Golddiggers

[Flanør]

Det er greit nok at noen ønsker en tradisjonell kjønnsrollefordeling. Men det må da isåfall betraktes som en gjensidig greie. Noen menn ønsker kanskje en kvinne som ønsker å gå hjemme en periode slik at de slipper. Jeg kan ikke se hvordan dette dreier seg om golddiggers. Det er ikke vanskelig å finne kvinner som ikke ønsker dette og som ikke passer inn i dette fiendebildet som tegnes opp her inne, og som ikke bryr seg om høy inntekt osv.

Erfaringskunnskap er ingenting verdt om man ikke evner å sette erfaringene sine i riktige rammer. Kanskje man bør se på spørsmålene man stiller, hvem man prater med og ikke minst unngå å vri på det folk sier for å tilpasse det sine egne kategorier av kvinner.

Jeg er forundret over at du ikke ser verdien av prudence, dvs. å være en smule forsiktig på date, å se daten an litt, å ikke åpne seg helt. Det er tross alt et fremmed menneske det er snakk om. Jeg er enig i at åpenhet og tillit bør være utgangspunktet, og ikke lukkethet og mistillit. Men ikke full åpenhet og grenseløs tillit.

For kvinner gjelder vel akkurat det samme. Mange av dere vil ikke foreslå daten, da dere er redd for å bli avvist. Dere vil heller ikke ta initiativet til date nr. 2, av samme grunn. Dere vil ikke ligge med oss på første date, fordi dere vil ikke fremstå som "billig" eller at han skal miste interessen. Igjen: forsiktighet.

Hvorfor forstår du ikke at vi må være forsiktige også?

[Gjest Maria_Marihøne]

Alle kvinner er golddiggere på en eller annen måte. Du er en sjekkliste for en kvinne. Gjør som meg å bare play dem. De fleste fortjener ingen mann for de er bare ute etter hva mannen har å tilby.

Dette var så dumt, at jeg glemte å bli provosert...

[AnonymBruker]

Du høres ut som et skikkelig funn selv, om jeg skal være ærlig.

På overflaten er jeg det ja. Men jeg er bitter og sitter inne med mye forakt og kommer aldri til å la meg bi følelsesmessig knyttet til en kvinne.

[Gjest Søgni]

Jeg er forundret over at du ikke ser verdien av prudence, dvs. å være en smule forsiktig på date, å se daten an litt, å ikke åpne seg helt. Det er tross alt et fremmed menneske det er snakk om. Jeg er enig i at åpenhet og tillit bør være utgangspunktet, og ikke lukkethet og mistillit. Men ikke full åpenhet og grenseløs tillit.

For kvinner gjelder vel akkurat det samme. Mange av dere vil ikke foreslå daten, da dere er redd for å bli avvist. Dere vil heller ikke ta initiativet til date nr. 2, av samme grunn. Dere vil ikke ligge med oss på første date, fordi dere vil ikke fremstå som "billig" eller at han skal miste interessen. Igjen: forsiktighet.

Hvorfor forstår du ikke at vi må være forsiktige også?

Jeg er ikke uenig i at man ikke trenger å åpne seg helt i begynnelsen, og at man bør ha en viss skepsis når man dater. Men man bør iallefall klare å møte den man dater med et relativt åpent sinn og ikke ut fra en forventning om at de er golddigger eller f.eks. "player" . Det finnes bedre og sunnere utgangspunkt, for å si det pent. Det kan da heller ikke være godt å være så bestemt på at daten er fæl til det motsatte er bevist. Da skjønner jeg at dating er et mareritt.

[Gjest krabat]

En løsning er da å date dem flere ganger, og foreslå at dere spleiser på utgiftene til dates. Første date tar du henne med på en enkel kaffedate, allerede da kan du lære mye om henne og motivene hennes. Neste date noen vinglass, hvor dere betaler annenhver gang.

Er hun misfornøyd med dette er det bare å tuppe henne i ræva, da vet du at hun ikke har gode hensikter med deg. Middagsdaten kan dere ta på et rimelig, men ok sted. Ton ned antrekkene, ingen fancy dresser eller klokker. Ikke la henne se bilen hvis den er kostbar.

Dette er meget gode tips, enten man er student og lever på lavbudsjett, slik som meg, eller er stinn av gryn og kjører Jaguar. Det er faktisk en del jenter som forventer at mannen skal spandere i hytt og pine også når man har omtrent like god (eller dårlig) råd. Dette er jenter jeg ikke ønsker å ha noe med å gjøre.

Jeg bruker så godt som aldri penger på første date. Men det har også litt å gjøre med at jeg synes café-dates er kleint. Foretrekker en spasertur i stedet. Jeg kjøper som regel første drink til henne ute, men da pleier jeg å gi et blunk og si "OK, vi kjøper annenhver runde". Kan hun ikke leve med det, så kan jeg ikke leve med henne.

[Flanør]

Jeg er ikke uenig i at man ikke trenger å åpne seg helt i begynnelsen, og at man bør ha en viss skepsis når man dater. Men man bør iallefall klare å møte den man dater med et relativt åpent sinn og ikke ut fra en forventning om at de er golddigger eller f.eks. "player" . Det finnes bedre og sunnere utgangspunkt, for å si det pent. Det kan da heller ikke være godt å være så bestemt på at daten er fæl til det motsatte er bevist. Da skjønner jeg at dating er et mareritt.

