mann! Hva sier det om deg, kvinnemenneske! Du sier du har ikke noe skyld fordi du er singel og det er mannen som har ansvaret, men hvorfor velger du å påføre noen den smerten det er å miste et forhold slik som dette!

FAEN!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Det blir ikke verre herfra, det vet jeg.. Men det ser jammen svart ut.. Jeg prøver å holde på tankene fra i går, leser i tråden hvor forbanna jeg var, hvor mye støtte jeg har fra dere, jeg prøver å tenke at HAN er problemet og jeg er kvitt det. Det får meg litt ovenpå, men jeg kommer nok til å være ustabil en stund til.....

Kjenner jeg er redd for å stå på mine egne to ben, helt alene, men jeg er sterk... jeg klarer dette, sant? Eller hva?

Anonym poster: aacfa698d7efc9cc6e3b92648d84f90e

Jeg tror at dette er det nærmeste jeg kommer til å kunne si at jeg VET hvordan du har det og faktisk være då nærme det går an..

For jeg opplevde at min mann dro på fisketur en helg da vår baby var noen få uker, og han skrudde av telefonen. Hvem gjør det da din kone og nyfødt er alene hjemme? Da begynte jeg å lure, sjekket telefon fakturaen og så et nummer som var ringt til og sendt meldinger til i flere uker og i snitt 30 stk daglig. Alle samtaler var da han var på jobb eller jeg var ute av huset.

Han fant ei ny han gitt.. Og jeg ble alenemor til et barn med kolikk. Så, sinnet, hatet, panikken, gråtingen.. jeg kjenner meg igjen. Dette i en periode av livet som skulle vært preget av kjærlighet og lykke.

Jeg døde innvendig da. Føler ikke så mye lenger, annet enn at jeg elsker min sønn. Jeg kommer aldri til å få meg en kjæreste igjen, for jeg tror ikke lenger på dette med kjætlighet..

Anonym poster: de75aa9d6b5528b43e2c0088039b95e5

[Gjest anonym]

Jeg tror at dette er det nærmeste jeg kommer til å kunne si at jeg VET hvordan du har det og faktisk være då nærme det går an..

For jeg opplevde at min mann dro på fisketur en helg da vår baby var noen få uker, og han skrudde av telefonen. Hvem gjør det da din kone og nyfødt er alene hjemme? Da begynte jeg å lure, sjekket telefon fakturaen og så et nummer som var ringt til og sendt meldinger til i flere uker og i snitt 30 stk daglig. Alle samtaler var da han var på jobb eller jeg var ute av huset.

Han fant ei ny han gitt.. Og jeg ble alenemor til et barn med kolikk. Så, sinnet, hatet, panikken, gråtingen.. jeg kjenner meg igjen. Dette i en periode av livet som skulle vært preget av kjærlighet og lykke.

Jeg døde innvendig da. Føler ikke så mye lenger, annet enn at jeg elsker min sønn. Jeg kommer aldri til å få meg en kjæreste igjen, for jeg tror ikke lenger på dette med kjætlighet..

Anonym poster: de75aa9d6b5528b43e2c0088039b95e5

Huff, så trist å lese...Men oppdaget du noe tidligere i forholdet, eller stolte du på han og kom det som et sjokk? Hvordan var han ellers?

Selv har jeg problemer med å stole på menn, lurer på om det er noe spesielt jeg skal lete etter/unngå?

Har du nå nå i ettertid du kan si om han, som du egentlig så tidligere, men som du på en måte fornektet? ( mangel på tillit? evt hvorfor? )

[AnonymBruker]

Huff, så trist å lese...Men oppdaget du noe tidligere i forholdet, eller stolte du på han og kom det som et sjokk? Hvordan var han ellers?

Selv har jeg problemer med å stole på menn, lurer på om det er noe spesielt jeg skal lete etter/unngå?

Har du nå nå i ettertid du kan si om han, som du egentlig så tidligere, men som du på en måte fornektet? ( mangel på tillit? evt hvorfor? )

Det som er fryktelig ironisk i denne situasjonen, det er at jeg var litt mistroisk ovenfor han, men da han gikk så ble alt den mistroen slengt tilbake i trynet på meg. Altså, ja, han gikk og alt det der, men det jeg i utgangspunktet fryktet viste seg å være totalt unødvendig. Rart hvordan denne situasjonen endte opp med å vise at han aldri hadde gjort noe galt før..

