Undervurderer foreldre barna sine

[kaprifolen]

Jeg er egentlig helt enig med flertallet her, men må innrømme at jeg får litt magevondt av tanken på å sende min lille niese alene til butikken.

jeg tror vi frykter andre ting i dag. Før var man kanskje redd for biler, at barnet skulle slå seg, glemme pengene eller rote med tiden.

I dag er vi redd for pedofile, kidnapping, meldinger til barnevernet, psykiske plager og whatnot....

Jeg vokste opp på 90-tallet, og vet selvsagt ikke hvordan mødrene følte det da, men har jeg litt rett i mine tanker?

[Leanne]

Veldig enig med deg ts.

Mitt eldste barn gikk på sfo 5 dager i uka første halvåret i 1.klasse, mest for det sosiale og bli kjent.. Etter jul kuttet vi ned til 3 dager, de to andre dagene gikk hun hjem, med egen nøkkel og var alene hjemme.

Hun var forøveig litt alene hjemme fra 3-4 årsalderen også, men da snakk om 10-15 min, mens jeg stakk en kjapp tur på butikken som lå i enden av gaten.

Hun smører stort sett matpakkene sine selv, hender jeg gjør det for å være litt ekstra grei hun smører seg mat når hun kommer hjem etter skolen selv, rydder bort tallerkner i oppvaskmaskinen og maten i kjøleskapet..

Hun kledde på seg alt av klær og ytterklær ved 3årsalder, dro over strikken selv osv..

Hun er blitt veldig selvstendig...

Så har vi lillebror.. Han er en helt annen type, han er nå 4,5 og jeg ville aldri turt å reise fra han i 10 min, for han gjør så mye rart... Hadde vel kommet hjem til vann utover hele kjøkkenet eller lignende... Han har ikke samme iveren etter å bli selvstendig som det storesøster hadde.. Men vi jobber med saken.. Han må f.eks smøre maten sin selv, for det kan han - hvis han bare gidder

Selv om jeg vet hvordan jeg vil oppdra mine barn, må jeg jo cgså ta høyde for personlighetene deres, eldste har alltid likt utfordringer og vil klare seg selv.. Minsten er helt motsatt. Da er det ikke naturlig å stille like krav til de..

[Gjest Jytte]

Jeg er enig med deg... Men syntes det er rart. mine foreldre var i full jobb begge to, og nettop derfor ble jeg veldig selvstendig, jeg var nødt til å klare meg selv... Lurer på hva som gjør at folk har mindre tid nå enn før. Jeg tror det er individfokuset... kanskje foreldre bruker tiden de har til overs på seg selv og ikke på ungene...

Jeg er vokst opp med hjemmeværende mor, men jeg var allikevel langt mer selvstendig enn ungene idag. Det var aldri snakk om å bli kjørt her og der, vi gikk og syklet samme hvor langt vi skulle.

Vi vokste opp med trygghet og en tilstedeværende mor. Det at mor var hjemme i oppveksten tror jeg førte til at hun hadde mer overskudd til å lære oss å bli selvstendige tidlig. Foreldre idag er ofte så skvisa at de velger letteste løsning .. og letteste løsning er som regel aldri den kvalitativt gode løsningen. ¨

Det som irriterer meg mest er dog all den kjøringen på barn og unge som vi ser idag. Hjelpe meg, det er liksom så mye enklere å slenge dem i bilen enn å la dem ta følge med jevnaldrende og komme seg avgårde på skolen og fritidaktiviteten selv.

Omtrent hver dag er jeg nær ved å bli påkjørt av deseperate foreldre som kjører barna sine til skolen. Det er ikke så farlig med omgivelsene bare deres egne gull kommer seg vel bevart fram. Husker at vi hadde aksjoner da ungene gikk på skolen, vi stod og registrerte alle som kjørte for nær skolen - og hver gang noen ble stoppet så ble de sure for at vi påpekte galskapen deres. De fleste hadde null kontroll når de manøvrerte bilen inne på et område med masse små barn ..

