Selvmord - egoistisk?

[LeaMichele]

"Selvmord kan være det modigste et menneske gjør i sitt liv"

Et sitat som fikk meg til å tenke.

Bedre kan det ikke sies!

[Gjest Hikken]

En gang sa en veldig klok dame på DPS til meg at "Det er aldri for sent å ta livet ditt. Tenk på det."

Først syntes jeg det var veldig merkelig sagt, men så forsto jeg hva hun mente. Ta en dag av gangen. Da du våkner om morgenen så sier du til deg selv: Jeg skal holde ut dagen i dag. Kan alltids gjøre slutt på alt i morgen. Det kan faktisk få deg fra dag til dag og uke til uke!

For meg var det en trøst, på en måte. Jeg roet meg ved å tenke på at det faktisk aldri er for sent....

(pokker, ikke er jeg anonym engang.......)

[Gjest Lykkeliky]

En gang sa en veldig klok dame på DPS til meg at "Det er aldri for sent å ta livet ditt. Tenk på det."

Først syntes jeg det var veldig merkelig sagt, men så forsto jeg hva hun mente. Ta en dag av gangen. Da du våkner om morgenen så sier du til deg selv: Jeg skal holde ut dagen i dag. Kan alltids gjøre slutt på alt i morgen. Det kan faktisk få deg fra dag til dag og uke til uke!

For meg var det en trøst, på en måte. Jeg roet meg ved å tenke på at det faktisk aldri er for sent....

(pokker, ikke er jeg anonym engang.......)

Denne tråden blirnok øyeblikkelig stengt, og det er SÅ synd, for det gjør SÅ godt å få ting ut. Synd ingen moderator vet hvordan dette egentlig er.... Det er ikke slike tråder som gjør at folk tar sitt liv, det er heller tråder som lukkes, og da man får beskjed om å kontakte noen andre eller tie stille.... Slikt vil man ikke ha noe av, så klart. Her vil vi bare ha glade mennesker!

Endret 14. april 2012 av Lykkeliky

[Vulpes]

Jeg syntes over hodet ikke det er egoistisk å ta sitt eget liv. Hver gang jeg hører det blir jeg sint! Det er nedsettende om alle som har valgt suicid.

Da man er så langt nede at man går til det skrittet å velge bort livet tenker man ikke slik. Man tenker heller at det vil være en lettelse for de som sitter igjen. Man tenker at "Ja, de blir trist for familie og venner en stund, men livet går videre. De får det bedre uten meg." Man tenker at man aldri vil bli glad igjen, at man aldri vil klare å smile. Man tenker at verden faktisk ville vært et bedre sted uten seg.

Man kan også bli likegyldig. Det er ikke fordi man ikke er glad i sine nærmeste, men man er syk, veldig syk. Da man er suicid kan man bli så likeglad at man ikke bryr seg om man sårer noen. Man vil bare ha fred. Man vil bare sove. Slippe å våkne igjen. Slippe å forholde seg til noe som helst.

Først har man bare så vanvittig vondt, så kommer man til et punkt hvor man kanskje finner ut måten de vil ende alt på, og men får en slags ro. En deilig ro. Nå skal jeg endelig få fred. Det er en så forlokkende tanke at ingenting annet betyr noe. Man er så sliten at å sovne inn er alt man vil.

Jeg mener man ikke kan leve et vondt liv for andre. Alle mennesker fortjener respekt for sine valg. Det er veldig trist at noen blir så syke, og det er synd at de ikke har fått den hjelpen de trengte. For noen er det ikke noe som hjelper og da syntes jeg man skal respektere det menneskets valg.

Uff, nå ble jeg litt trist...

Jeg er en av dem som mener at selvmord kan være en egoistisk handling. Det må ikke tolkes dithen at jeg er helt ignorant overfor dem som er suicidale, eller at jeg mangler empati eller forståelse.

