Gå til innhold

Sammen er vi deg


Eirie

Anbefalte innlegg

Gratulerer så masse Eirie:)))))))) sikkert ei herlig lita jente:) så godt at alt gikk så bra, knallbra jobba! Kos dere på barseltid og masse lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Fortsetter under...

Tiden går så fort! I morgen er lille jenta vår 14 dager allerede :rodmer:

Det har ikke vært så enkelt å få tid til å oppdatere noe her inne, for jeg ble veldig dårlig etter fødsel og vi måtte være på sykehuset en liten uke. Nå har vi vært hjemme i 9 dager, og det er helt supert.

Vi trente hardt for å få til ammingen de første dagene hjemme, men nå begynner det å ordne seg! Vi har tilogmed fått til å amme både "offentlig" (med sjal rundt oss), og under tv-kveld hos svigers! Jeg hadde mengder med melk i starten, så pumpe ble flittig brukt her i huset. Melkesprengen var helt forferdelig. Men endelig, de siste to døgnene har det holdt med en gang iløpet av natta! Så nå er produksjonen begynt å stabilisere seg, og vi har fryst ned nærmere 3,5 liter melk i dypfryseren! Det kommer nok godt med iløpet av sommeren når jeg begynner å jogge turer igjen og Mannen og jenta er hjemme alene :)

Ellers har vi virkelig kost oss i varmen nå som Mannen har vært hjemme med oss! Vi har vært en tur hos bestefar (han som er blitt syk), gått flere turer på butikken i bæresjalet, hatt lange frokoster på verandaen og igår var vi på hyttebesøk hos svigers hele dagen. Disse to siste pinsedagene skal vi kose oss hjemme, kanskje gå noen små turer og kose masse før Mannen begynner på jobb igjen til tirsdag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så godt at dere koser dere hjemme og at ammingen har gått seg til! Må være en lettelse å få det til :Nikke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sant som du sier Haley. En utrolig lettelse å få til den ammingen :jepp: Jeg synes det var både tøft og tungt de første dagene hvor vi ikke fikk det helt til. Det var faktisk et par episoder hvor jeg satt og gråt så høyt i stuen at Mannen våknet inne på soverommet... (Det har heldigvis gått over!)

Lille jenta og meg har dag nr 2 hjemme alene. Vi har brukt den på et besøk på helsestasjonen for å hente tøybleier, og en liten tur opp på jobb for å hilse på.

I kommunen vi bor er det faktisk en tøybleieordning, så vi fikk 7 bleier av denne typen : http://www.bleieboden.no/display.aspx?menuid=5&prodid=1361

Nå er ikke jenta var så stor at de passer med en gang, men når hun får lagt på seg en liten kg til, så regner jeg med at de gjør nytten sin!

Mannen og meg hadde i utgangspunktet ikke sett for oss at vi skulle bruke tøybleier. Men "vanlige" bleier lukter så utrolig vondt, selv før de er tisset/bæsjet i! Huff. Vi får bruke engangsbleier på turer osv, og tøy til vanlig. Hvorfor lukte kjemisk når det kan lukte rent?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

EIRIE FØDER

På grunn av svangerskapsforgiftning skulle jeg settes igang mandag 14 mai, med mindre kroppen min startet av seg selv. Den startet pent og pyntelig med modningsrier/minirier allerede natt til lørdag.

Da både Mannen og meg var klar over at dette var den siste helgen vi hadde "alene" utnyttet vi den fullt ut. Jeg tror det gjorde underverker. Fra søndag ettermiddag var det regelmessige "tak" i ryggen/magen min, men vi var ute å syklet tur, spiste middag og koste oss likevel. Jeg måtte bare puste meg gjennom når det kom et "slag i magen" hvert tiende minutt...

Natt til mandag hadde jeg ikke sjangs til å sove. Den natten ble ganske lang, men jeg klarte meg fint ved hjelp av varm dusj, runder på kjøkkenet med nattmat og litt kos fra Mannen når han var våken innimellom.

Vi kom som avtalt på fødeavdelingen klokken ni mandag morgen, og ble vist inn på et rom for å ta CTG. Den var helt normal og fin, og viste at jeg hadde regelmessige rier. Deretter var det å sitte å vente litt før vi ble vist inn på et annet rom hvor jeg fikk lov til å legge meg over i en seng. Det synes jeg var veldig greit, for jeg syntes det var litt vondt akkurat når riene kom, og dessuten var jeg ganske trøtt.

Som de fleste førstegangsfødende hadde jeg forventet en fødsel på 10-16 timer, og så for meg at dette ble en lang dag. Jeg klarte faktisk å døse litt i senga mens vi ventet, men krøket meg sammen hvert 8-10 minutt, akkurat som natten i forveien. Etterhvert kom det inn en ung lege som sjekket åpningen min, og jeg hadde 2-3 cm.

Vi ble flyttet inn på en fødestue, og klokken 12.05 ble vannet tatt av jordmor for å få litt fortgang i fødselen. Jeg krysset alt av fingre og tær for at dette skulle virke, for jeg hadde virkelig ikke lyst til å starte med drypp.

