Behandling av firbente til milliarder.

[AnonymBruker]

Du får heller gi penger til de fattige i USA selv. Gjør du det?

Det tviler jeg sterkt på at sinnagjesten gjør.

Men h*n oppdaterer sikkert facebookprofilen sin jevnlig med nye statuser, alt etter hvilken hunamitær katastrofe som er mest populær å vise facebook-sympati med.

Kanskje setter h*n et lys i vinduet til støtte for den gode saken som er mest i vinden akkurat der og da også.

[Gjest Gjest]

Du skjønner vel at det ikke har noe med hva staten betaler og ikke, men med hva hver enkelt har råd til å betale for sin hund?

Noen ganger lurer jeg på intelligensnivåret til folk her!

:sarkasme: :sarkasme: Ditto! :sarkasme: :sarkasme:

[AnonymBruker]

Hva folk velger å bruke pengene sine på får forsåvidt være deres sak. Det jeg lurer på er hvor mye av behandlingene som egentlig er til dyrenes beste. Hvor mye lidelse og smertefulle behandlinger er det greit å utsette dem for, for å forlenge levetiden? Og på hvilken bakgrun tas avgjørelsen -er det veterinærens faglige vurdering (nå forutsetter jeg at veterinæren er profesjonell nok til å tenke dyrevelferd foran inntekt, det finnes nok eksempler på det motsatte) eller eiers følelser og ønske å holde dyret i live som avgjør?

Vell, som regel så innebærer en del smerter etter en operasjon, både hos menneske og dyr...Men, vi avliver da ikke mennesker fordi de må ha en ryggoperasjon o.l . Skjønner likevel hva du mener, men hos dyrene våres så har vi fått beskjed med dyrlege, visst avliving er det beste for dyret. Men, viss en operasjon må til, der dyret kanskje ligger med en del smerter i en to ukers tid, eller litt lengre, for å så få et friskt å bra liv, da er det verdt den smerten.

[Gjest Wolfmoon]

Hva folk velger å bruke pengene sine på får forsåvidt være deres sak. Det jeg lurer på er hvor mye av behandlingene som egentlig er til dyrenes beste. Hvor mye lidelse og smertefulle behandlinger er det greit å utsette dem for, for å forlenge levetiden? Og på hvilken bakgrun tas avgjørelsen -er det veterinærens faglige vurdering (nå forutsetter jeg at veterinæren er profesjonell nok til å tenke dyrevelferd foran inntekt, det finnes nok eksempler på det motsatte) eller eiers følelser og ønske å holde dyret i live som avgjør?

Det her tenkte jeg også.

Dyr forstår ikke "blir bedre om to måneder" , de lever i nuet. Nå sier jeg ikke at man skal avlive dyr istedet for å behandle, men jeg håper det ikke går så langt at dyr unødvendig lider fordi vi ikke vil gi slipp på dem.

[Gjest Gjest]

Smerte er en naturlig del av livet - også for en hund. Jeg er mer skeptisk til folk som avliver bikkja bare den halter litt.

[Daria]

Vell, som regel så innebærer en del smerter etter en operasjon, både hos menneske og dyr...Men, vi avliver da ikke mennesker fordi de må ha en ryggoperasjon o.l . Skjønner likevel hva du mener, men hos dyrene våres så har vi fått beskjed med dyrlege, visst avliving er det beste for dyret. Men, viss en operasjon må til, der dyret kanskje ligger med en del smerter i en to ukers tid, eller litt lengre, for å så få et friskt å bra liv, da er det verdt den smerten.

Noe av forskjellen er at mennesker på en helt annen måte vet hva som skjer og hvorfor, og at ting vil bli bedre og smertene gå over. Samt forventet levetid -en del operasjoner og behandlinger utføres jo ikke på gamle og syke mennesker heller.