Men nei, det var ikke noe typiske tegn som jeg vil si at jeg kjente igjen. Ingenting jeg tenker tilbake på og ville reagert på nå som jeg vet alt.. Men jeg var kanskje i ammetåka, så det kan jo alltids være at det faktisk var tegn men som jeg aldri fikk med meg..

Anonym poster: de75aa9d6b5528b43e2c0088039b95e5

[Gjest anonym]

Det som er fryktelig ironisk i denne situasjonen, det er at jeg var litt mistroisk ovenfor han, men da han gikk så ble alt den mistroen slengt tilbake i trynet på meg. Altså, ja, han gikk og alt det der, men det jeg i utgangspunktet fryktet viste seg å være totalt unødvendig. Rart hvordan denne situasjonen endte opp med å vise at han aldri hadde gjort noe galt før..

Men nei, det var ikke noe typiske tegn som jeg vil si at jeg kjente igjen. Ingenting jeg tenker tilbake på og ville reagert på nå som jeg vet alt.. Men jeg var kanskje i ammetåka, så det kan jo alltids være at det faktisk var tegn men som jeg aldri fikk med meg..

Anonym poster: de75aa9d6b5528b43e2c0088039b95e5

Følte du at han var seriøs med deg tidligere? Ville satse på deg, ha barn med deg?

[Gjest Anonym]

Dere er fantastiske, dere vet nøyaktig hva dere skal si for å bygge litt styrke i meg igjen. Når jeg faller, og jeg faller i tvil flere ganger for dagen, så prøver jeg å huske setninger herfra som kan dra meg opp igjen og trygge meg igjen.

Det er smertefullt å tenke at jeg ikke var nok, at jeg ikke var bra nok, at jeg ikke hadde det han ønsket, eller at det jeg hadde å tilby av meg selv ikke var nok. Men som dere skriver her, hvorfor skal det være at JEG ikke var bra nok? Det kan vel like godt være det at jeg var bra nok, til og med for bra, og han ikke visste å sette pris på det, og han forkaster alt jeg tilbyr som en dritt uten respekt!

Hvorfor er jeg den dårlige? Jeg har faktisk ikke gjort noe galt, alt jeg ville var at han skulle komme med en forklaring, han skulle prøve å fikse skaden han hadde forvoldt. Som ANONYMBRUKER skrev i går til meg, du har vært gjennom det samme, du var knust fordi du ville bare ha ekte anger, ekte interesse, at fyren skulle ØNSKE han kunne lege sårene dine, sant? Man vil jo at den som har såret en skal angre, skal være lei seg for det, virkelig ønske å gjøre det godt igjen selv om det ikke går..

Flere her har nevnt at jeg skal være glad det ikke skjedde etter at vi bl etablert, men jeg har hele tiden tenkt "hva faen har det å si, det hadde gjort jævla vondt da og!"

MEN jeg ser jo helt klart nå det som dere ser, at dersom vi hadde hatt så utrolig mye viktig sammen, så hdde ikke jeg bare kunne pakket ham i noen poser og hivd ham ut av huset, hadde vi hatt barn sammen så MÅTTE jeg ha bitt tennene sammen og ofret eget hat og sårede følelser fordi dette hadde vært mitt barns far og vi MÅTTE hatt en god tone sammen selv om jeg hadde ønsket å kjøre over ham med bilen.

Så på en måte slapp jeg "billig" unna, de få tingene vi har ilag er hverken dyre eller verdifulle, de tar jeg faen meg, så enkelt er det. Han kan stoppe meg, hvis han eier skam til det.

Av og til føler jeg meg flau fordi jeg sutrer sånn i denne tråden. Har lest en tråd om ei jente som mistet kjæresten sin i en bilulykke og kommer seg videre.. Jeg mistet bare daukjøtt som dere kaller ham, en som var utro, en som løy, en som har behandlet meg dårlig over lang tid og jeg har bare godtatt det, en som vet jeg sitter og har det jævlig, men som driter i det. Jeg burde ikke sørge, jeg burde være glad!

Og det er jeg litt, men overgangen er tung, det er tungt og skummelt å plutselig være alene når man inntil få dager siden var i et forhold, stabilt forhold og hele driden.

Var på jobb i dag også, og når jeg trodde skjebnen ikke kunne kaste flere steiner i trynet mitt, så var det en forelesning om parforhold og samliv der hvor jeg står i resepsjonen.

Jeg slapp selve forelesningen, men å se alle parene som kom ut hand i hand, som hadde gnisten seg imellom, som hadde kjærlighet i øynene..