[Husfrua]

Når det kommer til det å slutte med bleie, så har jeg motsatt erfaring med deg. De barna jeg vet om, har alle sluttet i 2-3 års alderen. Hva du leser her inne er ikke alltid så representativt.

Jeg reagerer ikke noe særlig på hva barn i barnehagealder får lov til og ikke. de er fortsatt veldig små, og utvilklingsmessig er de svært forskjellige. Foreldre presset nok mere barna sine før, men jeg ser ikke hva det skal være godt for. I dag er vi nok mere opptatt av at ting skal komme naturlig for barna, og det syns jeg er en bra ting.

Jeg reagerer mere på eldre barn jeg da, altså i skolealder. Jeg syns mange av de blir gitt for lite ansvar. Og det tror jeg bidrar til at mange ser på de som "drittunger" også. Til tross for at det ofte har vært foreldre som har holdt igjen..

[AnonymBruker]

Jeg synes det er veldig rart at barn i dag ikke kan være alene hjemme. Mine venninner som har barn, må alltid skaffe barnevakt hvis vi skal på kafé en ettermiddag eller noe. Selv om barna går i 2. eller 3. klasse på skolen!

Selv var jeg nøkkelbarn da jeg gikk i første klasse, og mener å huske at dette ikke var spesielt unormalt.

Jeg har også reagert på dette. En venninne tok fri fra jobben fordi SFO var stengt en dag. Hun måtte være hjemme og vekke sønnen og få ham avgårde til skolen, og ta imot ham igjen på ettermiddagen. Hun fulgte gutten til skolen hele førsteklasse, og de bor ikke langt unna. Såvidt jeg husker ble jeg og søsken fulgt til skolen første dag, deretter gikk vi alene. SFO var ikke oppfunnet, og vi låste oss inn hjemme med egen nøkkel når vi kom hjem. I en annen tråd her leste jeg om et barn i skolealder som ikke kunne gå i garderoben i svømmehallen alene fordi han "knapt nok klarer å få på seg buksa". Hva i all verden gjør de i gymmen på skolen? Hvis et normalt utviklet barn ikke klarer dette så er det fordi de aldri får lov å prøve noe selv. Jeg tror enkelte foreldre undervurderer barna sine voldsomt.

[Anglofil]

Jeg må si jeg har reagert på det samme, og jeg vil jo si det at verden har ikke forandret seg voldsomt siden jeg begynte i førsteklasse i 1993. Jeg føler at barn blir mer og mer pakket inn i bomull, men dette er jo selvsagt også veldig individuelt. Jeg merker det til og med selv at jeg fikk nok lov til mer enn f.eks min mann, og jeg måtte lære meg å være selvstendig tidlig. Ikke på noen vond måte, jeg hadde veldig godt av det, men det virker som barna vokser opp i en slik boble helt til den sprekker og da blir de også voksne tidlig, litt for tidlig tenker jeg noen ganger.

Det kan være et inntrykk jeg har, selvsagt, men når jeg ser rundt meg så føles det veldig merkelig. Å bruke sminke var ikke vanlig før jeg gikk i 9.klasse på ungdomsskolen (rundt 2000-2001), eller, det var moderat sminking, og det var ikke vanlig å bruke det på skolen. Spice Girls var riktignok store da jeg var liten, med sine bare mager og platåsko, men allikevel, det føles mer uskyldig enn når jeg titter på barnas idoler i dag.

Da jeg var 6-7 år gikk jeg riktignok på fritids, eller SFO som det egentlig heter, men fra jeg var 8 år fikk jeg være alene hjemme etter skolen et par ganger i uken. Jeg gikk alltid til og fra skolen alene, det tok 20-30 min å gå, det var flere bilveier vi måtte krysse selv om det var et relativt rolig boligstrøk, vi fikk klatre i trærne og leke i skogen som lå bak skolen. Vi visste godt hvor grensene gikk, og selv om vi var nysgjerrige gikk det forbausende bra. Og jeg fikk sykle alene ute fra jeg var ganske liten, så lenge jeg ikke syklet ned til snuplassen som lå et lite stykke unna blokka der vi bodde. I dag ser jeg at foreldrene vokter sine barn som hauker, og jeg forstår jo beskytterinstinktet, men det kan bli for mye av det gode.

