Kjønnsløs oppdragelse

[Gjest Yellow Taxi]

Studerer du psykologi, Yellow Taxi? Om du gjør det - rart at du ikke vet hvor sårbare barn er. Om du ikke gjør det - ikke rart du ikke skjønner hvor viktig det er å snakke om psykologiske ettervirkninger. Det er psykologiske ettervirkninger som skaper psykiske vansker og lidelser. Noe som forøvrig 50% av befolkningen opplever på et eller annet tidspunkt. Det koster penger for samfunnet, og det skaper problemer for folk. Hvorfor ikke ta problemet ved roten, der det starter?

Jeg studerer faktisk psykologi ja, du kan spare deg for spydighetene. Forøvrig blir jeg ikke imponert av humbugg statistikken din, 50% av befolkningen har ikke behov for psykologisk behandling som koster penger for samfunnet.

[Gjest Gorgonzola]

Sånn går det når likestilling og politisk korrekthet skal få dominere regimene her i Skandinavia, med dertil tilhørende identitetsutslettelse av folk og fe. Og noen er fremdeles kritiske til Nord-Korea?

[LukaFrost]

Ren idioti dette.

[Gjest JosefK78]

Brave New World...

Spørsmålet blir da, hvor mye av individets identitet skal vi slette før vi kan si at det er fritt?

[Gjest imli]

Synest dette stort sett er positivt, eg.

Ikkje å la ungane få kalle foreldra for mamma og pappa, ikkje fortelje han/ho om eiget kjøn osv, er kanskje litt ekstremt for min del, men det er hovudsakeleg pga tilpasning til resten av samfunnet. Diverre går det ikkje an å oppdra ungar kjønslaust når resten av samfunnet er ekstremt kjønsfokusert, men eg synest initaitivet er godt. Sjølv prøver eg å oppdra ungane mine så kjønslaust som mogleg, ved at eg gjev dei både "gutteleiker", "jenteleiker" og kjønsnøytrale leiker, kler dei mest mogleg kjønsnøytralt, unngår så godt eg kan å kome med setningar som "det kan ikkje du for du er gut", og eg kallar dei "ungane mine", ikkje "gutane/sønene mine". Dei vil gjerne gå i rosa, og ofte ynskjer dei seg "jenteversjonen" av ting - og det får dei. Dei kallar meg mamma, og veit at dei er gutar, men eg prøver å forklare at den einaste forskjellen på gutar og jenter er at gutar har utovertiss og jenter innover-. Trur mange kjenner seg trua av kjønsløyse, fordi mange har identiteta si sterkt knytta til kjøn. Sjølv trur eg me alle i røynda er mennesker.

[Gjest Yellow Taxi]

Synest dette stort sett er positivt, eg.

Ikkje å la ungane få kalle foreldra for mamma og pappa, ikkje fortelje han/ho om eiget kjøn osv, er kanskje litt ekstremt for min del, men det er hovudsakeleg pga tilpasning til resten av samfunnet. Diverre går det ikkje an å oppdra ungar kjønslaust når resten av samfunnet er ekstremt kjønsfokusert, men eg synest initaitivet er godt. Sjølv prøver eg å oppdra ungane mine så kjønslaust som mogleg, ved at eg gjev dei både "gutteleiker", "jenteleiker" og kjønsnøytrale leiker, kler dei mest mogleg kjønsnøytralt, unngår så godt eg kan å kome med setningar som "det kan ikkje du for du er gut", og eg kallar dei "ungane mine", ikkje "gutane/sønene mine". Dei vil gjerne gå i rosa, og ofte ynskjer dei seg "jenteversjonen" av ting - og det får dei. Dei kallar meg mamma, og veit at dei er gutar, men eg prøver å forklare at den einaste forskjellen på gutar og jenter er at gutar har utovertiss og jenter innover-. Trur mange kjenner seg trua av kjønsløyse, fordi mange har identiteta si sterkt knytta til kjøn. Sjølv trur eg me alle i røynda er mennesker.

Dette syns jeg er en kjempe bra holdning! Men hvordan takler du det i situasjoner der barna (som et resultat av din mangel av fordommer) ønsker å sette seg i situasjoner der du vet det blir "bråk". Jeg tenker av typen: gutten vil kle seg ut som prinsesse i barnehagen eller gå med en rosa t-skjorte til sin erkekonservative bestefar.

