FruLilla og Vesleprinsen

[Nuttapia]

Masse lykke til!! Tenker masse på dere!!

Hilsen mase-Nutta

[Gjest Macaron]

Oi, så utrolig spennende, FruLilla!!! Utrolig gøy at du har vært så flink til å oppdatere i dag også, var veldig spennende og lese om hvordan dagen din har utviklet seg

Heier masse på deg, tipper du har babyen din i armene i løpet av kvelden jeg :hoppendeglad:

[Nuttapia]

Jeg tror ikke FruLilla har noen skatt i magen lenger, jeg! Jeg tror hun endelig kan få holde skatten sin i armene!

Gleder meg til å høre fra deg, FruLilla!!!

[Anerikke]

Gleder meg til oppdatering!

[CathrineMic]

Jeg gleder meg kjempe masse til å hørre om alt

Regner også med at du har en liten skatt ute nå, å koser deg kjempemasse

[Gjest Macaron]

Gleder meg også veldig til ny oppdatering her, er også kjempespent på om det ble gutt eller jente tilslutt

[FruLilla]

En kort oppdatering fra sykehuset, i kveld kl kvart på 7 ble en liten prins født! Hele familien er utslitte, men lykkelige ;-)

[Gjest Tekola]

Ååååh, gratulerer så mye!

[Anerikke]

Gratulerer så masse med gutten!

[Nuttapia]

Gratulerer med gutt, FruLilla!!! :strix:

[Gjest Macaron]

Gratulerer så masse, FruLilla! Håper dere storkoser dere med den lille gutten, og gleder meg til neste oppdatering

[CathrineMic]

Åååh gratulerer så mye med gutten! Gleder meg til å høre alt :)

[FruLilla]

Tusen takk for alle gratulasjoner Vi koser oss masse med vesleprinsen vår Han blir nydeligere og nydeligere for hver dag

Fødselen tok sin tid, for å si det sånn... Jeg kjente jo kraftige kynnere i halv 2-tida natt til tirsdag, og litt seinere på natta. Men fikk stort sett sove. Utover dagen tirsdag gikk det over til rier som ble vondere og vondere, og i 5-tida ringte vi til sykehuset, som sa vi skulle komme, men at vi kunne være hjemme så lenge vi følte oss komfortable med det. Så vi pakka bilen, og dro hjem til mamma og pappa og spiste litt middag før vi dro til sykehuset. Ble undersøkt der, og hadde 2 cm åpning som ble tøyd til ca 3 cm, og var moden. Fikk den fineste fødestuen der, med dobbeltseng og greier Så der lå vi og prøvde å slappe av. Riene ble vondere og vondere, og jeg prøvde badekar fra 12-tida på natta og en drøy time utover. Vannet var veldig godt! Etter det la jeg meg over i fødesenga, fordi der hadde jeg mulighet til å heise opp ryggen litt, sånn at jeg lå mer komfortabelt. På dette tidspunktet var riene begynt å bli veldig vonde, og åpningen hadde økt til 3 cm. I halv 2-tida spurte jeg om å få noe smertestillende, sånn at jeg kunne få sove litt. Fikk en morfinsprøyte, og det var veldig godt! Kjente fremdeles riene såpass at jeg ikke fikk sove mens de stod på, men de var ikke så vonde, så jeg tror jeg småsov i mellom dem. Effekten gikk ut i 6-7-tida på morgenen. Etter å ha tvingt i meg en skive bada jeg på nytt i nesten en time, og fikk prøve steriltvannspapler, fikk 2 stk på ryggen. De fungerte så der, men svei noe SINNSYKT når de ble satt! Effekten varte også bare en halvtimes tid på meg. Men det var godt så lenge det varte. Riesmertene hos meg satt mest foran i bekken/blæreregionen, trur kanskje det var hodet jeg kjente som pressa seg nedover. Men siden de paplene var så vonde å sette, orka jeg ikke å prøve for å se om de hjalp noe foran...