Om noen virkelig tror av hele sitt hjerte at de pårørende vil få det bedre om en tar livet sitt, så vil jeg ikke si at det er en egoistisk handling nei, sett fra denne personens ståsted. Handlingen er derimot på sett og vis egoistisk sett utenifra ettersom den gir samme effekt på de pårørende uansett, men i den syke personens hode gjør han/hun omverden en tjeneste. Det blir vel et slags tilfelle av "ikke tilregnelig i gjerningsøyeblikket"?

Likegyldighet er det vanskeligere med synes jeg, der er det kanskje flere gråsoner. Og jeg skal ikke sitte her å bestemme hvem som bevisst begår en egoistisk handling og hvem som ikke gjør det. Men det at flere etter et selvmordsforsøk sier at de synes selv det var en egoistisk handling viser vel at ikke alle er totalt uvitende i gjerningsøyeblikket om smerten de påfører andre ved å ta livet sitt. Og da blir det jo en egoistisk handling - uten at det betyr at de er fæle mennesker eller at man ikke kan forstå hvorfor de gjør som de gjør.

Vet ikke om jeg fikk fram det jeg tenker og føler her. I så fall si ifra, så jeg kan prøve å forklare det nærmere.

[AnonymBruker]

En gang sa en veldig klok dame på DPS til meg at "Det er aldri for sent å ta livet ditt. Tenk på det."

Først syntes jeg det var veldig merkelig sagt, men så forsto jeg hva hun mente. Ta en dag av gangen. Da du våkner om morgenen så sier du til deg selv: Jeg skal holde ut dagen i dag. Kan alltids gjøre slutt på alt i morgen. Det kan faktisk få deg fra dag til dag og uke til uke!

For meg var det en trøst, på en måte. Jeg roet meg ved å tenke på at det faktisk aldri er for sent....

(pokker, ikke er jeg anonym engang.......)

Takk for at du delte dette. Det var kloke ord! Det kan redde flere liv

[Vulpes]

Denne tråden blirnok øyeblikkelig stengt, og det er SÅ synd, for det gjør SÅ godt å få ting ut. Synd ingen moderator vet hvordan dette egentlig er....

Oi, at tråden muligens blir stengt har jeg ikke tenkt på. Har ikke diskutert dette temaet her inne før, så jeg visste ikke at det er noe de slår ned på.

Forresten, du vet jo ikke hvorvidt noen av moderatorene vet hvordan dette egentlig er eller ikke, da. Men de har regler å forholde seg til. Så får man heller argumentere mot selve reglene

[Gjest Hikken]

Blir denne tråden stengt blir jeg forbanna, for fyttisøren så godt det var å få ting ut og snakke med noen i samme situasjon. Det har jeg sagt i tidligere tråder som dette også, å snakke med andre KG-brukere her inne har reddet livet mitt flere ganger.

[Gjest Lykkeliky]

Om noen virkelig tror av hele sitt hjerte at de pårørende vil få det bedre om en tar livet sitt, så vil jeg ikke si at det er en egoistisk handling nei, sett fra denne personens ståsted. Handlingen er derimot på sett og vis egoistisk sett utenifra ettersom den gir samme effekt på de pårørende uansett, men i den syke personens hode gjør han/hun omverden en tjeneste. Det blir vel et slags tilfelle av "ikke tilregnelig i gjerningsøyeblikket"?

For et emenneske som ikke klarer å leve lenger spiller dette ingen rolle. ego eller ikke. Jeg syntes bare det er trist at man skal sitte å "stemple" folk som har valgt den utveien. Jeg syntes heller de burde respekteres.

[Gjest Wolfmoon]

Jeg kommer nok aldri til å tenke at selvmord er en egoistisk handling, for både hos meg og hos alle de jeg har møtt i etterkant var det snakk om at "alle andre" kom til å få det så mye bedre hvis vi ble borte. Det er utrolig sært å tenke på nå, men den gang falt det meg ikke en gang inn å tenke at de rundt meg ville bli triste om jeg ble borte!