(Dette er ikke et forsøk på kritikk, bare nysgjerrig på hvordan du takler andres dårlige holdninger)

[Sushi]

Synest dette stort sett er positivt, eg.

Ikkje å la ungane få kalle foreldra for mamma og pappa, ikkje fortelje han/ho om eiget kjøn osv, er kanskje litt ekstremt for min del, men det er hovudsakeleg pga tilpasning til resten av samfunnet. Diverre går det ikkje an å oppdra ungar kjønslaust når resten av samfunnet er ekstremt kjønsfokusert, men eg synest initaitivet er godt. Sjølv prøver eg å oppdra ungane mine så kjønslaust som mogleg, ved at eg gjev dei både "gutteleiker", "jenteleiker" og kjønsnøytrale leiker, kler dei mest mogleg kjønsnøytralt, unngår så godt eg kan å kome med setningar som "det kan ikkje du for du er gut", og eg kallar dei "ungane mine", ikkje "gutane/sønene mine". Dei vil gjerne gå i rosa, og ofte ynskjer dei seg "jenteversjonen" av ting - og det får dei. Dei kallar meg mamma, og veit at dei er gutar, men eg prøver å forklare at den einaste forskjellen på gutar og jenter er at gutar har utovertiss og jenter innover-. Trur mange kjenner seg trua av kjønsløyse, fordi mange har identiteta si sterkt knytta til kjøn. Sjølv trur eg me alle i røynda er mennesker.

Du skrev akkurat det jeg tenkte.

Det er lite som provoserer meg så mye som de kjønnsrollene vi absolutt skal dytte ungene våre inn i fra de blir født. "Du må ikke gråte, du som er en sånn tøff gutt!" (sagt til baby på 6 mnd ) "Nå må du ikke skitne ut den fine kjolen din, søte jenta mi." (til jenta som ikke får leke i sandkassa sammen med guttene.) Jeg hører det overalt. Ja, kjønnsløs oppdragelse er ekstremt, men kanskje det må noen slike historier til for at resten av oss skal tenke litt over hvordan vi som samfunn oppdrar barna.

[Mangopai]

Synest dette stort sett er positivt, eg.

Ikkje å la ungane få kalle foreldra for mamma og pappa, ikkje fortelje han/ho om eiget kjøn osv, er kanskje litt ekstremt for min del, men det er hovudsakeleg pga tilpasning til resten av samfunnet. Diverre går det ikkje an å oppdra ungar kjønslaust når resten av samfunnet er ekstremt kjønsfokusert, men eg synest initaitivet er godt. Sjølv prøver eg å oppdra ungane mine så kjønslaust som mogleg, ved at eg gjev dei både "gutteleiker", "jenteleiker" og kjønsnøytrale leiker, kler dei mest mogleg kjønsnøytralt, unngår så godt eg kan å kome med setningar som "det kan ikkje du for du er gut", og eg kallar dei "ungane mine", ikkje "gutane/sønene mine". Dei vil gjerne gå i rosa, og ofte ynskjer dei seg "jenteversjonen" av ting - og det får dei. Dei kallar meg mamma, og veit at dei er gutar, men eg prøver å forklare at den einaste forskjellen på gutar og jenter er at gutar har utovertiss og jenter innover-. Trur mange kjenner seg trua av kjønsløyse, fordi mange har identiteta si sterkt knytta til kjøn. Sjølv trur eg me alle i røynda er mennesker.

Du skrev akkurat det jeg tenkte.

Det er lite som provoserer meg så mye som de kjønnsrollene vi absolutt skal dytte ungene våre inn i fra de blir født. "Du må ikke gråte, du som er en sånn tøff gutt!" (sagt til baby på 6 mnd ) "Nå må du ikke skitne ut den fine kjolen din, søte jenta mi." (til jenta som ikke får leke i sandkassa sammen med guttene.) Jeg hører det overalt. Ja, kjønnsløs oppdragelse er ekstremt, men kanskje det må noen slike historier til for at resten av oss skal tenke litt over hvordan vi som samfunn oppdrar barna.

Signerer begge disse innleggene!