Jordmor spurte om jeg hadde tenkt på noe smertestillende, og snakket om hva de hadde å tilby her på avdelingen. Jeg sa som sant var at jeg helst ville klare meg uten, med mindre vi måtte starte et drypp.

For å si det mildt så slapp vi drypp, for her begynte det virkelig å gå unna. Vi tenkte jo fortsatt at det skulle ta en god del timer, og det tenkte jordmor også... Vi gikk en liten tur i gangen og trappene i ca 30-40 minutter, men jeg måtte sette meg ned når jeg kjente det kom en ri, så det var ikke spesielt godt. Vi gikk inn på fødestuen igjen, og heldige meg fikk lov til å krabbe opp i et badekar. Pga blodtrykk og min helsetilstand kunne jeg ikke ligge i vann, men herregud så deilig det var å bli spylt over ryggen med dusjen!

Jeg tror jeg fikk ligge/sitte i dusjen en liten time. Det var ikke så lett å ha oversikt over tiden. Jordmor kom inn på rommet og sa at hun gjerne ville ha overvåkning på barnet når jeg orket å komme meg opp i sengen igjen. Jeg husker veldig godt at jeg lå oppi badekaret og tenkte; Herregud, hvis jeg skal flytte meg så må jeg gjøre det NÅ! Mannen tok det litt mer med ro og "overtalte" meg til å ta et par rier til før jeg flyttet på kroppen.

Tilbake i sengen igjen hadde jeg 7 cm åpning og begynte å få rimelig vondt. Jordmor satt overvåkning på hodet til babyen og lillejenta hadde det helt fint. Klokka var blitt halv 3, for jordmødrene hadde vaktskifte. Vi fikk en kjempehyggelig jordmorstudent, som maks var 10 år eldre enn meg selv. Veldig hyggelig, og hun tok godt vare på Mannen oppi det hele! Jeg syntes riene bare kom tettere og hardere, og tenkte at det kom til å bli noen tøffe timer fremover. Jeg fikk lov til å prøve lystgass, og husket hva jordmor sa på fødselsforberedende kurs om å prøve det over flere rier. Den ble forkastet etter 6 eller 7 da jeg ikke syntes det hjalp. Jeg opplevde å bli susete i hodet og at jeg "mistet" oversikten over kroppen min. Riene ble bare ennå tettere og det var såpass vondt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg, bare holdt meg fast i senga og håpet på det beste.

Helt utav det blå sluttet riene og jeg opplevde å virkelig måtte presse. Det var overraskende lite vondt, og mellom pressriene var jeg helt smertefri. Egentlig var det en veldig hyggelig halvtime, hvor Mannen og jeg fikk pratet litt med jordmorstudenten og hverandre. Jeg fikk snu meg rundt i sengen som jeg ønsket selv, og benstøttene på fødesengen ble brukt på nye måter. Jeg er ikke spesielt lang, så jeg brukte støttene som fraspark. hehe. Det sprengte litt akkurat når hodet til lillejenta hadde kommet til åpningen, men jordmorstudenten var utrolig raskt til å legge over varme kluter og det lindret veldig. Før vi fikk summet oss noe videre var jenta ute, 3 timer og 20 minutter etter at vannet ble tatt.

Hun var i kjempeform etter fødselen, skrek som bare det og var helt super! Etter at hun var kommet ut satte jeg meg opp for å kikke på henne, og selv om hun var litt "conehead" med en gang syntes jeg (såklart) at hun var veldig fin.

----------------------------------------------------------

Etter dette begynner hukommelsen min å bli litt vag. Jeg husker godt at jeg fikk jenta opp på brystet og kunne holde rundt henne. Deretter husker jeg at morkaken brukte litt tid på å løsne og at jordmor måtte dra litt i navlestrengen for å få den ut. Etter dette begynte jeg å blø. Hver gang jeg snudde meg i sengen, prøvde å sette meg litt opp eller lignende så rant det blod ut av meg.

Lillejenta ble undersøkt og lagt over i en liten seng. Mannen sto trygt og godt plassert ved siden av henne, rimelig stolt! Jeg fikk to stikkpiller som skulle hjelpe livmoren å trekke seg sammen, men disse hadde minimalt med effekt og jeg fikk ganske raskt to til. Livmoren min trakk seg likevel ikke helt tilbake, men blødningen roet seg noe ned. Jeg tenkte at nå sluttet det sikkert, og fikk følge inn i dusjen av både jordmorstudent og Mannen. Idet jeg setter meg på dusjstolen kjenner jeg at det kommer noe ut av meg, og det kommer ut en "klatt" koagulert blod på størrelse med et stort kjøkkenglass. Etter dette fortsetter jeg å blø som tidligere, og jeg besvimer idet jeg går over kanten til badekaret. Jeg kommer til meg selv igjen noen minutter etterpå, i armene til Mannen, med 3-4 helsepersonell inne på rommet. Jeg blir støttet godt over i sengen igjen, og nå starter de med et drypp som skal få livmoren til å trekke seg sammen. Etter en stund fungerer dette og blødningen avtar heldigvis.