Det er RÅTØFT, HERREGUD!!!!!!

Jeg savner ikke ham, jeg savner det vi hadde, jeg savner det vi skulle hatt, jeg savner det det skulle blitt til, klare syn og drømmer for fremtiden, jeg vil ikke ha HAM tilbake, jeg vil ha tilbake det VI hadde!!!!!!!!!!!!

HELVETE!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Du ANONYMBRUKER over meg med det lange innlegget, hva i helvete sier jeg bare, samme med NINNI lenger oppe i tråden, hvorfor finnes det så mange bedritne menn som forvolder sine nærmeste slik smerte i følelsene deres? Hvorfor i faen linjes de ikke opp og noteres i ett eller annet register slik at vi som treffer menn, ikke møter på slike igjen!

EN mann skulle gått med rullebladet sitt på ryggen, og da snakker jeg ikke om det kriminelle, men om det han har gjort mot andre kvinner her i livet, noe som forteller et og annet om ham!

DRITT HELVETE!!!!!!!!

Etterpå skal jeg ta med posene med tingene hans i og kjøre de ut til foreldrene hans, og jeg kommer ikke til å legge de forsiktig i bagasjen altså, ÅRGH JÆVELMANN!!!!!!!!!!!

:dagens-rose: Takk alle sammen, for at dere er her for meg.. Elsker denne tråden for tiden, å skrive her, lese deres støtte og innlegg, jeg setter pris på alle og enhver som skriver til meg, det er så godt å ha dere

Anonym poster: aacfa698d7efc9cc6e3b92648d84f90e

Hvordan går det med deg ts? Har du ENNÅ ikke hørt noe fra han???

[Gjest *Maja*]

Du må skjønne at det ikke er noe galt med deg! Det er han som er drittsekken, det er han som er taperen og nå er han en annens problem Leiligheten er i ditt navn, du dumper alle tingene hans hos foreldrene så du trenger aldri å se han igjen!

At du sørger er helt normalt. Ikke sammenligne det du har mistet med det andre har mistet. Du har mistet noe som betydde mye for deg og det er da helt normalt at du skal kjenne på den sorgen, gråte fra deg og så, som med alt annet i livet, gå videre! Det beste her er at du har vist deg å være en sterk kvinne med bein i nesa og du kan gå videre med hodet hevet og unne deg selv noe mye bedre i fremtiden

Men IKKE gi opp håpet om å finne ekte kjærlighet. Det er mange flotte, ærlige og trofaste menn der ute.

[Ambivalent]

Dæven. Nå har jeg lest hele tråden, og det som slår meg når jeg leser innleggene dine er at du er TØFF, du er KUL, og om NOEN har forutsetninger for å klare seg gjennom noe så jævlig som dette så er det DEG! Orker ikke bruke en kalori på å skrive om denne fjerten av en tosk, men DU kommer deg gjennom dette. Garantert!

Masse klem til deg, superkvinne!

[AnonymBruker]

Mens jeg gravde i tingene hans for å pakke de sammen og sende de til foreldrene hans, så fant jeg et kort. Et forpult jævla søtt lite helvetes bursdagskort som han fikk på dagen sin for et halvt år siden. Det er signert fra denne anne, med kjærlighet og hjerte. "til mannen "min" klem anne"....

Bare de som har blitt dumpa av typen sin til fordel for en annen, eller blitt begått utroskap mot vet hvor verdiløs, hvor utilstrekkelig, hvor stygg, hvor knekt, hvor ubrukelig, hvor drapslysten jeg er på den hora, jeg følte meg da jeg lå der på senga og hylgråt, hvor rasende, hvor frustrert, hvordan jeg hatet og bannet der jeg lå........

Se noen dager tilbake, før denne ulykken av en katastrofe i livet mitt inntraff, hvor bra ting var, eller var de det? Flere her nevner at det kan ikke ha vært så bra siden jeg beskriver ham slik jeg gjør det, nei det var nok ikke bra mellom oss. Men for faen, det var min kjæreste, MIN KJÆRESTE som går og er utro mot meg, det er bevis for det!!!!!!!!!!!

Vet dere hva? Jeg ble så forbannet at jeg kastet tingene hans i bilen og råkjørte til kleskonteineren og stappa de nedi der.

Når raseriet la seg ser jeg at det kanskje ikke er det lureste jeg har gjort når han senere vil ha de igjen, men jeg ble så sint AT JEG UNNER HAM FAEN MEG INGENTING GODT I LIVET, IKKE EN GANG KLÆRNE HANS!!!!!

