Selvmord - egoistisk?

[AnonymBruker]

Jeg mener det er helt absurd å snakke om egoisme i forbindelse med selvmord. Er det egoistisk å ville bli fri fra smerte? Og hvis man ikke kan det i denne verden (enten fordi man har prøvd alt, eller ropt om hjelp uten å bli hørt) kan man da si det er egoistisk å ta den eneste veien ut av det?

Mange sier at "selvmord løser ingenting", men det gjør jo det for noen. Man blir fri for smerte. Og det er ikke bare psykisk syke som begår selvmord. Mange lider utenkelige fysiske smerter i år etter år, smerter som ikke kan lindres. Når livet ikke er et liv lengre, men kun snakk om å forsøke å holde ut lidelsen dag etter dag, år etter år, uten annet innhold, uten glede, skal man da heller ikke få lov til å dra herfra når man bare ikke klarer mer? Når man har halt seg selv opp etter håret i så mange år, tynt kreftene ut til siste dråpe, skal man ikke da endelig unne dem fred?

Det snakkes ofte om, i forbindelse med dyr, at man ikke må være egoistisk å holde dem i live når de er syke og lider. Det er en stor sorg når man mister noen man er glad i - uansett.

For meg gjelder det samme for mennesker, er man glad i noen, vil man ønske at de får en slutt på denne evige lidelsen, selv om det betyr sorg for den som står tilbake. Og er den eneste løsningen at de får 'dra herfra', så har de min respekt og aksept for det.

Ikke alle har noe valg faktisk. Det er ikke alle kroniske lidelser en kan gjøre noe for å lindre. Det vet jeg.. Det kommer en dag da man bare ikke KAN mer.

[Gjest Lykkeliky]

Spørsmålet er om selvmord er egoistisk. Jeg mener det ikke er det fordi den som tar sitt liv gjør samfunnet en tjeneste ved å ta sitt liv. Hvis du mener selvmord er egoistisk så får du argumentere for at den personen som tar sitt liv er en egoist. At du ikke liker mine argumenter er ikke et argument i seg. Beklager. Slik fungerer en debatt.

Jeg bringer nok mye mer inn i statskassa enn det jeg tar ut.... Og jeg har vært DER. For å si det sånn....

Alle som velger å ta sitt liv koster ikke staten masse penger. Med de meningene der er du vel imot alt som er av dyre kreftmedisiner også da? Får ikke pasientene den så dør de raskere og koster mye mindre!?!?!

[Gjest Bond]

Tråden ryddet for selvmordstanker.

Vi vil gjerne se at temaet diskuteres, men vær så snill og gjør dette på et generelt grunnlag så dette kan også fortsette!

Bond, mod

[Mezzo]

Eg klarar ikkje heilt å sjå på sjølvmord som ei egoistisk handling. Når eit menneske går så langt som å ta livet av seg, er der mykje smerte og lidelse med i bildet. Eg har sjølv vert der, men eg klarte aldri å gjennomføre det. Eg orka ikkje tanken på at familien min skulle måtte gå igjennom noko slikt. Men eg har full forståelse for dei som ikkje orkar meir. Når livet ikkje har noko meining...- når kvar einaste dag er eit sant helvete....- når du føler at ingen kan nokon gong hjelpe deg til å få det betre (som var tilfellet med meg)......

Det er fælt for familien og dei ein har rundt seg å sjå at ein ikkje har det bra. Dei føler seg makteslause og veit ikkje kva dei kan gjere for å hjelpe. Og stort sett så er det vel ingenting dei kan gjere.... - anna enn å vere der, - men dessverre er ikkje det alltid nok....

[AnonymBruker]

Et og hvert selvmord er en unik situasjon. Mange begår selvmord fordi livet er så smertefullt og vondt at de føler at den eneste mulighet de har for å komme seg bort fra disse smertene er ved å ende sitt liv. Noen begår selvmord fordi de har psykopatiske trekk og ønsker å "hevne seg" på de etterlatte ved at de skal føle skyld og smerte for at den personen tok sitt liv (som regel ønsker disse ikke å faktisk ende sitt liv, bare spille sucidiale slik at folk skal få medlidenhet med dem).

