Trygdesvindel?

[AnonymBruker]

Et godt svar er et svar som gir noen form for mening, hvor den du svarer faktisk klarer å lese noe fornuftig ut av det du skriver. Ditt svar opplevde jeg som veldig diffust.

Så et svar som dette:

Vet ikke, jeg spurte deg?

er et godt eksempel på det du mener med et diffust svar?

De fleste mennesker liker å rakke ned på og se ned på andre i dag. Tenk så mye bedre ditt eget liv blir når du kan fortelle andre hvor mye bedre menneske du er enn alle disse som går på trygd eller de som har en enkel og lavlønnet jobb.

Relevant fordi det så ut til at du (eller annen AB??) ymtet frempå om at jeg var nedlatende eller likte å rakke ned på de som går på trygd, eller er under meg i samfunnets "rangstige" hva gjelder lønn og utdanning.

Følte du deg truffet?

[AnonymBruker]

At det kan være et samfunnsproblem skal jeg ikke nekte for. Det betyr derimot ikke at ikke enkeltpersoner bør, og må, ta selvkritikk. Man kan ikke frata enkeltpersoner ansvaret for eget liv og skylde alt på det store og diffuse "samfunnet".

Hvilket ansvar mener du enkeltpersoner har for at de blir mobbet, rakket ned på, utvikler psykiske lidelser som sosial angst, depresjon, selvmordstanker, mindreverdighetsfølelse, osv? Hmh?

[Vulpes]

Så et svar som dette:

er et godt eksempel på det du mener med et diffust svar?

Følte du deg truffet?

Nei, det var å henvise til spørsmålet mitt, hvor du svarte med et spørsmål. Du har jo fortsatt ikke svart på det opprinnelige spørsmålet.

- Hvor du får det fra at jeg liker å rakke ned på andre skjønner jeg ikke.

- Samfunnet, kjære du, samfunnet.

- Det der var ikke noe godt svar.

Så fordi du har opplevd at andre i samfunnet (og slettes ikke alle) kan finne på å rakke ned på folk, så skjærer du dermed alle over én kam?

- Gjør jeg det?

- Vet ikke, jeg spurte deg?

Nei. Det at man får følelsen av at noen hinter eller ymter frempå om noe betyr ikke at man føler seg truffet. Mener du å si at du ikke hintet, eller bare går du rundt grøten nå?

Har en følelse av at denne diskusjonen ikke fører noen vei ettersom du ikke er interessert i å diskutere på en saklig måte, men motbevis meg gjerne.

Endret 3. april 2012 av Tonje!

[Vulpes]

Hvilket ansvar mener du enkeltpersoner har for at de blir mobbet, rakket ned på, utvikler psykiske lidelser som sosial angst, depresjon, selvmordstanker, mindreverdighetsfølelse, osv? Hmh?

Nå snakker du om noe annet enn hva jeg snakker om.

Så klart har ingen skyld i at de blir mobbet, det sier da seg selv. Og om man har en psykisk lidelse som er årsak til at man mottar penger fra NAV er man da vitterlig ikke i den gruppen mennesker jeg snakker om her. Siterer meg selv:

"Jeg tror ikke noen har ment å rakke ned på de som ikke arbeider pga. sykdom. Problemet er at det utifra artikkelen virker som at han slettes ikke feiler noe, han kunne jobbbet men velger å ikke gjøre det fordi han ikke fikk jobber han drømte om å få. Og i så fall er dette absolutt noe man bør rynke på brynene av, for denne måten å tenke på er ikke bra, og ikke riktig."

Det er denne type holdninger jeg snakker om, det å velge NAV. Jeg klarer ikke å tro at mange mennesker er sånn, men artikkelen var skrevet på en slik måte at det var lett å tolke det dithen at artikkelforfatteren tenkte på den måten.

[AnonymBruker]

Har en følelse av at denne diskusjonen ikke fører noen vei ettersom du ikke er interessert i å diskutere på en saklig måte, men motbevis meg gjerne.

Jo da, men du ønsker å diskutere selv.

Jeg har sagt i fra om at vi har en ukultur i samfunnet, du hevder at siden ikke ALLE i samfunnet rakker ned på de som er svake og utsatte så er det ikke sant. Litt som å påstå at fordi ikke alle 23 elevene i en skoleklasse mobber lille Per så er Per heller ikke utsatt for mobbing. -_-

For en tåpelig holdning!