Og bare for å gjøre det klart, jeg hadde både familie og venner rundt meg som hadde blitt oppriktig lei seg om jeg ble borte, men allikevel klarte jeg overhodet ikke å sette meg inn i deres sted. Som noen sa, ja man blir veldig selvsentrert, samtidig som hele universet føles som om det ikke handler om en selv lenger. For meg var verdensbildet slik at alle rundt meg hadde blitt lykkelige, hvis jeg ikke var der, og jeg har hørt andre fortelle lignende ting i etterkant.

Så egoistisk, nei. Men helt klart et skrudd verdensbilde som nok ikke stemmer overens med det de fleste andre har, og som derfor kan oppfattes som veldig egoistisk av de rundt!

[AnonymBruker]

Det jeg ikke helt henger med på her, er det at det er ALLTID trist når noen dør. Uansett om de dør av selvmord, om de blir drept, om de er gamle eller om de dør av kreft - det er alltid trist. Det er alltid noen som sørger og noen som savner den avdøde.

Jeg har aldri hørt noen si at det er egoistisk å dø av kreft, fordi de etterlatte blir så triste. Å være så psykisk syk at man tar sitt eget liv er også en alvorlig sykdom, den eneste forskjellen her er at den psykisk syke må aktivt ta del for å ta livet sitt. Er det bare den faktoren som avgjør om det er egoistisk eller ikke?

Og ja, jeg ser helt klart forskjellen her, jeg mener absolutt ikke at noen dør av kreft frivillig. Men begge deler er jo sykdom, og man kan jo si at ingen har skyld i at de ble syke..

[Gjest Hikken]

Takk for at du delte dette. Det var kloke ord! Det kan redde flere liv

Det var supre ord! Og jeg tror det er ord jeg skal begynne å leve etter. Å ta en dag om gangen er jo mye bedre enn å sitte å bekymre seg angående utdannelse og jobb mange år frem i tid.

[Vulpes]

For et emenneske som ikke klarer å leve lenger spiller dette ingen rolle. ego eller ikke. Jeg syntes bare det er trist at man skal sitte å "stemple" folk som har valgt den utveien. Jeg syntes heller de burde respekteres.

Spørsmålet i førsteinnlegget var "Ser du på selvmord som en egoistisk handling?" og ikke "Ser du på menneskene som begår selvmord som egoister?". Altså er det vel først og fremst handlingen vi diskuterer, og ikke menneskene.

Endret 15. april 2012 av Tonje!

[Gjest Wolfmoon]

Det jeg ikke helt henger med på her, er det at det er ALLTID trist når noen dør. Uansett om de dør av selvmord, om de blir drept, om de er gamle eller om de dør av kreft - det er alltid trist. Det er alltid noen som sørger og noen som savner den avdøde.

Jeg har aldri hørt noen si at det er egoistisk å dø av kreft, fordi de etterlatte blir så triste. Å være så psykisk syk at man tar sitt eget liv er også en alvorlig sykdom, den eneste forskjellen her er at den psykisk syke må aktivt ta del for å ta livet sitt. Er det bare den faktoren som avgjør om det er egoistisk eller ikke?

Og ja, jeg ser helt klart forskjellen her, jeg mener absolutt ikke at noen dør av kreft frivillig. Men begge deler er jo sykdom, og man kan jo si at ingen har skyld i at de ble syke..

Dette var rett og slett et utrolig bra innlegg

[Gjest Hikken]

Det jeg ikke helt henger med på her, er det at det er ALLTID trist når noen dør. Uansett om de dør av selvmord, om de blir drept, om de er gamle eller om de dør av kreft - det er alltid trist. Det er alltid noen som sørger og noen som savner den avdøde.

Jeg har aldri hørt noen si at det er egoistisk å dø av kreft, fordi de etterlatte blir så triste. Å være så psykisk syk at man tar sitt eget liv er også en alvorlig sykdom, den eneste forskjellen her er at den psykisk syke må aktivt ta del for å ta livet sitt. Er det bare den faktoren som avgjør om det er egoistisk eller ikke?

