Hvor kresne er dere?

[Flanør]

Hvis man skal kritisere kjønnsstereotypiske partnervalg, så finnes det jo minst to sider å kritisere. Hvor får disse kvinnene partneren sin fra? Slik jeg ser det, så har de en tendens til å finne hverandre.

Det er jo forsåvidt et greit poeng, og jeg er ikke uenig. Men jeg tenker ikke spesielt på hjemmeværende kvinner her, eller de som drømmer om dette. Jeg tenker på helt vanlige single kvinner med utdannelse og jobb som setter mannens ambisjoner/karriereplaner/inntekt og lønnsutvikling høyt eller til og med svært høyt når de skal velge en mann. DET forstår jeg ikke, fordi de har jo ingen planer om å leve på mannen, men tvertimot ønsker å forbli i yrkeslivet.

Jeg har vært ivrig på nettdating, og ofte ser jeg at kvinner under rubrikken "Beskriv din drømmepartner" (eller tilsvarende) fremhever nettopp ambisjonene hans. Så også i samtaler med kvinner, eller her på Kg. Menn derimot ser ikke ut til å vektlegge dette i det hele tatt, der er det kvinnens utseende og personlighet som gjelder. Og la meg legge til at de mennene som ser etter en hjemmeværende kone er det ikke mange av, har jeg inntrykk av. Jeg tror de aller fleste menn under seksti ønsker en kvinne som deltar i yrkeslivet.

Kan ikke du prøve å forklare hvorfor så mange kvinner mener at mannens ambisjoner er viktige til og med når de deltar i yrkeslivet selv, og kanskje har en god karriere på egen hånd? Jeg mener ikke med det at bare fordi du er kvinne så kan du vite hvordan kvinner tenker, men bare gi et forsøk på å forklare det? Jeg forstår nemlig ikke tankegangen, fordi jeg som menn flest er oppdratt til å tenke at jeg som mann må sørge for min egen karriere, og blåse i andres.

[Gjest Cakenommy]

Når jeg spurte deg om det finnes en spesifikk kvinnelig side å se dette fra så lå det mellom linjene et kritisk spørsmål om kvinner virkelig deler syn på dette. Men: jeg spurte også fordi du oppfordret meg til å se kvinnens perspektiv her, og da lurte jeg jo på om du mente at kvinner generelt tenker annerledes enn menn om dette med partners ambisjoner? Det kunne jeg vært interessert i å vite noe mer om, så fint om du kan svare på det.

Jeg er selvsagt godt klar over at det at kvinner deltar mer i yrkeslivet kan bety at mannens ambisjoner ikke spiller like stor rolle for dem enn de gjorde tidligere, da det var mannen som var brødvinneren alene. Og ja: også men kan leve på kvinnens ambisjoner og karriere. Dette er like kritikkverdig som at kvinner lever på mannens. Nå finnes det neppe noen sikre tall på dette, men jeg tror nok også du innser at det fremdeles er flere kvinner som baserer seg på mannens inntekt og ambisjoner enn omvendt, eller hva?

Jeg kan bare fortelle hvordan jeg ser på det, ikke alle andre kvinner. Men jeg tviler på at alle kvinner ser likt på dette med ambisjoner, noen liker å livnære seg på partner som du sier, andre ikke. Mener at vi kvinner ikke har en spesifikk side på dette.

Ja, det er flere kvinner som baserer seg på mannens inntekt enn omvendt, det er jeg klar over. Men det betyr dermed ikke at det blir spesifikt fra den kvinnelige side å livnære seg på partner, fordi om flertallet kvinner lever på partneren. Det har jeg ikke noe problem med å innse heller.

[Flanør]

Jeg kan bare fortelle hvordan jeg ser på det, ikke alle andre kvinner. Men jeg tviler på at alle kvinner ser likt på dette med ambisjoner, noen liker å livnære seg på partner som du sier, andre ikke. Mener at vi kvinner ikke har en spesifikk side på dette.

Ja, det er flere kvinner som baserer seg på mannens inntekt enn omvendt, det er jeg klar over. Men det betyr dermed ikke at det blir spesifikt fra den kvinnelige side å livnære seg på partner, fordi om flertallet kvinner lever på partneren. Det har jeg ikke noe problem med å innse heller.