Angående svømmehall så tenker jeg tilbake til hvordan det var på skolen, hvor vi ble busset til en annen skole, og da var det bare å få på seg tøyet, dusje og komme i gang med timen. Det var ingen som hjalp i garderobene, det måtte vi fikse selv, selv om vi var 7-8 år.

Forøvrig er jeg barn av foreldre som alltid har jobbet fulltid, jeg er enebarn så jeg hadde ikke søsken å søke trøst hos, så da ble det jo bare til da at man lærte å fikse brødskivene selv etter skolen når man var 8 år.

Samtidig, må jeg si, at det stilles krav til foreldre som jeg ikke skjønner, og da forstår jeg godt man "sikrer seg" slik at man ikke blir stemplet som dårlig mor eller far. Går man uten votter når det er kaldt får man jo nesten høre det, så klart, det kan umulig å være lett å balansere og foreldre har sånn sett all min medfølelse.

Mvh Yvonne

[Kosemose]

Jeg syntes det er så merkelig...

Barn på 5 som fortsatt bæsjer i bleien. Da jeg vokste opp for 20 år siden, var det unormalt å tisse i bleien etter fylte 3... da var du sent ute. Hvorfor hører jeg stadig foreldre som maser om at ungen på fire er for liten til å slutte med bleie? Det er jo helt ute å kjøre!

Barn på 7 år som ikke kan gå alene i garderoben svømmehallen. Jeg og andre venninner gikk alene i garderoben da vi var 5. Pappa gikk i guttegarderoben med lillebror, og det var aldri noe problem

Barn som må følges over bilveien når de runder 8... Jeg gikk da vitterlig alene til skolen som 6åring, det gjorde resten av klassen min også, og vi hadde stor respekt for at biler var farlig...

Kunne ramset opp i en evighet. Dette undrer meg veldig. Hva lærer barn av å alltid bli undervurdert? Syntes dette er en usunn tendens. Har snakket med flere om dette, og de er enige, så dette er ikke bare min sneversynte mening.

Hva er galt med dagens foreldre? Når skal ungene klare seg selv?

Det er ikke ansett normalt å bruke bleie som 5-åring i dag heller. Når det er sagt, barn sluttet tidligere med bleier "i gamle dager", noen mener dagens bleier er "for gode" slik at motivasjonen ekle bleier gir ikke er like stor som tidligere. Men igjen; barn uten en eller annen form for problematikk bruker ikke bleier når de er fem år.

Det er et større fokus på pedofili og overgrep nå enn før, spesielt kom dette etter Bjugn-saken. Utover det, så tenker jeg at noen foreldre slipper barna sine tidlig alene i svømmegarderoben, andre er mer restrektive.

Da jeg gikk på skolen, hadde vi "skolepatrulje" med større barn som så oss vel over veien. Husker også at læreren fulgte oss til bussen. Og jeg ser da "daglig" skoleunger som går alene over veien? Men igjen, så er det sikkert foreldre som er reddere enn andre, og det finnes sikkert skoleveier og kryss som er farligere enn andre.

Jeg skjønner egentlig ikke helt hva du er misfornøyd med. Eller er du en av de som syns det er tull at barn må sitte fastspent i bil, siden "vi hadde ikke sikkerhetsbelter i baksetet da vi vokste opp, og det gikk jo bra med oss"? Barn skades, barn forulykker, i dag som i "gamledager" og jeg ser ikke helt problemet med at man prøver å ta vare på barna og forhindre at ting skal skje. Jeg syns dette med at barn polstres opp og ned i dag, er en overdrivelse, sett bort fra at mange barn ser for mye tv og sitter for mye inne på data, så syns jeg ikke barn overbeskyttes når det gjelder trafikk og lignende. Skjønt, jeg syns dagens barn overbeskyttes når det gjelder å ta ansvar, hjelpe til/ha plikter hjemme, være høflige og ha respekt for at de ikke er de eneste som teller i verden.

