Selvmord - egoistisk?

[Berentsens]

Ser du på selvmord som en egoistisk handling? Hvorfor/hvorfor ikke?

Nei. Selvmord er mye mer enn en egoistisk handling. Mange tar livet av seg for å gjøre livene bedre til de etterlatte. Selvmordskandidater prater ofte om at selvmordet vil bli en løsning på andres lidelse, og ikke nødvendigvis kun en løsning for en selv.

En annen ting. Jeg synes det er fryktelig egoistisk av de som hevder at selvmord er egoistisk fordi selvmordskandidaten ikke tenker på hvordan de etterlatte vil få det. Da kommer det tydelig fram hvem den egoistiske er, nemlig de som mener at personer som har det tungt og vanskelig, skal fortsette å ha det tungt å vanskelig, slik at de etterlatte selv skal ha det bra.

[AnonymBruker]

Det er sant og et godt poeng, bra du dro det inn i debatten. Et selvmordsforsøk er ikke alltid et "ekte" forsøk på å dø nei. Men slike selvmordsforsøk kan jo også ende med døden, og dermed få akkurat samme konsekvens som selvmordsforsøk hvor eneste plan og mening er å dø, uten noen vei tilbake. I slike tilfeller må jo begge disse forskjellige formene for selvmordsforsøk havne i samme store hovedgruppe, og kunne være en del av diskusjonen her.

Kronglete skrevet, jeg er trøtt og mister sakte men sikkert min evne til å få fram det jeg mener. Håper du skjønte? :gjeiper:

Må si til deg som til AB i forrige innlegg, jeg håper virkelig at du har det bedre og er friskere nå enn du var der og da! Og ja, det er vanskelig å sette seg inn i det. Egentlig helt umulig å virkelig forstå, uten å ha vært der selv (og tydeligvis vanskelig å forstå selv når man har vært der selv). Jeg vet hvordan det er å ha det så tøft at man føler at man ikke orker mer, likevel har jeg aldri vært suicidal nettopp fordi jeg jo ikke har vært psykisk syk. Jeg kan ikke fordra når folk drar den "jeg skjønner akkurat hvordan du har det"-linjen uten å ha følt det på kroppen selv, så det skal jeg holde meg unna. Bedre å prøve å forstå og å vise empati, uten å innbille seg at man man vet hvordan det er å være i den andres sko

Som sagt, jeg har vært frisk i mange år, og jeg kjenner fortsatt at jeg sliter med å skjønne de tankene jeg hadde den gang. Men det kommer jo nettopp av at jeg den gang var syk, jeg hadde ikke samme rasjonelle tanker da, som jeg har nå som jeg er frisk

Og det er vel noe av problemet her, selv jeg som har vært gjennom det kan se tilbake å ha problemer med å skjønne årsakssammenhenger og tankemønstre, så hvordan skal jeg kunne forvente at andre skal skjønne dem

Ellers må jeg si at jeg var imponert over Eggens måte å sette ord på det, for det handler jo mye om frykt. De fleste frykter døden, noen frykter for livet framover. Jeg mente mine pårørende ville ha det bedre om jeg ble borte, og fryktet livet selv også, heldigvis tok jeg feil Og heldigvis fikk jeg hjelp i tide!

Og til alle som skriver at de sliter i denne tråden. All respekt til dere for å fortelle

[Gjest Wolfmoon]

Aner ikke hvordan jeg ble AB her Er iallefall meg over

[Tabris]

Jeg får alltid så vondt når jeg leser eller hører om folk som tar selvmord pga psykiske lidelser. Å ta sitt liv er så endelig. Jeg er kanskje naiv, men jeg tror oppriktig på at mange ville blitt bedre. De kunne, om kanskje ikke alltid bli helt friske, få et bra liv hvis de hadde fått riktig behandling. Derfor synes jeg slikt er ekstra vondt - fordi det er gode muligheter for at de kunne hatt et godt liv om noen år.

[Gjest Embleda]

Ja, selvmord er egoistisk!

[apekatt]

Ja, selvmord er egoistisk!

Nei.

[AnonymBruker]

Ja, selvmord er egoistisk!

Kan være, men er det ikke alltid.

[TheHairyToothfairy]

Det er egoistisk å forvente at en person skal leve kun fordi at det gjør deg vondt at vedkommede ikke er mer.