I første tilfelle, hvor folk har det så smertefullt og lider så voldsomt at de ikke ser noen annen måte å komme seg bort fra smertene på, så handler det om mennesker som faktisk lider. Det er ikke mennesker som ikke bryr seg om andre, det gjør de gjerne. Men det er mennesker som har opplevd tap, kreft, eller noe annet som gjør at de har en enorm smerte og ikke klarer å tenke klart.

I siste tilfelle handler det om personer som ønsker å manipulere og såre andre.

I begge tilfeller vil jeg mene at samfunnet har feilet.

[Vulpes]

Men er det så mye bedre som pårørende å sitte og se på personen som har det vondt? Hva om personen selv med behandling ikke viser tegn til bedring etter 20-30 år med behandling? Jeg ville heller latt personen slippe å ha det så jævlig istedet for å se han/henne sitte i en stol alene dag ut og dag inn 24 timer i døgnet og bare visne vekk. Ingen livsglede, ikke noe antydning til smil, ikke noe glimt i øynene. Bare en endeløs tunnell av tomhet og smerte. En periode av livet mitt var jeg så nede at jeg bokstavelig talt verken smilte eller lo på 2 hele år. Dette kunne til og med lærerne mine fra ungdomsskolen bekrefte.

Sorgtunge skuldre og tomme øyne uten håp som ikke gjør annet enn å glo i veggen er ikke noe liv.

Det er jo mange gråsoner her. Hvis en person har slitt med ekstremt alvorlige psykiske problemer i 20-30 år, har forsøkt behandling o.l. men det blir bare aldri bedre, og hver dag er en lidelse... Da er det lettere å forstå.

Men det er faktisk ikke slik at alle som begår selvmord er slik som beskrevet over. Jeg alene kjenner til i hvert fall et par tilfeller hvor noen prøvde å ta livet sitt da de var unge, men heldigvis lyktes de ikke, og nå etterpå har de fått fantastisk fine liv. I hvert fall én av dem vet jeg at ser på selvmordsforsøket sitt som en egoistisk handling. Det betyr ikke at han/hun, eller vi rundt ham/henne, ikke forstår motivasjonen for handlingen.

hvis en person har det så jævlig at man er istand til å kaste seg foran et tog f.eks... så har nok den personen det bedre som død enn levende. Da snakker jeg om tilfeller hvor psykiatri og medisiner ikke hjelper...

Mye mulig det. Men det å kaste seg foran et tog er i hvert fall en sabla egoistisk handling. Tenk på alle menneskene man involverer i selvmordet sitt, og traumatiserer for livet.

[Gjest Wolfmoon]

Et og hvert selvmord er en unik situasjon. Mange begår selvmord fordi livet er så smertefullt og vondt at de føler at den eneste mulighet de har for å komme seg bort fra disse smertene er ved å ende sitt liv. Noen begår selvmord fordi de har psykopatiske trekk og ønsker å "hevne seg" på de etterlatte ved at de skal føle skyld og smerte for at den personen tok sitt liv (som regel ønsker disse ikke å faktisk ende sitt liv, bare spille sucidiale slik at folk skal få medlidenhet med dem).

I første tilfelle, hvor folk har det så smertefullt og lider så voldsomt at de ikke ser noen annen måte å komme seg bort fra smertene på, så handler det om mennesker som faktisk lider. Det er ikke mennesker som ikke bryr seg om andre, det gjør de gjerne. Men det er mennesker som har opplevd tap, kreft, eller noe annet som gjør at de har en enorm smerte og ikke klarer å tenke klart.

I siste tilfelle handler det om personer som ønsker å manipulere og såre andre.

I begge tilfeller vil jeg mene at samfunnet har feilet.