Og ja, jeg ser helt klart forskjellen her, jeg mener absolutt ikke at noen dør av kreft frivillig. Men begge deler er jo sykdom, og man kan jo si at ingen har skyld i at de ble syke..

Godt sagt!

[Gjest Lykkeliky]

Jeg syntes han Rosenborg treneren sa noe veldig bra da sønnen hans tok livet sitt. Han sa: "Knut Thorbjørn var mer redd for livet enn for døden". Det sier veldig mye om hvordan dette føles. Og "vanlige" mennesker vet jo hvor skremmende døden kan virke.

Og Hikken: Jeg tenker på det ordtaket om at det aldri er for sent hver dag. Det får meg gjennom dagene.

Endret 15. april 2012 av Lykkeliky

[Vulpes]

Det jeg ikke helt henger med på her, er det at det er ALLTID trist når noen dør. Uansett om de dør av selvmord, om de blir drept, om de er gamle eller om de dør av kreft - det er alltid trist. Det er alltid noen som sørger og noen som savner den avdøde.

Jeg har aldri hørt noen si at det er egoistisk å dø av kreft, fordi de etterlatte blir så triste. Å være så psykisk syk at man tar sitt eget liv er også en alvorlig sykdom, den eneste forskjellen her er at den psykisk syke må aktivt ta del for å ta livet sitt. Er det bare den faktoren som avgjør om det er egoistisk eller ikke?

Og ja, jeg ser helt klart forskjellen her, jeg mener absolutt ikke at noen dør av kreft frivillig. Men begge deler er jo sykdom, og man kan jo si at ingen har skyld i at de ble syke..

Dette var et interessant innlegg. Jeg forstår hva du mener. Men jeg vet ikke om jeg er helt og holdent enig i alt.

Kreft har man ingen kontroll over utover medisinsk behandling o.l. Å begå selvmord er vel derimot i de fleste tilfeller et slags valg, selv om det høres fælt ut å beskrive det på den måten.

Jeg forstår at psykiske sykdommer er fullstendig reelle og at de kan være alvorlige og potensielt dødelige. Med "forstår" mener jeg at jeg forstår det sett utenifra. Jeg har jo ikke opplevd det slik selv. Så jeg forstår det så godt jeg kan uten å ha kjent det på egen kropp - eller i eget hode.

Men likevel kan man vel ikke stikke under en stol at det også er de selvmordsforsøk som begås av mennesker som ikke er så desillusjonerte at de tror at de gjør menneskene rundt seg en tjeneste? Det er vel også de som er klarere i hodet enn som så, og mer bevisst over hvilken handling de faktisk er i ferd med å gjøre, og hvilke konsekvenser det vil få? De sliter likevel ekstremt mye, naturlig nok, for å gjøre en slik handling. Men de vet hvordan det vil såre de rundt. Kanskje velger de å lukke øynene for det der og da, eller kanskje føler de at tanken på å leve videre er så tung at det veier opp for den sorgen de påfører andre ved å ta sitt eget liv? Jeg vet ikke, her er jeg ute i ukjent farvann og gjetter meg litt fram, det skal jeg ærlig innrømme.

Det er i hvert fall i slike tilfeller at man mer kan snakke om at selvmord er en egoistisk handling. Det betyr på ingen måte at man ikke føler med vedkommende, respekterer dem, føler med dem osv.

Endret 15. april 2012 av Tonje!

[Gjest Hikken]

Jeg syntes han Rosenborg treneren sa noe veldig bra da sønnen hans tok livet sitt. Han sa: "Knut Thorbjørn var mer redd for livet enn for døden". Det sier veldig mye om hvordan dette føles. Og "vanlige" mennesker vet jo hvor skremmende døden kan virke.

Og Hikken: Jeg tenker på det ordtaket om at det aldri er for sent hver dag. Det får meg gjennom dagene.

