Gå til innhold

Tråden for oss som søker jobb...


MissStiles

Anbefalte innlegg

Jeg får ikke jobb......jeg er veldig sint nå, bare Idag har jeg knust 3 fater....

Anonymkode: ca328...41c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

11 minutter siden, AnonGangerTo skrev:

Nope. Mener det. Er drittlei av å aldri bli innkalt til et intervju etter å ha søkt jobber i mer enn 1,5 år og alle stillingene har gått til bekjente eller venner av rekrutteren. 

Nei og det er helt forståelig, forøvrig er det ikke slik at du er den eneste som er i en slik situasjon, det er mange mange andre i samme situasjon bare i denne tråden alene (inkludert meg selv). Dette er en tråd som er ment å skulle støtte, hjelpe og oppmuntre hverandre, derfor syntes jeg det ble litt dumt at du ønsker en annen bruker mindre hell. Miss Stiles er også i en vanskelig situasjon, det er ikke bare deg

Anonymkode: 7c502...80c

  • Liker 25
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Baremenneske
Den 7.9.2016 at 13.41, AnonGangerTo skrev:

Ser at flere og flere blir innkalt til intervju eller får seg jobb. Gratulerer! 

Jeg får klar beskjed om å dra til helvete og slutte å søke jobb. Hva ellers kan det bety når jeg aldri har blitt innkalt til et eneste intervju på 1,5 år? Er så lei av å høre at det blir min tur en dag. Når? Når jeg nærmer meg graven?  

Kjenner meg litt igjen! Flytta også nytt sted(etter jobben ble nedlagt) pga samboer og håpa at her blir det kanskje større sjanser... Men neida..Enda jeg søker på alt jeg kan og vil klare å utføre av jobb, pluss har ganske så lang erfaring... Virker som det  ofte kun går gjennom bekjentskap og om man ikke har noe særlig med "rette kontakter" da..-da er det neimen ikke lett!😝😠

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest AnonGangerTo
4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei og det er helt forståelig, forøvrig er det ikke slik at du er den eneste som er i en slik situasjon, det er mange mange andre i samme situasjon bare i denne tråden alene (inkludert meg selv). Dette er en tråd som er ment å skulle støtte, hjelpe og oppmuntre hverandre, derfor syntes jeg det ble litt dumt at du ønsker en annen bruker mindre hell. Miss Stiles er også i en vanskelig situasjon, det er ikke bare deg

Anonymkode: 7c502...80c

Så Miss Stiles har 5000 kr i dagspenger (tar slutt i mars neste år) til overs hver måned, hvor disse pengene går til mat, telefon/strøm/NRKlisens/osv? Jeg har ikke bil eller hus, og likevel teller kroner hver måned. Har også en tenåring som krever sitt og min eks bidrar ikke med en krone. Igjen, fortell meg hvilken vanskelig situasjon Miss Stiles er i. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest AnonGangerTo
3 minutter siden, Baremenneske skrev:

Kjenner meg litt igjen! Flytta også nytt sted(etter jobben ble nedlagt) pga samboer og håpa at her blir det kanskje større sjanser... Men neida..Enda jeg søker på alt jeg kan og vil klare å utføre av jobb, pluss har ganske så lang erfaring... Virker som det  ofte kun går gjennom bekjentskap og om man ikke har noe særlig med "rette kontakter" da..-da er det neimen ikke lett!😝😠

Kjekt å se andre som sliter med det samme. Har også lang erfaring og høy utdannelse. Velkommen i klubben! Jeg flyttet også og foreløpig ser utsiktene elendig ut. Same shit, different fylke! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Baremenneske
Den 4.9.2016 at 8.43, Edie skrev:

Dropp å repetere CVen i søknadsteksten. Bruk søknaden til å fokusere på hvorfor du vil ha jobben og hva du kan tilføre arbeidsgiver, hvilke egenskaper og kvalifikasjoner som vil gi arbeidsgiver noe fra deg.

Hold både søknad og CV kort. Vær blid og høflig (skriv f.eks. håper å høre fra dere og vennlig hilsen. Ikke bare send tom mail med søknad og CV som vedlegg). Trippelsjekk for skrivefeil!