Etter at jeg var ferdig i badekaret var riene så sinnsykt vonde, at jeg spurte om å få epidural. Hadde en åpning på 6-7 cm da. Epiduralen ble satt i halv 3-3-tida, og FOR en lettelse! Den funka først bare på høyre side, og jeg fikk beskjed om å prøve å ligge litt på siden, og å gå litt for å se om det gjorde at det spredte seg til venstre side og. Det gjorde det ikke, så anestesilegen kom inn igjen, trakk ut ledningen 2 cm, og VIPS funka epiduralen perfekt! En stund etterpå begynte de å gi meg litt riestimulerende. Litt før kl 6 fikk ble jeg undersøkt igjen, og hadde da full åpning. 17.55 fikk jeg lov til å begynne å presse, men jordmora fant ut etter to rier at hodet ikke var helt langt nok nede alikevel. Da var det opp og stå og gå en stund. Jeg gikk på do, og datt på gulvet akkurat i det jeg skulle sette meg, fordi epiduralen gjorde at styrken i beina forsvant når jeg begynte å bøye dem... Det ble fart på jordmora og Mannen da, gitt! På do satt jeg og trykka og trykka for harde livet, fordi jeg så gjerne ville bæsje siden de hadde glemt å gi meg klyster... Og jeg ville ikke bæsje mens jeg fødte Det kom jo selvfølgelig ingenting, så jeg kom meg ut igjen og tilbake i senga. Jeg kunne begynne å presse igjen 18.25. De skrudde også ned styrken på epiduralen, og det gjorde noe sinnsykt vondt mens hodet var i åpningen!!! Men kl 18.44 var vesle prinsen født!! I følge Mannen pressa jeg til jeg ble lilla i ansiktet... Så nicket mitt er jo passende

Jeg fikk prinsen rett opp på meg, helt blå og full av blod og slim og med sånn skruelektrode på hodet. Min første tanke var "hjelp, han ser ut som en alien!!" Også fikk jeg Alien in New York på hjernen Etter noen minutter spurte jeg om det ble jente eller gutt, og da jeg fikk vite at det var en gutt ble jeg litt skuffa et lite øyeblikk, men det gikk fort over

De brukte én time på å sy meg sammen igjen, jeg hadde visst revna litt bakover mot endetarmen, men kun en grad 1 skade (bare mellomkjøttet, ikke noe i endetarmsdelen som ble skadet, HELDIGVIS!!), og en sving rundt urinrøret og mot klitoris, også hadde jeg revna et godt stykke oppover i vagina, mot endetarmen. Det var dét de brukte lang tid på å sy sammen, og min jordmor måtte få hjelp av ei annen jordmor også.

Når jeg var ferdig sydd fikk jeg legge meg over i dobbeltsenga, også fikk Mannen og jeg en times tid aleine sammen med vesleprinsen. Da de la han inntil brystet mitt sugde han seg fast før han kom ordentlig borttil kroppen min Og veslegutten har hatt riktig sugeteknikk hele tiden, så selv om jeg har amma i timesvis hver dag, spesielt før melka kom, så har jeg ikke blitt sår

Hadde egentlig ikke så vondt i stingene i dagene etterpå, men på fredag når jeg skulle reise hjem sjekka jordmora stingene, og etter det har det gjort veldig vondt :gjeiper: Heldigvis er det på bedringens vei igjen nå, så jeg slipper å gå inn på badet og dusje etter hver gang jeg har tissa...

Jeg er superfornøyd med jordmødrene under fødselen! De var helt fantastiske alle sammen! Jeg overvar jo noen vaktskifter... hehe. Vi fikk jo ekstremt god oppfølging på føden, i og med at vi var de eneste der som fødte mens jeg var der... Var visst 2 andre inne til observasjon, men ingen fødende.