At du selv er syk, og har vært det i 12 år, og derfor går på NAV, betyr ikke at du der med ikke kan se ned på andre. Det kan godt være du er en av de som roper ut om at så lenge en person er fysisk frisk så er vedkommende ikke syk og har bare å løfte ræva si og komme seg i jobb.

Når personen så ligger sammenkrøpet i et hjørne på jobben fordi vedkommende plages av så sterk angst, og ikke klarer å fungere normalt på flere dager i etterkant, får fysiske plager, og sliter generelt, så kan du meget vel være en av de som gjør narr av vedkommende. Hva vet jeg? At du selv går på NAV er ikke noe vitne om at du ikke er av det slaget.

At du klarer å sette deg inn i og forstå at mennesker kan ha det vondt på andre måter enn bare fysisk ville vitnet om det.

Du har en holdning om at personer som sliter psykisk selv er skyld i sin lidelse.

Nei, personer som har slike holdninger er jeg ikke interessert i å diskutere med, det har du rett i.

Ha en god dag!

[AnonymBruker]

Det er denne type holdninger jeg snakker om, det å velge NAV. Jeg klarer ikke å tro at mange mennesker er sånn, men artikkelen var skrevet på en slik måte at det var lett å tolke det dithen at artikkelforfatteren tenkte på den måten.

Artikkelforfatteren har jo to valg i sin situasjon: å bli kastet ut av sitt husvære og så bli boende på gaten, gjemme seg når dagslyset kommer for så å krype frem på natten for å finne noe mat og drikke for å overleve. Eller å gå på NAV.

Nei, kronikkforfatteren har ikke mulighet for å jobbe, hadde vedkommende hatt det ville den personen ha gjort det. Se: http://www.dagbladet.no/2012/04/03/nyheter/innenriks/nav/trygdesnylter/kronikk/20962542/

[Vulpes]

Jo da, men du ønsker å diskutere selv.

Jeg har sagt i fra om at vi har en ukultur i samfunnet, du hevder at siden ikke ALLE i samfunnet rakker ned på de som er svake og utsatte så er det ikke sant. Litt som å påstå at fordi ikke alle 23 elevene i en skoleklasse mobber lille Per så er Per heller ikke utsatt for mobbing. -_-

For en tåpelig holdning!

At du selv er syk, og har vært det i 12 år, og derfor går på NAV, betyr ikke at du der med ikke kan se ned på andre. Det kan godt være du er en av de som roper ut om at så lenge en person er fysisk frisk så er vedkommende ikke syk og har bare å løfte ræva si og komme seg i jobb.

Når personen så ligger sammenkrøpet i et hjørne på jobben fordi vedkommende plages av så sterk angst, og ikke klarer å fungere normalt på flere dager i etterkant, får fysiske plager, og sliter generelt, så kan du meget vel være en av de som gjør narr av vedkommende. Hva vet jeg? At du selv går på NAV er ikke noe vitne om at du ikke er av det slaget.

At du klarer å sette deg inn i og forstå at mennesker kan ha det vondt på andre måter enn bare fysisk ville vitnet om det.

Du har en holdning om at personer som sliter psykisk selv er skyld i sin lidelse.

Nei, personer som har slike holdninger er jeg ikke interessert i å diskutere med, det har du rett i.

Ha en god dag!

Det eneste jeg har skrevet om dine teorier om at det å rakke ned på andre er et samfunnsproblem er vel dette: "Så fordi du har opplevd at andre i samfunnet (og slettes ikke alle) kan finne på å rakke ned på folk, så skjærer du dermed alle over én kam?"

Så her ser det ut til at du har lest mye mellom linjene gitt, og du har gitt meg en holdning jeg ikke har gitt uttrykk for, for deretter å kalle den tåpelig. Litt tåpelig gjort av deg, kanskje?

Hvorvidt jeg er enig i at det er et samfunnsproblem eller ikke vet jeg faktisk ikke. Har nok ikke de samme erfaringene med andre mennesker som deg, for de fleste i min omgangskrets passer aldeles ikke inn i det bildet du portretterer her. Men jeg skal ikke være så grunn at jeg tror at mine erfaringer er representative for hele landet.

Du skriver at "det kan godt være at du er en av de som roper ut om at så lenge en person er fysisk frisk så er vedkommende ikke syk og har bare å løfte ræva si og komme seg i jobb", og "du har en holdning om at personer som sliter psykisk selv er skyld i sin lidelse". Jeg synes at dette er en passe drøy påstand å komme med, samt dårlig "diskusjons-folkeskikk", når du så vidt jeg kan se ikke har noe grunnlag for å ha denne mistanken. For nei, det stemmer ikke i det hele tatt.