Takker for bra tips😊

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Et øyeblikk siden, AnonGangerTo skrev:

Så Miss Stiles har 5000 kr i dagspenger (tar slutt i mars neste år) til overs hver måned, hvor disse pengene går til mat, telefon/strøm/NRKlisens/osv? Jeg har ikke bil eller hus, og likevel teller kroner hver måned. Har også en tenåring som krever sitt og min eks bidrar ikke med en krone. Igjen, fortell meg hvilken vanskelig situasjon Miss Stiles er i. 

Så dette her er en konkurranse i hvem som har det mest miserabelt i jobbsøkerverden? Jeg har søkt jobb nesten like lenge som andre brukere her inne og ikke fått jobb (nærmer seg to år). Andre har søkt mellom 1-1,5 år eller mer. Miss Stiles prøver å beskytte seg i en usikker fremtid, og skriver i en tråd hvor det er støtte, råd, hjelp og få. Og så kommer du og sier du fortjener mer eller bedre enn henne? Det er helt forståelig at du har det utrolig tungt, det har mange av oss her inne som søker jobb. Jeg er til og med enig med deg i mange av innleggene dine, men ikke dette siste hvor du påroper deg en stilling som fortjener mer støtte enn andre brukere..  

Alle sine situasjoner er ulike, vanskelige og kompliserte for den enkelte. At du ikke ser hvilken dum situasjon eller tung situasjon en annen bruker er i er ditt problem, men det er lov å si ifra. Du er ikke det eneste offeret her inne, men du er garantert den som er mest bitter. Vær bitter, men hold  deg for god til å rakke ned på andre. 

Forøvrig: jeg har verken bil, hus, studielån å betale ned på og snur på hver eneste krone selv. Jeg har heller ikke fått jobb etter straks to år uten å ha lykkes på jobbsøkermarkedet. Og jeg synes faktisk at Miss Stiles har en vanskelig og usikker situasjon. 

Anonymkode: 7c502...80c

  • Liker 25
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest AnonGangerTo
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så dette her er en konkurranse i hvem som har det mest miserabelt i jobbsøkerverden? Jeg har søkt jobb nesten like lenge som andre brukere her inne og ikke fått jobb (nærmer seg to år). Andre har søkt mellom 1-1,5 år eller mer. Miss Stiles prøver å beskytte seg i en usikker fremtid, og skriver i en tråd hvor det er støtte, råd, hjelp og få. Og så kommer du og sier du fortjener mer eller bedre enn henne? Det er helt forståelig at du har det utrolig tungt, det har mange av oss her inne som søker jobb. Jeg er til og med enig med deg i mange av innleggene dine, men ikke dette siste hvor du påroper deg en stilling som fortjener mer støtte enn andre brukere..  

Alle sine situasjoner er ulike, vanskelige og kompliserte for den enkelte. At du ikke ser hvilken dum situasjon eller tung situasjon en annen bruker er i er ditt problem, men det er lov å si ifra. Du er ikke det eneste offeret her inne, men du er garantert den som er mest bitter. Vær bitter, men hold  deg for god til å rakke ned på andre. 

Forøvrig: jeg har verken bil, hus, studielån å betale ned på og snur på hver eneste krone selv. Jeg har heller ikke fått jobb etter straks to år uten å ha lykkes på jobbsøkermarkedet. Og jeg synes faktisk at Miss Stiles har en vanskelig og usikker situasjon. 

Anonymkode: 7c502...80c

Jeg synes vi lar den diskusjonen ligge, selv om det var du som satt fyr på bålet. Har du ytterligere kommentarer, send meg en PM. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et øyeblikk siden, AnonGangerTo skrev:

Jeg synes vi lar den diskusjonen ligge, selv om det var du som satt fyr på bålet. Har du ytterligere kommentarer, send meg en PM. 

Kanskje jeg reagerte litt sterkt men jeg synes det var litt ufint rett og slett, men enig. Lar den ligge, og mye mulig jeg sender deg en PM :) 