[Kosemose]

Jeg må si jeg har reagert på det samme, og jeg vil jo si det at verden har ikke forandret seg voldsomt siden jeg begynte i førsteklasse i 1993. Jeg føler at barn blir mer og mer pakket inn i bomull, men dette er jo selvsagt også veldig individuelt. Jeg merker det til og med selv at jeg fikk nok lov til mer enn f.eks min mann, og jeg måtte lære meg å være selvstendig tidlig. Ikke på noen vond måte, jeg hadde veldig godt av det, men det virker som barna vokser opp i en slik boble helt til den sprekker og da blir de også voksne tidlig, litt for tidlig tenker jeg noen ganger.

Det kan være et inntrykk jeg har, selvsagt, men når jeg ser rundt meg så føles det veldig merkelig. Å bruke sminke var ikke vanlig før jeg gikk i 9.klasse på ungdomsskolen (rundt 2000-2001), eller, det var moderat sminking, og det var ikke vanlig å bruke det på skolen. Spice Girls var riktignok store da jeg var liten, med sine bare mager og platåsko, men allikevel, det føles mer uskyldig enn når jeg titter på barnas idoler i dag.

Nå er vel jeg eldre enn deg, Yvonne, og jeg husker godt at mange av mine jevnaldrende (og eldre) var i full sminke (da snakker vi heavy brunkrem og tuppert hår) fra første år på u-skolen, noen også siste år på barneskolen. Og klærne vi gikk med var jeans med "strategiske rifter og huller" - ofte så man halve skinka, sammen med topper som sluttet ved navlen. Madonna var et stort moteforbilde da jeg var tenåring, ikke akkurat sømmelig, og hakket "verre" enn spice girls, vil jeg tro. Guttene i klassen hadde puppeplakater av Samantha Fox i klasserommet og på gutterommet...

Da jeg var 6-7 år gikk jeg riktignok på fritids, eller SFO som det egentlig heter, men fra jeg var 8 år fikk jeg være alene hjemme etter skolen et par ganger i uken. Jeg gikk alltid til og fra skolen alene, det tok 20-30 min å gå, det var flere bilveier vi måtte krysse selv om det var et relativt rolig boligstrøk, vi fikk klatre i trærne og leke i skogen som lå bak skolen. Vi visste godt hvor grensene gikk, og selv om vi var nysgjerrige gikk det forbausende bra. Og jeg fikk sykle alene ute fra jeg var ganske liten, så lenge jeg ikke syklet ned til snuplassen som lå et lite stykke unna blokka der vi bodde. I dag ser jeg at foreldrene vokter sine barn som hauker, og jeg forstår jo beskytterinstinktet, men det kan bli for mye av det gode.

Da jeg gikk på skolen var det ikke SFO, men så var også veldig mange av mødrene hjemme når barna kom fra skolen. Barna begynner også ett år før på skolen nå i fht da, noen er faktisk bare fem år høsten de starter på skolen. Jeg tror ingen på den tiden heller syns det ville være ok at femåringer går alene hjem til tomt hus etter skolen hver dag? og når det gjelder trafikk, så husker i allefall jeg at det var skolepatrulje over farlige overganger. Jeg ser på mine barn og deres venner; de sykler da (veldig mange uten hjelm også) til skolen, de vaser rundt i veien, de klatrer i trær, osv. Greit nok at foreldre i blant er ute med barna sine, men jeg føler virkelig ikke at det er et problem at barn i dag passes for godt på av foreldrene sine? Tvert i mot, det er mange barn som burde hatt bedre og mer oppfølging og påpass, syns jeg...

Angående svømmehall så tenker jeg tilbake til hvordan det var på skolen, hvor vi ble busset til en annen skole, og da var det bare å få på seg tøyet, dusje og komme i gang med timen. Det var ingen som hjalp i garderobene, det måtte vi fikse selv, selv om vi var 7-8 år.