Og før noen hogger hodet av meg -jeg mener på ingen måte at all behandling og operasjoner av dyr er galt. Men jeg tror en del utsettes for mer lidelse enn nødvendig fordi eierne ikke klarer å gi slipp og se at nok er nok.

[Vulpes]

Jeg elsker dyr, men klarer ikke å se på denne nyheten som utelukkende positiv. Jeg tror en gylden middelvei er det beste her. Småskader og sykdommer det er lett å behandle bør behandles, i hvert fall når dyret er ungt og friskt. Men samtidig vet jeg ikke om jeg synes det er riktig å behandle alle kjæledyr, uansett.

For det første bruker vi alt for mye antibiotika allerede slik det er i dag, noe verken vi eller dyrene er tjent med i lengden ettersom bakteriene blir resistente. For det andre synes jeg heller ikke det er riktig for dyrene å behandle dem koste hva det koste vil. Et dødt dyr lider ikke, og jeg tror at i mange situasjoner er det mer humant å la dyret slippe enn å la det gjennomgå lange behandlinger/operasjoner. Man må som dyreeier prøve å være litt "kald" og tenke med hodet og, ikke kun hjertet.

Dessuten må det ikke bli sånn at f.eks. hundeeiere som ikke er villige til å betale 20 000 kr for en operasjon blir stemplet som dårlige eiere. Ikke alle har like god råd, og ikke alle kan prioritere på den måten. Samtidig har dyret krav på å bli fulgt opp og å få behandling når det kreves, så man kan ikke være alt for gjerrig med pengene heller, for det koster å ha dyr. Igjen, en gylden middelvei er veien å gå.

Jeg betalte til sammen rundt 4 000 kr da ene rotta mi fikk en jursvulst for ca et år siden. (Dette var inkludert to kjemisk kastrerings-chipper, chippet begge rottene mine etter denne jursvulsten fordi det sannsynligvis kan minske sjansen for flere svulster.) En tullete høy sum i følge noen, og jeg kan skjønne at de mener det, ettersom rotter uansett ikke lever særlig mye lengre enn 2-3 år maks. Men for meg var det riktig der og da.

Var det derimot riktig for rotta mi, å gjennomgå en slik operasjon? Vet ikke. Hun var groggy og uvel da hun våknet etter narkosen. Hun fikk smertestillende i mange dager etter operasjonen, så jeg håper at hun ikke hadde vondt. Men jeg vet jo ikke helt sikkert at hun selv hadde synes at det var verdt det, om hun var i stand til å tenke gjennom problemstillingen. Men jeg trøster meg med at jeg tror det var riktig avgjørelse, og at dyr uansett glemmer fort.

Hvis hun derimot får jursvulst igjen nå, så lar jeg henne slippe.

Endret 2. mars 2012 av Tonje!

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsene her. Mitt inntrykk er at folk gladelig avliver kjæledyrene sine, enten fordi de har blitt gamle og en byrde for dem eller pga. bruk&kast-mentaliteten som rår hos en del mennesker som skaffer seg dyr.

Når det er sagt er det en del misforstått empati der ute og, som resulterer i mer lidelse for dyret. Men jeg oppfatter ikke dette som et større problem en det over.

[Gjest Belle Gunnes]

Veldig bra innlegg av Tonje.

Jeg "fikser" ikke dyra mine for en hver pris. Men jeg avliver de heller ikke i hytt og pine. Jeg har valgt å avlie rotte pga en fettkul istedet for å få denne fjernet. Fordi det ville vært feil for denne rotta med en rekovalenstid. Men jeg har også gått langt i håp om å redde en hest og har ved to anledninger hatt hest oppstallet på dyrehospital i 14 dager.

Men jeg setter mine dyr veldig høyt og gjør det jeg mener er best for mine dyr. Og joda jeg offrer gjerne min egen komfort for dyrenes velferd.

[mousepad]

Som jeg skriver i det første innlegget, så snakker vi om "samfunnets" ressursbruk og ikke valgene til den enkelte, primært sett.

