Ser hun døde folk?

[Gjest frøken am]

Eg syns det er ganske utruleg at på dette forumet skjeller ein kvarandre ut etter notar på grunn av ulike oppfatningar om det eine og det andre og det tredje, men når ein kjem til det med å tru på det overnaturlege eller ikkje, då skal ein plutseleg gå på gummisålar.

Eg har blitt uthengt som "slem" i denne tråden, men det einaste eg har gjort er å påpeike kor dustete det er å ty til overnaturlege forklaringar på eit fenomen som er utruleg vanleg blant tre-fireåringar, nemleg det å ha ein imaginær venn. Å ty til overnaturlege forklaringar når det finst ei heilt plausibel og normal årsaksforklaring er ganske tøvete, og det forbeheld eg meg retten til å seie utan å bli kalt slem.

Men det finnes mange måter å forklare seg på og ytre et poeng.......

[AnonymBruker]

Jeg ville iallefall ikke brukt energi på å kalle de hverken døde eller tull.

Enten har hun imaginære venner(som hun i ren fascinasjon kaller døde - ett ord hun har plukket opp et sted, kanskje nyheter - eller så ser hun ting andre ikke gjør.

Jeg har ei venninne som alltid har ment at hun avgotil opplever og ser uforklarlige ting, slik var det som barn, og slik er det enda som voksen.

Hun snakker ikke særlig om det, men har fortalt om rare episoder til enkelte venner.

Disse vennene har jo reagert forskjellige(mange med å le etc) - helt inntil de opplevde det selv når de var på besøk.

Dette var typisk enkelte ting som skjedde et konkret sted i huset, til et konkret tidspunkt - og det var rett og slett ikke mulig forklare det logisk.

Poenget mitt er ikke at hun har rett eller feil, men bare at det jo ville vært synd om hun ble ledd av gså av foreldrene - når jo tilogmed tvilende venner har problemer med å forklare hendelsene hun tidligere har fortalt om når de først opplever det selv.

[AnonymBruker]

At du ikke kan forklare det betyr ikke at det ikke kan forklares. Hele den greia der er argument from ignorance.

[Maestro]

Jeg har lest hele tråden, og jeg ler godt av deg likevel

Om noen år, når du er mer enn ca. 13 år, så vil du innse at det er en slik reaksjon de fleste vil møte deg med, hvis du skal fortsette å tro på sånt.

PS,

du vet at påskeharen, tannfeen og julenissen også er tull?

Så er jeg faktisk 19-20 år, har bodd med et gjenferd i det gamle huset da jeg var 10-12 år. Men hey, jeg lar deg tro det du vil uten og værra frekk og spydig. Skulle faktisk tro at det var du som er 13 år her med dine besvarelser, ikke meg.

[Dragonfly84]

Problemet er at Maestro og andre forfekter og videreformidler holdninger enkelte av oss mener er skadelige i seg selv. Svarene hennes på spørsmål om hvor hennes kunnskap om det overnaturlige kommer fra illustrerer det egentlig veldig godt. Hvis man lærer at man skal akseptere urimelige, ubegrunnede påstander, risikerer man at dette smitter over på andre områder i livet, og ting man bare har funnet på blir like "sanne" som empirisk kunnskap. Se bare på hun som fraråder psykolog her i tråden (dog som sagt tror jeg dette er trolling).

Du eksemplifiserer det hele egentlig veldig fint selv også med anekdoten om homofili og katolisisme; den negative opplevelsen din skyldes nettopp at slike vrangforestillinger har fått fotfeste i samfunnet. Jeg tror du skal lete lenge etter en rasjonalist som mener det er hensiktsmessig å "kurere" homofile, men blant troende finner du slike i bøtter og spann.

Joda, det har du rett i Men da kan man si "Jeg mener du tar feil, fordi ... og ..., og fordi det ikke fins empiriske undersøkelser som kan bekrefte at ... er sant. Eller kan du vise til slike undersøkelser?" I stedet for å skrive "Jeg ler godt av deg! For å ha sånne teite meninger må du være 13 år og tro på påskeharen og julenissen", som enkelte ABere gjør. I stedet for å komme med personangrep kan man skrive om temaet og argumentere saklig. Det kommer man lenger med også

Å hindre at slike vrangforestillinger som jeg opplevde får fotfeste i samfunnet er lettere hvis man har en ordentlig dialog med folk og forklarer dem om f.eks. legning og spør dem om hva de mener og hvorfor de mener det, slik at man kan komme med motargumenter, i stedet for å si "haha du er lite teit som syns homoer er teite, daa er du teit da". Det hjelper ikke. Å gjøre narr av folk hjelper sjelden.

[AnonymBruker]

Eg syns det er ganske utruleg at på dette forumet skjeller ein kvarandre ut etter notar på grunn av ulike oppfatningar om det eine og det andre og det tredje, men når ein kjem til det med å tru på det overnaturlege eller ikkje, då skal ein plutseleg gå på gummisålar.