Det høres kanskje ekstremt ut, men jeg tror man må være litt ekstrem for at folk kan finne en middelvei!

Noen nevnte homofile som har problemer med seg selv tidligere, dette er jo virkelig måten å inkludere på, slik at man føler seg bra fordi man er seg! Ikke fordi man er jente, gutt, hetro eller homo

[Gjest BM2]

Kom over dennesaken og kjenner jeg er ikke så rent lite rystet.... At dette er i ferd med å bli vanlig nok i Sverige til at de har egne barnehager, og at det visstnok er på fremmarsj i Norge kan jeg ikke helt fatte. Seriøst?? Er det noen av dere her inne som kan forklare med på en måte som jeg skjønner det hvorfor dette skal være bra for barnet, for jeg skjønner ikke vitsen jeg

Det finnes ikek bra for barnet. Vi vil ende opp med en generasjon som er totalt blottet for kjønnsidentiet og som vil få depresjoner fordi de ikke klarer å forholde seg til sitt biologiske jeg. De vil oppføre seg på tvers av hva de har lært, får dårlig samvittighet, lure på om det er noe galt med dem og så har vi helvete i gang.

[Gjest BM2]

Det er viktig å lese hele teksten og ikke la følelsene ta helt overhånd her. Feks synes jeg det er viktig å poengtere at dette med det kjønnsnøytrale pronomenet hen ikke har en feministisk agenda, heller ikke prinsippet med å tone ned kjønnskategoriseringen. Mennesker er først og fremst mennesker, deretter kvinne/mann(Og noen ser ut som kvinner, men er menn og omvendt....) Kjønnsnøytrale pronomener finnes allerede i flere språk i Europa. Og siden nordmenn får totalpanikk av slike saker og Utdanningsforbundet ikke har tatt tak i denne debatten med ildtang enda, synes jeg Lorenzen sier det greit: Vi får forholde oss til en kjønnsSENSITIV oppdragelse... Og jeg synes psykologen er trangsynt om dette når hun sier: "Barn må få lov til å kalle familie etter hvilken rolle de har, om det er mamma, pappa, onkel eller tante. Det handler om barnets relasjonsbegrep, ikke om kjønn, understreker psykologen. "

Å kalle familie etter hvilken rolle de har- er jo nettopp basert på KJØNN og ikke hva enkeltindividet ønsker!

Jeg synes dette er en viktig samtale og ta og jeg håper vi kan klare å holde oss på et saklig nivå også her i Norge, dog jeg tviler...

Se samfunnet ovenfra, vi har gått fra kjønnskamp til kampen for individet og den personlige utviklingen. Å gå i retning av kjønnsnøytrale pronomener handler om å ta den individuelle kampen opp i praksis.

Å snakke om dette temaet hjelper lite i lengden-og det er fint at noen setter ord ut i handling og blir en foregangsbarnehage. Noen må starte og jeg gleder meg til fortsettelsen.

Hurra for individet!!

Mer pisspreik en dette er umulig å lire av seg i denne tråden

[Gjest BM2]

Synest dette stort sett er positivt, eg.

Ikkje å la ungane få kalle foreldra for mamma og pappa, ikkje fortelje han/ho om eiget kjøn osv, er kanskje litt ekstremt for min del, men det er hovudsakeleg pga tilpasning til resten av samfunnet. Diverre går det ikkje an å oppdra ungar kjønslaust når resten av samfunnet er ekstremt kjønsfokusert, men eg synest initaitivet er godt. Sjølv prøver eg å oppdra ungane mine så kjønslaust som mogleg, ved at eg gjev dei både "gutteleiker", "jenteleiker" og kjønsnøytrale leiker, kler dei mest mogleg kjønsnøytralt, unngår så godt eg kan å kome med setningar som "det kan ikkje du for du er gut", og eg kallar dei "ungane mine", ikkje "gutane/sønene mine". Dei vil gjerne gå i rosa, og ofte ynskjer dei seg "jenteversjonen" av ting - og det får dei. Dei kallar meg mamma, og veit at dei er gutar, men eg prøver å forklare at den einaste forskjellen på gutar og jenter er at gutar har utovertiss og jenter innover-. Trur mange kjenner seg trua av kjønsløyse, fordi mange har identiteta si sterkt knytta til kjøn. Sjølv trur eg me alle i røynda er mennesker.

