Gå til innhold

Cindi er prøver, and not the cheerful kind.


Cindi

Anbefalte innlegg

Ja.. Da var det to dager igjen til IKM. Jeg venter, og tiden går ulidelig sakte. I mens blir folk gravide rundt meg som om det var en dårlig episode av Gremlins. De popper ut både her og der. Herregud da! Bruk prevensjon folkens! *grrrh*

Kjenner jeg er irritert og sjalu. Mest sjalu. Hva skjer med at alle blir gravide? Mennesker som vi ikke visste hadde kjæreste en gang. De blir gravide først, og SÅ annonserer de at de er kjærester. Jaja...

Så her sitter jeg da. Bitre damen, som bare blir sur av at andre blir gravide.

Dette kan virkelig ikke være bra for karmaen min.

*titte på klokken en gang til*

Nå er klokken bikket over midnatt. Da er det 1 dag igjen til ikm. Det nærmer seg med museskritt.

Jeg er irritert fordi jeg har lagt på meg noen ekstra kilo i sommer, og fordi jeg ikke kan skylde på graviditet. Jeg er bare blitt en overmoden muffin. Magen eser ut, og jeg har et kronisk behov for å unnskylde for den. Selv om jeg er klar over at det nok mest er jeg selv som ser den. Men den minner meg bare på hver eneste dag hvor irriterende det er at den er der, uten at det er noe inni den.

Jeg hater sommeren.

*tar enda en bit av bollen full av melis og karbohydrater*

Ja, jeg er litt negativ i dag. Litt.

Og hvorfor?

Jo, fordi at for det om jeg synes det er lenge å vente frem til torsdag og IKM, så ønsker jeg samtidig nesten at den dagen aldri kommer. Fordi jeg er så sikker på at jeg møter enda en blendahvit test, og enda en skuffelse.

Status foreløpig: 4 spontanaborter, etter det 3 mnd med eggløsningstester og humping. Resultat: Negativt innstilt Cindi, som prøver å være positivt innstilt, men som innser at det sitter hardt inne.

Tung dag i dag, fikk nettopp 2 gravide venninner til.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei Cindi!

Henger meg på her og vil gjerne følge med på hvordan det går.. om det er greit? :)

Kjenner meg igjen i noe av det du skriver, spesielt det med at alle rundt en blir gravide bare ved å se på hverandre eller en av det motsatte kjønn!

Det blir spennende å følge deg i allefall! :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest HunterLady

Følger gjerne med her jeg også! :)

Og jeg ønsker deg utrolig masse lykke til imorgen!

Jeg kan til en viss grad forstå hvordan du har det, selv om jeg har et barn selv. Det viste seg at det visstnok var mirakuløst at jeg ble gravid uten assistert befruktning, og det er ikke sikkert det går like enkelt neste gang, om det i det hele tatt blir en neste gang.

Og du har lov til å være negativ. Ingenting galt i det.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tilbakemeldinger. Jeg tror nok vi er flere i samme båt.

Onsdag:

Enda en lykkedag. Enda en kompis som skal bli pappa.

De har ikke en gang rukket å annonsere at de er kjærester, også skal de plutselig bli en lykkelig familie. Herregud. Kjenner jeg får vondt i magen.

Akkurat nå så samler klumpen i halsen seg opp, og magen knyter seg. Tårene er rett innenfor øyekroken, men jeg nekter å slippe de ut.

Hvorfor blir alle andre gravide bare noen ser hardt på de? Hva er galt med livmoren min? Siden ingen vil oppholde seg der mer enn et par uker...

Negativ test i dag. Tok to ulike typer, fordi jeg hadde drømt i natt at den var positivt. Jeg var faktisk pittelitt optimistisk etter den drømmen.

Men da var det avklart. Jeg er ikke sanndrømt.

Kjenner det blir en stund til jeg drar på besøk til det lykkelige paret.

Mannen min forstår ikke hvorfor jeg blir så lei meg. Han sier bare "ja, men de ungene er jo ikke like mye ønsket som vår kommer til å bli." Ja, det hjelper veldig. Trøstende må jeg si.

Der klarte jeg ikke holde tårene tilbake. Svak er jeg også.

Har vondt i livmoren nå. Det er nok mensen som er på vei. Tante rød er forventet i morgen. Kanskje like greit å få skuffelsen overstått, så kan jeg prøve å fokusere på noe annet de neste to ukene mot eggløsning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

IKM dagen er her.

