Vil vi virkelig være plan B?

[Flanør]

Jeg ser ikke på meg selv som en dateguru, men som en daterådgiver. Forskjellen er at jeg ut i fra de erfaringene jeg har kan gi råd om endringer folk kan gjøre for å få en bedre date opplevelse. Jeg er mot sjekkeskoler og målet er at man skal finne den rette. Det betyr selvfølgelig at enkelte av de rådene som passer for de fleste ikke passer for alle. Derfor har man også et møte hvor man finner ut hva som er feil og hva som kan endres. Jeg kan ikke hjelpe noen uten å ha snakket med de og funnet ut hva de egentlg ønsker seg og hva de har gjort feil.

Det finnes de som må oppføre seg helt anderledes enn jeg ville gjort for at de skal finne den rette, og det er også en del av det jeg synes er spennende med dette yrket. Alle er forskjellige.

Men jeg synes ikke at noen fortjener å være plan B og jeg synes det er tris at enkelte bevisst velger de som vil ha dem som plan B.

Sex for tidlig i datefasen er den ene regelen jeg ikke viker fra. Jeg synes det er vktig at folk blir kjent med hverandre og sexen har en tendens til å ødelegge den prosessen. For sikkerhetsskyld er det greit at den delen kommer når man vet at man har de samme grunnverdiene og interesser for fremtiden.

Så du er mao. innstilt på å vike fra de andre datingreglene dine da? De er ikke verd papiret de er skrevet på da formoder jeg?

Ikke spesielt imponerende fra en profesjonell daterådgiver, eller hva?

Hva slags utdannelse og bakgrunn har du som gjør deg kvalifisert til å rådgi mennesker som er på jakt etter en partner? Hva slags selvransakelse har du gjort i forkant av å ta på deg dette oppdraget? Har noen tvil sneket seg inn overhodet, eller har du bare kastet deg uti det fordi det er "gøy"?

[Gjest Anna.S]

Jeg er fremdeles spent på hvorfor du mener kvinner og menn skal takle sin usikkerhet på motsatt måte. Erfaringsgrunnlaget ditt kan godt være større enn de flestes, men det er fremdeles svært begrenset - for begrenset til å gi eplekjekke og skråsikre råd til mennesker på jakt etter en partner.

De fleste menn som ikke tar kontakt gjør det fordi de ikke har lært seg folkeskikk. De fåtallet av dem som ikke tar kontakt fordi de er redde for å få avslag bør i mine øyne ta seg et lite manndomskurs.

Alt jeg kommer med er mine meninger, det betyr ikke at jeg mener det skal være meningen til alle, og jeg har ikke noe problem med at du irriterer deg over mine meninger og det jeg holder på med. Hvorfor skal jeg endre mine verdisyn fordi du ikke har de samme verdisynene som meg?

Ja jeg velger selv å promotere mine meninger, men det er også fordi jeg faktsk ser resultater ut i fra de rådene jeg gir andre. Er det vrkelig så ille at jeg med min erfaring kan bidra til at mennesker endrer sine dårlige vaner og faktisk tiltrekker seg mennesker som er bra for dem?

Er du klar over hvor mange ulykkelige mennesker det er der ute som ikke får til datingen? SOm ikke takler avslagene og som sitter hjemme om kveldene og har det vondt og savner noen? Det er faktisk så mange som 2 millioner single i landet vårt fra 25 år og oppover og det tallet synes jeg er ALT for høyt. Jeg tror (og igjen det er kun min mening) at det kommer av de forventingingene vi har til hverdande og de høye krava vi stiller. Hvis jeg kan be noen se seg selv i speilet og endre holdningene sine slik at de kan finne kjærligheten så gjør jeg det mer enn gjerne.

Eneste betalingen jeg har fått er når noen har valgt å betale for å lese guidene mine og når jeg bruker så mye energi på å skrive ned de erfarngene jeg har synes jeg det bare er rimelig å ta betalt for det. Jeg har til nå hatt 6 kunder som jeg har vært personlig daterådgiver for men for det tar jeg ikke betalt. Da bruker jeg mine penger på fly og hotell for å treffe personen face to face for å se om jeg kan bidra med noe. Dette er altså et taps prosjekt for meg enda økonomisk sett, men jeg blir rik på kjærlighet av det, og på sikt håper jeg at jeg kan leve av det også. Hvis jeg gjør en god jobb, hvorfor skal jeg ikke det?

