Vil vi virkelig være plan B?

[Gjest Anna.S]

Vet mange sier det beste er å ikke å lete etter kjærligheten. Venninna mi sier det samme. Ved å slutte å lete, blir tiden brukt til andre ting, og det som skjer det skjer.

Anonym poster: 3ef2cce7c8b91749bc7c0b2c3f8bea3b

Jeg har funnet ut at det beste er å lete og samtidig ikke lete. Det å date skal være et verktøy for å finne den rette, ikke en livsstil.

Siden vi i denne tråden kritserer regler kan jeg like gjerne smelle opp de 3 hovedreglene jeg har når det kommer til om du er klar for å date eller ikke:

1.Du er gla i deg selv

2.Du er ikke bitter

3.Du er åpen for kjærlgheten.

Det er ekstremt mange som bare kan droppe hele datingen fordi disse 3 punktene er fraværende hos dem.

[Gjest Anna.S]

Ikke nødvendigvis. Menn kan være usikre på om dama er interessert, og kan også være usikre på åssen de skal gå frem. En ukes stillhet betyr ikke nødvendigvis at man er en B.

Hilsen ei som var A fra første stund, men uvitende om det.

Anonym poster: 3ef2cce7c8b91749bc7c0b2c3f8bea3b

Ingen regler uten unntak, og derfor sier jeg også at hvis det er noen man absolutt ser potensiale i og har troen på at kan være den rette, så kan man ta kontakt. Men man må være obs på at man da KAN bli en plan B, fordi ved at man viser interesse så vekker man interesse hos mannens ego. Det samme skjer med kvinner også. Noen ganger er vi ikke intressert frem til han er intressert og så gir vi det en sjanse til, fordi vi får oppmerksomhet.

[Steinar40]

Jeg er enig med TS i at man ALDRI må velge noen som ikke klarer å vise at de er interessert nok. Det kan bare ende i katastrofe.

Men hva som er å være interessert nok er en annen sak. De færreste får den de helst ville hatt (plan A) her i livet, og sånn sett kan man da si at alle andre blir plan B. Og da kan plan B være bra nok forutsatt at begge er interesserte nok i hverandre.

Ellers er det jo åpenbart at det å råde andre er en av verdens mest utakknemlige oppgaver hehe

Enten får man kjeft eller så får man skylda

Forøvrig er jeg ikke enig med TS i at det er naturlig at mannen har hatt mer sex enn kvinnen.

Det er kanskje fortsatt vanligere, men det er faktisk ikke noe bedre med en såkalt horebukk enn et såkalt felleshøl.

[Gjest Anna.S]

Jeg er enig med TS i at man ALDRI må velge noen som ikke klarer å vise at de er interessert nok. Det kan bare ende i katastrofe.

Men hva som er å være interessert nok er en annen sak. De færreste får den de helst ville hatt (plan A) her i livet, og sånn sett kan man da si at alle andre blir plan B. Og da kan plan B være bra nok forutsatt at begge er interesserte nok i hverandre.

Min oppgave er å faktsk få folk til å innse at de er verdt en plan A, men at den plan A de har sett for seg kanskje ikke er heeeelt det de egentlig har behov for, eller egentlig har lyst på hvis de går vekk fra visse kriterier de har satt som egentlig ikke er av betydning for lykkefølelsen.

Ellers er det jo åpenbart at det å råde andre er en av verdens mest utakknemlige oppgaver hehe

Jeg får daglige henvendelser med stor takknemlighet, så det er faktisk dem mest takknemlige oppgave når man snakker med de som ikke vet alt eller er utlærte. De som faktisk fnner rådene mine nyttige og styrker dem

Man må regne med å få pepper når man gjør noe som er litt anderledes, og den pepperen er jeg klar for å ta i mange år fremover. Så lenge jeg har gode resultater på det jeg gjør så er det verdt det :D Tenk å ha en vegg full av blder av mennesker du har hjulpet til å finne kjærlgheten når du blir gammel! Det må være toppen av lykke og viten om at du har gjort noe fornuftigt med livet ditt!! :D

[Steinar40]

Min oppgave er å faktsk få folk til å innse at de er verdt en plan A, men at den plan A de har sett for seg kanskje ikke er heeeelt det de egentlig har behov for, eller egentlig har lyst på hvis de går vekk fra visse kriterier de har satt som egentlig ikke er av betydning for lykkefølelsen.