Foreløpig har jeg ikke fått mensen, men heller ikke testet positivt. Tok test på morgenurin i dag, og den var like blendahvit som vanlig. Men mensen har enda ikke vist seg. Håper ikke dette betyr at jeg får uregelmessige sykluser nå, siden de har vært så regelmessige før.

Har litt vondt i magen, men det kan like gjerne komme av det ene som det andre.

Jeg kjenner ingenting, så jeg er ganske sikker på at det bare er mensen som er forsinket. Dersom det hadde vært noe på gang ville jeg nok hatt ett eller annet symptom. Og det står på testene at de skal være 99 % sikre fra IKM-dagen. Så... 1 %. Merker jeg er optimistisk på oddsene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har visst regnet feil. Jeg skulle hatt mensen den 22.08, ikke 23.08 som jeg trodde. Jeg er da to dager på overtid, men mensen har ikke vist seg enda, og heller ikke mensensmerter. Har vondt i puppene nå i kveld, kanskje det er et tegn på at mensen kommer?

Er 12 dager dpo, og testet negativt i dag også, to dager på overtid. Håper ikke jeg får milelange sykluser nå. Hører jo om det som har syklus på over 40 dager. Det høres innmari tungt ut, å vente så lenge.

Har hatt kveldsvakt, og kjenner at jeg har godt av det. Jeg har godt av å tenke på noe helt annet, og måtte konsentrere meg om noe annet enn meg selv. Makan så selvsentrert man blir av prøving.

Jau jau... Snart ferdig her, så jeg kan legge meg, og en ny dag kommer.

Jeg lover ikke å bli mindre selvsentrert altså. Det tror jeg ikke at jeg kan holde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Søndag.

I dag orket jeg ikke ta graviditetstest. Orket bare ikke å se det hvite feltet uten noen strek igjen. Ikke i dag.

Jeg er nå 4 dager på overtid, det vil si at den skulle vært over nå. Men den har enda ikke kommet. Negativ test i går. 14 dager etter eggløsning.

Jeg tar det da for gitt at menstruasjonssyklusen min er ødelagt.

Det suger hardt! Jeg har time hos fastlegen min den 29, og da skulle vi ha g.u. Det er jo ikke mulig å få til hvis mensen kommer rett før. Og med 4 dagers mens (vanligvis) så vil den heller ikke være over i tide dersom jeg får den før den 29.

Kanskje legen kan gi meg noen tips til hvordan jeg kan stabilisere syklusen.

Ingen tegn på at mensen skal komme heller. Kjenner ingenting annet enn ømme brystvorter. Pleier vanligvis å ha vondt i magen før mens.

I morgen kommer foreldrene mine på besøk. De vet vi er prøvere... De er så ivrige, og gleder seg sånn... Jeg tror mamma er overbevist om at jeg er gravid allerede, så det blir en skuffelse å fortelle henne at jeg ikke er det. Jaja... Kanskje litt mammatrøst hjelper. :sukk:

Jeg vet jeg er verdens mest utålmodige person, og at dette egentlig er bra for meg. Jeg har godt av å måtte vente, og lære meg tålmodighet. Og jeg vet at jeg kommer til å være ekstra ekstatisk den dagen jeg blir gravid. Men jeg er så lei av at alt skal ta så lang tid. Jobb, økonomi, bolig, studier, bil, barn. Alt har gått treeeeeeegt. Det har kommet/kommer til slutt, men etter mye venting og oppgitthet.

Jeg trøster meg med at det viktigste jeg har trenger jeg ikke å vente på, nemlig mannen min. Han er der, og det er godt. Han er virkelig alt for meg, og jeg er innmari takknemlig for han. Selv om jeg er ganske molefunken om dagen.

Endret av Cindi
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tirsdag:

Regnfull dag. Det kjennes på kroppen. Enten så er jeg ekstra sensitiv for lavtrykk, eller så er det tilfeldig at jeg alltid blir litt ekstra tung inni meg på ekstra skyfulle dager. Det bøtter ned i dag, og jeg kjenner meg maktesløs og tom. I dag kjennes det som en depresjon. Jeg vet det ikke varer i flere dager/uker i strekk, og at det nok skyldes at jeg har en dårlig dag, men det er slik det føles i dag. Jeg klamrer meg til at det går over, men innerst inne så er jeg bare kjempetung. Drittvær, og dritthumør...