[Gjest Vampen]

Finnes det et kvinndomskurs for kvinner som er redd for avvisning?

[Gjest Katten.]

Vil vi virkelig skape en datingsituasjon der mannen sitter med all makta? Hvorfor er ikke mannen å anse som plan B dersom jeg ikke tar kontakt?

Hysj. Du kan da ikke si at dette er dårlig. Jeg liker å ha all makten!

Jeg mener på ingen måte at kvnner skal være passive og la seg overkjøre av det mennene bestemmer. De som har lest meg slik bør aboslutt ta en titt på begge bloggene mine og få opp øynene sine litt.

Det kan være en fordel å fokusere på én blogg, slik at du slutter å krangle så mye med deg selv.

Så bra, for det er jo nettopp det jeg er! Jeg har sett lyset etter 12 år i mørket! :D Men jeg tror ikke jeg vet alt, det er ett intrykk som kke stemmer. Ingen kan vite alt, men man kan dele den erfaringen man har slik at de som går i samme fellene man selv har gått i kan slippe.

Så slutt å formulere deg som om du gjør nettopp det.

De fleste menn som ikke tar kontakt gjør det fordi de ikke har lært seg folkeskikk. De fåtallet av dem som ikke tar kontakt fordi de er redde for å få avslag bør i mine øyne ta seg et lite manndomskurs.

Alt jeg kommer med er mine meninger, det betyr ikke at jeg mener det skal være meningen til alle, og jeg har ikke noe problem med at du irriterer deg over mine meninger og det jeg holder på med. Hvorfor skal jeg endre mine verdisyn fordi du ikke har de samme verdisynene som meg?

Ja jeg velger selv å promotere mine meninger, men det er også fordi jeg faktsk ser resultater ut i fra de rådene jeg gir andre. Er det vrkelig så ille at jeg med min erfaring kan bidra til at mennesker endrer sine dårlige vaner og faktisk tiltrekker seg mennesker som er bra for dem?

Er du klar over hvor mange ulykkelige mennesker det er der ute som ikke får til datingen? SOm ikke takler avslagene og som sitter hjemme om kveldene og har det vondt og savner noen? Det er faktisk så mange som 2 millioner single i landet vårt fra 25 år og oppover og det tallet synes jeg er ALT for høyt. Jeg tror (og igjen det er kun min mening) at det kommer av de forventingingene vi har til hverdande og de høye krava vi stiller. Hvis jeg kan be noen se seg selv i speilet og endre holdningene sine slik at de kan finne kjærligheten så gjør jeg det mer enn gjerne.

Jesus Maria og fanden hans oldemor.

Ser du hva du egentlig skriver?

Hvorfor i allverden skal man ta rådene fra et latterlig bittert kvinnfolk som hører femti år tilbake i tid?

[Capt. Obvious]

Det ligger mye makt i å ha den passive rollen. Den som vurderer, måler, sammenligner, avviser, har døren på gløtt, og kanskje godtar. Jeg er helt uenig i måten du fremstiller maktforholdet her. Som den aktive gir du riktignok deg selv muligheten til å fremstå initiativrik, kan styre tempoet, velger hvor og når, men han eller hun blottstiller seg derved også. Man gjør seg selv sårbar ved å være aktiv og ta initiativet. Man risikerer.

Den passive rollen gir en illusjon av å ha makt. Joda, det gir deg makt innenfor det passive spillerommet denne strategien gir deg, men nekter man seg selv å ta initiativet selv så begrenser du jo utvalget av partnere. Kort sagt kan man si man lar seg selv bli valgt, og det er ingen garanti for at man da blir valgt av en man passer sammen med. Derfor mener jeg også denne formen for makt er og blir en illusjon.

De fleste menn som ikke tar kontakt gjør det fordi de ikke har lært seg folkeskikk. De fåtallet av dem som ikke tar kontakt fordi de er redde for å få avslag bør i mine øyne ta seg et lite manndomskurs.

Alt jeg kommer med er mine meninger, det betyr ikke at jeg mener det skal være meningen til alle, og jeg har ikke noe problem med at du irriterer deg over mine meninger og det jeg holder på med. Hvorfor skal jeg endre mine verdisyn fordi du ikke har de samme verdisynene som meg?