Anonymkode: 7c502...80c

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er 25 år og har aldri hatt en jobb. Det er helt grusomt og jeg føler meg så forferdelig mislykket. Jeg er ikke dum eller lat på noen måte, men kom inn i et utrolig giftig forhold når jeg bare var 14 år. Fikk ikke lov av han til å gå på vgs, fikk ikke lov til å jobbe. Vi fikk et barn sammen, men nå er vi ikke sammen lengre, og jeg har fullført vgs og nå søkt meg inn på høyere utdanning. Det er bare utrolig kjipt og rett og slett ikke ha en CV. Forstår jo veldig godt at ingen vil ansette meg. Er det noen andre som har vært i en liknende situasjon og kommer godt ut av det til slutt? Må jo legge til at pga situasjonen min som alenemor har jeg jo ikke hatt mulighet til å jobbe kvelder foreksempel. Hadde jeg kunnet det hadde jo en jobb i butikk vært grei å ha som erfaring. NAV vil ha meg i tiltak, og gjorde det en periode i år, men fikk nesten ikke vakter utover de jeg hadde gjennom NAV da jeg ikke kunne jobbe kvelder og ettermiddagsvakter. Sjefen syns jo selvfølgelig det var greit å ha "gratis" arbeidskraft og ga som regel de vaktene jeg kunne ha tatt til noen andre, da hadde de jo en ekstra på jobb og fikk alltid gjort mye mer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ringte sjefen og fortalte at innstillingen hadde gått igjennom og jeg har nå JOBB! Det hadde vært en intern søker som hadde klagd på innstillingen, men heldigvis gikk det bra! 

Jeg kan nesten ikke tro det! Var ferdig utdannet i fjor og begynte rett i jobb, men fant fort ut at jeg ikke ønsket å jobbe i den grenen av bransjen. Sluttet før jul og gikk arbeidsledig til februar. Fikk da et urelevant vikariat og hadde det til sommeren. Da fikk jeg sommerjobb i det firmaet jeg nå har fått jobb i, dog i en annen stiling og på et annet kontor.

Tenk det! 100 % fast jobb med fast lønn hver mnd.

 

  • Liker 19
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, hererjeg2 skrev:

Jeg er 25 år og har aldri hatt en jobb. Det er helt grusomt og jeg føler meg så forferdelig mislykket. Jeg er ikke dum eller lat på noen måte, men kom inn i et utrolig giftig forhold når jeg bare var 14 år. Fikk ikke lov av han til å gå på vgs, fikk ikke lov til å jobbe. Vi fikk et barn sammen, men nå er vi ikke sammen lengre, og jeg har fullført vgs og nå søkt meg inn på høyere utdanning. Det er bare utrolig kjipt og rett og slett ikke ha en CV. Forstår jo veldig godt at ingen vil ansette meg. Er det noen andre som har vært i en liknende situasjon og kommer godt ut av det til slutt? Må jo legge til at pga situasjonen min som alenemor har jeg jo ikke hatt mulighet til å jobbe kvelder foreksempel. Hadde jeg kunnet det hadde jo en jobb i butikk vært grei å ha som erfaring. NAV vil ha meg i tiltak, og gjorde det en periode i år, men fikk nesten ikke vakter utover de jeg hadde gjennom NAV da jeg ikke kunne jobbe kvelder og ettermiddagsvakter. Sjefen syns jo selvfølgelig det var greit å ha "gratis" arbeidskraft og ga som regel de vaktene jeg kunne ha tatt til noen andre, da hadde de jo en ekstra på jobb og fikk alltid gjort mye mer. 

Så utrolig flott at du har klart å fullføre VGS, og bra at du vil utdanne deg videre! Kanskje du har praksis som en del av utanningen din? Uansett tror jeg utdanning er et skritt i riktig retning! Jeg skal ikke si at jeg har hatt det som deg, men jeg kjenner følelsen av mislykkethet og at ingen vil ansette meg. Slik var det for meg da jeg satt fast i en dårlig jobb som jeg ikke klarte å komme meg ut av, og som ikke så bra ut på cven. For meg var løsningen mer utdanning. Det gav meg en mulighet til å se på meg selv på en ny måte, få mer selvtillitt, nye omgivelser  og kontakter, og praksisen gjorde at jeg ble kjent med hvordan det kan være å jobbe i denne bransjen jeg er udannet innenfor. Har ikke akkurat lykkes med å få fast jobb enda, så skal ikke presentere meg som et ekstremt vellykket tilfelle, men jeg er uansett veldig glad for at jeg gjorde det. Jeg føler i hvertfall at jeg har kommet ut av det håpløse hullet hvor jeg bare følte meg mislykket og utenfor samfunnet. 

Jeg tror en viktig ting kan være hvordan du ser på deg selv. Holdningen om at man er mislykket og utenfor gjør ikke akkurat at man imponerer på jobbintervju. Du må bygge selvtillitt og selvbilde, og det å gjøre seg selv flink innenfor et område gjennom utdanning kan være en god måte å gjøre det på. Det tar tid, men det gjør utdanning som regel også. Det du har vært i gjennom og at du har klart å fullføre videregående etterpå, tyder på at du har meget sterk vilje og stor utholdenhet. 