Man må prøve å være realistisk, ja. Hva bør plan A egentlig være. Da er man smart og kan oppnå gode resultater.

Jeg får daglige henvendelser med stor takknemlighet, så det er faktisk dem mest takknemlige oppgave når man snakker med de som ikke vet alt eller er utlærte. De som faktisk fnner rådene mine nyttige og styrker dem

Man må regne med å få pepper når man gjør noe som er litt anderledes, og den pepperen er jeg klar for å ta i mange år fremover. Så lenge jeg har gode resultater på det jeg gjør så er det verdt det :D Tenk å ha en vegg full av blder av mennesker du har hjulpet til å finne kjærlgheten når du blir gammel! Det må være toppen av lykke og viten om at du har gjort noe fornuftigt med livet ditt!! :D

Kirsten giftekniv

[Gjest Bandit]

Jeg ser med meg selv at inngangen for hver gang jeg møter noen, endrer seg fra gang til gang. Ingen av de jeg har møtt er like. Det vil si at det ikke finnes en universaloppskrift. Ingen trylleformel som sørger for at vi finner hverandre. Derfor vil jeg si det at å følge slike datingråd slavisk er bortkastet tid og energi. Det kan brukes som en pekepinn, men ikke som en universalnøkkel. Og nettopp DET er viktig å få fram.

Jeg kan ikke si at kvinner er sånn og sånn, selv om det ofte er rasende festlig å generalisere, og jeg ofte har gjort det for provokasjon og moro. De kvinnene jeg har møtt er såpass forskjellige at jeg har vært nødt til å behandle alle forskjellig også. Og hvordan finner man ut av det? For min del er det hovedsakelig det å lese kvinnen, men også åpen kommunikasjon. Hva forventer man av hverandre?

Selv ønsker jeg at kvinnen skal være aktiv og delta. Det betyr ikke at jeg er passiv. Jeg gir klare signaler, og kan til og med si det rett ut, men jeg vil gjerne at kvinnen også skal vise interesse gjennom handling. Ellers vet jeg at interessen min forsvinner kjapt. Dette har jeg fått vite er vanskelig for enkelte kvinner. De vil at mannen skal jakte, og blir furtne og grinete om jeg ikke går den ekstra milen for henne. Da er det så enkelt som at den kvinnen ikke er noe for meg. Så Anna.S, for min del har det ikke noe med manglende interesse å gjøre. Det har noe med hvilke kvinner jeg ønsker meg.

[Gjest Purple Haze]

Men frøken dateguru:

Du sier du er nærmest en profesjonell nettdater, har holdt på med det i mange år.

Du sier det er et mål å møte en bra mann hver gang man går på date. Hvor mange dater skal man egentlig gå på før man gir opp?

Jeg er muligens litt ute av det, etter som jeg ikke er singel, men jeg trodde målet var å finne den ene partneren man klaffer med. Hvorfor skal man ta i mot råd fra en som ikke har oppnådd det selv?

Jeg oppfatter deg som bakstreversk og selvmotsigende. Du har et utrolig gammeldags og tradisjonelt syn på kjønnsroller og oppfordrer damer til å sitte pent og pyntelig å vente på at mannen skal ta initiativ. Damer skal ikke ha sex for tidlig i datingfasen.

Samtidig skal damene også ta initiativ hvis de møter en mann de liker. Hva mener du egentlig?