I stedet for å lage en illusjon om hvordan du tror personen du diskuterer med er og tenker, kan det kanskje være en idé å lese innleggene nøye, uten å lese alt for mye mellom linjene, samt spørre på en ålreit måte hvis det er noe du lurer på

[Vulpes]

Artikkelforfatteren har jo to valg i sin situasjon: å bli kastet ut av sitt husvære og så bli boende på gaten, gjemme seg når dagslyset kommer for så å krype frem på natten for å finne noe mat og drikke for å overleve. Eller å gå på NAV.

Nei, kronikkforfatteren har ikke mulighet for å jobbe, hadde vedkommende hatt det ville den personen ha gjort det. Se: http://www.dagbladet.no/2012/04/03/nyheter/innenriks/nav/trygdesnylter/kronikk/20962542/

Artikkelen du linker til kom noen dager etter den opprinnelige kronikken, så man kan ikke ta den med i beregningen når det gjelder hvordan folk reagerte på kronikken. Per da hadde de jo kun denne ene kronikke å forholde seg til, og her kunne man som nevnt tidligere lett tolke det dithen at han kunne jobbe, men valgte å ikke gjøre det.

Det er viktig å få fram flere sider av saken når det gjelder NAV og uføre, men samtidig er det passe dumt å skrive en slik artikkel for deretter å bli overrasket over at folk tolker den negativt. Han kunne valgt å få fram det at han ikke jobbet pga. sykdom. Han kunne valgt å skrive artikkelen mye tydeligere, slik at det ikke ble så mye rom for misforståelser. Men det gjorde han altså ikke. Muligens nettopp fordi han ville skape store reaksjoner og mye debatt?

[AnonymBruker]

I stedet for å lage en illusjon om hvordan du tror personen du diskuterer med er og tenker, kan det kanskje være en idé å lese innleggene nøye, uten å lese alt for mye mellom linjene, samt spørre på en ålreit måte hvis det er noe du lurer på

Oki. Hva tror du det er som har gjort kronikkforfatteren og andre i samme situasjon som han, så syke at de, trass i at de er fysisk friske og somatisk (altså fysisk) ikke feiler dem noe, likevel blir så syke at de havner på NAV?

Husk på at det skal både lege og NAVs egne leger i tillegg til for at en diagnose skal gjøre en berettiget til å få penger fra NAV.

[AnonymBruker]

Artikkelen du linker til kom noen dager etter den opprinnelige kronikken, så man kan ikke ta den med i beregningen når det gjelder hvordan folk reagerte på kronikken.

Jo, for jeg er en av "folk", og jeg reagerte altså med at samfunnet er det som gjør personer som kronikkforfatteren syk.

[Vulpes]

Oki. Hva tror du det er som har gjort kronikkforfatteren og andre i samme situasjon som han, så syke at de, trass i at de er fysisk friske og somatisk (altså fysisk) ikke feiler dem noe, likevel blir så syke at de havner på NAV?

Husk på at det skal både lege og NAVs egne leger i tillegg til for at en diagnose skal gjøre en berettiget til å få penger fra NAV.

Hvorfor artikkelforfatteren ikke jobber vet jeg da ikke. Han har nå i en senere artikkel skrevet at han har en diagnose. Hva diagnosen er og hvor alvorlig rammet han er ser jeg ingen grunn til å spekulere i.

Prøver du å få meg til å si at jeg ikke tror psykiske lidelser kan være alvorlige..? I så fall er du på bærtur. Har venner som har slitt med alvorlig angst og depresjoner, og pratet med dem så og si daglig gjennom flere tunge perioder. Jeg skal ikke si at jeg vet hvordan det føles, for jeg har aldri vært psykisk syk selv, men jeg vet hvor alvorlig det kan være.

Jeg er fremdeles nysgjerrig på hva det er jeg har sagt som har ført til at du har dannet dette bildet av meg. Jeg mistenker nemlig at det hele kun er du som leser som du vil og mistolker, men hvis jeg tar feil og jeg faktisk har ordlagt meg på en teit måte vil jeg gjerne vite det (sitater).

Endret 3. april 2012 av Tonje!