En ting som hjalp meg ganske mye, var også å lese alt mulig jeg kom over av artikler om jobbsøking, cv-skriving og råd til arbeidsøkere. Mye av det er ræl og bullshit, men noe av det er også veldig bra, og det hjalp meg faktisk ganske mye til å endre holdning fra å føle at "jeg burde hatt en bedre jobb" og skamme meg over min egen situasjon, til å stå for at jeg er der jeg er nå, og med muligheter og evner til å gjøre noe annet. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, Sommernatt skrev:

Nå ringte sjefen og fortalte at innstillingen hadde gått igjennom og jeg har nå JOBB! Det hadde vært en intern søker som hadde klagd på innstillingen, men heldigvis gikk det bra! 

Jeg kan nesten ikke tro det! Var ferdig utdannet i fjor og begynte rett i jobb, men fant fort ut at jeg ikke ønsket å jobbe i den grenen av bransjen. Sluttet før jul og gikk arbeidsledig til februar. Fikk da et urelevant vikariat og hadde det til sommeren. Da fikk jeg sommerjobb i det firmaet jeg nå har fått jobb i, dog i en annen stiling og på et annet kontor.

Tenk det! 100 % fast jobb med fast lønn hver mnd.

 

 

Gratulerer så mye! :):) 

Syntes det er noe vansklig å sende ut åpne søknader via mail, man får aldri svar og du står der på bar bakke. Samboer er ikke bekymret for utgiftene, det er forsåvidt ikke jeg heller, men jeg stresser med det å søke om dagpenger.. hvordan gjør man det? Syntes nav (etter å ha lest på forumet) virker så vanskelige. 

Jeg skal hvertfall gå innom med søknader neste uke, vi flytter jo på lørdag. Håper det bli enklere når jeg kommer face-2-face, men man vet aldri. Skal hvertfall innom kjeden jeg jobber i (eller jobbet i etter fredag nå) og gi dem en søknad, og bruke meg for hva jeg er verdt, om det bare er ekstra, eller om de trenger en hjelpende hånd. Syntes hvertfall det er utrolig surt at firmaet sier at ansatte må ta vare på hverandre, men så er det nesten en ren løgn. Du sier at andre ansatte blir flyttet over til ny butikk når de flytter, men når det skjer med deg, så neida. Utrolig surt. 

Vi klarer utgiftene helt fint, men jeg må ha noe å gjøre, hvis ikke blir jeg gal. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Den 12.9.2016 at 17.03, Sommernatt skrev:

Nå ringte sjefen og fortalte at innstillingen hadde gått igjennom og jeg har nå JOBB! Det hadde vært en intern søker som hadde klagd på innstillingen, men heldigvis gikk det bra! 

Jeg kan nesten ikke tro det! Var ferdig utdannet i fjor og begynte rett i jobb, men fant fort ut at jeg ikke ønsket å jobbe i den grenen av bransjen. Sluttet før jul og gikk arbeidsledig til februar. Fikk da et urelevant vikariat og hadde det til sommeren. Da fikk jeg sommerjobb i det firmaet jeg nå har fått jobb i, dog i en annen stiling og på et annet kontor.

Tenk det! 100 % fast jobb med fast lønn hver mnd.

 

Gratulerer så mye! :hoppe: 

Lever i håpet om å få det samme en dag :fnise:

Jeg har et intervju i morgen, som er perfekt for meg. Relevant i forhold til utdanningen men ikke bare det, det er også en fast 100% stilling! Jeg mer nervøs nå enn på andre, men krysser alt jeg har av fingrer og tær for at det går bra :sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest AnonGangerTo
52 minutter siden, Nikee skrev:

Gratulerer så mye! :hoppe: 

Lever i håpet om å få det samme en dag :fnise:

Jeg har et intervju i morgen, som er perfekt for meg. Relevant i forhold til utdanningen men ikke bare det, det er også en fast 100% stilling! Jeg mer nervøs nå enn på andre, men krysser alt jeg har av fingrer og tær for at det går bra :sjenert:

Ønsker deg en stor bøtte med lykke til!

Håper du forteller oss hvordan det gikk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonGangerTo skrev:

Ønsker deg en stor bøtte med lykke til!

Håper du forteller oss hvordan det gikk. 