Det synes jeg var veldig kloke ord. Men jeg skal begynne å ta en gang om dagen, for å stresse mange år fremover i tid er virkelig ikke bra

Endret 16. april 2012 av Bond

[AnonymBruker]

Dette var et interessant innlegg. Jeg forstår hva du mener. Men jeg vet ikke om jeg er helt og holdent enig i alt.

Kreft har man ingen kontroll over utover medisinsk behandling o.l. Å begå selvmord er vel derimot i de fleste tilfeller et slags valg, selv om det høres fælt ut å beskrive det på den måten.

Jeg forstår at psykiske sykdommer er fullstendig reelle og at de kan være alvorlige og potensielt dødelige. Med "forstår" mener jeg at jeg forstår det sett utenifra. Jeg har jo ikke opplevd det slik selv. Så jeg forstår det så godt jeg kan uten å ha kjent det på egen kropp - eller i eget hode.

Men likevel kan man vel ikke stikke under en stol at det også er de selvmordsforsøk som begås av mennesker som ikke er så desillusjonerte at de tror at de gjør menneskene rundt seg en tjeneste? Det er vel også de som er klarere i hodet enn som så, og mer bevisst over hvilken handling de faktisk er i ferd med å gjøre, og hvilke konsekvenser det vil få? De sliter likevel ekstremt mye, naturlig nok, for å gjøre en slik handling. Men de vet hvordan det vil såre de rundt. Kanskje velger de å lukke øynene for det der og da, eller kanskje føler de at tanken på å leve videre er så tung at det veier opp for den sorgen de påfører andre ved å ta sitt eget liv? Jeg vet ikke, her er jeg ute i ukjent farvann og gjetter meg litt fram, det skal jeg ærlig innrømme.

Det er i hvert fall i slike tilfeller at man mer kan snakke om at selvmord er en egoistisk handling. Det betyr på ingen måte at man ikke føler med vedkommende, respekterer dem, føler med dem osv.

Ja, som du sier, det er et slags valg. Selv om jeg mener det er sykdommen og ikke en selv som er skyld i et selvmord, så er det jo en selv som utfører det - rent fysisk. Ut i fra slik jeg tolker både denne og de andre diskusjonene angående om selvmord er egoistisk eller ei, så er det akkurat DET som gjør at folk mener det er en egoistisk handling.

Jeg tror at de som begår selvmord og som er klare over at de rundt en vil bli fryktelig lei seg, har det så vondt at de mener at den smerten de pårørende kommer til å få er mye mindre enn den man bærer på selv. (Det beskrev jeg i det ene innlegget mitt, jeg er AB #18/#32.) Jeg kan ikke snakke for andre, men slik føler i alle fall jeg det selv, og da er det lett å tro at andre også føler det på samme måte. Det jeg tør å påstå, er at det er nok svært, svært få mennesker som tar livet sitt utelukkende for å såre de pårørende.

[Gjest Wolfmoon]

Dette var et interessant innlegg. IJeg forstår hva du mener. Men jeg vet ikke om jeg er helt og holdent enig i alt.

Kreft har man ingen kontroll over utover medisinsk behandling o.l. Å begå selvmord er vel derimot i de fleste tilfeller et slags valg, selv om det høres fælt ut å beskrive det på den måten.

Jeg forstår at psykiske sykdommer er fullstendig reelle og at de kan være alvorlige og potensielt dødelige. Med "forstår" mener jeg at jeg forstår det sett utenifra. Jeg har jo ikke opplevd det slik selv. Så jeg forstår det så godt jeg kan uten å ha kjent det på egen kropp - eller i eget hode.