Det blir for enkelt. Alle får ikke psykiske problemer og selvmordsproblemer på grunn av mangler i samfunnet rundt dem. Jeg hadde et "perfekt liv", og ingenting skulle tilsi at jeg skulle slite med de tingene jeg gjorde. Og for alle rundt meg kom det i tillegg som et stort sjokk, for jeg var rimelig god til å skjule det. Hva skulle samfunnet da ha gjort?

[AnonymBruker]

Det blir for enkelt. Alle får ikke psykiske problemer og selvmordsproblemer på grunn av mangler i samfunnet rundt dem. Jeg hadde et "perfekt liv", og ingenting skulle tilsi at jeg skulle slite med de tingene jeg gjorde. Og for alle rundt meg kom det i tillegg som et stort sjokk, for jeg var rimelig god til å skjule det. Hva skulle samfunnet da ha gjort?

Vist omtanke og forståelse? Brydd seg om hvordan du har det?

[Gjest Wolfmoon]

Vist omtanke og forståelse? Brydd seg om hvordan du har det?

Det var jo nettopp det de gjorde. Men jeg slapp absolutt ingen inn på meg, før det var (nesten) for sent.

Jeg hadde fantastiske foreldre og venner, som definitivt viste både omtanke og forståelse og som brydde seg. Men det er begrenset hvor mye man kan bry seg, når man ikke vet. Og hos mange kan man ikke vite. Jeg klarte jo heller ikke å forstå denne omtanken de viste meg, for i mitt verdensbilde var det ingen som brydde seg og jeg var ikke viktig, selv om det selvfølgelig var helt feil!

Du kan tenke deg sjokket jeg fikk da jeg våknet opp, og innså all den omtanken jeg hadde fått hele tiden, men som jeg overhodet ikke hadde sett.

[Gjest krabat]

Det er egoistisk å forvente at en person skal leve kun fordi at det gjør deg vondt at vedkommede ikke er mer.

Nei, det er ikke egoistisk å kreve at andre skal ofre seg for deg på denne måten! Det som er egoistisk er å gjøre det som er til ditt eget beste. Du er virkelig ikke tjent med å leve i en verden hvor offermentaliteten råder.

For fire uker siden valgte min exkjæreste å ta sitt liv. Hun gjorde dette uten dramatikk, hun overdoset på sovepiller og sovnet inn.

Det var helt klart et veloverveid valg fra hennes side

Jenta hadde en ungdomstid av den så totalt jævlige sorten, misbrukt seksuelt av sin egen bror og deretter ikke trodd av foreldre/familie når hun endelig fortalte hva som hadde skjedd.

jeg måtte være tjukk i hodet for å kalle det egoistisk.

Vel, hvis det virkelig var et veloverveid valg og hun ikke hadde noe å leve for, da var det i hennes egeninteresse å ta selvmord. Altså egoistisk.

Spørsmålet er om selvmord er egoistisk. Jeg mener det ikke er det fordi den som tar sitt liv gjør samfunnet en tjeneste ved å ta sitt liv.

Du setter her opp et kunstig skille mellom egennytte og samfunnsnytte. Det er slett ikke slik at en handling ikke kan være egennyttig når den er samfunnsnyttig. Snarere tvert imot. I lengden er det slik at det som er nyttig for individet, også er nyttig for samfunnet - og omvendt.

Jeg mener det er helt absurd å snakke om egoisme i forbindelse med selvmord. Er det egoistisk å ville bli fri fra smerte?

Det er egoistisk å ville bli fri fra unødig lidelse. Selvfølgelig er det det! Mener du at det er i din egeninteresse å leve i et smertehelvete?

Endret 17. april 2012 av krabat

[AnonymBruker]

Det er egoistisk å ville bli fri fra unødig lidelse. Selvfølgelig er det det! Mener du at det er i din egeninteresse å leve i et smertehelvete?

Jeg mente å si at det ikke var riktig å bruke ordet 'egoisme' i denne settingen på den måten mange her i tråden har gjort det. Skjønner? De bruker ordet egoisme som noe som kun er negativt. Det er egoisme å bli fri fra egne smerter, det er egoisme å ønske å være lykkelig, det er egoisme å få barn o.s.v o.s.v. på den måten at det er i vår egeninteresse. Men det er jo dermed ikke sagt at en ikke ofrer andre en tanke når man tar disse valgene. Det var det jeg mente.

