Lavkarbo dietten

[PrimoFanten]

Da jeg studerte til å bli legesekretær (ja, sekretærene må faktisk vite en god del om sykdommer og generelt hvordan kroppen fungerer), lærte jeg at hjernen lever av karbohydrater. Karbohydrater er rett og slett hjernens drivstoff, får ikke hjernen drivstoffet sitt, legger den ned, og vitale funksjoner i kroppen kan bli nedsatt. Å leve helt 100% uten en eneste karbohydrat er faktisk livsfarlig, mennesket er skapt for å spise karbohydrater.

Dette er helt riktig, at hjernen ikke kan bruke annet "drivstoff"m er et daglig og livslangt problem for alle type1 diabetikere. Når mengden insulin blir for stor iforhold til glukose nivået hjernen trenger for å driftes oppnår man hypo-glykemi. (føling) Noe friske folk ikke trenger å bekymre seg over. Men dere må betale dyrt uansett av andre grunner jeg har gått i dybden på tidligere.

Hvor dette hysteriet kom fra, det aner ikke jeg, men tåpelig er det. Jeg har forstått det slik at lavkarbo er svært effektivt for vektnedgang, men det er jaggu meg god gammeldags lavkalori også, og det er det man må ha om man skal ha en langvarig endring. De aller fleste som hopper på lavkarbo og går ned i vekt, som deretter går over på vanlig kosthold, legger igjen på seg, og blir den velkjente jojo-slankeren.

Ikke nok med at hjernen ikke får de næringsstoffene den trenger under denne dietten, så skal man dytte på med fett, fett og mer fett i tillegg. Passe på å sikre seg hjerte og karsykdommer med det samme man er i gang.

Hvorfor kan ikke folk forstå at den mest effektive måten rett og slett er livsstilsendring? Komme seg opp av sofaen og ut på trening. Telle kalorier, og se til å få i seg nok av alle de næringsstoffene kroppen trenger.

Hysteriet vil nok legge seg når store deler av befolkningen får plager og sykdommer som følge av denne helsefarlige dietten. I mellomtiden spiser jeg potet, ris og pasta med god samvittighet mens jeg teller kalorier og går på trening 4 ganger i uken

Lavkarbo er kanskje noe av det enkleste markeds produktet å selge.

Jeg har tidligere i tråden avslørt flere pr-stunt og kommentert urimelighetene i dem. Det spiller på folk generelle uviten om mat/trening/kosthold osv osv...det fører til rask vektreduksjon grunnet glycogen tømming og er itillegg følgelig vanndrivende.

Folk er såpass dumme at de faktisk tror selv at alt vekttap er bra vekttap.

Og ja de blir nok før riktig *syke* som en direkte eller indirekte konsekvens at lavkarboene, før de faktisk søker den nødvendig kunnskapen som gir dem forutsetningene til å se det hele for hva det er.

Ingen her inne har vært i stand til å diskutere og komme med noe som kan ligne et mot argument for hvorfor de er for lavkarbo. Har igjennom LANGE innlegg gått veldig inngående i dybden på hvorfor og hvordan jeg konkluderer slik jeg gjør.

[hanne09]

Ikke vet jeg, men en venninne av meg gikk ned nesten 10 kilo på to måneder med lavkarbo :D

[AnonymBruker]

Glukoneogenese, hørt om det PrimoFanten?

[AnonymBruker]

Fra Det store norske leksikon:

glukoneogenese, (av glukose, neo- og -genese), dannelse (syntese) av glukose fra utgangsstoffer som ikke er karbohydrater. Dette er en livsviktig prosess, særlig når kroppens glykogen er brukt opp, idet hjernen og blodcellene er avhengig av å få glukose tilført som brensel.

[Envy]

Fra Det store norske leksikon:

Det sier jo alt. Denne funksjonen er rett og slett et "nødaggregat". Tror dere virkelig det er bra for kroppen å leve på nødaggregatet i all evig tid?

Hvorfor får dibetikerne følinger, om dette nødaggregatet er det optimale for mennesker å gå på?

[AnonymBruker]

Det sier jo alt. Denne funksjonen er rett og slett et "nødaggregat". Tror dere virkelig det er bra for kroppen å leve på nødaggregatet i all evig tid?

Hvorfor får dibetikerne følinger, om dette nødaggregatet er det optimale for mennesker å gå på?

Fordi diabetikere er syke, det er ikke vanlige mennesker som spiser lavkarbo. Føling har ingenting med lavkarbo å gjøre.