Men likevel kan man vel ikke stikke under en stol at det også er de selvmordsforsøk som begås av mennesker som ikke er så desillusjonerte at de tror at de gjør menneskene rundt seg en tjeneste? Det er vel også de som er klarere i hodet enn som så, og mer bevisst over hvilken handling de faktisk er i ferd med å gjøre, og hvilke konsekvenser det vil få? De sliter likevel ekstremt mye, naturlig nok, for å gjøre en slik handling. Men de vet hvordan det vil såre de rundt. Kanskje velger de å lukke øynene for det der og da, eller kanskje føler de at tanken på å leve videre er så tung at det veier opp for den sorgen de påfører andre ved å ta sitt eget liv? Jeg vet ikke, her er jeg ute i ukjent farvann og gjetter meg litt fram, det skal jeg ærlig innrømme.

Det er i hvert fall i slike tilfeller at man mer kan snakke om at selvmord er en egoistisk handling. Det betyr på ingen måte at man ikke føler med vedkommende, respekterer dem, føler med dem osv.

Jeg tror du blander inn de som bruker selvmord som et rop om hjelp her (og de hører selvfølgelig også med i debatten). De blir oftere reddet enn andre, bl.a fordi de velger "riktig tid og måte" for å få hjelp.

Det er ikke sånn at ett selvmordsforsøk faktisk er et ønske om å dø i en god del tilfeller.

Og jeg skjønner at det er vanskelig å sette seg inn i et oppriktig ønske om å dø, som sagt har jeg selv problemer med å forstå mine egne tanker om det nå, selvom jeg altså har vært gjennom det (jeg ble heldigvis reddet)!

[Vulpes]

Ja, som du sier, det er et slags valg. Selv om jeg mener det er sykdommen og ikke en selv som er skyld i et selvmord, så er det jo en selv som utfører det - rent fysisk. Ut i fra slik jeg tolker både denne og de andre diskusjonene angående om selvmord er egoistisk eller ei, så er det akkurat DET som gjør at folk mener det er en egoistisk handling.

Jeg tror at de som begår selvmord og som er klare over at de rundt en vil bli fryktelig lei seg, har det så vondt at de mener at den smerten de pårørende kommer til å få er mye mindre enn den man bærer på selv. (Det beskrev jeg i det ene innlegget mitt, jeg er AB #18/#32.) Jeg kan ikke snakke for andre, men slik føler i alle fall jeg det selv, og da er det lett å tro at andre også føler det på samme måte. Det jeg tør å påstå, er at det er nok svært, svært få mennesker som tar livet sitt utelukkende for å såre de pårørende.

Oi, ser at forrige innlegg var litt slurvete skrevet noen steder, begynner å bli trøtt og fjern i hodet.

Uansett, at det er sykdommen som er skyld i det er jeg enig i. I de fleste tilfeller i hvert fall. Det er jo de som ikke er psykisk syke som også begår selvmord, men de er sikkert i mindretall. Men ja, som du skriver, det er jo en selv som utfører handlingen som regel. Så da har man som regel en viss styring og valgmuligheten til ikke å gjøre det og. (Vær obs på at jeg skriver "som regel" og "en viss styring" osv., vil ikke misforståes.)

At det er få mennesker som tar livet sitt utelukkende for å såre andre er jeg helt enig i. Kan ikke se for meg at det alene er motivasjonen for mange. Selv om det sikkert er noen som blant annet tenker litt at "nå skal de rundt meg få angre"..? Eller? Det er jo ingen klar tanke, ingen som er friske og klare i hodet tenker sånn. For all del. Men det er likevel en kjip og egoistisk tanke å ha.

Det du skriver om at man tenker at smerten man selv lever med er større enn smerten man vil påføre alle andre med å ta livet sitt er veldig skummelt. Tenk at man kan tenke sånn. Det sier noe om hvor skrudd virkelighetsbilde man har, og hvor langt nede man er. Men jeg kan ikke hjelpe for at jeg også synes det er en fryktelig egoistisk tanke å ha. Jeg forstår det, jeg empatiserer og synes det er grusomt å tenke at noen tenker slik - men jeg synes fremdeles tanken er egoistisk.

Håper du har det bedre nå forresten, at du er blitt friskere

Endret 15. april 2012 av Tonje!