[Vulpes]

Jo, for jeg er en av "folk", og jeg reagerte altså med at samfunnet er det som gjør personer som kronikkforfatteren syk.

"Folk" vil si både de som reagerte negativt og de som reagerte på andre måter.

[AnonymBruker]

"Folk" vil si både de som reagerte negativt og de som reagerte på andre måter.

Altså er jeg en av "folk". Altså er det berettiget å trekke frem det at trådstarter er blitt syk som en følge av samfunnet, for det poengterte jeg før tilleggskronikken. Tillegskronikken bekrefter bare det jeg har sagt: at samfunnet er sykt og ønsker å fortsette å bære på denne sykdommen som gjør at fysisk frisk ungdom havner på NAV. Og så klandrer man ungdommen som havner der for at de havner der. Hurra...

[AnonymBruker]

Husk på at det skal både lege og NAVs egne leger i tillegg til for at en diagnose skal gjøre en berettiget til å få penger fra NAV.

Det trenger man vel ikke? Ikke for AAP. For å gå over på uførestønad kan det hende NAVs egne eksperter blir koblet inn, vil jeg tro.

[Vulpes]

Altså er jeg en av "folk". Altså er det berettiget å trekke frem det at trådstarter er blitt syk som en følge av samfunnet, for det poengterte jeg før tilleggskronikken. Tillegskronikken bekrefter bare det jeg har sagt: at samfunnet er sykt og ønsker å fortsette å bære på denne sykdommen som gjør at fysisk frisk ungdom havner på NAV. Og så klandrer man ungdommen som havner der for at de havner der. Hurra...

Ah, sånn å forstå - tror jeg skjønner hva du mener nå.

Du mener at det er tåpelig at noen reagerte negativt på den opprinnelige kronikken, ettersom du allerede før oppfølgingsartikkelen kom, klarte å forstå/lese/skjønne at artikkelforfatteren måtte ha en diagnose og en seriøs lidelse, og at han ikke bare valgte bort det å jobbe? Forstår jeg deg riktig nå?

Kan du forklare meg litt nærmere hvordan samfunnet gjør folk for psykisk syke til å jobbe? For jeg vet ikke om jeg helt forstår hele tankerekken din her. Trenger ingen lang avhandling, men en kort forklaring med f.eks. eksempler eller annet som kan hjelpe meg å forstå hvordan du tenker.

[AnonymBruker]

Jeg er fremdeles nysgjerrig på hva det er jeg har sagt som har ført til at du har dannet dette bildet av meg. Jeg mistenker nemlig at det hele kun er du som leser som du vil og mistolker, men hvis jeg tar feil og jeg faktisk har ordlagt meg på en teit måte vil jeg gjerne vite det (sitater).

Jeg leser deg som en person som har vanskelig for å sette deg inn i og forstå. Med det gjør det det vanskelig for deg å forstå kronikkforfatteren og poenget hans. Og med det gjør det deg også til en av de som gjerne tråkker på andre. Det betyr ikke at du bevisst trenger å gjøre det, det er vel stort sett bare sosiopater som gjør den slags bevisst. Resten gjør det ubevisst fordi man er lært opp til det og reflekterer ikke over at man gjør det.

Fullt mulig at jeg tar fei, fullt mulig at du bare har en dårlig dag, hva som helst kan være. Men det er nå en gang det inntrykket jeg har av deg.

Du anklager fortsatt kronikkforfatteren for at du ikke forstår han. Jeg forstår han derimot utmerket.

Du kan trøste deg med at det er mange flere som har problemer med å forstå han. Det alle de som har problemer med å forstå han har til felles er manglende/lite empati.

[AnonymBruker]

Kan du forklare meg litt nærmere hvordan samfunnet gjør folk for psykisk syke til å jobbe? For jeg vet ikke om jeg helt forstår hele tankerekken din her. Trenger ingen lang avhandling, men en kort forklaring med f.eks. eksempler eller annet som kan hjelpe meg å forstå hvordan du tenker.

Og det er nettopp det som er sykdommen i samfunnet. Vi bryr oss ikke om lenger, bare med.

Å rakke ned på syke og svake er blitt en sport. Å hate er blitt selve limet som holder samfunnet sammen.

Og så lurer vi på hvorfor ungdommer blir trygdet i så ung alder...