Hva den enkelte velger, isolert sett, har ikke allverdens betydning, det er summen av valgene til alle de enkelte jeg mener det bør stilles spørsmål ved, når en nærmer seg et samfunn hvor dyr får bedre og raskere oppfølging enn mennesker.

Endret 2. mars 2012 av mousepad

[Gjest Nuppdupp]

Som jeg skriver i det første innlegget, så snakker vi om "samfunnets" ressursbruk og ikke valgene til den enkelte, primært sett.

Hva den enkelte velger, isolert sett, har ikke allverdens betydning, det er summen av valgene til alle de enkelte jeg mener det bør stilles spørsmål ved, når en nærmer seg et samfunn hvor dyr får bedre og raskere oppfølging enn mennesker.

selvfølgelig velger vi våre nærmeste om det skjer noe med dem. det er opp til en hver å bruke penger på det dem vil. jeg brukte 140 000 på faren min (sykehusregning) , men har også brukt mange tusen på hunden min.

la folk få bruke pengene på det de vil.

Endret 2. mars 2012 av Nuppdupp

[Gjest Gjest]

Som jeg skriver i det første innlegget, så snakker vi om "samfunnets" ressursbruk og ikke valgene til den enkelte, primært sett.

Hva den enkelte velger, isolert sett, har ikke allverdens betydning, det er summen av valgene til alle de enkelte jeg mener det bør stilles spørsmål ved, når en nærmer seg et samfunn hvor dyr får bedre og raskere oppfølging enn mennesker.

Jeg tror vi får et mye varmere og empatisk samfunn dersom vi heller bruker energi på å feie for vår egen dør.

[AnonymBruker]

Hva folk velger å bruke pengene sine på får forsåvidt være deres sak. Det jeg lurer på er hvor mye av behandlingene som egentlig er til dyrenes beste. Hvor mye lidelse og smertefulle behandlinger er det greit å utsette dem for, for å forlenge levetiden? Og på hvilken bakgrun tas avgjørelsen -er det veterinærens faglige vurdering (nå forutsetter jeg at veterinæren er profesjonell nok til å tenke dyrevelferd foran inntekt, det finnes nok eksempler på det motsatte) eller eiers følelser og ønske å holde dyret i live som avgjør?

Jeg er en av de som er veldig for avliving der et dyr må gå gjennom lang tid med smerter før det blir bedre. Hvor lang tid hvert enkelt inivid hadde tålt psykisk før jeg hadde fått dårlig samvittighet er veldig forskjellig, men har 2 uker som øvre grense - dødt dyr lider ikke.

Men jeg elsker noen av dyrene mine langt høyere enn noen mennesker og er ikke i det minste tvil om at jeg hadde solgt dette huset også om det hadde vært nødvendig som jeg gjorde da det ble for høye regninger på den ene katten min, hadde gjort akkurat det samme for familie og venner også.

Selv om jeg at det er altfor mange som avliver uten å vurdere behandling, synes jeg ikke dette slemt eller fælt og man tar da i det minste annsvar for at dyret ikke lider. Noen drar derimot behandling litt for langt, dyret burde ikke miste livskvaliteten, bare for at eieren ikke klarer å si farvel.

[Gjest Gjest]

En del dyreeiere har en tendens til å overvurdere smerten til dyret. Situasjonen blir helt utholdelig for dem, for "han kan jo ikke si fra".

Jeg mistenker at det er de samme menneskene som avliver dyr for fort som gjerne drøyer i det lengste og. Tanken på at dyret lider uten å kunne si fra er like ille som å miste det, og i bunn og grunn er det eierens egne følelser som fører til irrasjonelle avgjørelser enten den ene eller den andre veien.

[mousepad]

selvfølgelig velger vi våre nærmeste om det skjer noe med dem. det er opp til en hver å bruke penger på det dem vil. jeg brukte 140 000 på faren min (sykehusregning) , men har også brukt mange tusen på hunden min.

la folk få bruke pengene på det de vil.