Ja jeg velger selv å promotere mine meninger, men det er også fordi jeg faktsk ser resultater ut i fra de rådene jeg gir andre. Er det vrkelig så ille at jeg med min erfaring kan bidra til at mennesker endrer sine dårlige vaner og faktisk tiltrekker seg mennesker som er bra for dem?

Er du klar over hvor mange ulykkelige mennesker det er der ute som ikke får til datingen? SOm ikke takler avslagene og som sitter hjemme om kveldene og har det vondt og savner noen? Det er faktisk så mange som 2 millioner single i landet vårt fra 25 år og oppover og det tallet synes jeg er ALT for høyt. Jeg tror (og igjen det er kun min mening) at det kommer av de forventingingene vi har til hverdande og de høye krava vi stiller. Hvis jeg kan be noen se seg selv i speilet og endre holdningene sine slik at de kan finne kjærligheten så gjør jeg det mer enn gjerne.

Eneste betalingen jeg har fått er når noen har valgt å betale for å lese guidene mine og når jeg bruker så mye energi på å skrive ned de erfarngene jeg har synes jeg det bare er rimelig å ta betalt for det. Jeg har til nå hatt 6 kunder som jeg har vært personlig daterådgiver for men for det tar jeg ikke betalt. Da bruker jeg mine penger på fly og hotell for å treffe personen face to face for å se om jeg kan bidra med noe. Dette er altså et taps prosjekt for meg enda økonomisk sett, men jeg blir rik på kjærlighet av det, og på sikt håper jeg at jeg kan leve av det også. Hvis jeg gjør en god jobb, hvorfor skal jeg ikke det?

Det er flott at folk skal ta en titt på seg selv og hvilke verdier man ser etter i en partner, men jeg lurer på hvorfor du anbefaler å følge tradisjonelle kjønnsrollemønstre. En sjenert mann er ikke mindre mann selv om du og noen andre kvinner mener det. Jeg syntes det bare blir patetisk å rakke ned på sjenerte menn, og du bør holde deg for god til dette.

[Gjest Søgni]

Alt jeg kommer med er mine meninger, det betyr ikke at jeg mener det skal være meningen til alle, og jeg har ikke noe problem med at du irriterer deg over mine meninger og det jeg holder på med. Hvorfor skal jeg endre mine verdisyn fordi du ikke har de samme verdisynene som meg?

Men Anna, når man legger ut meningene sine og verdisynet sitt til diskusjon, så må man regne med at folk er uenige. Det er ikke det samme som at folk krever at du endrer ditt eget verdisyn.

Det er også forskjell på å personlig operere etter sitt eget verdisyn og sine egne regler, og å gå til det skritt å lage en "universell" guide til alle single kvinner ut fra samme verdisyn. Og med all respekt å melde, så synes jeg det må være greit, og tilogmed nødvendig, å diskutere og være kritisk til noen som selger disse tjenestene.

Du skriver mye om usikkerheten og overanalyseringen til diverse kvinner. Jeg er enig med deg i at det er utbredt. Men jeg tror virkelig at det stikker dypere enn om en mann tar kontakt eller ikke, og å be menn ta ansvar for kvinners usikkerhet blir som å fokusere på symptomene i stedet for årsaken. Ingen kan ta ansvar for andres usikkerhet. (For ordens skyld: Jeg mener at man skal oppføre seg greit mot andre, men det blir et annet tema). Og et nytt sett med regler for Sannheten Om Dating Og Menn gjør mer skade enn nytte, og bidrar til å fyre opp under usikkerheten mange har.

Jeg har ingen tvil om at du mener det godt, det du driver med. Og du hjelper sikkert noen. Men å basere seg på egne erfaringer/ eget verdisyn og ikke forankre det i noe annet og mer håndfast er jeg skeptisk til. Det er ikke et personlig stikk til deg, men jeg begynner å bli lei alle disse "common sense"-selvhjelpsguidene og datingguidene det florerer av for tiden. Jeg synes det ofte blir alt for platt.

[Flanør]

De fleste menn som ikke tar kontakt gjør det fordi de ikke har lært seg folkeskikk. De fåtallet av dem som ikke tar kontakt fordi de er redde for å få avslag bør i mine øyne ta seg et lite manndomskurs.