[Bullet]

Jeg vet at det er ikke lov å skrive om selvmord på KG - lagt merke til at de fleste trådene som omhandler selvmord blir slettet, men hva med å diskutere meningene rundt dette emnet?

I går var jeg med en vennegjeng, og vi begynte å diskutere. Plutselig var vi innom emnet selvmord. Jeg ble ganske ukomfortabel i begynnelsen, ettersom jeg har ganske sterke meninger om dette. En kompis av meg hisset seg opp og sa:

De som tar selvmord er feige og egoistiske. De som tar selvmord, tenker faen ikke langt og er feige som gir opp uten å gjøre noe med problemene sine. Det er sinnssykt dårlig gjort og man har aldri en god nok grunn til å ta livet sitt, bare for å slippe unna. Det er feigt, respektløst og idiotisk.

Jeg måtte klø meg litt i hodet og ta meg sammen for å ikke slå til mannen. For dette er virkelig noe av det mest umodne, idiotiske og minst gjennomtenkte jeg noen sinne har hørt! Jeg glefset meningene mine til han, og han hisset seg enda mer opp og fortsatte å si at de som tar selvmord er feige. Kom ikke med noen konkrete svar tilbake. Usaklige kommentarer fra hans side hele tiden.

Jeg vil selv si at selvmord er egoistisk. Men har man ikke lov til å være egoistisk i en slik situasjon? Når en person faktisk velger å ta sitt eget liv, så vil jeg tørre å påstå at personen er langt ifra feig. Å ta sitt eget liv krever en styrke uten like, det er ikke bare bare å faktisk ta et menneskeliv. Å slå til noen er lett, å såre noen er lett, å kakke en edderkopp eller en flue er null problem - men å faktisk myrde en annen person krever en viss styrke som ikke alle er utstyrt med! Hadde det vært lett å ta livet av en person hadde vell alle gjort det på daglig basis, eller hva? Det er ikke naturlig, det er ikke lett. Og da kan denne gjøken av en mann påstå at det er svakt og feigt å ta sitt eget liv?

En annen ting jeg nevnte for han er at personer handler på forskjellige måter. Det er ikke alle som takler sine problemer på samme måte. La oss ta en depressiv person som eksempel. Det ligger i psyken. Alle har forskjellig psyke og alle er utstyrt med en hjerne som ikke er 100% lik en annen persons. Med andre ord, vi alle er unike både psykisk og fysisk. Handler annerledes, drøfter problemer annerledes, takler problemer annerledes og tar forskjellige valg. Noen velger å gi opp og forsvinne fra problemene sine, andre velger å kjempe imot og gjøre noe med det. Men jeg vil tørre å påstå at begge parter er like sterke psykisk - bare at den som gir opp har vært sterk alt for lenge og greier ikke bære den styrken lenger.

Egoisme blir sett på som en negativ egenskap og det er fullt forståelig, men egoisme er også fullt lovlig i slike situasjoner. Om man ikke har det godt med seg selv, så er det jo klart at man tenker på sitt eget beste. Jeg skal ikke si at jeg forsvarer selvmord, det finnes ingen som forsvarer selvmord, men jeg nekter å sitte å slenge dritt om en person som har tatt sitt eget liv! Her jeg bor var det en som tok livet av seg for et par år siden, og den forbanna kompisen min satt der å slengte dritt og kalte han for en egoistisk og feig jævel. Jammen unnskyld meg du din uintelligente korttenkende skapning, var DU inne i hodet hans når han valgte å ende alt? Levde DU livet som han levde? Taklet DU problemene dine på den måten han gjorde? Nei! Du sitter der å sier at du har gått på angstdempende medisiner og anti-depressiver, men det har jo ingenting å si? Hva faen er det slags usaklig kommentar? Prøver du å bevise det at du er så mye sterkere enn de som velger å gi opp?