Ting går ikke så veldig bra. Ting jeg venter på tar evigheter for å ordnes. Alt fra småting til store ting. Mestringsevnen er ikke helt tilstedeværende kan du si.

Jeg er nå på dag ett eller annet over IKM. Har mistet tellinga. Skulle hatt mens for en stund siden, og ingenting. Ikke positiv test, og ingen mensen. Skal til legen i morgen, for ordinær gu. Noe som var avtalt før sommeren. Egentlig skulle jeg hatt eggløsning igjen om litt over en uke. Ganske frustrerende at ting går så jæskla på tverke her at jeg ikke en gang får begynt på en ny prøveperiode. Også sier noen rundt meg: Du må slappe av, da skjer det. Ja, jævlig. Takk. Det tenkte jeg ikke på. Kanskje noen bare kan sette en bedøvelsespil i baken på meg? Det burde da funke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, jeg kjenner meg så godt igjen i alt det du skriver Cindi.

Hvordan skal man klare å slappe av? Klare å tenke på noe annet? Alt jeg gjør er å gå rundt å tenke på dette... Jeg kunne vært mamma idag om det hadde klaffet med en gang for oss.. det gjør vondt å tenke på... Føler tiden snegler seg avgårde..

Og jeg blir trist når jeg ser gravide folk på gaten, i butikken.. misunnelig, skulle ønske jeg var i samme posisjon...

Nå har jeg time hos gu neste torsdag..

Lykke til hos gu for deg imorgen *Klem*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, jeg kjenner meg så godt igjen i alt det du skriver Cindi.

Hvordan skal man klare å slappe av? Klare å tenke på noe annet? Alt jeg gjør er å gå rundt å tenke på dette... Jeg kunne vært mamma idag om det hadde klaffet med en gang for oss.. det gjør vondt å tenke på... Føler tiden snegler seg avgårde..

Og jeg blir trist når jeg ser gravide folk på gaten, i butikken.. misunnelig, skulle ønske jeg var i samme posisjon...

Nå har jeg time hos gu neste torsdag..

Lykke til hos gu for deg imorgen *Klem*

Takk for melding. Er helt svart i dag, så det er godt med støtte. Sitter her og kjenner bare på klumpen inni meg. Jeg kunne vært mamma til en ettåring nå. Og når da folk sier: "bare slapp av, så ordner det seg." Så har jeg lyst til å eksplodere. Jeg klarer jo ikke å slappe av! Jeg har vondt i skuldrene fordi de henger over ørene mine. Og alt annet enn selve prøvingen virker uoverkommelig samtidig, fordi jeg føler meg så mislykket som bare klarer å spontanabortere.

Tiden snegler seg virkelig avgårde når man teller dager. Jeg teller dager mot eggløsning, og jeg teller dager fra eggløsning. Og når du ikke har noen dager å telle, fordi syklusen er ødelagt, så går dagene enda saktere, fordi du ikke har noe å telle til, ikke noe å se frem til, bare tomhet. Ingenting.

Jeg blir bare trist av at vennene mine gleder seg over sine graviditeter. blir bare sjalu, og føler at det er helt urealistisk for meg å få oppleve det samme. Skjønner deg så veldig godt der.

Lykke til så mye på neste torsdag.

Gruer meg til i morgen, fordi jeg hardt regner med at svaret fra legen er: "Du må bare slappe av."

Jeg kjenner jeg kommer til å slite med å ikke skjelle han ut for det svaret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for melding. Er helt svart i dag, så det er godt med støtte. Sitter her og kjenner bare på klumpen inni meg. Jeg kunne vært mamma til en ettåring nå. Og når da folk sier: "bare slapp av, så ordner det seg." Så har jeg lyst til å eksplodere. Jeg klarer jo ikke å slappe av! Jeg har vondt i skuldrene fordi de henger over ørene mine. Og alt annet enn selve prøvingen virker uoverkommelig samtidig, fordi jeg føler meg så mislykket som bare klarer å spontanabortere.

Tiden snegler seg virkelig avgårde når man teller dager. Jeg teller dager mot eggløsning, og jeg teller dager fra eggløsning. Og når du ikke har noen dager å telle, fordi syklusen er ødelagt, så går dagene enda saktere, fordi du ikke har noe å telle til, ikke noe å se frem til, bare tomhet. Ingenting.