Alt jeg kommer med er mine meninger, det betyr ikke at jeg mener det skal være meningen til alle, og jeg har ikke noe problem med at du irriterer deg over mine meninger og det jeg holder på med. Hvorfor skal jeg endre mine verdisyn fordi du ikke har de samme verdisynene som meg?

Ja jeg velger selv å promotere mine meninger, men det er også fordi jeg faktsk ser resultater ut i fra de rådene jeg gir andre. Er det vrkelig så ille at jeg med min erfaring kan bidra til at mennesker endrer sine dårlige vaner og faktisk tiltrekker seg mennesker som er bra for dem?

Er du klar over hvor mange ulykkelige mennesker det er der ute som ikke får til datingen? SOm ikke takler avslagene og som sitter hjemme om kveldene og har det vondt og savner noen? Det er faktisk så mange som 2 millioner single i landet vårt fra 25 år og oppover og det tallet synes jeg er ALT for høyt. Jeg tror (og igjen det er kun min mening) at det kommer av de forventingingene vi har til hverdande og de høye krava vi stiller. Hvis jeg kan be noen se seg selv i speilet og endre holdningene sine slik at de kan finne kjærligheten så gjør jeg det mer enn gjerne.

Eneste betalingen jeg har fått er når noen har valgt å betale for å lese guidene mine og når jeg bruker så mye energi på å skrive ned de erfarngene jeg har synes jeg det bare er rimelig å ta betalt for det. Jeg har til nå hatt 6 kunder som jeg har vært personlig daterådgiver for men for det tar jeg ikke betalt. Da bruker jeg mine penger på fly og hotell for å treffe personen face to face for å se om jeg kan bidra med noe. Dette er altså et taps prosjekt for meg enda økonomisk sett, men jeg blir rik på kjærlighet av det, og på sikt håper jeg at jeg kan leve av det også. Hvis jeg gjør en god jobb, hvorfor skal jeg ikke det?

Ja, det er jeg. Men er du klar over hvor mange ulykkelige mennesker du gir falske forhåpninger til når du gir dem dårlig funderte og kontraproduktive råd? Du selger falske håp, Anna S. Det er det du gjør. I beste fall tvilsomme råd.

Og de er ideologisk begrunnet ser jeg. Det kan jeg se av de to første linjene der. Du har en slags norm for hvordan menn skal være i datingsammenheng, og hvordan kvinner skal være. Hvor har du den fra? Tradisjonen? Har du trukket den ut av ræva di?

Betaling er ikke hovedsaken her. Du er i en business hvor folk kommer til deg i tillit. Tillit til at rådene du gir har noe for seg. Og så viser det seg at rådene dine er basert på høyst tvilsomme stereotypiske forestillinger om hvordan de to kjønn skal oppføre seg på date. Hvis du ikke har næret tvil til ditt eget datingråd-virke før så bør du begynne nå - for klientene dine sin skyld. Du må for all del mene både ditt og datt som privatperson om dating, men i det øyeblikk du gir forhåpnings- og tillitsfulle mennesker PROFESJONELLE RÅD bør du være jææævlig sikker på at rådene dine er velfunderte.

Det er de ikke. Og hva var du sa du hadde av utdannelse? Et kurs i psykologi? På bachelor-nivå da formoder jeg? Hallo! Vil du våkne opp! Du bør da selv se at dette på langt nær er nok.

[Gjest Pheel]

Sier bare en ting: Hadde jeg vært på date, og han ikke tok kontakt meg meg igjen før 3 dager senere, hadde det aldri bltt noen date nr. 2 for å si det slik.

Han må da virkelig vise at han er interessert om han er det.

[Cathrine88]

Go Flanør! Check me out, jeg oppmuntrer mannen uten å gidde å gjøre noe selv. Jeg føler meg bedre allerede.

Selvfølgelig skal kvinner også være aktive og delta, og det kommer også helt ann på hva slags type mann som man er ute etter.

Du gjentar dette igjen og igjen, så jeg regner med at du har en fantastisk god forklaring til meg på hvilken type mann man tiltrekker seg ved å ta kontakt og initiativ selv? Fint om du også forklarer hvilken type kvinne man er hvis man ikke følger reglene dine. Siden jeg på ingen måte har lyst til å se på deg som en fordomsfull bitch.