[Flanør]

Men på denne måten oppfordrer du jo usikre mennesker til å la andre styre hele prosessen, i stedet for å f.eks. konfrontere usikkerheten sin og ta kontroll over sitt eget liv ved å vise en interesse som faktisk er genuin ved å ta kontakt.

Er han ikke interessert, så er han jo ikke det. Jeg regner med at menn jeg eventuelt skulle finne på å kontakte sier fra hvis de ikke er interessert. Det er jo liksom en forutsetning.

Jeg synes jeg heller gir beskjed til usikre menn om at de må ta kontroll over usikkerheten sin og ta kontakt med dama hvis de er intressert.

Ok Anna.

Så usikre kvinner bør ta kontroll over usikkerheten sin ved å vente til han tar kontakt, mens usikre menn bør gjøre det samme ved å ta kontakt?

Du gir mao. to usikre personer, begge like usikre, stikk motsatte "datingråd" fordi den ene er kvinne og den andre er mann. Ser du ikke selv hvor latterlig dette rådet ditt er?

Merkelig at det er Søgni som gir det klart beste rådet her når det liksom er du som får betalt for å være "datingeksperten". Hva slags treskaller er det som betaler deg egentlig?

[AnonymBruker]

Det er jo fint og flott det du sier om selvfølelse og å være glad i seg selv, Anna. Jeg er i prinsippet helt enig i at det er det viktigste og mest grunnleggende om man skal kunne ha det godt alene eller med en kjæreste. Men i min verden rimer det ikke med å sitte passiv og la den andre parten ta alt initiativet (i tillegg til at han må følge en rekke regler for å få rette kryss i boka). Da jeg var yngre og mer usikker på meg selv, turte jeg knapt å vise synlig interesse for de mennene jeg likte, og jeg ventet på initiativ fra dem. Det eneste det førte til var i grunn at jeg antagelig gikk glipp av en del erfaringer og kanskje flotte kjærester. Jeg endte med å velge en av de som tok mye kontakt, var seriøs og godtok at jeg selv var usikker på om jeg ønsket et forhold med ham, og var sammen med ham i litt for mange år (fin fyr, men "rett" var det nok aldri helt for noen av oss, og konfliktnivået var høyt fra starten).

Nettopp når man er usikker som de damene du prøver å advare, er det ofte for lett å la seg bli valgt. Rådene du gir kan lett tolkes i den retning at det er greit (og lurest) å dyrke den passive og implisitt usikre rollen. For meg har det vært en mye viktigere lærdom å våge å vise interesse - både ovenfor nye bekjentskap/venner, og ovenfor menn jeg er interessert i. Jeg ser at du selv gjerne bringer temaet å treffes igjen på bane allerede på daten, og da tenker jeg at det er en litt annen situasjon enn de av oss som kanskje ikke tar opp dette på daten,og som ikke alltid har det mest flørtete og opplagt interesserte kroppsspråket. Da har du på en måte allerede "sendt første melding"

Anonym poster: 5976f68ad5c48f1521b4c9ab53cb99c6

[Gjest Maria_Marihøne]

Vil vi virkelig skape en datingsituasjon der mannen sitter med all makta? Hvorfor er ikke mannen å anse som plan B dersom jeg ikke tar kontakt?

[Flanør]

Vil vi virkelig skape en datingsituasjon der mannen sitter med all makta? Hvorfor er ikke mannen å anse som plan B dersom jeg ikke tar kontakt?

Det ligger mye makt i å ha den passive rollen. Den som vurderer, måler, sammenligner, avviser, har døren på gløtt, og kanskje godtar. Jeg er helt uenig i måten du fremstiller maktforholdet her. Som den aktive gir du riktignok deg selv muligheten til å fremstå initiativrik, kan styre tempoet, velger hvor og når, men han eller hun blottstiller seg derved også. Man gjør seg selv sårbar ved å være aktiv og ta initiativet. Man risikerer.