Ok, men hvorfor stilte du da dette spørsmålet til meg?: "Du burde kanskje se dette fra litt flere sider en bare mannens, tror det hadde vært til en stor fordel for deg."

Og hvordan ser du på dette med partners ambisjoner? Er mannens ambisjoner viktig for deg, i så fall hvorfor? Og hvorfor tror du personlig at så mange menn ikke bryr seg med kvinnens ambisjoner (jeg snakker nå om det jeg tror er flertallet av menn som ikke ønsker at kvinnen skal gå hjemme, men være i arbeid)? Hvorfor tror du at det er flere kvinner som er opptatt av dette enn menn, selv om vi nå har likestilling og de aller fleste kvinner har utdannelse og er i arbeid?

[Gjest .-L-.]

Jeg er en av de 40%. Alltid vært en karrierekvinne, og er godt på vei. Ligger ikke i tankene mine å få barn engang, kommer til å bli maange år før det skjer isåfall.

Ja, samme med meg Vil ikkje få barn før eg har sikret meg økonomisk.

[Gjest .-L-.]

Jeg er egentlig litt lei av alle som har så mange ambisjoner.

Joda, jeg har ambisjoner jeg også, men det er ikke det alt dreier seg om for min del. Jeg lever i nået og tar hver dag som en fantastisk dag som skjer her og nå. Hva som skjer i framtiden vet man ikke, og for alt man vet kan man dø i sin streb etter noe mer!

Det er ofte veien til målet/ambisjonen som er den store nytelsen . Når målet er nådd har man ingenting å jobbe for lengre. Da må iallefall eg sette meg et nytt mål. Et liv uten mål og mening er kjedelig imo.

Endret 16. mars 2012 av .-L-.

[Gjest Søgni]

Det er jo forsåvidt et greit poeng, og jeg er ikke uenig. Men jeg tenker ikke spesielt på hjemmeværende kvinner her, eller de som drømmer om dette. Jeg tenker på helt vanlige single kvinner med utdannelse og jobb som setter mannens ambisjoner/karriereplaner/inntekt og lønnsutvikling høyt eller til og med svært høyt når de skal velge en mann. DET forstår jeg ikke, fordi de har jo ingen planer om å leve på mannen, men tvertimot ønsker å forbli i yrkeslivet.

Jeg har vært ivrig på nettdating, og ofte ser jeg at kvinner under rubrikken "Beskriv din drømmepartner" (eller tilsvarende) fremhever nettopp ambisjonene hans. Så også i samtaler med kvinner, eller her på Kg. Menn derimot ser ikke ut til å vektlegge dette i det hele tatt, der er det kvinnens utseende og personlighet som gjelder. Og la meg legge til at de mennene som ser etter en hjemmeværende kone er det ikke mange av, har jeg inntrykk av. Jeg tror de aller fleste menn under seksti ønsker en kvinne som deltar i yrkeslivet.

Kan ikke du prøve å forklare hvorfor så mange kvinner mener at mannens ambisjoner er viktige til og med når de deltar i yrkeslivet selv, og kanskje har en god karriere på egen hånd? Jeg mener ikke med det at bare fordi du er kvinne så kan du vite hvordan kvinner tenker, men bare gi et forsøk på å forklare det? Jeg forstår nemlig ikke tankegangen, fordi jeg som menn flest er oppdratt til å tenke at jeg som mann må sørge for min egen karriere, og blåse i andres.

Det finnes vel mer enn to ytterpunkter her, det er vel fortsatt sånn at kvinner i større grad enn menn jobber deltid, f.eks. Og at flere kvinner enn menn ønsker å gå ned til deltid når de får barn.

Hvis jeg skal tippe hvorfor noen kvinner skriver at de setter mannens ambisjoner høyt, så tror jeg det også handler om hva man har lært seg at man skal lete etter, eller iallefall uttrykke at man leter etter. Dette må isåfall gjelde begge kjønn, tenker jeg.

Hvorfor vil ikke menn ha kvinner med ambisjoner (siden du mener at menn ikke uttrykker at dette er viktig)? Er det fordi de tenker at det da blir vanskeligere for en fremtidig familie å f.eks. organisere en husholdning og oppdra barn? Kanskje noen, men helt sikkert ikke alle.