[Gjest Maria_Marihøne]

De fleste menn som ikke tar kontakt gjør det fordi de ikke har lært seg folkeskikk. De fåtallet av dem som ikke tar kontakt fordi de er redde for å få avslag bør i mine øyne ta seg et lite manndomskurs.

Eventuelt finne seg en kvinne som ikke følger dine råd, og som dermed tar initiativ til kontakt selv.

[Gjest Katten.]

"De som vet, tviler.

De som ikke vet, er skråsikker."

Om det er én ting lærdom faktisk fører med seg, så er det usikkerhet om man faktisk vet noe.

[Flanør]

De fleste menn som ikke tar kontakt gjør det fordi de ikke har lært seg folkeskikk. De fåtallet av dem som ikke tar kontakt fordi de er redde for å få avslag bør i mine øyne ta seg et lite manndomskurs.

Tror knapt det jeg leser her. Hva med kvinnene som aldri tar kontakt, men som konsekvent venter på neste utspill fra mannen? Har ikke de folkeskikk heller?

Og hvorfor er det lite mannlig å kjenne seg usikker i datingssammenheng? Hvorfor antar du at to eksemplarer av homo sapiens har to vidt forskjellige følelsesmessige responser til datingsituasjonen bare fordi de er av forskjellig kjønn?

[Flanør]

Sier bare en ting: Hadde jeg vært på date, og han ikke tok kontakt meg meg igjen før 3 dager senere, hadde det aldri bltt noen date nr. 2 for å si det slik.

Han må da virkelig vise at han er interessert om han er det.

Hvorfor kan ikke du vise ham interesse om du er det? Hvorfor følger du ikke opp ditt eget råd? Hvorfor lager du to forskjellige regler for ham og henne?

[Flanør]

"De som vet, tviler.

De som ikke vet, er skråsikker."

Om det er én ting lærdom faktisk fører med seg, så er det usikkerhet om man faktisk vet noe.

Nettopp.

[Gjest Anna.S]

Så du er mao. innstilt på å vike fra de andre datingreglene dine da? De er ikke verd papiret de er skrevet på da formoder jeg?

De tre hovedreglene viker jeg ikke fra. Er en person ikke klar for kjærlgheten har jeg ikke noe jeg kan bidra med uansett.

De 12 prinsippene mine er veiledning som kvinner kan velge å følge eller ikke, men det er 12 prinspper jeg selv har fulgt og som har gitt meg den endringen og de resultatene jeg var ute etter.

Hva slags utdannelse og bakgrunn har du som gjør deg kvalifisert til å rådgi mennesker som er på jakt etter en partner? Hva slags selvransakelse har du gjort i forkant av å ta på deg dette oppdraget? Har noen tvil sneket seg inn overhodet, eller har du bare kastet deg uti det fordi det er "gøy"?

Jeg har ingen formeld utdannelse enda, men jeg studerer psykologi med fordypning i menneskelige relasjoner. Jeg har vært i dårlige forhold i store deler av livet og blitt tråkket på gangske mange ganger opp gjennom levealderen min. Et ekstremt dårlig selvbildet gjorde at jeg drev med selvskading når det kom til menn. Jeg valgte altså de som behandlet meg dårlig fordi jeg ikke så min egen verdi og også fordi de som regel var penere å se på.

Etter mitt siste 5 år lange dårlige forhold bestemte jeg meg for at nok er nok. Jeg tok tak i meg selv, begynnte å trene, være mer aktivt sosialsett og jeg la dating på hyllen til jeg begynnte å bli glad i meg selv. Det var mye hardere enn jeg trodde og det er ikke alt jeg kan få til alene, så jeg la meg inn på psykriatisk og det var der jeg fikk den siste biten jeg trengte for å bli kvitt den bitterheten som hadde ødelagt så masse for meg. Det var også der jeg fikk bekreftelse på at jeg virkelig hadde en egen evne til å kommunisere med andre mennesker og dele av mine erfaringer på en positiv måte. Jeg anbefaler alle som har hatt for mange år med feil valg om å ta noen timer med noen profesjonelle for å bearbeide f.eks bitterhet og dårlig selvfølelse.

Har man disse to tingene er man ikke klar for kjærlgheten.