[AnonymBruker]

Man må regne med å få pepper når man gjør noe som er litt anderledes, og den pepperen er jeg klar for å ta i mange år fremover. Så lenge jeg har gode resultater på det jeg gjør så er det verdt det :D Tenk å ha en vegg full av blder av mennesker du har hjulpet til å finne kjærlgheten når du blir gammel! Det må være toppen av lykke og viten om at du har gjort noe fornuftigt med livet ditt!! :D

Her er det som å lese teksten til slike nyfrelste som tror de vet alt.

Anonym poster: 3ef2cce7c8b91749bc7c0b2c3f8bea3b

[Gjest Maria_Marihøne]

Det ligger mye makt i å ha den passive rollen. Den som vurderer, måler, sammenligner, avviser, har døren på gløtt, og kanskje godtar. Jeg er helt uenig i måten du fremstiller maktforholdet her. Som den aktive gir du riktignok deg selv muligheten til å fremstå initiativrik, kan styre tempoet, velger hvor og når, men han eller hun blottstiller seg derved også. Man gjør seg selv sårbar ved å være aktiv og ta initiativet. Man risikerer.

Det var en annen måte å se det på, ja Og jeg er enig.

[Gjest Valiumsjunkie]

Det ligger mye makt i å ha den passive rollen. Den som vurderer, måler, sammenligner, avviser, har døren på gløtt, og kanskje godtar. Jeg er helt uenig i måten du fremstiller maktforholdet her. Som den aktive gir du riktignok deg selv muligheten til å fremstå initiativrik, kan styre tempoet, velger hvor og når, men han eller hun blottstiller seg derved også. Man gjør seg selv sårbar ved å være aktiv og ta initiativet. Man risikerer.

Flott innlegg. :-)

[Gjest Anna.S]

Det ligger mye makt i å ha den passive rollen. Den som vurderer, måler, sammenligner, avviser, har døren på gløtt, og kanskje godtar. Jeg er helt uenig i måten du fremstiller maktforholdet her. Som den aktive gir du riktignok deg selv muligheten til å fremstå initiativrik, kan styre tempoet, velger hvor og når, men han eller hun blottstiller seg derved også. Man gjør seg selv sårbar ved å være aktiv og ta initiativet. Man risikerer.

Og selvfølgelig skal man risikere, men jeg er mer for å risikere når man ser hverandre inn i øynene enn å være den som tar kontakt 2 dager etter en date fordi man ikke har hørt noe.

Jeg mener på ingen måte at kvnner skal være passive og la seg overkjøre av det mennene bestemmer. De som har lest meg slik bør aboslutt ta en titt på begge bloggene mine og få opp øynene sine litt.

Jeg synes bare det er ekstremt trist at så mange kvinner for det første lar seg selv være plan B, og for det andre sitter å analyserer og lager unnskyldger for menn som tydeligvis ikke er intressert.

[Gjest Anna.S]

Her er det som å lese teksten til slike nyfrelste som tror de vet alt.

Anonym poster: 3ef2cce7c8b91749bc7c0b2c3f8bea3b

Så bra, for det er jo nettopp det jeg er! Jeg har sett lyset etter 12 år i mørket! :D Men jeg tror ikke jeg vet alt, det er ett intrykk som kke stemmer. Ingen kan vite alt, men man kan dele den erfaringen man har slik at de som går i samme fellene man selv har gått i kan slippe.

Endret 23. juli 2012 av Anna.S

[Gjest Anna.S]

Jeg ser med meg selv at inngangen for hver gang jeg møter noen, endrer seg fra gang til gang. Ingen av de jeg har møtt er like. Det vil si at det ikke finnes en universaloppskrift. Ingen trylleformel som sørger for at vi finner hverandre. Derfor vil jeg si det at å følge slike datingråd slavisk er bortkastet tid og energi. Det kan brukes som en pekepinn, men ikke som en universalnøkkel. Og nettopp DET er viktig å få fram.