Måtte bare skrive dette et sted. Har tenkt på det i hele dag og jeg sa akkurat det samme som jeg skrev i dette innlegget. Men selvfølgelig, å diskutere med en usaklig mann som ikke tenker lenger enn lengden på pikken sin er ganske vanskelig. Slike mennesker burde holde kjeften lukket når de ikke kan diskutere ordentlig. Faens gjøk....

Endret 22. april 2012 av ninuska_

[rastløs_89]

Tror de at de som tar selvmord bryr seg så mye etter de er døde om folk synes at det var et egoistisk valg?

[Gjest Gjest]

Jeg vet at det er ikke lov å skrive om selvmord på KG - lagt merke til at de fleste trådene som omhandler selvmord blir slettet, men hva med å diskutere meningene rundt dette emnet?

I går var jeg med en vennegjeng, og vi begynte å diskutere. Plutselig var vi innom emnet selvmord. Jeg ble ganske ukomfortabel i begynnelsen, ettersom jeg har ganske sterke meninger om dette. En kompis av meg hisset seg opp og sa:

Jeg måtte klø meg litt i hodet og ta meg sammen for å ikke slå til mannen. For dette er virkelig noe av det mest umodne, idiotiske og minst gjennomtenkte jeg noen sinne har hørt! Jeg glefset meningene mine til han, og han hisset seg enda mer opp og fortsatte å si at de som tar selvmord er feige. Kom ikke med noen konkrete svar tilbake. Usaklige kommentarer fra hans side hele tiden.

Jeg vil selv si at selvmord er egoistisk. Men har man ikke lov til å være egoistisk i en slik situasjon? Når en person faktisk velger å ta sitt eget liv, så vil jeg tørre å påstå at personen er langt ifra feig. Å ta sitt eget liv krever en styrke uten like, det er ikke bare bare å faktisk ta et menneskeliv. Å slå til noen er lett, å såre noen er lett, å kakke en edderkopp eller en flue er null problem - men å faktisk myrde en annen person krever en viss styrke som ikke alle er utstyrt med! Hadde det vært lett å ta livet av en person hadde vell alle gjort det på daglig basis, eller hva? Det er ikke naturlig, det er ikke lett. Og da kan denne gjøken av en mann påstå at det er svakt og feigt å ta sitt eget liv?

En annen ting jeg nevnte for han er at personer handler på forskjellige måter. Det er ikke alle som takler sine problemer på samme måte. La oss ta en depressiv person som eksempel. Det ligger i psyken. Alle har forskjellig psyke og alle er utstyrt med en hjerne som ikke er 100% lik en annen persons. Med andre ord, vi alle er unike både psykisk og fysisk. Handler annerledes, drøfter problemer annerledes, takler problemer annerledes og tar forskjellige valg. Noen velger å gi opp og forsvinne fra problemene sine, andre velger å kjempe imot og gjøre noe med det. Men jeg vil tørre å påstå at begge parter er like sterke psykisk - bare at den som gir opp har vært sterk alt for lenge og greier ikke bære den styrken lenger.

Egoisme blir sett på som en negativ egenskap og det er fullt forståelig, men egoisme er også fullt lovlig i slike situasjoner. Om man ikke har det godt med seg selv, så er det jo klart at man tenker på sitt eget beste. Jeg skal ikke si at jeg forsvarer selvmord, det finnes ingen som forsvarer selvmord, men jeg nekter å sitte å slenge dritt om en person som har tatt sitt eget liv! Her jeg bor var det en som tok livet av seg for et par år siden, og den forbanna kompisen min satt der å slengte dritt og kalte han for en egoistisk og feig jævel. Jammen unnskyld meg du din uintelligente korttenkende skapning, var DU inne i hodet hans når han valgte å ende alt? Levde DU livet som han levde? Taklet DU problemene dine på den måten han gjorde? Nei! Du sitter der å sier at du har gått på angstdempende medisiner og anti-depressiver, men det har jo ingenting å si? Hva faen er det slags usaklig kommentar? Prøver du å bevise det at du er så mye sterkere enn de som velger å gi opp?