Og som jeg har spurt om mange ganger. Det er ikke noe nytt av året å spise lavkarbo, Atkins og slikt har jo vært i over 10 år. Hvis det er så farlig, hvorfor faller ikke de som har spist lavkarbo i flere år døde om som fluer?

Det er noen som stikker seg ut i mediene og forteller at de ble syke av dette, men det er unntakstilfeller. Om du ser på hvor mange som spiser slik, og har gjort det lenge, i forhold så er det ytterst få som ikke klarer. (Da er det forsåvidt lurt å se litt andre steder enn KG og VG...)

Før myndighetene kom med sine kostråd så var det lavkarbo som var behandling for diabetes, nå er det visst viktigere at man kan spise hva man vil og pøse på med insulin.

Og jeg kan ikke skjønne hvorfor det skal bli så ramaskrik fordi noen velger å ikke spise potet, ris og pasta (og sukker og hvitt mel, men det er de fleste enige om å kutte ned på). Det er karbohydrater i f.eks grønnsaker og melkeprodukter, man spiser ikke NULLkarbo - det er visst vanskelig å forstå eller? Kroppen trenger 120-160 gram glukose om dagen. Om jeg spiser 50-60 gram kh da, så klarer kroppen min fint å lage resten selv.

Om jeg hadde hatt påvist cøliaki eller glutenintoleranse hadde det vært greit, men siden jeg "bare føler meg dårlig" med sånn mat, så er det farlig?

Jeg skulle jo vært død flere ganger de siste årene virker det som!

[PrimoFanten]

Ikke vet jeg, men en venninne av meg gikk ned nesten 10 kilo på to måneder med lavkarbo :D

Og alt vekttap er bra vekttap ikke sant ?

[PrimoFanten]

Glukoneogenese, hørt om det PrimoFanten?

Hva er rimelig å tro etter hvordan du har forstått og fulgt med så langt ?

[PrimoFanten]

Fordi diabetikere er syke, det er ikke vanlige mennesker som spiser lavkarbo. Føling har ingenting med lavkarbo å gjøre.

Diabetes meletius er ikke en sykdom men en tilstand. Føling oppnår man når det ikke er tilstrekkelig med glukose tilgjennelig for hjernen. Man havner i koma og i verste fall dør lenge før man gjennom glukoneogenese blir reddet.

Og som jeg har spurt om mange ganger. Det er ikke noe nytt av året å spise lavkarbo, Atkins og slikt har jo vært i over 10 år. Hvis det er så farlig, hvorfor faller ikke de som har spist lavkarbo i flere år døde om som fluer?

Det er ikke snakk om å velge en diett som skal redde friske mennesker fra liv & død. Det er snakk om å velge det beste alternativet for å oppnå egne målsetninger.

Før myndighetene kom med sine kostråd så var det lavkarbo som var behandling for diabetes, nå er det visst viktigere at man kan spise hva man vil og pøse på med insulin.

Feil, et kosthold bestående av lav glykemiske karbohydrater er den veiledende veien for diabetikere for å oppnå best mulig kontroll på langtids sukkeret. Samt å kombinere det hele med trening og en ellers aktiv livvstil i den grad man klarer å tilpasse det.

Og jeg kan ikke skjønne hvorfor det skal bli så ramaskrik fordi noen velger å ikke spise potet, ris og pasta (og sukker og hvitt mel, men det er de fleste enige om å kutte ned på). Det er karbohydrater i f.eks grønnsaker og melkeprodukter, man spiser ikke NULLkarbo - det er visst vanskelig å forstå eller? Kroppen trenger 120-160 gram glukose om dagen. Om jeg spiser 50-60 gram kh da, så klarer kroppen min fint å lage resten selv.

Om jeg hadde hatt påvist cøliaki eller glutenintoleranse hadde det vært greit, men siden jeg "bare føler meg dårlig" med sånn mat, så er det farlig?

Jeg skulle jo vært død flere ganger de siste årene virker det som!

Du har mye å sette deg inn i ...foreslår du setter deg litt mer inn i den literaturen som har blitt lagt frem for deg tidligere i tråden.

[AnonymBruker]

Du har mye å sette deg inn i ...foreslår du setter deg litt mer inn i den literaturen som har blitt lagt frem for deg tidligere i tråden.

Jeg har satt meg inn i mer en nok jeg, spiser som sagt lavkarbo og har gjort det i flere år. Vet akkurat hva jeg driver med.