Nettopp! Og når jeg deler har jeg på ingen måte interesse av å fortelle at dette vil fungere for alle. Men for de som har vært som meg vil det fungere. Det er jeg faktisk beviset på!

Jeg kan ikke si at kvinner er sånn og sånn, selv om det ofte er rasende festlig å generalisere, og jeg ofte har gjort det for provokasjon og moro. De kvinnene jeg har møtt er såpass forskjellige at jeg har vært nødt til å behandle alle forskjellig også. Og hvordan finner man ut av det? For min del er det hovedsakelig det å lese kvinnen, men også åpen kommunikasjon. Hva forventer man av hverandre?

Men hvordan får man åpen kommunikasjon hvis man ikke kommuniserer? Når en mann går hjem fra en date kan han ikke da sende en melding? Eller dagen etterpå? Og hvis han får en melding fra ei han ikke har interesse av å treffe igjen, kan han ikke si nettopp det, i stedenfor å si at han er usikker på hva han vil, at de kan treffes igjen å se, eller at han har funnet ut at han ikke er klar for ett forhold?

Mange menn tørr ikke være ærlige med kvinner fordi de ikke vil såre dem, men det er pga feigheten om å være ærlig kvinner blir såret, frustrerte, bitre og mistenksomme. Og til slutt må vi bare sette oss ned å bestemme oss for at de rett og slett ikke er intressert hvis de ikke viser at de er intressert.

Så hvis dere begynner å være ærlige så kan vi godt begynne å ta kontakt vi også.

Selv ønsker jeg at kvinnen skal være aktiv og delta. Det betyr ikke at jeg er passiv. Jeg gir klare signaler, og kan til og med si det rett ut, men jeg vil gjerne at kvinnen også skal vise interesse gjennom handling. Ellers vet jeg at interessen min forsvinner kjapt. Dette har jeg fått vite er vanskelig for enkelte kvinner. De vil at mannen skal jakte, og blir furtne og grinete om jeg ikke går den ekstra milen for henne. Da er det så enkelt som at den kvinnen ikke er noe for meg. Så Anna.S, for min del har det ikke noe med manglende interesse å gjøre. Det har noe med hvilke kvinner jeg ønsker meg.

Selvfølgelig skal kvinner også være aktive og delta, og det kommer også helt ann på hva slags type mann som man er ute etter. Det er også derfor hver relasjon er forskjellig. SOm jeg har nevnt ganske mange ganger før (men som folk kke får med seg) er at jeg faktsk anbefaler alle å vise at de er intressert allerede PÅ daten. Hvis en kvinne forteller at dette var hyggelig og dette vil jeg gjerne gjøre gjen så synes jeg mannen kan være såpass mann at han tar kontakt for å fnne på noe, eller gir beskjed om at det desverrre kke var akkuratt det han så etter.

[Gjest Anna.S]

Så usikre kvinner bør ta kontroll over usikkerheten sin ved å vente til han tar kontakt, mens usikre menn bør gjøre det samme ved å ta kontakt?

Du gir mao. to usikre personer, begge like usikre, stikk motsatte "datingråd" fordi den ene er kvinne og den andre er mann. Ser du ikke selv hvor latterlig dette rådet ditt er?

Hvis det fungerer i praksis så betyr det vel ikke noe om du synes rådet er latterlig gjør det vel. De fleste menn som jeg har snakket med som er usikre har hatt godt av å bli litt mer sikre på seg selv og ta litt mer initativ. Og de damene som har vært for pågående har hatt godt av å roe seg litt og ikke sluke mennene som kommer deres vei.

Alle er forskjellige og det er forskjellige ting hver og en må jobbe med, denne tråden lagde jeg med en generaliserng som selvfølgelig ikke vil passe for alle, men som kanksje kan hjelpe noen til å slippe alt det tullet de holder på med.

Råder du nemlig damer tl å ta kontakt når mennene ikke tar kontakt så er det alltid masse unnskyldninger for at mannen ikke tar kontakt da heller. De blir aldri fornøyd fordi de inne i sitt hode vil at han skal være like intressert som de er.