Da jeg var liten ble vi også busset til svømmehallen som lå i en annen skole. Mine barn går på samme skole som meg, og har svømming på den samme skolen, men de blir ikke busset, de må sykle dit selv i all slags vær. Og det er da virkelig ikke snakk om at de har påpass i svømmegarderoben?!

Jeg tror virkelig ikke problemet "i dag" er at foreldrene passer for godt på barna sine eller følger opp barna sine for mye. Tvert i mot. Noen blir kanskje overbeskyttet, men det er mange barn som ikke får den beskyttelsen de kunne trengt også...

[Gjest Gjest]

Jeg syntes det er så merkelig...

Barn på 5 som fortsatt bæsjer i bleien. Da jeg vokste opp for 20 år siden, var det unormalt å tisse i bleien etter fylte 3... da var du sent ute. Hvorfor hører jeg stadig foreldre som maser om at ungen på fire er for liten til å slutte med bleie? Det er jo helt ute å kjøre!

Barn på 7 år som ikke kan gå alene i garderoben svømmehallen. Jeg og andre venninner gikk alene i garderoben da vi var 5. Pappa gikk i guttegarderoben med lillebror, og det var aldri noe problem

Barn som må følges over bilveien når de runder 8... Jeg gikk da vitterlig alene til skolen som 6åring, det gjorde resten av klassen min også, og vi hadde stor respekt for at biler var farlig...

Kunne ramset opp i en evighet. Dette undrer meg veldig. Hva lærer barn av å alltid bli undervurdert? Syntes dette er en usunn tendens. Har snakket med flere om dette, og de er enige, så dette er ikke bare min sneversynte mening.

Hva er galt med dagens foreldre? Når skal ungene klare seg selv?

for det første tror jeg ikke ts har bar selv.og for det andre er barn veldig forsjellig.men tider forandrer seg .da jeg var barn var det ingen som brukte sukkerhetsele i bil,brukte hjelm eller lignende.men hvordan barn kan gi friere tøyler har også en del med hvor man bor og hvor stabilt hjem man har.tidsklemma er også en medvirkene årsak til at ting er anleis nå.

[Anglofil]

Nå er vel jeg eldre enn deg, Yvonne, og jeg husker godt at mange av mine jevnaldrende (og eldre) var i full sminke (da snakker vi heavy brunkrem og tuppert hår) fra første år på u-skolen, noen også siste år på barneskolen. Og klærne vi gikk med var jeans med "strategiske rifter og huller" - ofte så man halve skinka, sammen med topper som sluttet ved navlen. Madonna var et stort moteforbilde da jeg var tenåring, ikke akkurat sømmelig, og hakket "verre" enn spice girls, vil jeg tro. Guttene i klassen hadde puppeplakater av Samantha Fox i klasserommet og på gutterommet...

Ja, og jeg ser poenget ditt. Jeg har vært på praksis i fem forskjellige skoler, med ulike bakgrunner osv, men felles for dem alle var at jentene særlig tidlig begynte med sminke. Det var ikke uvanlig at barn i 4. og 5.klasse kom med mascara på skolen. Og det er ihvertfall aldri noe jeg opplevde som barn. Og det var vel det jeg skulle frem til.

Da jeg gikk på skolen var det ikke SFO, men så var også veldig mange av mødrene hjemme når barna kom fra skolen. Barna begynner også ett år før på skolen nå i fht da, noen er faktisk bare fem år høsten de starter på skolen. Jeg tror ingen på den tiden heller syns det ville være ok at femåringer går alene hjem til tomt hus etter skolen hver dag? og når det gjelder trafikk, så husker i allefall jeg at det var skolepatrulje over farlige overganger. Jeg ser på mine barn og deres venner; de sykler da (veldig mange uten hjelm også) til skolen, de vaser rundt i veien, de klatrer i trær, osv. Greit nok at foreldre i blant er ute med barna sine, men jeg føler virkelig ikke at det er et problem at barn i dag passes for godt på av foreldrene sine? Tvert i mot, det er mange barn som burde hatt bedre og mer oppfølging og påpass, syns jeg...