[PrimoFanten]

Det sier jo alt. Denne funksjonen er rett og slett et "nødaggregat". Tror dere virkelig det er bra for kroppen å leve på nødaggregatet i all evig tid?

Hvorfor får dibetikerne følinger, om dette nødaggregatet er det optimale for mennesker å gå på?

Det er dette som gjør at man kan overleve i flere dager uten noe som helst mat og "holde ut". Det har ingenting i denne debatten å gjøre. Samme greiene som gjør at man finner folk i live etter en uke nedgravd i ruiner etter jordskjelv osv. Ingen oppegående folk som blander den slags inn i denne diskusjonen. Da må de være passe forvirra...

[AnonymBruker]

Det er dette som gjør at man kan overleve i flere dager uten noe som helst mat og "holde ut". Det har ingenting i denne debatten å gjøre. Samme greiene som gjør at man finner folk i live etter en uke nedgravd i ruiner etter jordskjelv osv. Ingen oppegående folk som blander den slags inn i denne diskusjonen. Da må de være passe forvirra...

Den har absolutt noe med debatten å gjøre. Det påstås at kroppen ikke kan lage glukose fra annet enn karbohydrater, glukoneogenese viser at det gjør det.

[AnonymBruker]

Den har absolutt noe med debatten å gjøre. Det påstås at kroppen ikke kan lage glukose fra annet enn karbohydrater, glukoneogenese viser at det gjør det.

Ikke i tilstrekkelig mengde dersom kroppen må gjøre det over lengre tid....

[AnonymBruker]

Du har mye å sette deg inn i ...foreslår du setter deg litt mer inn i den literaturen som har blitt lagt frem for deg tidligere i tråden.

Folk hadde kanskje hørt litt mer på det du sier hvis du ikke hadde vært så j*vla nedlatende.

[AnonymBruker]

Her går du tilbake på det du sa i forrige post hvor du var klar på at insulin i det hele tatt ikke var et fettlagringshormon, men noe media hadde funnet på.

Feil jeg sa at en 40/40/20 fordeling av henholdsvis karbhydrater, protein og fett (i den rekkefølgen ) vil stimulere fettlagrings mekanismene. I spesiell høy grad om det er snakk om høy-glykemiske karbohydrater.

Mener at jeg forklarte ganske inngående hvordan det er insulinet som stimulerer fettcellene til å fylle opp lagrene. Ettersom høy-glykemiske karbohydrater stimulerer til plutselig høy insulin utsondering så vil også andre ernæringsemner bli omgjort til fett.

En ekstremt høy insulin tilstedeværelse jevnlig vil faktisk stimulere fettcellene til å dele seg ytterligere slik at man får flere av dem. Noe som er hovedgrunnen til at du som diabetiker skal velge mange injeksjonssteder og ikke bare et fåtall.

Så jo fordelingene av næringsstoffene bestemmer i høy grad hvordan fett lagres. Selvsagt er det slik at blodsukkerstigningen er lavere desto lavere andel lav-glykemiske karbohydrater et måltid innehar.

Det er riktig at insulin er for "dop" å regne men det er kun et anabolt hormon i en indirekte betydning. Det styrer tilstedeværelsen av IGF-1 hormonet som er direkte ansvarlig for en fordel-aktig proteinsyntese i musklaturen samt at det er veldig fettforbrennende. Det reguleres ned til en mindre fordelaktig mengde i kroppen om kostholdet ditt baserer seg på for høy andel av høy-glykemiske karbohydrater. Insulin blir brukt som "tilskudd" for å øke opptaks frekvensen av næringsstoffer til musklaturen etter trening. Det er først og fremst testosteron som styrer de anabole (og androgene) mekanismene i kroppen. Se på det som en videre begrunnelse på hvorfor jeg tidligere ba deg endre kurs om du baserte kostholdet ditt på store mengder høy-glykemiske karbohydrater iforhold til spessielt trening.

Ja da har du fått rett inntrykk. En langsommere insulin utsondering stimulerer i mye mindre grad fettcellene både direkte og indirekte. Dette gjennom og å styre som tidligere nevnt tilstedeværelsen av IGF-1 hormonet, som er signal hormone nr1 for fettforbrenning i seg selv. Dette er jo en fordel å være seg bevisst på om man ønsker å kvitte av seg med noen kilo.