Eg har blitt uthengt som "slem" i denne tråden, men det einaste eg har gjort er å påpeike kor dustete det er å ty til overnaturlege forklaringar på eit fenomen som er utruleg vanleg blant tre-fireåringar, nemleg det å ha ein imaginær venn. Å ty til overnaturlege forklaringar når det finst ei heilt plausibel og normal årsaksforklaring er ganske tøvete, og det forbeheld eg meg retten til å seie utan å bli kalt slem.

Det at dette (etter din mening) er tøvete, er antagelig ikke like opplagt for dine meddebattanter som det er for deg. Du har din virkelighet, andre har sin. Jeg for min del, humrer litt inni meg over folk som oppriktig tror på Gud. For meg er det tøvete, men jeg er da i stand til å vise respekt for de som tror annerledes enn meg likevel, og ville aldri funnet på å latterliggjøre dem for det de tror på.

Hadde flere greid å diskutere som f.eks Bølle og Yme, ville KG vært et bedre sted. (Kanskje til og med verden! )

Jeg har opplevd ting jeg ikke kan forklare, men ville aldri i verden fortalt om det, nettopp fordi jeg vet man møter slike holdninger som i denne tråden. Derfor skriver jeg også som anonym.

Jeg har opplevd ting både på arbeidsplassen min og i et hus jeg har bodd i. Flere andre jeg kjenner har også opplevd ting på disse to stedene. Nær familie opplever stadig ting i sitt hus. De er oppegående, høyt utdannede og jordnære mennesker, som stadig overrumples av merkelige hendelser. De snakker ikke om det til andre enn familie. Der har også et lite barn i huset vært veldig utsatt for hendelser som h*n har fortalt om, hendelser som også en av foreldrene har vært vitne til.

Jeg vet ikke hva dette er, men hendelsene lar seg vanskelig forklare logisk. Om det som foregår er av "overnaturlig" art eller ikke er jeg ikke den rette til og uttale meg om. Hvem er det, egentlig?

[Gjest imli]

Jenta vår på tre år har begynt med noe som jeg syns er veldig mystisk og litt foruroligende.

Hun refererer til en død person stadig vekk. Hun sier ting som: Det er så ROTETE her. Den døde må rydde opp! (det med rotete har hun fra meg siden det hender jeg klager på hvor mye rot det er hjemme).

Eller : Den døde skal ut. Den døde må ut og leke. (Gjerne ved leggetid når hun selv aldri går ut, og jeg oppfatter det ikke som det er seg selv hun mener.)

Eller : Den døde ser på oss.

Jeg er veldig lite overtroisk (eller hva det kalles) av meg. Ser aldri spøkelser, er ikke redd for mørket, ler av Åndenes makt-type programmer. Så jeg prøver veldig å finne en logisk forklaring på dette. Den ene besteforelderen hennes er død, men hun hadde aldri noe kontakt med denne personen så jeg kan ikke skjønne at det er der hun har det fra. Vi har ikke snakket noe særlig om det siden det ikke er en person som hun kjente og kommer til å savne sånn sett.

Så jeg begynner å lure litt... Når jeg stiller utdypende spørsmål, kommer det bare et sammensurium av tanker, sitater fra bøker hun har lest, opplevelser hun har hatt osv. Får ikke noe oppklaring av det..

Noen som har erfaring med slike utsagn? Hva bør jeg svare?

Det der er veldig normalt i den alderen! Sonen min var heilt lik då han var rundt 3. Prata om at han "såg" folk som andre ikkje såg og var generelt oppteken av overnaturlege ting, død, usynlege vener osv. Du treng ikkje svare så mykje, berre ver sånn passe interessert. Det går over

Endret 23. april 2012 av imli

[Gjest Bud]

For en gjeng dere er... skam dere!

[Aldrisur]

For en gjeng dere er... skam dere!

Du må forklare hva du mener, hvis ikke blir denne uttalelsen din bare sett på som flåsete.

[Gjest Bud]

Du må forklare hva du mener, hvis ikke blir denne uttalelsen din bare sett på som flåsete.

Les trådstarters første innlegg, sett deg inn i problemstillingen.

Så leser du deg gjennom resten av innleggene - som det for øvrig begynner å bli en del av!

Frister å gi mange av dere samme karakter som jeg fikk på ei kristendomsprøve på ungdomsskolen: GPP - Generelt PissPreik

[Aldrisur]

Jeg har lest åpningsinnlegget + innleggene. Selv om jeg ikke er enig i alt som er skrevet her, synes jeg det er litt for drøyt og veldig unødvendig å be andre "skamme seg" i en diskusjon, og deretter betegne andres syn på saken som "generelt pisspreik".

Men igjen, dette er mitt syn på den saken - og Bud, du har lov til å ha en annen mening.

[AnonymBruker]

Så er jeg faktisk 19-20 år, har bodd med et gjenferd i det gamle huset da jeg var 10-12 år. Men hey, jeg lar deg tro det du vil uten og værra frekk og spydig. Skulle faktisk tro at det var du som er 13 år her med dine besvarelser, ikke meg.

13-19, same thing. Det er hvertfall tydeligat du ikke er voksen

Forøvrig heter det "være frekk og spydig", ikke værra.

[Yme]

13-19, same thing. Det er hvertfall tydeligat du ikke er voksen

Forøvrig heter det "være frekk og spydig", ikke værra.