Jeg blir bare trist av at vennene mine gleder seg over sine graviditeter. blir bare sjalu, og føler at det er helt urealistisk for meg å få oppleve det samme. Skjønner deg så veldig godt der.

Lykke til så mye på neste torsdag.

Gruer meg til i morgen, fordi jeg hardt regner med at svaret fra legen er: "Du må bare slappe av."

Jeg kjenner jeg kommer til å slite med å ikke skjelle han ut for det svaret.

Det må være enda hardere for deg, siden du faktisk har blitt gravid opptil flere ganger, men spontanaborterer... Har de kommet med noe forslag om hjelp for dere, siden dette skjer flere ganger? Håper du står litt på ditt når du skal til legen idag! Syns man selv har krav på noe også, ikke bare en kommentar om slapp av.. for det fungerer rimelig dårlig!

Alt blir så rutine etterhvert.. jeg gleder meg ikke lenger til sex.. det er bare at nå bør vi gjør det for at det kanskje skal klaffe!

Jobber du eller? Jeg syns det er ekstra vanskelig å skulle klare å konsentrere seg om å gjennomføre arbeidsoppgavene mine.. man blir slittende å surfe, google, tenke og overanalysere.. jeg tror ikke det er særlig bra for oss, men hvordan skal vi klare å slutte?=)

Nå vet også moren min at vi prøver... jeg ville egentlig ikke at ho skulle vite det... samt søsteren min.. ho gleder seg sånn, og tror hver gang jeg kaller inn til felles middag at jeg skal annonsere noe.. det er slitsom, så nå har jeg sagt ifra at ho bør ta det litt med ro... Dum var jeg også å fortalte noen venninner at vi prøvde, og var flink og avholden med alkohol i begynnelsen, helt sikker på at det skulle skje med en gang... nå har de heldigvis sluttet å spørre.. det er godt.. for hver gang noen spør er det som de skraper opp i sårbarheten min...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må være enda hardere for deg, siden du faktisk har blitt gravid opptil flere ganger, men spontanaborterer... Har de kommet med noe forslag om hjelp for dere, siden dette skjer flere ganger? Håper du står litt på ditt når du skal til legen idag! Syns man selv har krav på noe også, ikke bare en kommentar om slapp av.. for det fungerer rimelig dårlig!

Alt blir så rutine etterhvert.. jeg gleder meg ikke lenger til sex.. det er bare at nå bør vi gjør det for at det kanskje skal klaffe!

Jobber du eller? Jeg syns det er ekstra vanskelig å skulle klare å konsentrere seg om å gjennomføre arbeidsoppgavene mine.. man blir slittende å surfe, google, tenke og overanalysere.. jeg tror ikke det er særlig bra for oss, men hvordan skal vi klare å slutte?=)

Nå vet også moren min at vi prøver... jeg ville egentlig ikke at ho skulle vite det... samt søsteren min.. ho gleder seg sånn, og tror hver gang jeg kaller inn til felles middag at jeg skal annonsere noe.. det er slitsom, så nå har jeg sagt ifra at ho bør ta det litt med ro... Dum var jeg også å fortalte noen venninner at vi prøvde, og var flink og avholden med alkohol i begynnelsen, helt sikker på at det skulle skje med en gang... nå har de heldigvis sluttet å spørre.. det er godt.. for hver gang noen spør er det som de skraper opp i sårbarheten min...

Jeg har hatt 3 ulike fastleger de siste årene, pga flytting. Så fastlegen jeg har i dag har ikke noe forhold til min historie med spontanaborter. Så jeg får bare fortelle alt om spontanaborter, cyster, opphopning av egg etc... Og håpe at svaret ikke er: slapp av.

Har hørt om flere som får et ganske kjipt sexliv underveis i prøvingen. At det blir mest pliktsex. Det går ganske greit her, men det er ikke full romantikk og stjerneskudd når man gjør det hver dag. Så perioden rundt mens så orker jeg bare ikke. Da vil jeg være i fred. :P

Jeg jobber. Trives dog ikke veldig godt i jobben. Den er for lite utfordrende i forhold til min utdannelse, så jeg kjeder meg mye. Grunnen til at jeg ikke har sagt opp er fordi jeg ikke vil begynne i en ny jobb, for så å gå ut i permisjon med en gang dersom jeg blir gravid. Så da blir jeg i denne jobben inntil jeg går i permisjon, også søker jeg ny jobb mens jeg er hjemme med barnet. Jeg kan godt forklare hvorfor jeg byttet jobb da, med tanke på at den jobben jeg har i dag er ugunstig med barn pga arbeidstid.