Jeg aner ikke. Og jeg er heller ikke i forsvarsposisjon her, men jeg mener bare at det man skriver ikke alltid er like kalkulert som mange har inntrykk av, og at det finnes flere sider her.

Skriver mange kvinner at de ønsker en mann med høy lønn altså? Jeg kan skjønne det ønsket, i den grad de vil opprettholde en livsstil de allerede har lagt seg til, eller at de selv har høy lønn. Noen går kanskje målrettet inn for å bli forsørget, men dette finnes det vel også mange årsaker til.

[Steinar40]

Jeg må ha en mann jeg kan beundre. En som kan lære meg helt unyttige ting. En som kan diskutere alt fra brødoppskrifter til atomfysikk. Og aller helst en som også vil la meg lære ham nye ting.

Beundre?

Jaggu glad for at jeg ikke har det kravet for da hadde det ikke vært mange alternativer igjen!

[Flanør]

Det finnes vel mer enn to ytterpunkter her, det er vel fortsatt sånn at kvinner i større grad enn menn jobber deltid, f.eks. Og at flere kvinner enn menn ønsker å gå ned til deltid når de får barn.

Hvis jeg skal tippe hvorfor noen kvinner skriver at de setter mannens ambisjoner høyt, så tror jeg det også handler om hva man har lært seg at man skal lete etter, eller iallefall uttrykke at man leter etter. Dette må isåfall gjelde begge kjønn, tenker jeg.

Hvorfor vil ikke menn ha kvinner med ambisjoner (siden du mener at menn ikke uttrykker at dette er viktig)? Er det fordi de tenker at det da blir vanskeligere for en fremtidig familie å f.eks. organisere en husholdning og oppdra barn? Kanskje noen, men helt sikkert ikke alle.

Jeg aner ikke. Og jeg er heller ikke i forsvarsposisjon her, men jeg mener bare at det man skriver ikke alltid er like kalkulert som mange har inntrykk av, og at det finnes flere sider her.

Skriver mange kvinner at de ønsker en mann med høy lønn altså? Jeg kan skjønne det ønsket, i den grad de vil opprettholde en livsstil de allerede har lagt seg til, eller at de selv har høy lønn. Noen går kanskje målrettet inn for å bli forsørget, men dette finnes det vel også mange årsaker til.

1. Deltid: ja, kvinner jobber i større grad enn menn i deltidsarbeid. Men her må vi skille mellom kvinner som ønsker fulltidsarbeid og i utgangspunktet ikke bryr seg noe særlig om mannens ambisjoner, karriere og inntekt, men pga. yrkesvalg og vansker med å skaffe seg fulltidsarbeid er tvunget til å deltid og ønsker seg en en mann med ambisjoner av den grunn, og kvinner som rett og slett ønsker å jobbe deltid og ønsker en ambisiøs mann å surfe på.

Det første er mer spiselig enn det siste moralsk sett, selv om en mann i deltidsarbeid nok ville ha tatt etterutdanning og søkt seg inn i et annet yrke. Han ville neppe ha tenkt: jeg må finne en ambisiøs kvinne som kan ta mesteparten av kostnadene.

Det jeg er STERKT kritisk til er at en god del kvinner i dag fremdeles tenker om mannen at han er hovedforsørgeren, selv om kvinner ikke har det vanskeligere på arbeidsmarkedet enn menn (menn jobber mer i privat sektor, som er mer utrygg enn offentlig, kvinner nyter godt av moderat kvotering i en del yrker, særlig offentlig, menn gjør det hovedsakelig ikke). Det jeg etterspør er en HOLDNINGSENDRING hos kvinnene det gjelder (jeg sier da ikke at det gjelder alle kvinner). Det synes jeg vi kan kreve.

2. Innlært ja. Men hvem er det som lærer kvinner at de skal vektlegge mannens ambisjoner når de skal velge en mann? Foreldrene? Skolen? Venner? Hvem ER dette som lærer dem dette? Som mann er jeg opplært til å ta ansvar for meg selv, men dette følger jo av det å bli voksen, ikke sant? Jeg synes da ikke det er minste rart at folk rundt meg lærer meg dette, men jeg lurer virkelig på hvem det er som sier til jenter: du må finne deg en mann med bra ambisjoner og inntekt.