Opplevelsen fra barsel var ikke like positiv. Nattevakta den første natta var ikke noe alright, og prøvde å tvinge han til å ta pupp når han ikke ville. Jeg prøvde å si at han hadde sugd som en gal før på kvelden, og at jeg trodde han var kvalm eller hadde vondt i magen, fordi han kom med skikkelige smertehyl! De hørtes nesten ut som grisehyl, og det var veldig vondt for mammahjertet å høre på... Dama gav seg ikke med å prøve å dytte han innpå puppen min før han kasta opp over hele seg og meg og senga... DA skjønte ho at jeg kanskje hadde rett alikevel! Dustedame! Og det første ho gjorde når ho kom inn etter at jeg ringte på for å få hjelp mot den vonde hylinga, var å kjefte på meg fordi vi ikke hadde lest informasjonspermen som lå på rommet. Vi hadde gått rett i seng fra føden, fordi vi var utslitte, og kom jo ikke inn på barsel før nærmere halv 11 på kvelden! Ellers var resten av de ansatte veldig hyggelige på barsel, men jeg følte jeg ikke fikk noe avlastning på natta, så jeg sov nesten ikke på 4 døgn (siste natta jeg sov ordentlig var natt til mandag). I tillegg fikk vi ikke ordentlig informasjon om ting, Så fredag orka jeg ikke mer, og sa ifra om at jeg ville hjem. Vi fikk tatt masse blodprøver og andre tester, også dro vi til mamma og pappa og var der i noen timer. Jeg og babyen sov i et par timer, også fikk vi god middag før vi måtte tilbake på sykehuset for å ta føllingsprøva. Etter det dro vi hjem, og det var så UTROLIG DEILIG å sove i sin egen seng igjen, og bare være oss!! For det har jo vært mye besøk, både på sykehuset og her hjemme.

Vesleprinsen vår er den mest fantastiske og søte gutten i hele verden! Han er så nydelig, og har så mange morsomme grimaser og uttrykk! Og lager masse knirkelyder, også ser han litt ut som en skilpadde når han strekker fram hodet sitt med den tynne halsen Jeg er så fascinert og en smuuule forelska

By the way, det er så deilig å kunne stå og ligge inntil mannen, uten magen i veien!! Jeg må også innrømme at jeg gleder meg allerede til jeg har grodd sammen igjen og har slutta å blø, sånn at vi kan igjen... Og det hadde jeg ikke trodd skulle komme så fort! Men det kan jo hende at følelsene forandrer seg litt når den tida nærmer seg, og at det plutselig blir veldig skummelt og lite fristende...

[lizzie88]

Gratulerer så masse til dere Blir nesten litt rørt jeg!

[Anerikke]

Herlig lesning! Gleder meg til å møte min lille gutt <3

[Gjest Macaron]

Så nydelig fødselshistorie, FruLilla Og det høres jo ut som om du alt i alt hadde en god fødselsopplevelse selv om den dro ut veldig i tid! Kos dere masse med hjemme med lillegutt, gleder meg til du får tid til ny oppdatering her!

[Nuttapia]

Gratulerer med vesleprinsen!

Han høres heeelt nydelig ut!

Teite nattvakta, men god bekreftelse for deg da, at du visste hva det var som plaget ham!

Kjempefin fødselshistorie, håper plagene snart er over, FruLilla!

[FruLilla]

Tusen takk, søte dere! Vesle Prinsen er verdens herligste, spesielt når han ligger og strekker hals, da minner han meg om skilpadden i oppdrag Nemo ;-) også er han sinnsykt mammadalt, noe som ble litt nok for meg i natt/dag tidlig når jeg ikke fikk sove... Trur det ble 3,5 timers søvn i natt, og siden jeg fikk melk har vi sovet nesten 3 timer mellom hver ammeøkt! Så burde ikke klage, men det blir jo korte netter, og da toppa det seg i natt. Spesielt fordi jeg ikke klarte å sovne når han endelig gjorde det! Prøvde å få mannen til å ta han litt etter ene ammeøkta i natt (amma 5 ganger i natt, mot for normalt 2!), men mannen gav opp etter 2 minutter og lå gutten hylende tilbake i vogga og sovna selv. Og når gutten hyler kjennes det ut som om mammahjertet mitt blir rivi i småbiter Så da måtte jeg plukke han opp igjen og prøve å roe han... Nå skal det jo sies at mammadalten roer seg mye fortere hos meg enn hos pappa, men jeg ble veldig irritert og nesten såra når pappaen gav opp så fort... Da hadde jo han sovet i 5 timer allerede, og jeg hadde knapt nok fått lukka øynene...!