Kjenner meg igjen i konsentrasjonssvikten din på jobb. Har det slik selv ganske ofte.

Gjorde det samme som deg, fortalte om at vi skulle prøve å bli gravide, og nå er foreldre spente og gleder seg, og venninnene spør og lurer på om jeg har blitt gravid. Og det føles like kjipt hver gang noen spør, men jeg kan bare skylde meg selv som sa det. Hvis vi klarer dette, og det blir en nummer to, så skal jeg holde den store kjeften min for meg selv. For da kan jeg sutre alene, uten å få ytterligere salt på såret daglig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt 3 ulike fastleger de siste årene, pga flytting. Så fastlegen jeg har i dag har ikke noe forhold til min historie med spontanaborter. Så jeg får bare fortelle alt om spontanaborter, cyster, opphopning av egg etc... Og håpe at svaret ikke er: slapp av.

Har hørt om flere som får et ganske kjipt sexliv underveis i prøvingen. At det blir mest pliktsex. Det går ganske greit her, men det er ikke full romantikk og stjerneskudd når man gjør det hver dag. Så perioden rundt mens så orker jeg bare ikke. Da vil jeg være i fred. :P

Jeg jobber. Trives dog ikke veldig godt i jobben. Den er for lite utfordrende i forhold til min utdannelse, så jeg kjeder meg mye. Grunnen til at jeg ikke har sagt opp er fordi jeg ikke vil begynne i en ny jobb, for så å gå ut i permisjon med en gang dersom jeg blir gravid. Så da blir jeg i denne jobben inntil jeg går i permisjon, også søker jeg ny jobb mens jeg er hjemme med barnet. Jeg kan godt forklare hvorfor jeg byttet jobb da, med tanke på at den jobben jeg har i dag er ugunstig med barn pga arbeidstid.

Kjenner meg igjen i konsentrasjonssvikten din på jobb. Har det slik selv ganske ofte.

Gjorde det samme som deg, fortalte om at vi skulle prøve å bli gravide, og nå er foreldre spente og gleder seg, og venninnene spør og lurer på om jeg har blitt gravid. Og det føles like kjipt hver gang noen spør, men jeg kan bare skylde meg selv som sa det. Hvis vi klarer dette, og det blir en nummer to, så skal jeg holde den store kjeften min for meg selv. For da kan jeg sutre alene, uten å få ytterligere salt på såret daglig.

Godt sagt :)

Nå kom akkurat enda en på jobben inn å fortalte at ho var gravid... glad for ho, men snufs..

Når har du legetime?=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Godt sagt :)

Nå kom akkurat enda en på jobben inn å fortalte at ho var gravid... glad for ho, men snufs..

Når har du legetime?=)

Skjønner frustrasjonen. Du klarer hvertfall å bli glad på deres vegne. Jeg må late som. Blir irritert og sjalu bare. Også furter jeg resten av kvelden. Er 5 stk som er blitt gravide på bare en mnd nå, og nå blir jeg bare dritsur når jeg får høre det. Fordi de ikke har prøvd engang, det var "uhell".

En på jobben prøver også å bli gravid, og hun er så sykt overoptimistisk. Jeg blir gal av det. Hun kvitrer og smiler og bare "jaaada, her går det superdupert!" og forventer at de skal bli gravide på første forsøk, og har kjøpt inn alt fra stellebord til bilstol. Kjenner jeg trekker meg mer og mer unna henne. For jeg orker ikke fuglekvitteret. Og jeg hater at jeg blir så bitter at jeg tenker: "håper du også må vente og lengte, og at det ikke klaffer med en gang..." Jeg er jo egentlig ikke sånn. Jeg er jo ikke slem. Men føler meg som en ond bitter liten heks om dagen.