Måtte bare skrive dette et sted. Har tenkt på det i hele dag og jeg sa akkurat det samme som jeg skrev i dette innlegget. Men selvfølgelig, å diskutere med en usaklig mann som ikke tenker lenger enn lengden på pikken sin er ganske vanskelig. Slike mennesker burde holde kjeften lukket når de ikke kan diskutere ordentlig. Faens gjøk....

ja, enig. D som har ofte gjort alt for å få hjelp av både venner og proffe i samfunnet vårt, desverre er i sær venner ofte blinde for at en venn kanskje trenger hjelp til å ta kontakt med helsepersonell Ofte Kan man overse d om en person trekker seg unna, eller hysjer d bort om den som ber en de tror er en god venn om hjelp. Som resultat sitter en fortvilet familie som ikke forstår hva de har gjort galt

Endret 22. april 2012 av ninuska_

[Gjest Gjest]

Jeg stiller mer spørsmålstegn til at du måtte ta deg sammen for å ikke slå til fyren pga hans meninger. Det er mye mer bekymringsfullt enn hans meninger.

[Gjest Badabing]

Selvmord er i de aller fleste tilfeller en irrasjonell handling grunnet psykisk sykdom eller ekstrem fortvilelse. Om man er egoistisk eller ikke synes jeg ikke kan blandes inn, selv om jeg forstår at pårørende kan se sånn på det.

[Bullet]

Jeg stiller mer spørsmålstegn til at du måtte ta deg sammen for å ikke slå til fyren pga hans meninger. Det er mye mer bekymringsfullt enn hans meninger.

Er vell min måte å reagere på. Er en smule hissig av meg og aggressiv, dette kan jeg ikke noe for.

Det er greit at han har sine egne meninger, akkurat det at en person har egne meninger respekterer jeg - men måten han sa tingene på fikk det til å koke over for meg! Kunne han ikke vist litt mer respekt?

Endret 22. april 2012 av ninuska_

[AnonymBruker]

Tror de at de som tar selvmord bryr seg så mye etter de er døde om folk synes at det var et egoistisk valg?

Ja de gjør det. Jeg ville selv ta selvmord i høst. Grunnen til at jeg ikke gjennomførte det var at jeg klarte å komme meg gjennom problemene. Uansett så er det helt jævlig, det er en grunn til at man velger og/eller tenker på å ende livet sitt. Og blir ikke så mye bedre når du konstant må tenke på at du da er feig og egoistisk, og at mange vil hate deg.

Før så tenkte jeg selv at det er egoistisk og feigt å ta selvmord, og at de som gjør det er bare en gjeng med pyser som bare tenker på seg selv. Dette var dog før jeg knakk sammen (bokstavelig talt), jeg måtte gå gjennom helvete (personlig helvete) for å skjønne hvordan det egentlig er, og jeg mener heller at vi må fokusere på å hjelpe dem som er deprimerte fremfor å fremstille dem som svake, egoistiske og feige mennesker. Det er det siste de trenger. Som da jeg var deprimert, så måtte jeg ta inn over meg masse skam og se på meg selv som en feiging, itilegg til alt det andre.

[AnonymBruker]

Alle som påstår at selvmord er egoistisk kunne hatt godt av å å rundt psykisk syk ett par år selv, så skulle vi sett at de fort ville endret mening.

[Gjest Candy Pie]

Han har nok aldri hatt det spesielt vanskelig i livet.

Hadde han visst hvordan det føles når alt virkelig er håpløst ville han nok ikke sagt noe sånt.

Jeg synes ikke det feigt å begå selvmord. Ingen ønsker å havne i den situasjonen hvor man ser på selvmord som den eneste løsningen på å få det bra.

Det er ikke bare å "ta seg sammen" eller holde ut. Folk tar ikke livet sitt fordi det virker morsomt.