Dette er riktig, grunnen er jo fordi det regulerer seg ned av seg selv uansett hvor mye cola de måtte skylle nedpå med. Så de direkte langtids konsekvensene av høyt BS blir ikke aktuelle for dem. Men de må fortsatt betale prisen for konsekvensen av det vi har snakket om i større eller mindre grad. For de aller fleste kommer dette til, eller har allerede manifestet seg i "problemer" som overvekt og en lite attraktiv kroppsammensetning. For de viderekommende så gjelder jo en stadig dårligere respons for insulinet og altså da å bli en type2 diabetiker.

Jeg vet ikke hvor bra forutsetninger folk fra "utsiden" har til å egentlig skjønne hvordan livet mitt og andre i min situasjon egentlig er.

Vi må medisinere oss selv, for å skjønne eget insulin behov til enhver tid, så må en ta hensyn til en rekke forhold.

Ukentlig foreligger det beregninger bak egen følsomhets grad. Utifra ukentlig så foreligger det nye beregninger hver 2-3 dag utifra eget aktivitetsnivå. Hva jeg planlegger å gjøre de neste timene, hva jeg har gjort. Skal jeg ta meg en joggetur, hvor høy glukose buffer må jeg påregne meg uten at jeg risikerer å få følingssymptomer? Hvor lavt er jeg når de første symptomeme melder seg? ...slik fortsetter det i det uendelige. Så kan du ca sette 1IU pr 4g karbo (minus/pluss tilleggsutregningene) helst på en plass du ikke har satt insulin på en stund og.

Om du studerer Endokrinologi litt mer så skjønner du hvilken kjede reaksjon insulin igangsetter i kroppen og hvordan det manifester seg i symptomer på kort / lang sikt. Hvor bra livskvalitet jeg har og hvordan helsa mi kommer til å bli er 100% opp til meg selv og hvor bra

jeg kan det her. Så nei det har ikke bare vært snakk om å lese seg til dette for å takle det her. Dette er noe du og får kjenne på langt inni beinmargen og som ødelegger hele dager og livet om du lar det, hvis du ikke vet hva du driver med.

Ekspert jeg ? vil si at jeg har spessielle forutsetninger for å diskutere diett, ernæring og de fleste problemstillinger rundt det.

Merkelig at du sier du har hatt diabetes i 5 år og det gjør at du har spesielle forutsetninger for å diskutere diett, ernæring OG de fleste problemstillinger rundt det. Da har jeg kanskje ekstremt spesielle forutsetninger for det samme, siden jeg har hatt diabetes i 16 år og har har cøliaki i 10 år.

Jeg vet godt med meg selv at jeg ikke har spesielle forutsetninger for det, og syns dermed det blir feil av deg å si at grunnen til disse forutsetningene dine er pga diabetesen. Akkurat som om alle diabetikere er så flink med dette at de nesten kunne vært ernæringsfysiologer... :gjeiper:

[AnonymBruker]

Det er dette som gjør at man kan overleve i flere dager uten noe som helst mat og "holde ut". Det har ingenting i denne debatten å gjøre. Samme greiene som gjør at man finner folk i live etter en uke nedgravd i ruiner etter jordskjelv osv. Ingen oppegående folk som blander den slags inn i denne diskusjonen. Da må de være passe forvirra...

Det er helt utrolig hvordan du klarer å sable ned både dine meningsmotstandere, og de som deler ditt syn.

Et par ganger i løpet av tråden har jeg faktisk måttet gå tilbake til tidligere innlegg for å skjønne hva du virkelig mener.

[AnonymBruker]

Fordi diabetikere er syke, det er ikke vanlige mennesker som spiser lavkarbo. Føling har ingenting med lavkarbo å gjøre.

Før myndighetene kom med sine kostråd så var det lavkarbo som var behandling for diabetes, nå er det visst viktigere at man kan spise hva man vil og pøse på med insulin.

Om jeg hadde hatt påvist cøliaki eller glutenintoleranse hadde det vært greit, men siden jeg "bare føler meg dårlig" med sånn mat, så er det farlig?

Jeg skulle jo vært død flere ganger de siste årene virker det som!

Det er veldig kjipt at folk ikke tenker seg om før de kommer med kommentarer som at "diabetikere er syke". Det er svært mange diabetikere nå, jeg er en av de, og jeg syns det er veldig trist når jeg leser at jeg "er syk" og at det er det folk rundt meg tenker om oss diabetikere. Vi er da ikke syke så lenge vi har kontroll på vår diabetes. Da er vi akkurat som alle andre. Så vær så snill å tenk deg om, det er ikke noe gøy å høre at en er syk og kommer til å være det resten av livet...

Jeg har også cøliaki og lever ikke på lavkarbo på noen måte

Hilsen en frisk diabetiker og cølik som ikke går på lavkarbo.