Jeg ser ikke på det å ikke orke å leve mer som egoistisk, men jeg er med på at enkelte måter å avslutte livet på er egoistiske.

Jeg har flere yrkessjåfør-kollegaer som ikke makter kjøre mer fordi de har fått selvmords-kandidater i fronten på vogntogene sine. Det er en helt forjævlig opplevelse, og jeg mener helt klart at det å inkludere andre i sitt valg om å dø er svært egoistisk.

For fire uker siden valgte min exkjæreste å ta sitt liv. Hun gjorde dette uten dramatikk, hun overdoset på sovepiller og sovnet inn. Det var helt klart et veloverveid valg fra hennes side, hun har tatt seg tid til å skrive mange sider med brev til flere enkeltpersoner.

Jenta hadde en ungdomstid av den så totalt jævlige sorten, misbrukt seksuelt av sin egen bror og deretter ikke trodd av foreldre/familie når hun endelig fortalte hva som hadde skjedd. Med så mye traumatisk motgang og tillitsbrudd så er det klart at det former et menneske veldig. Hun hadde enorme problemer med å skape tillit til relasjoner med andre mennesker, og en ekstremt dårlig selvtillit til alt som hadde med hennes egen fremtreden og vesen å gjøre. Til syvende og sist hadde hun bare tre viktige personer i livet sitt, og var generelt sett veldig ensom.

Til meg forteller hun at hun ikke orker mer. Og jeg forstår det. Selvfølgelig er jeg litt sint, veldig lei meg og skulle så gjerne hatt henne her istedet - men jeg både forstår og respekterer hennes valg. Det nytter ikke hvor mye jeg sier og mener om at hun burde/skulle gitt livet en liten sjanse til; jeg kan aldri i verden engang forestille meg hvordan hennes hverdag var.

Vi var ikke så tett de siste årene, men herregud hvor jeg savner henne. Det hun har gjort; ufattelig vondt og trist, men jeg måtte være tjukk i hodet for å kalle det egoistisk.

[AnonymBruker]

Problemet med selvmord er at det ikke løser noen ting, det er en utvei. Mange av de som forsøker å ta livet sitt gjør det i påvirket tilstand, og av de som overlever er det mange som angrer (og når jeg sier overlever, mener jeg av de som skyter seg i hodet og andre handlinger man i utgangspunktet ikke skulle overlevd). Det er fryktelig at noen ser det å ta sitt eget liv som eneste utvei og jeg synes det er leit at noen skal ha det så tungt. Likevel synes jeg det er vanskelig å si at å ta selvmord IKKE er en egoistisk handling. Det er en løsning på de problemene vedkommende ikke ser noen ende på, men gjør ingenting for å løse andres problemer, selv om den som tar livet sitt ikke klarer å se det.

[Gjest Hikken]

Folk må rett og slett bli flinkere til å bry seg om hverandre. Om dere ser at den samme personen sitter alene i klasserommet eller lunsjen så gå bort til han/henne og start en samtale. Mange tør ikke ta kontakt selv men blir kjempeglade når noen viser at de bryr seg om en. Og i gymtimen så ikke velg den som er dårligst i gym sist hver eneste gang, for sånt er faktisk utrolig sårende. Husker selv en gang da vi var på telttur og skulle spille kanonball. Jeg ble ikke valgt engang. De valgte alle andre før meg og begynte bare å spille. Jeg måtte bare gå tilbake til teltet mitt å bli der alene resten av kvelden.

Jeg tror at om vi ble flinkere til å inkludere, så ville ikke folk følt seg så ensomme og alene at de ville tatt sitt eget liv.

[Blod]

Nei, fordi hvis man faktisk ønsker å ta livet sitt så er man syk.

[Blod]

Og de fleste som gjør det/vil det, tror at de andre har det bedre uten en.

[annielindie]

hvis en person har det så jævlig at man er istand til å kaste seg foran et tog f.eks... så har nok den personen det bedre som død enn levende. Da snakker jeg om tilfeller hvor psykiatri og medisiner ikke hjelper...

[AnonymBruker]

Jeg synes det er vanskelig å svare ja eller nei på.