Hadde legetime for halvannen time siden. Vi skulle egentlig ha gu, men han gjorde ikke det. Vi bare snakket, også ga han meg henvisning til en gynekolog og sa at hun kunne ta gu på meg, fordi hun har mer peiling. Og at hun da kunne gi meg mer konkrete svar i forhold til opphopning av egg etc. Også sa han at når mensen endelig kommer, så kan jeg komme tilbake til han for å ta en blodprøve eller noe på dag 22 (?) i syklusen.

Håper jeg får god kjemi med gynekologen jeg skal til. Hun jordmoren jeg snakket med for noen år siden var bare herlig. Hun roet meg skikkelig ned.

Jo, apropos det: Også sa legen: "Kan du ikke bare prøve å slappe litt av? Ha sex for sexens skyld et par mnd, og gå turer eller noe?" Mmhm... Jada. Klart det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg tror det er ganske vanlig å ta blodprøver på dag 22/23.. jeg har ikke gjort det enda, men tenker be om det til uken... Jeg tror heller ikke legen kan noe særlig om det å være prøver.. greit å komme videre til noen som har spesialisert seg litt mer på det:) Haha, herlig kommentar fra legen om sex og å slappe av... tror alle vet at det ikke fungerer :P

Jeg er usikker på om jeg virkelig gleder meg på andres vegne, eller at jeg forsøker å overbevise meg selv om det! Derimot de jeg vet har forsøkt lenge, og f.eks gått gjennom IVF unner jeg det virkelig... men ja, blir noe annet med de som bare; jeg trodde det skulle ta litt lenger tid jeg, så dette var jeg ikke forberedt på,...! :S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg tror det er ganske vanlig å ta blodprøver på dag 22/23.. jeg har ikke gjort det enda, men tenker be om det til uken... Jeg tror heller ikke legen kan noe særlig om det å være prøver.. greit å komme videre til noen som har spesialisert seg litt mer på det:) Haha, herlig kommentar fra legen om sex og å slappe av... tror alle vet at det ikke fungerer :P

Jeg er usikker på om jeg virkelig gleder meg på andres vegne, eller at jeg forsøker å overbevise meg selv om det! Derimot de jeg vet har forsøkt lenge, og f.eks gått gjennom IVF unner jeg det virkelig... men ja, blir noe annet med de som bare; jeg trodde det skulle ta litt lenger tid jeg, så dette var jeg ikke forberedt på,...! :S

Jeg fikk bestilt time hos gynekologen i dag. Skal dit om to uker. Ble glad for det, for da slipper jeg å vente i evigheter. :) Hun sa at neste time var 29 september, og det blir jo en hel mnd til. Så glad hun fant denne timen. Nå fikk jeg jo ikke gu i går, som jeg egentlig skulle, så håper gynekologen tar alt av undersøkelser første gangen nå, så jeg slipper å vente enda en mnd fordi hun bare skal ha samtale med meg om to uker. DET blir for drøyt sløsing med tid, om jeg skal ha enda en pratestund uten en dritt fornuftig. Jeg driter jo ikke penger til leger heller. 180 kroner for å dra til legen å sitte der i fem minutter å kun få en henvisning var virkelig nok for meg.

Men skal du til gynekolog/jordmor eller til vanlig lege til uken? Fortell gjerne om du fikk noe fornuftig ut av de :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Så bra du fikk time raskere da :) Ja, jeg fatter ikke at lege kan ta seg betalt for å henvise til gynekolog.. og at man må ha time for det!

Jeg skal til en privat gynekologklinikk... jeg gadd ikke få time hos lege for å bli henvist.. koster jo litt ekstra, men med legetime som koster 200 kr også, så er ikke differansen så stor...! Regner med vi blir henvist videre til prøverør... hvertfall for å starte utredning.. det var det ho sa sist gang jeg var der.. da tok vi blodprøver og gu-undersøkelse.. skal nå tilbake for å få svarene... Var å hentet de tidligere i sommer og tok de med til legen min siden jeg hadde prøve der for noe annet.. og ho sa de så greia ut, men ho tittet såvidt på dem for å si det sånn.. så jeg stoler ikke på legen der...

Skal fortelle deg utfallet jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fremdeles ikke skjedd noe hos deg, Cindi? :) Er jo lov å håpe da!!

Her kom det litt brunlig utflod idag.. jeg har hatt humørsvingninger i helgen, og ømme bryster, vondt i magen.. typiske mens-smerter.. og med utfloden idag.. ja, da ser jeg jo hva som er på vei å skje... :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...