Nå mente jeg mer barn som var 8 år og eldre, som du vil lese fra mitt innlegg så var ikke jeg alene hjemme fra jeg var 5-6 år.(..) Og dette handler jo ikke om å ha hjemmeværende foreldre eller ikke, men hvorvidt barna kan klare seg noen timer alene. Jeg er jo heller ikke uenig med deg, så jeg ser ikke helt hva du vil frem til, for det er selvfølgelig også de barna som ikke får nok oppfølging, men ja, jeg står fast ved at jeg mener personlig at en del barn blir polstret. Da jeg var i praksis for et par år siden var det ikke uvanlig at foreldre tok seg fri fra jobb hvis barna sluttet tidlig, ikke fordi de ville være hjemme med sine barn (nå mener jeg ikke at de ikke ville være hjemme med sine barn, men det kom frem at det tydelig ikke var hovedgrunnen), men de var redde for at barna ikke ville klare seg. Og vi snakker da om barn i 9-10 årsalderen.

For å si det først som sist: jeg har ingenting i mot hjemmeværende mødre. Poenget er vel hvis man allerede jobber, f.eks, men må ta seg fri fra jobb fordi man ikke tror barna kan klare seg i to timer før man kommer hjem fra jobb. Da mener jeg det går litt for langt. Og det er jo selvsagt et alders- OG modenhetsmoment inni dette også, jeg skjønner det at det er stor forskjell på en fireåring og en niåring.

Da jeg var liten ble vi også busset til svømmehallen som lå i en annen skole. Mine barn går på samme skole som meg, og har svømming på den samme skolen, men de blir ikke busset, de må sykle dit selv i all slags vær. Og det er da virkelig ikke snakk om at de har påpass i svømmegarderoben?!

Nei, jeg snakker da ikke om dine barn heller, jeg referer bare til tråden som omhandler dette temaet, hvor det kommer frem at syv-åtte-niåringer ikke kan gå inn i garderoben alene.

Jeg tror virkelig ikke problemet "i dag" er at foreldrene passer for godt på barna sine eller følger opp barna sine for mye. Tvert i mot. Noen blir kanskje overbeskyttet, men det er mange barn som ikke får den beskyttelsen de kunne trengt også...

Går det ikke an å ha to tanker i hodet samtidig? Jeg kan ihvertfall si meg enig i det at det er altfor mange som ikke får den oppfølging de burde ha, for én er nemlig én for mye, samtidig som jeg også synes at en del barn, og da sier ikke jeg alle, blir overbeskyttet.

Mvh Yvonne

Endret 1. oktober 2011 av Yvonne

[Kosemose]

Vel hadde store planer før jeg fikk barn om hvordan mitt barn skulle oppdras og det etter å ha studert diverse tantebarn og barn til venner. Gud fader som dei dulla med barna sine, ikke minst polstra de for både det ene og det andre.

Nå har jeg skjønt at ting ikke blir så enkelt og faktisk må jeg ta personligheten til sønnen min og styre han deretter. Jeg tok av han bleia når han var 3 år og den fikk han ikke bruke mer. Hva skjedde? ungen holdt seg i timesvis til han ble dårlig da snakker vi om bæsj, tisse gikk greitt.. derfra var det et sant pes uten like for å være "bedre" enn småbarnsforeldrene på hans alder til jeg innså at barn er individuelle og verken naboen, andre barnefamilier, barnehagen, helsestasjonen eller legekontoret kan bestemme over vårt liv.

Jeg kan ikke sende min 6åring på vandring til skolen fordi jeg gjorde det når jeg var skoleklar. Skoleveien er for lang og for trafikkfarlig og da hadde jeg nok fått på pukkelen fra skolen om at jeg ikke var noe god mor.