Jeg er rimelig susete i hodet etter blodtapet, men får med meg at pappaen min har tatt turen opp på avdelingen for å hilse på. Mannen tar med seg jenta ut på gangen så han får se. Søsteren min kommer også opp en liten tur innom etter at blødningen hadde tilsynelatende stoppet, og det var veldig hyggelig. Hun gråt som et lite barn :rodmer: Stolt tante ja.

Blødningen roet seg, dryppet ble avsluttet og jeg tenkte ikke noe mer på det før jeg ble fulgt på toalettet i 22-tiden på kvelden. Da var det på ny en koagulert klatt som ville ut av meg. Denne var så stor at jeg faktisk måtte presse for å få den ut. Etter dette trakk livmoren seg helt sammen og blødningen ble normal, til vår store lettelse.

Vi sovnet alle tre. Mannen og jenta i samme seng ved siden av meg. Han hadde henne i senga si alle nettene vi var på sykehuset, for jeg var ikke i form til å ha henne hos meg. Jeg våknet i 3-tiden på natten med en helt ekstrem hodepine, og ble overrasket når svangerskapsforgiftningen hadde slått til for fullt. Blodtrykket mitt viste 180/120 og legen + sykepleierene var redde for at jeg skulle få kramper og vurderte å flytte meg ned på intensiven. Legen startet med blodtrykkssenkende tabletter og et magnesiumsdrypp for å se om det hadde effekt. Etter en halvtime-time var blodtrykket 145/95 og jeg ble værende på avdelingen.

De neste dagene smelter litt sammen for meg. Jeg vet vi hadde besøk i avdelingen, og jeg vet at jeg ikke var i spesielt god form. Jeg gikk fra 12.5 til 7.4 i hb, og prøvde alt jeg kunne å spise/drikke for å få den til å gå oppover. Det fikk jeg ikke til, og på dag 3 ble det blodoverføring.

Etter blodoverføringen ble jeg i rimelig god form igjen, og klarte endelig å gå alene på toalettet! "Bloddoping" kan anbefales i den typ situajon :)

....................................................

Lillejenta ble født på mandag, og vi kom hjem fredag formiddag. Det var helt utrolig deilig, og mitt eget sengetøy har aldri føltes så godt noen gang. Ikke minst det å kunne ligge i midten av senga med jenta på den ene siden og Mannen på den andre :rodmer:

Endret av Eirie
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at de har tøybleieordning i kommunen deres! Det skulle de hatt fler steder! Vi har kjøpt ca. 10 stk, i litt forskjellige merker, men tror nok ikke de passer helt i begynnelsen. Får bruke opp bleier fra bleiekaken jeg fikk på Babyshower og de som har kommet i gratispakkene inntil den tid.

Spent på å lese resten av fødselshistorien din! :jepp:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tøybleier virker utrolig kjekt altså, men jenta vår er fortsatt litt liten. Det er nok ikke mange ukene igjen før vi får prøvd da :)

Nå ligger lillejenta på fanget mitt og kikker, mens lillebroren min sitter på pcen ved siden av og spiller. Tiden går veldig fort. Jeg syntes omtrent at lillebror var baby igår, men han er blitt førsteklassing allerede.

Idag er jenta blitt 3 uker, og jeg er allerede blitt både positivt og negativt overrasket over svigermor. Hun hadde tidenes igår, når hun fortalte meg når jenta skulle ha mat. Hun mente også at jeg burde pumpe meg, og gi det på flaske slik at hun lettere kunne være barnevakt...

IMPONERT

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 uker allerede! :hakeslepp: Tiden går så fort (for alle andre, ikke for meg som venter på at noe skal skje :ler: )

Det var et utrolig ignorant forslag fra svigermor :kjefte: Men hun er jo en annen generasjon og amming var kanskje ikke like opphauset den gangen? :vetikke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, høres ut som sånn svigermor skal være det.. både og!

min svigermor vil svært gjerne trille turer og hjelpe til, får vel benytte meg av det snart.. hun bor bare 2 km unna.

3 uker ;) og tida flyr!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her et det en stund siden jeg har vært innom og tittet. Gratulerer så mye med lillejenta di :)

Jeg mistet også mye blod, og måtte få blodoverføring da hb falt til 7,2 etter fødselen. Så jeg kan til en viss grad skjønne hvordan du hadde det de første dagene etter fødselen :) nå fikk ikke jeg opp av senga før jeg hadde fått blod da, så jeg slapp jo unna det verste sånn sett.

Håper dere koser dere masse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og hopp alle sammen. Hyggelig med besøk her inne altså, men jeg er dårlig til å oppdatere :(

Nå er det sommertid og teaterprosjekter på gang, så jeg har desverre lite tid til dagbokskriving. Får se om jeg kanskje sniker meg inn i dagbokverden når høsten nærmer seg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha en nyyydelig sommer, Eirie! ;) Høres spennende ut.

Må kose deg med baby og mannen :rodmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...