Jeg tror vi snakker litt forbi hverandre. Jeg går i hvert fall ikke ut fra at dama er fæl inntil det motsatte er bevist. Når jeg går på date har jeg allerede en god tone med henne, og jeg er interessert nok til å treffe henne ansikt til ansikt. Men jeg er også litt forsiktig, og interessert i å vite om hun liker meg eller er mer opptatt av hva jeg kan tilby henne av det hun måtte være opptatt av. Dette er sunt mener jeg. For øvrig tror jeg de færreste kvinner er golddiggers. Jeg tror langt flere er opptatt av trygghet i en eller annen form, eller bare tradisjonelle.

[Gjest "gjest"]

Jeg er forundret over at du ikke ser verdien av prudence, dvs. å være en smule forsiktig på date, å se daten an litt, å ikke åpne seg helt.

Her driter du deg ut med feil bruk av begrepet prudence. Se hellerher.

[Flanør]

Her driter du deg ut med feil bruk av begrepet prudence. Se hellerher.

Fra samme kilde: "In modern English, however, the word has become increasingly synonymous with cautiousness. In this sense, prudence names a reluctance to take risks, which remains a virtue with respect to unnecessary risks,..."

Hvem driter seg ut sa du?

[Flanør]

Dette er meget gode tips, enten man er student og lever på lavbudsjett, slik som meg, eller er stinn av gryn og kjører Jaguar. Det er faktisk en del jenter som forventer at mannen skal spandere i hytt og pine også når man har omtrent like god (eller dårlig) råd. Dette er jenter jeg ikke ønsker å ha noe med å gjøre.

Jeg bruker så godt som aldri penger på første date. Men det har også litt å gjøre med at jeg synes café-dates er kleint. Foretrekker en spasertur i stedet. Jeg kjøper som regel første drink til henne ute, men da pleier jeg å gi et blunk og si "OK, vi kjøper annenhver runde". Kan hun ikke leve med det, så kan jeg ikke leve med henne.

Fornuftige tommelfingerregler det der. Happy huntin`

[AnonymBruker]

For min del er ikke jobb og penger viktig, men at en eventuell partner faktisk har gått på universitet.

Hvorfor er det viktig?! Finnes mange flotte menn som ikke har universitetsutdannelse. Smarte også. Og reflekterte.

[Gjest Søgni]

Jeg tror vi snakker litt forbi hverandre. Jeg går i hvert fall ikke ut fra at dama er fæl inntil det motsatte er bevist. Når jeg går på date har jeg allerede en god tone med henne, og jeg er interessert nok til å treffe henne ansikt til ansikt. Men jeg er også litt forsiktig, og interessert i å vite om hun liker meg eller er mer opptatt av hva jeg kan tilby henne av det hun måtte være opptatt av. Dette er sunt mener jeg. For øvrig tror jeg de færreste kvinner er golddiggers. Jeg tror langt flere er opptatt av trygghet i en eller annen form, eller bare tradisjonelle.

Jeg tror også vi prater forbi hverandre. For å presisere: Jeg tror det er sunt og smart å ikke åpne seg med en gang. Ikke fordi man er overbevist om at den andre er i en forhåndsdefinert kategori (golddigger el.l.), men bare fordi det er smart - punktum. Det er klart vi møter folk ut fra en viss erfaringsbakgrunn, men jeg tror ikke det tjener noen å være skeptisk på feil grunnlag. Dette handler ikke om å ha en sunn skepsis til den man dater. Men å redusere andre mennesker til å passe inn i en av to kategorier (golddigger eller ikke), basert på dårlige erfaringer, må være en fattig måte å leve på. Da mener jeg man heller bør gå i seg selv.

Selvsagt dater man ikke noen man mener er fæl.

[AnonymBruker]

På overflaten er jeg det ja. Men jeg er bitter og sitter inne med mye forakt og kommer aldri til å la meg bi følelsesmessig knyttet til en kvinne.

Hvorfor det? Fordi eksen var en golddigger? Du må ikke skjære alle kvinner over én kam!

[Flanør]

Hvorfor er det viktig?! Finnes mange flotte menn som ikke har universitetsutdannelse. Smarte også. Og reflekterte.

Helt riktig. Jeg er universitetsutdannet selv, men blåser langt i om dama har tilsvarende bakgrunn. Spiller ingen rolle for meg. Det virker som om dette er en kvinnegreie, har i alle fall aldri hørt om en mann som bare velger kvinner med universitetsbakgrunn. Begrunnelsen er ofte: "han må kunne snakke om politikk, kultur og historie og sånn". Eller: "like barn leker best". Bare tull. Det forkledd snobberi, det er hva det er.

[Gjest krabat]

Jeg synes det grenser mot irrasjonelt å gå rundt å nærmest forvente at kvinner du dater er potensielle golddiggers.