Jeg kjente en som tok selvmord helt ut av blå - for oss andre. Han var utad en livsglad og humørfylt gutt. Ingen forhistorie med psykisk sykdom, mobbbing, tidligere selvmordsforsøk eller noen åpenbare grunner til at han valgt å ende sitt eget liv. Han betrodde seg ikke til noen, verken venner eller familie. Han hadde en stor vennekrets, gjorde det veldig bra på skolen, nært forhold til familien. Vi som står igjen aner ikke hvorfor han gjorde som han gjorde. Var det en ren impulshandling eller hadde han lidd i åresvis uten å ha følt at han kunne rekke ut en hånd. Det finnes ingen svar. Og det er vanskelig for oss som står ingen å se på det som han gjorde som noe annet en egoistisk handling.

[Lille Guro]

Ja, livet går uansett videre.. Men man skal heller forsøke å se selvmordet fra selvmorderens perspektiv og ikke tenke på sin egen situasjon som er blitt verre, og utifra det mene at selvmordet var egoistisk med en slags negativ ladning til ordet. Man kan jo ikke sette seg inn i den dødes tankegang eller vite hvordan han/hun hadde det. Så istedenfor å gå utifra at det kanskje ikke var så ille, som en kanskje får intrykk av, heller stole på at det var så ille at det ikke var verdt det. Hvis du er trygg på at en person elsker deg, må du også stole på at han/hun ikke vil gjøre noe vondt mot deg hvis han/hun har noe valg.

Det var dette som ga meg trøst da min søster tok sitt liv. Nettopp det med at HUN ikke taklet livet lengre og valgte å ta sitt liv, selv om hun måtte visst at hun knuste oss alle, så MÅ jeg tro at hun ikke greide dette livet lengre. Må stole på at hun hadde prøvd det hun kunne for å finne livsglede for seg, sin mann og sine barn. Jeg må tro på at hun tenkte på mamma og pappa, sine søsken og sine venner, og fant ut at hun likevel ikke greide å fortsette dette livet.. Jeg tror at hun ikke ville dø, men ikke greide å leve.

Jeg har følt at hun lot meg sitte igjen med denne enorme smerten, savner og tenker på henne hver eneste dag og har virkelig ikke trodd at jeg kunne komme over denne opplevelsen, men jeg har ALDRI sett på det som en egoistisk handling i den forstand at hun ikke hadde overveid alle muligheter og tenkt igjennom dette før hun tok den fatale avgjørelsen. Og det gir meg trøst..

[AnonymBruker]

Er det ikke en samfunnsnyttig gjerning, å begå selvmord? De slutter å plage oss med sine plager, sin selvmedlidenhet, de slutter å koste samfunnet en masse penger med sine sykehusbesøk, innleggelser, etc.

[Lille Guro]

Er det ikke en samfunnsnyttig gjerning, å begå selvmord? De slutter å plage oss med sine plager, sin selvmedlidenhet, de slutter å koste samfunnet en masse penger med sine sykehusbesøk, innleggelser, etc.

Dette tar jeg som bare tull, for det er absolutt ikke alle som "koster samfunnet masse penger". Det er helt sikkert veldig mange som aldri snakker med noen om plagene sine, men lider i stillhet. Helt til den dagen det sier stopp, og de ikke orker mere..

[AnonymBruker]

Dette tar jeg som bare tull, for det er absolutt ikke alle som "koster samfunnet masse penger".

Spørsmålet er om selvmord er egoistisk. Jeg mener det ikke er det fordi den som tar sitt liv gjør samfunnet en tjeneste ved å ta sitt liv. Hvis du mener selvmord er egoistisk så får du argumentere for at den personen som tar sitt liv er en egoist. At du ikke liker mine argumenter er ikke et argument i seg. Beklager. Slik fungerer en debatt.

[AnonymBruker]

Er det ikke en samfunnsnyttig gjerning, å begå selvmord? De slutter å plage oss med sine plager, sin selvmedlidenhet, de slutter å koste samfunnet en masse penger med sine sykehusbesøk, innleggelser, etc.

Du kan ikke vite om du selv en gang vil ha bruk for noe som koster "mye" for samfunnet, så det er mulig du møter deg selv i døra ved denne tankegangen og dette menneskesynet. Dessuten ville det etter din logikk kunne vært "samfunnsnyttig" å ikke gi behandling til svært mange andre grupper også. Dette synes jeg i beste fall var lite gjennomtenkt.

[Lille Guro]

Jeg tolket det sånn at du mente at de som tenkte på selvmord som en løsning for seg, var en belastning for samfunnet og nærmest gjorde alle en tjeneste med å ta livet sitt. Var dette jeg reagerte på.