[AnonymBruker]

Det er veldig kjipt at folk ikke tenker seg om før de kommer med kommentarer som at "diabetikere er syke". Det er svært mange diabetikere nå, jeg er en av de, og jeg syns det er veldig trist når jeg leser at jeg "er syk" og at det er det folk rundt meg tenker om oss diabetikere. Vi er da ikke syke så lenge vi har kontroll på vår diabetes. Da er vi akkurat som alle andre. Så vær så snill å tenk deg om, det er ikke noe gøy å høre at en er syk og kommer til å være det resten av livet...

Jeg har også cøliaki og lever ikke på lavkarbo på noen måte

Hilsen en frisk diabetiker og cølik som ikke går på lavkarbo.

Nå er det ikke jeg som har skrevet dette. Men beklager om du blir støtt, men du er jo ikke frisk når du må leve på medisiner resten av livet?

[AnonymBruker]

Ikke i tilstrekkelig mengde dersom kroppen må gjøre det over lengre tid....

Hvor lang tid mener du da? Det er ikke vanskelig å finne folk som har spist lavkarbo over mange, mange år. Og f.eks masaiene og eskimoene (vet ikke hvor mange som har gått over til "vestlig" kost, så jeg vet ikke hvor mye det gjelder akkurat nå) har jo over mange generasjoner vært mer eller mindre permanent i ketose?

[Supraspinatus]

Beklager sent svar. Har vært på reise og skrevet svarene litt underveis uten å poste dem. Mulig jeg har glemt et par ting i svarene, men det er ikke så farlig. Jeg får heller rette dem senere om de skulle være mangelfulle.

Her går du tilbake på det du sa i forrige post hvor du var klar på at insulin i det hele tatt ikke var et fettlagringshormon, men noe media hadde funnet på.

Nei. I første posten argumenterer jeg mot språket i media. Media prøver å skape en sensasjon ved å overdrive egenskapen til et hormon. Hormonet har denne egenskapen, men ikke som primærfunksjon. Jeg tror ikke en lengre diskusjon om hvem som vet mest om insulin har noe for seg.

Feil jeg sa at en 40/40/20 fordeling av henholdsvis karbhydrater, protein og fett (i den rekkefølgen ) vil stimulere fettlagrings mekanismene. I spesiell høy grad om det er snakk om høy-glykemiske karbohydrater.

Okei? 40% protein er mye, men jeg forstår fortsatt ikke hvorfor akkurat denne fordelingen trigger fettlagring i forhold til andre fordelinger.

Mener at jeg forklarte ganske inngående hvordan det er insulinet som stimulerer fettcellene til å fylle opp lagrene. Ettersom høy-glykemiske karbohydrater stimulerer til plutselig høy insulin utsondering så vil også andre ernæringsemner bli omgjort til fett.

En ekstremt høy insulin tilstedeværelse jevnlig vil faktisk stimulere fettcellene til å dele seg ytterligere slik at man får flere av dem. Noe som er hovedgrunnen til at du som diabetiker skal velge mange injeksjonssteder og ikke bare et fåtall.

Så jo fordelingene av næringsstoffene bestemmer i høy grad hvordan fett lagres. Selvsagt er det slik at blodsukkerstigningen er lavere desto lavere andel lav-glykemiske karbohydrater et måltid innehar.

Dersom det er energi til overs etter musklene er fylt opp med glykogen vil karbohydrater bli brukt til lagring av fett. Fett brukes hele tiden til energi og derfor vil fett inntatt bli brukt til dette også. Men har man et høyere inntak enn man forbruker over tid vil man akkumulere fettlagre. Lavkarbo eller ikke.

Det er riktig at insulin er for "dop" å regne men det er kun et anabolt hormon i en indirekte betydning. Det styrer tilstedeværelsen av IGF-1 hormonet som er direkte ansvarlig for en fordel-aktig proteinsyntese i musklaturen samt at det er veldig fettforbrennende. Det reguleres ned til en mindre fordelaktig mengde i kroppen om kostholdet ditt baserer seg på for høy andel av høy-glykemiske karbohydrater. Insulin blir brukt som "tilskudd" for å øke opptaks frekvensen av næringsstoffer til musklaturen etter trening. Det er først og fremst testosteron som styrer de anabole (og androgene) mekanismene i kroppen. Se på det som en videre begrunnelse på hvorfor jeg tidligere ba deg endre kurs om du baserte kostholdet ditt på store mengder høy-glykemiske karbohydrater iforhold til spessielt trening.