Er det du mener her, at fordi du har mer penger enn noen andre, så er det viktigere at hunden din får den behandlingen den trenger, enn feks et menneske du ikke kjenner, med den samme lidelsen?

[Gjest BabyBlue]

For noen år siden så hørte jeg om dette fenomenet i USA, at kjæledeggene til rike mennesker ofte fikk bedre helsebehandling enn feks mennesker med dårligere helseforsikringer.

Nå er det norske helsevesenet vesentlig mindre privatisert enn det amerikanskje, men syntes man kan se konturene av de samme tendensene i Norge idag.

Det er ikke det at jeg ikke liker dyr eller mener at de ikke skal følges opp, men det at jeg mener helse for mennesker må ha høyere prioritet enn helse til dyr.

Dyrlegeregninger blir betalt rett ut av lomma, så det er ikke slik at en dame på gamlehjemmet går sulten fordi jeg vaksinerer dyret. Jeg ville heller ha betalt for å redde livet til katta mi fremfor å gi penger til en tilfeldig boms på gata. Hvor etisk det er får være opp til hver enkelt, men poenget er at det ikke er dine skattepenger som går til det.

Men selvsagt skal man ikke la dyret gå gjennom operasjon fra operasjon når det egentlig er på tide å godta virkeligheten. En dag må man forstå at døden er en del av livet og ta bikkja til dyrlegen for å sette en stopper for lidelsene...

[Gjest BettyBoop]

Er det du mener her, at fordi du har mer penger enn noen andre, så er det viktigere at hunden din får den behandlingen den trenger, enn feks et menneske du ikke kjenner, med den samme lidelsen?

Men det fremmede mennesket får ikke mindre sjans til å få hjelp til det, fordi får vedkommende behandling på offentlig sykehus, betaler ike denne vedkommende flere tusen for det. Staten får ikke mindre penger bare fordi ts bruker SINE EGNE penger på å betale for behandling til hunden sin.

Og det at en fremmed person selv ikke har råd til å betale for privart sykehus, skal folk som ikke aner hvem denne personen er legge ut for det?

[Gjest BettyBoop]

Dyrlegeregninger blir betalt rett ut av lomma, så det er ikke slik at en dame på gamlehjemmet går sulten fordi jeg vaksinerer dyret. Jeg ville heller ha betalt for å redde livet til katta mi fremfor å gi penger til en tilfeldig boms på gata. Hvor etisk det er får være opp til hver enkelt, men poenget er at det ikke er dine skattepenger som går til det.

Men selvsagt skal man ikke la dyret gå gjennom operasjon fra operasjon når det egentlig er på tide å godta virkeligheten. En dag må man forstå at døden er en del av livet og ta bikkja til dyrlegen for å sette en stopper for lidelsene...

Er forsåvidt enig der, men om hunden brekker en fot, velger man jo heller operasjon framfor avlivning.

[Athene]

Er det du mener her, at fordi du har mer penger enn noen andre, så er det viktigere at hunden din får den behandlingen den trenger, enn feks et menneske du ikke kjenner, med den samme lidelsen?

Men det gjelder jo uansett hva den som har penger bruker pengene på? Er det et kommunistisk samfunn du argumenterer for, der alle har de samme midlene og de samme mulighetene uansett innsats?

Det er akkurat dette jeg poengterte i mitt forrige innlegg. Det er legitimt å bruke oppsparte midler på å pusse opp, på en ferietur, på ny telefon. Men i det noen bruker penger på dyr kritiseres det fordi man heller burde brukt pengene på veldedighet.

[Gjest BabyBlue]

Er forsåvidt enig der, men om hunden brekker en fot, velger man jo heller operasjon framfor avlivning.

Selvsagt. En brukket fot er ikke god nok grunn for avliving om hunden ellers er frisk og rask.