Forventer du å bli voldtatt når du går hjem fra byen? Antagelig ikke, men du unngår likevel snarveien gjennom den mørkeste parken. Kanskje tar du også taxi.

Det er ikke irrasjonelt å ta forholdsregler.

Et annet tips, for de som driver med nettdating: Vær skeptisk til kvinner som "ser etter en mann med ambisjoner". Dette er som regel bare et kodeord for en tykk lommebok og finansiell trygghet. Forsøk å konsentrere deg om de som legger vekt på egenskaper som "humor" og "kosete" i stedet.

Sånn som du snakker om dating får du det til å fremstå som et jobbintervju.

Eh, nei? Det Flanør er jo å komme med tips for å unngå jobbintervju-spørsmålene!

[Flanør]

Jeg tror også vi prater forbi hverandre. For å presisere: Jeg tror det er sunt og smart å ikke åpne seg med en gang. Ikke fordi man er overbevist om at den andre er i en forhåndsdefinert kategori (golddigger el.l.), men bare fordi det er smart - punktum. Det er klart vi møter folk ut fra en viss erfaringsbakgrunn, men jeg tror ikke det tjener noen å være skeptisk på feil grunnlag. Dette handler ikke om å ha en sunn skepsis til den man dater. Men å redusere andre mennesker til å passe inn i en av to kategorier (golddigger eller ikke), basert på dårlige erfaringer, må være en fattig måte å leve på. Da mener jeg man heller bør gå i seg selv.

Selvsagt dater man ikke noen man mener er fæl.

Nja, hvis TS sin erfaring får ham til å bli skeptisk i forhold til kvinnene han dater er han bare et brent barn som skyr ilden. Det er da både fornuftig og menneskelig å sørge for at han ikke blir brent i fremtiden. Da spiller det fint liten rolle om du mener han er skeptisk på feil grunnlag (ikke at jeg forstår hva du mener med dette uttykket uansett da). Men han bør søke en praktisk løsning på det, i stedet for å grave seg ned med forestillingen om at alle kvinner er golddiggere, for det er jo bare tull.

Da synes jeg han kan ha en lav datingprofil, og heller risikere å støte bort noen "tradisjonelle" kvinner ved å insistere på å dele regninga. Det er jo uansett fornuftig, for hvorfor i all verden bør det være slik at bare menn skal ta regninga?

[Flanør]

Forventer du å bli voldtatt når du går hjem fra byen? Antagelig ikke, men du unngår likevel snarveien gjennom den mørkeste parken. Kanskje tar du også taxi.

Det er ikke irrasjonelt å ta forholdsregler.

Et annet tips, for de som driver med nettdating: Vær skeptisk til kvinner som "ser etter en mann med ambisjoner". Dette er som regel bare et kodeord for en tykk lommebok og finansiell trygghet. Forsøk å konsentrere deg om de som legger vekt på egenskaper som "humor" og "kosete" i stedet.

Eh, nei? Det Flanør er jo å komme med tips for å unngå jobbintervju-spørsmålene!

This.

[Gjest "gjest"]

Fra samme kilde: "In modern English, however, the word has become increasingly synonymous with cautiousness. In this sense, prudence names a reluctance to take risks, which remains a virtue with respect to unnecessary risks,..."

Hvem driter seg ut sa du?

Vel, men jeg forholder meg altså da med den opprinnelige betydningen, som beskrevet som i kardinaldydene; Prudence, Justice, Temperance og Fortitude.

[AnonymBruker]

*tørke majones fra fingrene over på sengetøyet*

Okey, jeg er enig med dere gutter, og jeg tar den. Men samtidig så er dere så jææævlaaa overfladiske selv! Kan ikke dere være litt takknemlige for at norske jenter er så ufattelig pene?

Og en annen ting, jeg tar det aldri som en selvfølge at mannen spanderer på første date, og jeg spør ham ikke hva han jobber med, fordi jeg VET at mange menn har piggene ute, og da later jeg som at jobb er totalt likegyldig for meg.

ASSHOLES!!!!

[Flanør]

Vel, men jeg forholder meg altså da med den opprinnelige betydningen, som beskrevet som i kardinaldydene; Prudence, Justice, Temperance og Fortitude.

Jeg gir en blanke faen i hvilken semantikk du forholder deg til. Prudence henspiller blant annet på forsiktighet og det var den betydningen jeg brukte uttrykket, som det krystallklart fremgikk av posten min.

Skal du forsøke å drite ut noen igjen foreslår jeg at du gjør bedre research. Å lese artikkelen du selv linker til kan være en begynnelse.

[Kraula]

Vel, jeg har en venninne som er i grenseland. Litt usikker på om hun kan kalles golddigger, da hun har en jobb som er ganske greit betalt selv, særlig til å være uten utdannelse og hun er tross alt bare i starten av 20-åra. Men videre er det slik, at hun går veldig konsekvent inn for å finne seg en mann med mye "midler", som hun kaller det. Hun har tidligere uttalt at hun kunne aldri vært sammen med eksen sin i det lange løp, på grunn av utdannelsen hans som ikke ga han en garanti for en godt betalt jobb. Nå er hun sammen med en ti år eldre mann som er god for 40-50 millioner.