3. Jeg tror ikke menn velger bort kvinner med ambisjoner. Det spiller bare ikke noen rolle for dem om dama er styreleder eller frisør. For han vet at han ikke kan leve på damas ambisjoner uansett.

[Gjest True Khaleesi]

Det er ofte veien til målet/ambisjonen som er den store nytelsen . Når målet er nådd har man ingenting å jobbe for lengre. Da må iallefall eg sette meg et nytt mål. Et liv uten mål og mening er kjedelig imo.

Helt greit at du synes dette. Og som sagt så liker jeg ambisjoner, men helst ikke av den voldsomme arten. Jeg er realist og synes mange har litt naive ambisjoner, noe som er utrolig turn-off. Men for all del, vi er alle forskjellige.

Mine ambisjoner er å ta videreutdanning innen pediatri, bli lykkelig med en eller annen, og gi sønnen min den beste oppveksten jeg kan gi han. Synes ofte at karriereambisjoner kan ødelegge de emosjonelle målene, og for meg er familieliv og tid til mine nærmeste det viktigste. Alt det andre er i andre rekke.

[Gjest Søgni]

1. Deltid: ja, kvinner jobber i større grad enn menn i deltidsarbeid. Men her må vi skille mellom kvinner som ønsker fulltidsarbeid og i utgangspunktet ikke bryr seg noe særlig om mannens ambisjoner, karriere og inntekt, men pga. yrkesvalg og vansker med å skaffe seg fulltidsarbeid er tvunget til å deltid og ønsker seg en en mann med ambisjoner av den grunn, og kvinner som rett og slett ønsker å jobbe deltid og ønsker en ambisiøs mann å surfe på.

Det første er mer spiselig enn det siste moralsk sett, selv om en mann i deltidsarbeid nok ville ha tatt etterutdanning og søkt seg inn i et annet yrke. Han ville neppe ha tenkt: jeg må finne en ambisiøs kvinne som kan ta mesteparten av kostnadene.

Det jeg er STERKT kritisk til er at en god del kvinner i dag fremdeles tenker om mannen at han er hovedforsørgeren, selv om kvinner ikke har det vanskeligere på arbeidsmarkedet enn menn (menn jobber mer i privat sektor, som er mer utrygg enn offentlig, kvinner nyter godt av moderat kvotering i en del yrker, særlig offentlig, menn gjør det hovedsakelig ikke). Det jeg etterspør er en HOLDNINGSENDRING hos kvinnene det gjelder (jeg sier da ikke at det gjelder alle kvinner). Det synes jeg vi kan kreve.

2. Innlært ja. Men hvem er det som lærer kvinner at de skal vektlegge mannens ambisjoner når de skal velge en mann? Foreldrene? Skolen? Venner? Hvem ER dette som lærer dem dette? Som mann er jeg opplært til å ta ansvar for meg selv, men dette følger jo av det å bli voksen, ikke sant? Jeg synes da ikke det er minste rart at folk rundt meg lærer meg dette, men jeg lurer virkelig på hvem det er som sier til jenter: du må finne deg en mann med bra ambisjoner og inntekt.

3. Jeg tror ikke menn velger bort kvinner med ambisjoner. Det spiller bare ikke noen rolle for dem om dama er styreleder eller frisør. For han vet at han ikke kan leve på damas ambisjoner uansett.

1. At noen kvinner og menn opprettholder tradisjonelle kjønnsroller er ikke akkurat nyheter, men hvordan du klarer å dele deltidsarbeidende kvinner og deres fremtidsønsker ang. partnervalg m.m. i to grupper skjønner jeg ikke. Og dette må da i såfall også henge sammen med mannens ønsker og behov. Jeg er også sterkt kritisk til en del holdninger, og at noen menn i dag anser seg som hovedforsørgeren, og at det er kvinnens jobb å oppdra barn og velge å gå ned til deltid hvis familien ønsker at barna skal være hjemme. Selv om det er lett i dag for menn å være hjemme hvis de ønsker det. (Eller er det det?) Hvilke holdninger skal vi begynne med? Og nøyaktig hvor utbredt er dette? Jeg tror iallefall at det er vanskelig å skille "frie valg" og hva man er sosialisert inn i/har internalisert. Hvis man skal kreve en holdningsendring hos kvinner, så trenger vi det vel hos menn også.