Men, nok klaging! Jeg er helt betatt av prinsen, og koser meg VELDIG med han! Nå har han også begynt å skjønne at bleieskift ikke er verdens undergang, men kan faktisk være litt koselig og Vi var også på shopping i går, og på helsestasjonen og veide han. Siden fredag hadde han gått opp 160 gram, og forventet vektoppgang på 1 uke er 160-200 gram! Godt å se at han legger på seg, men jeg håper han ikke blir en blubbe...

Jeg gikk på vekta i går, og veide 3,1 kg mer enn da jeg ble gravid :-) Veide meg ikke de to siste ukene før fødselen, så veit i grunn ikke helt hvor mye jeg gikk opp, annet en at jeg passerte 10 kg 2 uker før fødsel... Nå gleder jeg meg til magen blir litt strammere, for jeg føler meg ikke så veldig sexy med hengemagen som er full av strekkmerker

Ha en fin dag! Vi er på vei til sykehuset for en ny ekg, så skal vi hjem til mamma på lunsj, og da har jeg planer om å låne bort gutten og SOVE! :D

[FruLilla]

Tusen takk, søte dere! Vesle Prinsen er verdens herligste, spesielt når han ligger og strekker hals, da minner han meg om skilpadden i oppdrag Nemo ;-) også er han sinnsykt mammadalt, noe som ble litt nok for meg i natt/dag tidlig når jeg ikke fikk sove... Trur det ble 3,5 timers søvn i natt, og siden jeg fikk melk har vi sovet nesten 3 timer mellom hver ammeøkt! Så burde ikke klage, men det blir jo korte netter, og da toppa det seg i natt. Spesielt fordi jeg ikke klarte å sovne når han endelig gjorde det! Prøvde å få mannen til å ta han litt etter ene ammeøkta i natt (amma 5 ganger i natt, mot for normalt 2!), men mannen gav opp etter 2 minutter og lå gutten hylende tilbake i vogga og sovna selv. Og når gutten hyler kjennes det ut som om mammahjertet mitt blir rivi i småbiter Så da måtte jeg plukke han opp igjen og prøve å roe han... Nå skal det jo sies at mammadalten roer seg mye fortere hos meg enn hos pappa, men jeg ble veldig irritert og nesten såra når pappaen gav opp så fort... Da hadde jo han sovet i 5 timer allerede, og jeg hadde knapt nok fått lukka øynene...!

Men, nok klaging! Jeg er helt betatt av prinsen, og koser meg VELDIG med han! Nå har han også begynt å skjønne at bleieskift ikke er verdens undergang, men kan faktisk være litt koselig og Vi var også på shopping i går, og på helsestasjonen og veide han. Siden fredag hadde han gått opp 160 gram, og forventet vektoppgang på 1 uke er 160-200 gram! Godt å se at han legger på seg, men jeg håper han ikke blir en blubbe...

Jeg gikk på vekta i går, og veide 3,1 kg mer enn da jeg ble gravid :-) Veide meg ikke de to siste ukene før fødselen, så veit i grunn ikke helt hvor mye jeg gikk opp, annet en at jeg passerte 10 kg 2 uker før fødsel... Nå gleder jeg meg til magen blir litt strammere, for jeg føler meg ikke så veldig sexy med hengemagen som er full av strekkmerker

Ha en fin dag! Vi er på vei til sykehuset for en ny ekg, så skal vi hjem til mamma på lunsj, og da har jeg planer om å låne bort gutten og SOVE! :D

[Nuttapia]

Ja, tipper dere koser dere max! Men håper mannen din blir bittelitt mer tålmodig etterhvert da

Lillegutten høres ut som en skikkelig skjønning

Det er ikke mye du gikk opp i svangerskapet, skjønner jeg! Heldig, du! Håper jeg er som deg

Kos dere hos mamma på lunsj, og SOV GODT!