[Gjest Anna.S]

Jeg oppfatter deg som bakstreversk og selvmotsigende. Du har et utrolig gammeldags og tradisjonelt syn på kjønnsroller og oppfordrer damer til å sitte pent og pyntelig å vente på at mannen skal ta initiativ. Damer skal ikke ha sex for tidlig i datingfasen.

Samtidig skal damene også ta initiativ hvis de møter en mann de liker. Hva mener du egentlig?

Jeg ser ikke på meg selv som en dateguru, men som en daterådgiver. Forskjellen er at jeg ut i fra de erfaringene jeg har kan gi råd om endringer folk kan gjøre for å få en bedre date opplevelse. Jeg er mot sjekkeskoler og målet er at man skal finne den rette. Det betyr selvfølgelig at enkelte av de rådene som passer for de fleste ikke passer for alle. Derfor har man også et møte hvor man finner ut hva som er feil og hva som kan endres. Jeg kan ikke hjelpe noen uten å ha snakket med de og funnet ut hva de egentlg ønsker seg og hva de har gjort feil.

Det finnes de som må oppføre seg helt anderledes enn jeg ville gjort for at de skal finne den rette, og det er også en del av det jeg synes er spennende med dette yrket. Alle er forskjellige.

Men jeg synes ikke at noen fortjener å være plan B og jeg synes det er tris at enkelte bevisst velger de som vil ha dem som plan B.

Sex for tidlig i datefasen er den ene regelen jeg ikke viker fra. Jeg synes det er vktig at folk blir kjent med hverandre og sexen har en tendens til å ødelegge den prosessen. For sikkerhetsskyld er det greit at den delen kommer når man vet at man har de samme grunnverdiene og interesser for fremtiden.

[Flanør]

Hvis det fungerer i praksis så betyr det vel ikke noe om du synes rådet er latterlig gjør det vel. De fleste menn som jeg har snakket med som er usikre har hatt godt av å bli litt mer sikre på seg selv og ta litt mer initativ. Og de damene som har vært for pågående har hatt godt av å roe seg litt og ikke sluke mennene som kommer deres vei.

Alle er forskjellige og det er forskjellige ting hver og en må jobbe med, denne tråden lagde jeg med en generaliserng som selvfølgelig ikke vil passe for alle, men som kanksje kan hjelpe noen til å slippe alt det tullet de holder på med.

Råder du nemlig damer tl å ta kontakt når mennene ikke tar kontakt så er det alltid masse unnskyldninger for at mannen ikke tar kontakt da heller. De blir aldri fornøyd fordi de inne i sitt hode vil at han skal være like intressert som de er.

Du forsøker å ro deg unna ser jeg. Vi har da ikke snakket om pågående kvinner. Vi har snakket om usikre menn og kvinner, og jeg påpekte det latterlige i at du gir diametralt forskjellig råd til personer i eksakt samme situasjon (usikre mennesker på datern) bare fordi de har forskjellig kjønn. Når kom pågående kvinner inn i bildet her?

Jeg er fremdeles spent på hvorfor du mener kvinner og menn skal takle sin usikkerhet på motsatt måte. Erfaringsgrunnlaget ditt kan godt være større enn de flestes, men det er fremdeles svært begrenset - for begrenset til å gi eplekjekke og skråsikre råd til mennesker på jakt etter en partner.

Jeg synes det er provoserende å se såkalte "datingeksperter" blære seg i media. Jeg synes det er provoserende å se hvor lite ydmyke dere er, spesielt tatt i betraktning at erfaringsgrunnlaget deres ofte er syltynt og utdannelsen så som så (hva slags utdannelse har du egentlig som gjør deg i stand til å gi datingråd?). Og jeg synes det er provoserende å se hvor ukritisk dere resirkulerer kjønnsspesifikke stereotypier som den hvor mannen er den aktive og kvinnen den passive.