Tusen takk for støtten! :blomst: Det skal jeg! Er litt nervøs da det er lagt opp litt annerledes enn det jeg har vært med på før, men satser på at det går greit :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest AnonGangerTo

Å være langstidsarbeidsledig har dessverre satt dype, negative spor på den selvsikre damen jeg var for halvannet år siden. Jeg er blitt negativ, krass, bitter, uhøflig, usympatisk, osv. Vært gjennom en del depresjoner og opplevd mørke tanker. Noe måtte jeg gjøre. I morgen har jeg time hos fastlegen. Kan ikke tenke meg hvordan han kan hjelpe bortsett fra å henvise meg til psykolog. Skjønner ikke hvordan en psykolog kan hjelpe meg å få jobb men hva ellers kan jeg gjøre? Jeg har rett og slett mistet troen på å få meg jobb. Har fått angst for å sende ut søknader, om en aktuell jobb skulle dukke opp, når jeg vet at den aldri blir lest og jobben går til bekjente og venner. 

Mens andre holder på å pensjonere seg, får jeg endelig jobb. Det er til å grine av. 

Beklager utblåsningen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, AnonGangerTo skrev:

Å være langstidsarbeidsledig har dessverre satt dype, negative spor på den selvsikre damen jeg var for halvannet år siden. Jeg er blitt negativ, krass, bitter, uhøflig, usympatisk, osv. Vært gjennom en del depresjoner og opplevd mørke tanker. Noe måtte jeg gjøre. I morgen har jeg time hos fastlegen. Kan ikke tenke meg hvordan han kan hjelpe bortsett fra å henvise meg til psykolog. Skjønner ikke hvordan en psykolog kan hjelpe meg å få jobb men hva ellers kan jeg gjøre? Jeg har rett og slett mistet troen på å få meg jobb. Har fått angst for å sende ut søknader, om en aktuell jobb skulle dukke opp, når jeg vet at den aldri blir lest og jobben går til bekjente og venner. 

Mens andre holder på å pensjonere seg, får jeg endelig jobb. Det er til å grine av. 

Beklager utblåsningen. 

:klem: Jeg tror det kan hjelpe på psyken å få snakket med noen om det, få utløp for all frustrasjon og få tilbake den selvtilliten man hadde før. Det er ikke rart man mister selvtilliten, det har vært lengre perioder hvor jeg har trodd det må ha vært noe alvorlig galt med meg siden jeg ikke fikk jobb. 

Det er så trist å være den som er utenfor i venngjeng, omgangskrets. Her har alle begynt å etablere seg, kjøpe hus/leilighet, slå seg ned og sikrer seg videre. Jeg? Jeg kjemper fra måned til måned med den lille inntekten jeg har for å få det til å gå rundt og dekke alle utgifter. Det er til å grine av. Jeg er snart 30 år og fremdeles ikke fått min første faste jobb :sjenert: Det er klart selvtilliten får seg en knekk! 

Håper det hjelper å snakke med legen din :jepp: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest AnonGangerTo
37 minutter siden, Nikee skrev:

:klem: Jeg tror det kan hjelpe på psyken å få snakket med noen om det, få utløp for all frustrasjon og få tilbake den selvtilliten man hadde før. Det er ikke rart man mister selvtilliten, det har vært lengre perioder hvor jeg har trodd det må ha vært noe alvorlig galt med meg siden jeg ikke fikk jobb. 

Det er så trist å være den som er utenfor i venngjeng, omgangskrets. Her har alle begynt å etablere seg, kjøpe hus/leilighet, slå seg ned og sikrer seg videre. Jeg? Jeg kjemper fra måned til måned med den lille inntekten jeg har for å få det til å gå rundt og dekke alle utgifter. Det er til å grine av. Jeg er snart 30 år og fremdeles ikke fått min første faste jobb :sjenert: Det er klart selvtilliten får seg en knekk! 

Håper det hjelper å snakke med legen din :jepp: 

Tusen takk for støtten @Nikee. Det skal ikke være enkelt. Av og til lurer jeg på hvorfor vi må oppleve slike ting mens andre seiler gjennom livet med lite motstand i veien. Etter jeg fylte 40 år har jeg stort sett bare hatt motstand. Et eneste lyspunkt har vært å endelig treffe og bli sammen med min sjelevenn. 

Sender deg en varm klem :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på jobb intervju i går på en ganske kul jobb relatert til det jeg har studert. Følte det gikk veldig bra.

Er visst 4 kandidater. omg plz.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...