2. Her understreker du jo selv at det ikke dreier seg om at noen konkret forteller jenter og gutter hva de skal velge. Jeg tror de fleste menn og kvinner er oppdratt til å ta ansvar for seg selv og sin familie, men at det tradisjonelt sett er en viss ansvarsfordeling som er innlært, og at noe kan henge igjen fra dette.

3. Jeg tror heller ikke menn generelt velger bort kvinner med ambisjoner (uklart uttrykk forresten) fordi de ønsker tradisjonell arbeidsfordeling i hjemmet. Noen gjør vel det, akkurat som noen kvinner målrettet går etter menn med ambisjoner for å bli forsørga. Hvorfor kan ikke mannen leve på kvinnens ambisjoner?

Uansett tror jeg ikke virkeligheten er så svart-hvit, og jeg tror heller ikke disse premissene du legger her representerer hvordan kvinner og menn velger partner og hvorfor.

Endret 16. mars 2012 av Søgni

[AnonymBruker]

Jeg er veldig kresen, men ikke ut i fra noen kriterier. Kjemi er virkelig alt, personen må ha det ekstra ved seg som gjør at jeg får sommerfugler i magen. dette skjer veldig sjelden, så om jeg får det så er det alt jeg trenger.

Fellestrekk ved dem jeg har falt for er nok imidlertid lik humor som meg selv, glimt i øyet og en litt barnslig sjarm.

[AnonymBruker]

Den jeg virkelig har falt for, har (i tillegg til god kjemi med meg) hatt et utseende jeg elsker, felles interesser med meg og en god personlighet (snill, intelligent). Jeg skulle ønske denne personen hadde hatt de samme ambisjonene og fremtidsplanene som jeg har, men det har denne personen dessverre ikke.

[Gjest Katten.]

Virkelig? Du har vel egenskaper du tiltrekkes av?

Det er egentlig mange harde krav inne der, for at jeg skal kunne elske henne som hun er. Kommer til å ta en halv evighet å oppsummere alle.

[ninuska_]

Tråden er ryddet for spam.

ninuska_, mod

[Gjest Cakenommy]

Ok, men hvorfor stilte du da dette spørsmålet til meg?: "Du burde kanskje se dette fra litt flere sider en bare mannens, tror det hadde vært til en stor fordel for deg."

Og hvordan ser du på dette med partners ambisjoner? Er mannens ambisjoner viktig for deg, i så fall hvorfor? Og hvorfor tror du personlig at så mange menn ikke bryr seg med kvinnens ambisjoner (jeg snakker nå om det jeg tror er flertallet av menn som ikke ønsker at kvinnen skal gå hjemme, men være i arbeid)? Hvorfor tror du at det er flere kvinner som er opptatt av dette enn menn, selv om vi nå har likestilling og de aller fleste kvinner har utdannelse og er i arbeid?

Fordi når du først skal stille spørsmål ved noe, er det en fordel å se det fra flere sider.

Hvorfor, jeg vil ha en mann som er like dedikert til karriere som meg. Jeg liker å tjene for mitt eget opphold, og mener partner kan gjøre det samme. Liker å ha en mann som vet hvor han vil og er bestemt.

Jeg tror de fleste menn ikke bryr seg om det pga de alltid har hatt den maskuline rollen på seg ovenfor kvinner, og den regjerer fortsatt, bare i en mindre grad enn før. Dette er rett og slett noe de er blitt vant med.

Men jeg ser mer og mer av det på datingsider at menn også vil ha en kvinne med ambisjoner.

Enkelt og greit, fordi ikke alle kvinner vil bli forsørget, men også bidra mer og forsørge. Og ikke stå på sidelinjen å se på at partneren oppnår drømmer og mål innen karriere.

Uansett, dette er en av mine preferanser, ikke dine. Noe som ikke gjør de til ditt problem.