[Vulpes]

Jeg leser deg som en person som har vanskelig for å sette deg inn i og forstå. Med det gjør det det vanskelig for deg å forstå kronikkforfatteren og poenget hans. Og med det gjør det deg også til en av de som gjerne tråkker på andre. Det betyr ikke at du bevisst trenger å gjøre det, det er vel stort sett bare sosiopater som gjør den slags bevisst. Resten gjør det ubevisst fordi man er lært opp til det og reflekterer ikke over at man gjør det.

Fullt mulig at jeg tar fei, fullt mulig at du bare har en dårlig dag, hva som helst kan være. Men det er nå en gang det inntrykket jeg har av deg.

Du anklager fortsatt kronikkforfatteren for at du ikke forstår han. Jeg forstår han derimot utmerket.

Du kan trøste deg med at det er mange flere som har problemer med å forstå han. Det alle de som har problemer med å forstå han har til felles er manglende/lite empati.

Her forklarte du kun hvilket inntrykk du har, noe som forsåvidt er interessant å lese og jeg takker for beskrivelsen, men du sier ikke ikke hvor du har det fra. Noe som gjør meg enda mer nysgjerrig, ettersom alt du skriver her er så fantastisk fjernt fra virkeligheten. Og jeg har aldeles ikke en dårlig dag heller, er i stråelende humør

Hva mener du at jeg anklager artikkelforfatteren for? Jeg trodde jeg hadde vært relativt flink på å få fram det at jeg ikke er så interessert i å diskutere ham personlig, men heller artikkelen han skrev og hvordan den kan oppfattes. Hadde han fått tydelig frem i kronikken at han ikke jobbet fordi han slet med en alvorlig psykisk lidelse tror jeg de fleste hadde reagert helt annerledes. Problemet er, som jeg tror jeg har nevnt to ganger tidligere, at mange - deriblant jeg, delvis - tolket kronikken som at han valgte å ikke jobbe. Og det er noe helt annet.

[Vulpes]

"Og det er nettopp det som er sykdommen i samfunnet. Vi bryr oss ikke om lenger, bare med.

Å rakke ned på syke og svake er blitt en sport. Å hate er blitt selve limet som holder samfunnet sammen.

Og så lurer vi på hvorfor ungdommer blir trygdet i så ung alder... "

Takk. Men, dette kjenner jeg meg ikke igjen i i det hele tatt. Er det virkelig vanlig å ikke bry seg om andre, og å rakke ned på de syke og svake? Jeg er selv syk, og har for det meste bare opplevd støtte fra min omgangskrets. Har så klart også opplevd en del drit, sannsynligvis mye fordi sykdommen min har blitt mye misforstått, men dette har mest vært fra helsepersonell uten kunnskaper, fra eplekjekke gutter på ungdomsskolen som var i sin verste pubertetsalder, eller fra anonyme på internett som jeg ikke klarer å ta så seriøst.

Så jeg kjenner meg ikke igjen i omtalelsen av et samfunn bestående av mangel på omtanke, hat og det å rakke ned på syke og svake. Heldigvis. Kanskje jeg har vært heldig med hvor jeg bor og hvem jeg møter i hverdagen?

[AnonymBruker]

Jeg trodde jeg hadde vært relativt flink på å få fram det at jeg ikke er så interessert i å diskutere ham personlig, men heller artikkelen han skrev og hvordan den kan oppfattes.

Interessant. Kronikken hans handler altså om han, så da er jeg meget nysgjerrig på hvordan du ønsker å diskutere kronikken uten å diskutere hans situasjon? Det tyder jo på at du ønsker å dømme han uten å sette deg inn i hans situasjon. Med andre ord, du ønsker å ha en ovenfra-og-ned holdning, "han er et dårlig menneske, så meget dårligere enn meg".

Hadde han fått tydelig frem i kronikken at han ikke jobbet fordi han slet med en alvorlig psykisk lidelse tror jeg de fleste hadde reagert helt annerledes. Problemet er, som jeg tror jeg har nevnt to ganger tidligere, at mange - deriblant jeg, delvis - tolket kronikken som at han valgte å ikke jobbe. Og det er noe helt annet.

Og jeg tolker deg som mindre empatisk enn meg selv. Du har nemlig, som sagt, en holdning om at "han er en snylter, hat, hat, hat han". Det å få deg til å forstå kronikk-forfatteren synes å være forgjeves, at på til gjør du det tydelig at du ønsker ikke å forstå han. Du ønsker å ha noen å rakke ned på.

Det er dette som er sykdommen i samfunnet vårt.