Alle som har for lang eller for farlig skolevei har rett på skyss, så det at du ikke sender barnet ditt alene på skoleveien er ditt eget valg og ditt eget ansvar. At du regner med at du hadde fått på pukkelen av skolen, får stå for din regning. Jeg har ikke hørt om skoler som syns det er negativt at barna går selv til skolen i allefall, så hvis du kjører barnet ditt i redsel for å få "kjeft" så kan du slutte med det med en gang! Eller er det greit å skylde på skolen for at du velger å kjøre barnet?

Jeg kan ikke sende min 6 åring på vandring langs strandkanten og svaberg på egenhånd, slik jeg gjorde som liten, da hadde jeg fått beskjed om at jeg ikke er istand til å ta vare på barn..

Hm? Hvem er det som hadde gitt deg denne beskjeden da, mener du? Hvis ditt barn er i stand til å gå på stranden alene, så er det vel ingen som ville arrestert deg for det? Har du erfart at det er slik, eller er det noe du tror?

kan holde på i det uendelige med eksempler på dette uten at det hjelper...

jeg syns ikke du har et eneste reelt eksempel jeg? Du sier at du ikke tør å la ungen din gå selv til skolen fordi du regner med du ville fått på pukkelen, noe jeg regner med du ikke ville, for hadde det vært farlig skolevei, hadde barnet ditt hatt rett på skoleskyss, og skolene ønsker jo at barna skal gå/sykle til skolen istedenfor at foreldrene kjører... Og dette med at 6-åringen ikke skal leke alene på svaberg - det er jo dine regler det? Har aldri hørt at barnevernet har grepet inn fordi en 6-åring lekte på stranden?

slik er samfunnet forandret fra min barndom til min sønns, og jeg må tilpasse meg de nye reglene dessverre.

Noen mellom min barndom til min sønns barndom har bidratt til at reglene for omsorg for barn har forandret seg, jeg kan i en viss grad stange i mot dette, men jeg får "stormen" fra eks. KG brukere som vet alt om barneoppdragelse bedre enn noen andre + alle i mine omgivelser mot meg.

Hvilke nye regler? Det som er nytt, er vel at det ikke lenger er lov å røyke i bil/hus med barn, at barn skal sikres i bil og på sykkel? Og at det nå er tilbud om SFO for alle fra 1-4 (tidligere 3. klasse)? Hvilke av de nye "reglene" for omsorg er det du stanger mot? Og mener du at du passer på barnet ditt for å tekkes omgivelsene mer enn at du selv ser nødvendigheten av passingen?

Og ærlig talt - hvis det er diskusjoner på KG/KG-brukere du bruker som "bevis" på at alt er så mye mer hysterisk nå enn før, så tror jeg heller du bør kontakte skolen og de andre foreldrene i klassen og ta diskusjonen med dem. Da blir du kanskje overrasket over å få høre at du mer enn gjerne kan slutte å kjøre barnet ditt til skolen, og at dette er noe DU har valgt å gjøre selv, ikke noe skolen eller "samfunnet" har pålagt deg.

[Caramba]

Man går da bare i SFO til 3. klasse, pluss at barn begynner ett år tidligere på skolen nå. Når min sønn begynner på skolen kommer han til å være 5,5 år, det er ikke så veldig stort.

Mange her inne, som ikke har barn, husker at de klarte seg selv, men glemmer kanskje hvordan det egentlig var. Hvor tidlig husker man egentlig at man klarte seg selv? Kanskje det egentlig var voksne i nærheten som fulgte med, uten at man husker det. Jeg var ikke alene hjemme etter skolen før jeg var godt oppe på mellomtrinnet, feks. Jeg gikk hjem til en vennine og var sammen med henne og bestemoren hennes, alikevel mener jeg selv at jeg var utrolig selvstendig og selvgående tidlig... Men hva er egentlig tidlig? Jeg har nok flest minner fra godt opp i skolealder, når jeg tenker realistisk. Vi flyttet det året jeg begynte på skolen, så jeg klarer godt å skille mellom hva som skjedde før og hva som skjedde etter skolestart. Dessuten var jeg nesten 7 år når jeg begynte på skolen, nå er de mindre.