[Cordelia]

Hvis du med ambisjoner mener verdier og preferanser, så skriv det da! Det er noe helt annet enn ambisjoner. Ambisjoner mener jeg først og fremst henspiller på karriere, at man vil opp og frem, samt statusen som følger dersom man lykkes med dette. Legg til driv og energi så er vi der. Kvinner elsker maskulin energi, da kan de lene seg tilbake og nyte fruktene av det uten å ofre så mange kalorier selv, i tillegg til at de føler seg "ivaretatt". Det er DEN siden jeg ikke liker, fordi den innebærer at man skyver ansvaret for en selv over på en annen. Det er infantilt, da ber disse kvinnene det gjelder om å bli behandlet som et voksent barn.

Ok her kommer teskjeikjerringa. Hvis man ønsker en mann med nogenlunde like ambisjoner, så har man da de samme verdiene og preferansene. Ambisjoner kommer i forskjellige størrelser. Det du snakker om er AMBISJONER, altså store ambisjoner.

Ikke elsker maskulin energi? For det første så har du ikke peiling på hva alle kvinner vil ha, for du snakker ikke for alle. Og for det andre å like maskulin energi har da ikke noe med å leve på mannen! wtf! En mann har vel maskulin energi i det faktum av han er mann.

Om en kvinne jobber deltid for å være med sammen med barna, så gjør hun faktisk en jobb. En jobb som mannen likesågodt kunne gjort selv. Så ikke gjør det her til bare en kvinnesak. Jeg forstår kjempegodt at foreldre vegrer seg for å sende ettåringen i barnehage, selv om jeg selv ikke hadde hatt tålmodighet til det. Her er det vel ofte den med lavest inntekt som blir hjemme. Faktum er at det er de typiske kvinneyrkene som har lavest inntekt. En annen ting er vel at det er mindre akseptert at mennene blir hjemme med barna i smafunnet og arbeidsplassene. Mye av denne forskjellen i inntekter er vel rett og slett at kvinnner ofte går inn i de såkalte kvinneyrkene som er mer lavtlønte. Hvorfor de gidder? Beats me. Men det er ikke så enkelt som at de ønsker å leve på mannen. Da kommer vi inn på regelrett snylting, og der kommer begge kjønn inn.

Og hvis man ønsker en partner som ikke snylter, så blir det jo igjen viktig og vite om denne personens ambisjoner. ALtså, ikke en privatsak.

Kvinner elsker maskulin energi, da kan de lene seg tilbake og nyte fruktene av det uten å ofre så mange kalorier selv, i tillegg til at de føler seg "ivaretatt".

Sorry, men det der er bare et eneste stort sammensurium av BS, uten sammenheng. Og du lurer på hvorfor kvinner her på KG benekter dette?

Endret 16. mars 2012 av Cordelia

[Gandalff]

Ganske kresen. Har bare vært forelsket i èn person over det lange løp. (meg selv)

[AnonymBruker]

Jeg velger vekk

Menn med måne

Menn med liten penis

Menn med lite penger

Menn som her høy på seg selv

Menn med psykiske problemer

Menn med sjalue ekser

Menn uten høyrer utdannelse

Men uten jobb

Menn uten kul kles stil

Menn som er for mye på nett

Menn som tror de er kule

Menn som er playere

Menn som har skjegg

Menn uten ambisjoner

Menn som røyker

Menn som har pult ukritisk

Menn med barn på heltid

Menn med stygg latter

Menn med gule tenner

Menn som ikke liker å reise

Menn som er grineter og verdens sykeste ne er litt forkjølet

Menn med viker

det var vel noe av det i hvertfall.

skal vi se, tror det var alt

[Gjest Katten.]

Menn uten høyrer utdannelse

Men uten jobb

Menn uten kul kles stil

Oh, the irony.

[Gjest Chloè]

Jeg er kresen... Men så fallt jeg for en mann som er motsatt av alt det jeg trodde jeg likte. Så for meg blir det for dumt å sette opp en liste ( som mange av dere har) får så å lete etter en mann som har alt. Da tror jeg man kan gå glipp av mye her i livet. Kjemien må være der,humor,sommerfuglene i magen,snill,at du behandler meg bra. Det er mer enn nok