Min erfaring gjør at de jeg snakker med føler seg likestillte, fordi jeg faktisk vet hvordan de har det og jeg kan vise dem hvordan de kan komme seg videre fra det. For etter at jeg fikk ryddet opp i mitt eget hodet og fikk selvfølelsen tilbake så begynnte også date radaren min å fungere. Jeg ser min egen verdi og det tror jeg er ekstremt viktig som kvinne, samtidig som man ikke må se sin egen verdi som mer verdifull enn andres verdi. Jeg ser etter en helt annen type mann nå enn før jeg tok tak i meg selv, og de mennene jeg har datet det siste halve året har faktisk vært veldig bra menn som bare har hatt noen forskjeller i hvilken levemåte man ønsker.

Jeg gikk på en smell i våres hvor jeg ble blendet av en mannas oppmerksomhet og forelskelse og også det falske bilde av seg selv han viste. Men heldigvis så hadde jeg vett nok til å se det selv og gikk ikke i den samme fella jeg har gjort før, altså å bli i forholdet fordi det tross alt er bedre enn mange andres, eller fordi man har det bedre som to enn som en.

Etter han hadde jeg en pause i dating for å rette opp radaren og bli mer bevisst ( som jeg anbefaler alle etter ett brudd) og den neste jeg datet er en jeg fortsatt dater.

Så her har du meg, i korte trekk.

Gangen jeg fant ut at jeg hadde treft for å spleise andre kan du lese om her:

http://denrette.com/2012/03/15/det-er-ikke-deg-det-er-meg-2/

[Gjest Pheel]

Hvorfor kan ikke du vise ham interesse om du er det? Hvorfor følger du ikke opp ditt eget råd? Hvorfor lager du to forskjellige regler for ham og henne?

Han må ta iniativ om jeg har sagt ja til å gå ut med han, slik er det bare. Heldigvis aldri opplevd noen slike drittsekker som bare lar det vente på seg for å spille "kostbar".

Men slipper forhåpentligvis å tenke på date noen sinne igjen, siden jeg har funnet min ordentlige gentleman (som viste meg fra dag 1 etter møtet at han var dette, og interessert).

[Gjest Anna.S]

Ja, det er jeg. Men er du klar over hvor mange ulykkelige mennesker du gir falske forhåpninger til når du gir dem dårlig funderte og kontraproduktive råd? Du selger falske håp, Anna S. Det er det du gjør. I beste fall tvilsomme råd.

Vi får se når det har gått en stund da vet du

[Gjest Vampen]

Å være daterådgiver høres artig ut, jeg tror jeg skal teste det. Jeg regner selvfølgelig med at mine erfaringer passer for alle, I have ze fasithhhhe.

Så, et krasjkurs i dating a la Vampen, med en gratis smakebit:

- Inntil det motsatte er bevist, anta at personen du skal på date med er et menneske. Og at det finnes en mikroskopisk mulighet for at de ønsker noe av det samme som deg. Viser det seg at de ikke er menneskelige, så har du en glimrende mulighet til å selge historien din til en cheesy tabloid. Vinn-vinn.

- Har du lyst til å sende en sms, så send en sms. Om personen du vil sms`e dør av en sms, så er det sansynligvis ikke en person du vil tilbringe til med uansett.

- Sex er fint, sex er flott, ha sex når du har lyst. Man kommer langt med et par funksjonelle hjerneceller. Føles det riktig å ligge med personen du møtte på byen, som erklærte sin udødelige kjærlighet, 3 minutter ned i det 15. ølglasset, så er sjansen stor for at det ikke er ekte kjærlighet, men heller fyll og kåtskap. Men er du så dum at du tror det, så får du ta konsekvensene av det. Men føles settngen, situasjonen og kjemien riktig, så er det ingen automatikk i at funny, sexy happy time betyr døden for et videre forhold.

- Ikke overanalyser. Ikke. Og ja, å dramatisere rammene for daten man er invitert ut på, ER overanalysering.

- Intiativ. Take it. Det verste som kan skje, er at du blir avvist. Det er ikke dødelig, du overlever. Og det er like greit å finne ut at man ikke funker tidlig.

- Vær deg selv. Å surre med regler som styrer hvordan du fremstår, er kanskje ikke det lureste i det lange løp. Om han faller for deg fordi han tror du er en utilgjengelig isprinsesse som må bæres på en skulder, og forføres med trerettersmiddager, så kan det være problematisk når han etterhvert finner ut at du egentlg er et nevrotisk sjarmtroll, som liker å sende sms`er klokka 3 om natta. Gi vedkommende en sjanse til å bli kjent med deg, den du er, slik at den h*n faller for også er deg. Slik DU er.