Sånn gjorde min mor også. Du aner ikke hvor traumatiserende det var å få en dukke i gave. Joda, en maskulin en med våpen og greier, men det var veldig barbie-inspirert hele greia. Å få den dukka, det bare understrekte hvor lite JEG betydde for min mor. Hvor lite MENN var akseptert av min mor og ikke minst hvor lite jeg fikk lov å definere meg selv.

Kjønnsnøytral oppdragele er et feministisk ormebol av et psykologisk eksperiment. Resultatet kommer til å bli radikalisering og depresjoner.

[Gjest BM2]

Dette syns jeg er en kjempe bra holdning! Men hvordan takler du det i situasjoner der barna (som et resultat av din mangel av fordommer) ønsker å sette seg i situasjoner der du vet det blir "bråk". Jeg tenker av typen: gutten vil kle seg ut som prinsesse i barnehagen eller gå med en rosa t-skjorte til sin erkekonservative bestefar.

(Dette er ikke et forsøk på kritikk, bare nysgjerrig på hvordan du takler andres dårlige holdninger)

Som et offer for dette vissvasset så er jeg en av de med "dårlig" holdning. Jeg er veldig bevisst på å konsekvent definere hva som er maskulint oghva som er feminint. Jeg gir ikke fem flate for å fortelle ei jente at hun kan drite i å prøve seg fysisk harde oppgaver og jeg pisser offentlig på kvinneidrett. Spesielt lagidrett. Hvorfor? Fordi kjønnsnøytral oppdragelse er en eksepsjonelt destruktiv filosofi som nekter menn å definere seg som enn, kvinner å definere seg som kvinner og fratar individet retten til å være den de biologisk er født som.

[AnonymBruker]

Eg synast det er ei vanskeleg problemstilling at vi ikkje skal ha eit samfunn delt inn etter kjønn, skjølv om at vi blir født med forskjellige kjønn. Dvs, vi blir fødd med vagina eller penis, nokon med moglegheita til å få barn, og nokon ikkje.

Problemet eg har med det er at det vil skape ein uheldig reaksjon der kvinner vil vere menn og menn vil vere kvinner, fordi dei vil endre kjønnet sitt. Korleis skal det gå? Skal vi utføre fleire og fleire kjønnsoperasjonar fordi vi no kan velje om vi vil vere gute eller jente?

Og kvifor kan vi ikkje berre vere slik som naturen har skapt oss?

[Gjest JosefK78]

Jeg ser at mødre stort sett er positive til en kjønnsløs barndom men husk det, at det vil komme en dag da dine barn vil gjøre opprør mot alt det du har prøvd å lært dem

Er dere beredt på det norske mødre?

[Mangopai]

Vi er jo som naturen har skapt oss?

Det er naturlige skiller på kvinne og mann, samtidig som det er kulturelle/miljøavhengige skiller, de naturlige skillene vil hvertfall ikke jeg gjøre noe med

[Gjest HunterLady]

Jeg ser faktisk ikke problemet med dette jeg, og synes kjønnsnøytrale barnehager høres supert ut.

[Gjest BM2]

Jeg ser faktisk ikke problemet med dette jeg, og synes kjønnsnøytrale barnehager høres supert ut.

Det fungerer helt til du får en sønn som aldri får seg dame fordi han aldri har lært å være mann.

[Gjest HunterLady]

Det fungerer helt til du får en sønn som aldri får seg dame fordi han aldri har lært å være mann.

Men dersom kjønnsnøytral oppvekst blir normen, så vil jo også maskulinitetsdefinisjonen endre seg over tid, og en "mann" som vi kjenner idag vil ikke være slik lengre.

[AnonymBruker]

Hvorfor skal absolutt ALT med samfunnet endres!!!?? Alt som naturen har gitt oss skal vi ødelegge, forandre!?!? Hvorfor??? Hva er så dumt med å være mann og kvinne?

[Gjest HunterLady]

Hvorfor skal absolutt ALT med samfunnet endres!!!?? Alt som naturen har gitt oss skal vi ødelegge, forandre!?!? Hvorfor??? Hva er så dumt med å være mann og kvinne?

Evolusjon.