"Du er et lite barn, og du kan'ke skrive en gang, lizm..."

[Maestro]

13-19, same thing. Det er hvertfall tydeligat du ikke er voksen

Forøvrig heter det "være frekk og spydig", ikke værra.

Tror du ikke at jeg vet det? Og du må ha en lav intelligens om du sammenligner 13 mot 19. Er en viss forskjell på de to alderne skjønner du!

Og kan i tillegg legge til at hadde du vært så voksen/moden o.l, som du prøver å vise at du er, så hadde du ikke gitt slike svar som nå, med mindre den sosiale antenna di henger på greip.

[AnonymBruker]

Tror du ikke at jeg vet det? Og du må ha en lav intelligens om du sammenligner 13 mot 19. Er en viss forskjell på de to alderne skjønner du!

Og kan i tillegg legge til at hadde du vært så voksen/moden o.l, som du prøver å vise at du er, så hadde du ikke gitt slike svar som nå, med mindre den sosiale antenna di henger på greip.

Den henger nok på greip, jeg går nemlig ikke rundt og tror at jeg bor i et hus med et gjenferd siden en venn av en venn er klarsynt og fortalte det lizzom!

[AnonymBruker]

13-19, same thing. Det er hvertfall tydeligat du ikke er voksen

Forøvrig heter det "være frekk og spydig", ikke værra.

Du virker derimot utrooolig voksen

[Maestro]

Den henger nok på greip, jeg går nemlig ikke rundt og tror at jeg bor i et hus med et gjenferd siden en venn av en venn er klarsynt og fortalte det lizzom!

Det du skriver sier mer om deg enn meg.

[Bjørn82]

Jeg er fortsatt i tvil. Jeg opplevde noe jeg fortsatt ikke klarer å gi meg selv en logisk forklaring på. Dette er noe som har hengt seg opp hos meg og som jeg stadig faller tilbake og tenker på.

Men fortsatt så kan jeg ikke helt forstå de som mener de har evner andre ikke har, når de presenterer teknikken eller tankegangen sin som den mest adekvate vitenskap. (Mener ikke å tråkke noen på tærne her) Kan ikke de som har sånne evner vertfall prøve å gi en forklaring på en sånn måte at man ikke faller av lasset med en gang, når man er litt som meg?

[Nuttapia]

Jeg føyer meg inn i rekken av de som har opplevd uforklarlige hendelser. Flere ganger, faktisk. Men det begynner å bli en del år siden. Det ga seg da jeg tilslutt da jeg ble så livredd at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre.

Jeg bor i et hus nå hvor det har vært husrens to ganger. Min kjære har lenge ledd av slike ting, men ikke etter at han faktisk har begynt å interesse seg for de rare historiene han er blitt servert de siste årene. (Ikke bare fra meg..)

Dere som ikke tror på dette; er det ikke litt interessant å høre andre menneskers opplevelser med det de mener er "åndelig"? Sånn egentlig? Selv om dere synes det er no forbanna tullball?

TS: Jeg har møtt flere barn og flere voksne som har opplevd slikt i barndommen. En kompis av meg snakket alltid om den blå mannen. Og det var en høyst levende person, nemlig en god venn av deres familie. Etterhvert som min kompis ble eldre, ble fargen borte..

[Bjørn82]

Jeg føyer meg inn i rekken av de som har opplevd uforklarlige hendelser. Flere ganger, faktisk. Men det begynner å bli en del år siden. Det ga seg da jeg tilslutt da jeg ble så livredd at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre.

Jeg bor i et hus nå hvor det har vært husrens to ganger. Min kjære har lenge ledd av slike ting, men ikke etter at han faktisk har begynt å interesse seg for de rare historiene han er blitt servert de siste årene. (Ikke bare fra meg..)

Dere som ikke tror på dette; er det ikke litt interessant å høre andre menneskers opplevelser med det de mener er "åndelig"? Sånn egentlig? Selv om dere synes det er no forbanna tullball?

TS: Jeg har møtt flere barn og flere voksne som har opplevd slikt i barndommen. En kompis av meg snakket alltid om den blå mannen. Og det var en høyst levende person, nemlig en god venn av deres familie. Etterhvert som min kompis ble eldre, ble fargen borte..

Jo, det er litt interessant.. Men det er jo så vanskelig å få noe logisk ut av det. En forklaring.

Jeg skal være ærlig å si at jeg gikk i flere uker etter jeg hadde den rare opplevelsen å irriterte meg over at jeg ikke kunne skjønne hva det var. Det kunne vært noe overnaturlig, men det hadde jeg ikke lyst til/har jeg fortsatt kanskje ikke lyst til at det skal være for da blir det bare mere spekulere på. hehe.. Men jeg har bare opplevd dette den ene gangen. Andre som har opplevd noe sånt og som har blitt litt sånn småplaget av at de ikke helt skjønte hva det var som skjedde, har kanskje opplevd dette flere ganger. og dermed kanskje klart å slå seg til ro med at dette kan de bare ikke forklare så da må det være noe uforklarelig/overnaturlig.