- Du pynter deg fordi du har lyst. Ikke etter prislappen på daten du skal på.

- Gå utifra at ikke alle kvinner er golddiggende horer som har ligget med halve byen, og at ikke alle menn er kyniske drittsekker som er ute etter tøm og røm. Tror du det om personen du skal på date med, så bør du gjøre deg noen tanker om hvorfor i all verden du skal på date med vedkommende i utgangspunktet.

- Og viktigst av alt, dating er kleint, unngå det så lenge som overhodet mulig.

Sånn! Da regner jeg med at antallet single i landet er nede i 1 mill. over natta.

[Flanør]

Han må ta iniativ om jeg har sagt ja til å gå ut med han, slik er det bare. Heldigvis aldri opplevd noen slike drittsekker som bare lar det vente på seg for å spille "kostbar".

Men slipper forhåpentligvis å tenke på date noen sinne igjen, siden jeg har funnet min ordentlige gentleman (som viste meg fra dag 1 etter møtet at han var dette, og interessert).

Men du gjør jo det eksakt samme som dem, du venter. I hans øyne er det da godt mulig at du spiller kostbar. Altså er du selv en drittsekk. Hvorfor anklager du andre for å være drittsekk når du selv er en?

[Capt. Obvious]

Å være daterådgiver høres artig ut, jeg tror jeg skal teste det. Jeg regner selvfølgelig med at mine erfaringer passer for alle, I have ze fasithhhhe.

Så, et krasjkurs i dating a la Vampen, med en gratis smakebit:

- Inntil det motsatte er bevist, anta at personen du skal på date med er et menneske. Og at det finnes en mikroskopisk mulighet for at de ønsker noe av det samme som deg. Viser det seg at de ikke er menneskelige, så har du en glimrende mulighet til å selge historien din til en cheesy tabloid. Vinn-vinn.

- Har du lyst til å sende en sms, så send en sms. Om personen du vil sms`e dør av en sms, så er det sansynligvis ikke en person du vil tilbringe til med uansett.

- Sex er fint, sex er flott, ha sex når du har lyst. Man kommer langt med et par funksjonelle hjerneceller. Føles det riktig å ligge med personen du møtte på byen, som erklærte sin udødelige kjærlighet, 3 minutter ned i det 15. ølglasset, så er sjansen stor for at det ikke er ekte kjærlighet, men heller fyll og kåtskap. Men er du så dum at du tror det, så får du ta konsekvensene av det. Men føles settngen, situasjonen og kjemien riktig, så er det ingen automatikk i at funny, sexy happy time betyr døden for et videre forhold.

- Ikke overanalyser. Ikke. Og ja, å dramatisere rammene for daten man er invitert ut på, ER overanalysering.

- Intiativ. Take it. Det verste som kan skje, er at du blir avvist. Det er ikke dødelig, du overlever. Og det er like greit å finne ut at man ikke funker tidlig.

- Vær deg selv. Å surre med regler som styrer hvordan du fremstår, er kanskje ikke det lureste i det lange løp. Om han faller for deg fordi han tror du er en utilgjengelig isprinsesse som må bæres på en skulder, og forføres med trerettersmiddager, så kan det være problematisk når han etterhvert finner ut at du egentlg er et nevrotisk sjarmtroll, som liker å sende sms`er klokka 3 om natta. Gi vedkommende en sjanse til å bli kjent med deg, den du er, slik at den h*n faller for også er deg. Slik DU er.

- Du pynter deg fordi du har lyst. Ikke etter prislappen på daten du skal på.

- Gå utifra at ikke alle kvinner er golddiggende horer som har ligget med halve byen, og at ikke alle menn er kyniske drittsekker som er ute etter tøm og røm. Tror du det om personen du skal på date med, så bør du gjøre deg noen tanker om hvorfor i all verden du skal på date med vedkommende i utgangspunktet.

- Og viktigst av alt, dating er kleint, unngå det så lenge som overhodet mulig.

Sånn! Da regner jeg med at antallet single i landet er nede i 1 mill. over natta.

Ja, dette er det man kaller date