Jeg tror du nesten blir nødt til å komme med noen gode kilder som sier at høy-GI karbohydrater ikke er fordelaktig ift restitusjonsmåltider. Jeg kan tolke det du skriver på flere måter. Jeg velger å tro at du mener dersom man spiser primært høy GI til alle måltider og ikke bare i restitusjonsmåltidene og karboladingsmåltidene.

Da vil jeg utfordre deg til å komme med et tall. Hvor mye høy GI er for mye. Og hvorfor unngår du glykemisk belastning til fordel for GI?

Ja da har du fått rett inntrykk. En langsommere insulin utsondering stimulerer i mye mindre grad fettcellene både direkte og indirekte. Dette gjennom og å styre som tidligere nevnt tilstedeværelsen av IGF-1 hormonet, som er signal hormone nr1 for fettforbrenning i seg selv. Dette er jo en fordel å være seg bevisst på om man ønsker å kvitte av seg med noen kilo.

Du som trenger å tilføre insulin ved injeksjoner vil jo få en voldsom topp etter du injiserer det. Eller har du en automatisk pumpe?

Ville ikke du vært veldig overvektig og lite muskuløs dersom en rask stigning i insulin førte til automatisk fettlagring (uavhengig av energitrenden)?

Jeg vet ikke hvor bra forutsetninger folk fra "utsiden" har til å egentlig skjønne hvordan livet mitt og andre i min situasjon egentlig er.

Vi må medisinere oss selv, for å skjønne eget insulin behov til enhver tid, så må en ta hensyn til en rekke forhold.

Ukentlig foreligger det beregninger bak egen følsomhets grad. Utifra ukentlig så foreligger det nye beregninger hver 2-3 dag utifra eget aktivitetsnivå. Hva jeg planlegger å gjøre de neste timene, hva jeg har gjort. Skal jeg ta meg en joggetur, hvor høy glukose buffer må jeg påregne meg uten at jeg risikerer å få følingssymptomer? Hvor lavt er jeg når de første symptomeme melder seg? ...slik fortsetter det i det uendelige. Så kan du ca sette 1IU pr 4g karbo (minus/pluss tilleggsutregningene) helst på en plass du ikke har satt insulin på en stund og.

Dette er en utfordring for diabetikere og jeg har stor respekt for at man må være veldig var med trening og medisinering. Det virker som du har kontroll på dette. Nå vet jeg ikke hva standard oppfølging man får fra fastlegen, men teoretisk undervisning burde vært et must for alle med potensiale eller i startfasen av diabetes m.

Om du studerer Endokrinologi litt mer så skjønner du hvilken kjede reaksjon insulin igangsetter i kroppen og hvordan det manifester seg i symptomer på kort / lang sikt. Hvor bra livskvalitet jeg har og hvordan helsa mi kommer til å bli er 100% opp til meg selv og hvor bra

jeg kan det her. Så nei det har ikke bare vært snakk om å lese seg til dette for å takle det her. Dette er noe du og får kjenne på langt inni beinmargen og som ødelegger hele dager og livet om du lar det, hvis du ikke vet hva du driver med.

Ekspert jeg ? vil si at jeg har spessielle forutsetninger for å diskutere diett, ernæring og de fleste problemstillinger rundt det.

Jeg er ikke uenig i argumentene dine, men du kan ikke sammenligne friske mennesker med dem med endokrinologiske sykdommer.

Jeg kommer aldri til å studere endokrinologi spesielt da det er til side for det jeg driver med. Men jeg har kjennskap til fagfeltet og jeg er stadig innom forskning i området, med større og mindre interesse. Jeg driver primært med idrett og ikke medisin.

Nei. 75% fett, 20% protein og 5% karbohydrater er det ideelle på LCHF. Det er LAVkarbo, ikke NULLkarbo. (Muli du vet det, og ikke mente det slik, men er lei av å lese sånt...)

Ideelle? I følge hvem? Espen og Thomas?

Jeg er mer tilhenger at man styrer inntaket av fett og karbohydrater i forhold til hvilken aktivitet man skal bedrive.

Psykologisk sett så er det nok denne filosofien som dominerer i hodene på mange. Det er desverre også den typen mennesker som har "mest å gå på" kunnskapsmessig hvordan det hele henger sammen. Det handler om å gå ned i fettprosent ikke ned i vekt.