I morgen går jeg ikke på jobb, jeg er helt sprengt i ansiktet, måtte ta flere doser smertestillende fordi jeg fikk en fæl hodepine, og øynene mine er ildrøde og håvne, kan ikke stå sånn i en disk og møte folk.

Når skal dette ende, når skal dette ta slutt?

Det er dag 3, det føles som en evighet, han ringer ikke, han sender ikke sms, han sender ikke mail, han er ikke pålogga facebook, ellers har han slettet meg så jeg ikke ser, hvem faen vet..

Jeg vil bare at han skal faen med DØ!...........

Anonym poster: aacfa698d7efc9cc6e3b92648d84f90e

[Gjest *Maja*]

Hahahaha! Du er bare RÅ jente!!!! Søppelcontaineren er der både tingene og han hører hjemme!!!!!

Nå er det iallefall bekreftet med kortet at han er en dritt og du skal bare drite i han!

[AnonymBruker]

Hadde jeg ikke en gang hatt denne tråden å skrive i så hadde jeg for faen klikka og drukna meg selv i dass, bar for å gjøre ende på ting, jeg mener, HVA I HELVETE er det som skjer, jeg føler mest for å sette meg på gulvet og le høyt!!!!!! er DETTE sirkuset livet mitt?? Er dette dramaet, utspiller det seg i MIN VERDEN? ?

WHAT THE FUCK!!!!!!!!!!!!!! Jeg vet ikke om jeg holder på å miste vettet eller hva, hvor er livet jeg kjenner, hadde aldri forestilt meg at jeg skulle havne i denne situasjonen her, hva faen driver jeg med, hva skjer, hva i helvete er det som foregår

HVORDAN KAN HAN BARE LA MEG LIGGE OG LIDE SOM DETTE HER, HVORDAN KAN HAN LA DETTE FOREGÅ UTEN Å KOMME HJEM TIL MEG OG YTE MEG MIN RETTFERDIGHET, HVOR FAEN ER HAN!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

STOPP, KUTT, SLUTT, DETTE GÅR IKKE, DETTE GÅR FAEN IKKE!!

Anonym poster: aacfa698d7efc9cc6e3b92648d84f90e

[AnonymBruker]

Hadde jeg ikke hatt deres støttende, bekreftende og medfølende innlegg å lene meg på så hadde jeg bikka psyko for lenge siden, herregud..................

Kan ikke en gang forklare hva jeg føler, vet det ikke selv en gang.

Anonym poster: aacfa698d7efc9cc6e3b92648d84f90e

[Gjest *Maja*]

Alt du føler nå er helt normalt! Hele tilværelsen din har blitt snudd på hode på noen dager. Han er en feig jævel. Enkelt og greit.

Men tro meg når jeg sier det: det BLIR bedre!!!!

Klemmer til deg!

[snippsnapp]

Uff.. Føler virkelig med deg. Er vell ingen ord jeg kan si for at ting skal bli bedre. Vil bare si lykke til fremover, og ikke gidd å bruk så mye energi på dette daukjøttet. Det gjør bare alt værre for deg.

Leverte du noen av tingene hans til foreldrene, eller havnet alt i containeren?

[AnonymBruker]

Han er det, han er en feig, ekkel dritt som jeg så gjerne skulle stappa ned i søpla og tråkka på, han og den hora hans også!!!!!!!!!!!

at det kvinnemennesket ikke eier skam å gud bedre meg..

Det skal jeg si dere, jeg skal faen meg si det til hele kontoret han jobber på, at min kjæreste og lille søte anne har horet seg sammen bak ryggen min gud vet hvor lenge, den drittkjerringa har sikkert sittet og ledd av meg når jeg har ankommet middag med jobben hans, faens helvetes jævla drittmann som setter meg i en så ydmykende stilling, han og den drittkjerringa der, å fy faen så sint jeg er!!!!!!

Jææææææævla folk.............................

Jeg er så sinnsykt spent på hva han kommer til å si når han snakker med meg igjen, for det MÅ han faktisk.....

JEG vil IKKE snakke med ham, hva kan han si som forklarer eller forandrer dette? Skal han sitte der og "eeh øøøh, jeg mente ikke, unnskyld, sorry, eeeh" hva faen kan en si som gjør dette bedre!?!?

Anonym poster: aacfa698d7efc9cc6e3b92648d84f90e