Husk at 5kg rent fett har en energi mengde tilsvarende hele 45.000 kalorier f.eks. Man vil altså stimulere kroppen til å utvinne energi fra fettlagrene og ikke fra musklaturen. Noe man gjør med å skjønne hvordan man skaper en mest mullig fordelaktig hormonbalanse 24/7.

Trening øker fettforbrenningen langt utover den perioden hvor man faktisk *trener*. Det har og en avgjørende betydning for stimuleringen av vekst(fettforbrennende hormoner til gjennom neste søvn syklus. Et kosthold bestående av lite karbohydrater vil skape

en tretthet i kroppen og skape mindre lyst til å gå på trening. Man mister mer og mer det nødvendige trykket i musklaturen. Går utover humøret, blir irritabel osv osv. Det vil være en fysiologisk umulighet å skape en fordelaktig økning av muskelmasse i kroppen på lavkarbo. Desto mer muskelmasse desto større fettforbrenning gjennom døgnet vil en kunne oppnå. Noe som er den viktigste grunnpilaren på lengre sikt.

Du har mye kunnskap om hormoner og kosthold. Det viser de tidligere innleggene dine, men du mangler litt på grunnleggende energiforbruk. Fett i ren form har 9kcal per gram. Fettvev i mennesker har ca 7kcal per gram. Det skyldes at fettvev ikke er rent fett.

Fettforbrenning er faktisk størst ved inaktivitet. Jo høyere intensitet, jo lavere andel av energien kommer fra fett og høyere fra glykogen/glukose.

Lite karbohydrater i kosten vil gjøre glykogenlagrene mindre og derfor treningen tyngre

Det en først og fremst må ha klart for seg her er at Kenn Hallstensen tjener greit med penger på sin skrevne litteratur, og får her en

grei mulighet til markedsføre gratis og. Hele nettmøtet er veldig avslørende ettersom spørsmålene i seg selv bekrefter hvor nivået ligger hos folk. Lavkarbo er en gullgruve som kan selges veldig lett som svar på slik folk flest tolker sine problemstillinger og målsetninger. Jeg skal ta eksempel fra dette nettmøtet under her nå.

Spørsmål:

45 kg ned, lavkarbo og trening.

Sendt inn av Inge Nyhamn, 31. oktober kl. 17:29

Hei,

I en alder av 26 veier jeg nå 130 kilo. Jeg har tidligere trent hardt og mye, men etter sykdom for 5 år siden gikk det dessverre rett vest. Jeg er på tapeten til å komme i gang med trening igjen, og har ganske kraftig beinbygning, særlig på føttene, sånn at jeg skal ha et godt anlegg for å få muskler som vises der også. Jeg har tenkt mye på lavkarbo kombinert med trening, da jeg skal ned til 80-85 kg. er ca 187 cm høy. Hvordan skal jeg legge opp løpet, i dine øyne, og hvor raskt kan jeg regne med å nærme meg målet, hvis jeg klarer å være disiplinert?

Svar

Det er vanskelig å si hvor raskt du vil klare dette, men med hensyn til din unge alder, tror jeg det kan gå relativt raskt. Husk uansett på det jeg alltid sier: Trening er gram og kosthold er kg. Det betyr at du først og fremst skal konsentrere deg om å legge om kostholdet, og så tar du treningen etter hvordan overskuddet måtte føles. Da du er kommet i gang med trening, vil jeg anbefale deg litt styrketrening, gjerne med vekter, med at mesteparten av aktiviteten er av moderat og roligere aktivitet. Spaser- og sykkelturer går følgelig aldri av moten. Denne roligere treninga kan også bidra til at du tåler og får mer utbytte av den korte, harde treningen.

Min konklusjon

Hans overordna målsetning er her 45kg ned fra 130kg. Hans ideal vekt iforhold til egen høyde vil fysiologisk sett være ca 90kg.

Da med en svært fordelaktig kroppssammensetning av muskler/fett med en total fettprosent på rundt 12%. Det er ingen tvil om at

han helst ser for seg å gå ned 45kg i netto fettmasse. Han skriver videre at han er ute etter "ekspert" hjelp til å få et ferdig opplegg som sikrer at han ikke kaster bort noe tid. Denne filosofien deler han jo med de aller fleste i samme situasjon, enten det er snakk om 45kg eller bare 10kg. Akkurat her er vi inne i kjernen på hvorfor lavkarbo er oppskriften på gull sydd etter å tilfredsstille folks behov for å se at de går ned i vekt raskt. For å komme tilbake til avslutningen min fra forrige post så siterer jeg igjen:

" So why would someone go on a low carb diet, especially when exercising? Because the initial weight loss that comes from the glycogen depletion is believed to be fat loss. We have become so focused on weight loss, that any weight loss is seen as good "

Husk at hver nettokilo fett representerer 9000 kalorier. Glycogen binder vann i ganske høy rate pr gram (2.7g ifølge Hallstensen selv), sier det seg ikke selv hvor mesteparten av det totale vekttapet uke for uke i spessielt starten stammer fra?. Et realistisk tap i netto festtmasse for de aller fleste vil ligge på rundt 1kg i uka. Et lavkarbo kosthold vil i hurtig rate tømme glycogen lagrene og vil dermed gi et feil inntrykk. Den umiddelbare konsekvensen blir at en lett kan havne i feil state of mind, man føler seg tung, blir irritabel og det har generelt sett en negativ innvirkning på psyken. Noe som gjør det desto vanskligere å overstyre hvordan ens egen psyke blir påvirka til å forstsette med å motstå de fristelsene og uvanene. Som er den egentlige årsaken til at en har havnet i den situasjonen som en vil gjøre noe med.

Man går på den første karbo-sprekken og ser at man går raskt opp i vekt kjapt, noe som for mange knuser det lille snevet av inspirasjon de hadde fra før av. Man ender opp med å skylde på seg selv og ikke lavkarbo opplegget.

Videre så forbauser det meg at han blir oppfordra til å ta treningen etter overskuddet?. For overvektige personer i hans "klasse" handler det mer om å gå lange gåturer for å bedrive den mest effektive formen for fettforbrenning. Man oppnår samtidig et daglig overskudd av endofiner (som er undervurdert) som motiverer til større refleksjon over hva en bør styre unna samt det skaper en positiv state of mind.

Dette er viktigere enn å fokusere på å tømme glycogen lagrene i hele kroppen for å på den måten oppnå et størst mulig fiktivt tap av kroppsmasse pr uke til sprekken kommer. Husk at et vekttap på si 6.4kg første uka kan i realiteten (og er som oftest) det meste som følge fra glucogen tap. Hvorav så lite som kanskje bare de 0.4kg er fra fettet. Mangel på trening kan på sikt i større og større grad føre til en progresivt høyere andel av tapt muskelmasse av det totale vekttapet. Noe som kommer frem i tidligere henvisninger.

Når det gjelder glykogenlagre og lavkarbo så er det helt klart vanskelig å drive med enkelte typer idrett på lavkarbokosthold. Spesielt sykling og maraton/triatlon. Det er dog ikke umulig dersom man tøyer strikken litt. Før konkurranser eller svært harde treningsøkter må man karbe opp. Da er det vanlig å trene skikkelig hardt et par dager opp til en uke før konkurranse. Formålet er å tømme så mye man kan av glykogenlagrene. Etter det spiser man høy gi kost i flere dager i strekk. På den måten overkompenserer musklene og lagrene blir midlertidig større.

Underveis i konkurranse, spesielt løping, er det kun høy-gi karbohydrater og lett opptakelige proteiner som spises eller rettere sagt drikkes. Noe fett og fast føde går an tidlig i konkurransen dersom man tåler det. På sykling er tålegrensen noe høyere så man kan tillate seg mer fast føde. Dette er uansett noe man må prøve selv på trening før man tar det til konkurranse.

Utenom konkurransesesongen er det fullt mulig å leve med redusert tilgang på karbohydrater. Ikke et strikt kosthold men nærmest null-karbo, men et kosthold der man gjerne kutter ut hvetemel (også grovbrød som har dette som bestanddel), sukker og andre høyraffinerte karbohydrater.

Etter trening tar man selvsagt den maten man pleier - og den som funker for seg.

PrimoFanten: Jeg er litt usikker på hvor du egentlig står i debatten, for meg virker det som du er for lavkarbo i noen innlegg, mot i andre. Du argumenterer også i hytt og pine, samtidig som du bruker dette argumentet mot mine innlegg. I tillegg bruker du argumenter som f.eks at andre må lese seg mer opp på enkelte fagfelt. Vi her inne aner ikke hvem vi diskuterer med. Det gjelder for deg og. KG har strenge regler om at spesielt helsepersonell, som leger, ernæringsfysiologer, osv ikke har lov å identifisere seg som dette fordi det ikke finnes muligheter for å bekrefte dette.

Kanskje det er på tide å jekke seg litt ned? Og de sier jeg med, som de ville sagt i junaiten "I mean no disrespect".