Barn i dag er også selvstendige små vesener som herjer og leker slik vi gjorde. Men i dag er det mer biler og mer traffikk, det går fortere på veiene og folk tar ikke så mye hensyn som før. Man må passe på barna i traffikken. Alikevel, mange skoler har gå-grupper og oppfordrer barna til å gå selv fra 1. klasse.

Jeg tror man får seg et par "wake-up calls" når man selv får barn, men jeg kjenner igjen mange av mine egne tanker før barna mine ble født fra enkelte her inne. Jeg var "verdensmester" på alt som hadde med barneopppdragelse, men guri så mange kameler jeg har svelget i etterkant.... Alikevel, jeg tror det er FLOTT å ha gjort seg opp gode tanker om hvordan man ønsker å ha det når man får barn, men man kan ikke forvente å gjennomføre alt 100% etter planen. Unger er forskjellige, og man glemmer ofte å ta med i bergeningen at dette barnet også har en personlighet som spiller inn i regnestykket...

Endret 1. oktober 2011 av Caramba

[AnonymBruker]

Hvilke nye regler? Det som er nytt, er vel at det ikke lenger er lov å røyke i bil/hus med barn

Hæ? har det kommet en lov mot dette?

[Kosemose]

for det første tror jeg ikke ts har bar selv.og for det andre er barn veldig forsjellig.men tider forandrer seg .da jeg var barn var det ingen som brukte sukkerhetsele i bil,brukte hjelm eller lignende.men hvordan barn kan gi friere tøyler har også en del med hvor man bor og hvor stabilt hjem man har.tidsklemma er også en medvirkene årsak til at ting er anleis nå.

Jeg mistenker også at mange av de som skriver inn om hvordan barna i dag overbeskyttes, ikke har barn selv. Alle vet jo om et barn som overbeskyttes, men overbeskyttede barn har da eksistert i alle tider, jeg hadde også jevnaldrende lekekamerater som ble overbeskyttet og som ikke fikk lov til noe. At man kjenner et overbeskyttet barn betyr ikke at det er slik det er, og jeg må si at jeg virkelig ikke kjenner meg igjen i det mange her synser angående barns polstring på generell basis. Det er virkelig ikke noe "samfunnskrav" eller "skolekrav" om uselvstendige, polstrede barn!!

Og bare for å klargjøre:

SFO er et tilbud til barn fra 1. til 4. klasse. (dagens 4. trinn tilsvarer gamledagers 3. trinn, de er altså ikke veldig store før SFO ikke lenger er en mulighet).

Majoriteten av barna slutter på SFO iløpet av 3. klasse. Det er svært få 4. klassinger som går på SFO. Og det er svært få hjemmeværende mødre. Ergo er det ganske mange nøkkelbarn blant småtrinnselevene også i dag. Og det er ganske mange foreldre som har dårlgi samvittighet fordi barna deres er alene hjemme litt for mange timer om ettermiddagen. Men dette handler om at vi som foreldre syns det hadde vært ok å vært der når barna kommer hjem, spist sammen, sett at de gjør lekser, vært der hvis det var noe, sånn som mange av oss hadde det med våre hjemmeværende mødre da vi vokste opp...

[Kosemose]

Hæ? har det kommet en lov mot dette?

Jeg burde kanskje skrevet "lov" - for det er vel ikke en formell lov om dette nå, men vi har lover som sier at barns helse skal ivaretas, og jeg tror man vil "få på pukkelen" om man observeres røykende med barn i bilen... men formell lov rundt dette er det kanskje ikke enda.

[Gjest rabrabara]

Barn er ulike og modnes i ulikt tempo. Jeg har to gutter på seks om nå går i 2. klasse. De går ikke til skolen alene, da jeg overhodet ikke stoler på at de konsentrerer seg tilstrekkelig i trafikken. Vi har så smått startet med at de kan gå av og til, hvis de vil, men da venter jeg på halvveien for å se at det går bra. Det skal sies at de nok er litt mer umodne enn andre unger på deres alder. Vi jobber med dette, men det tar den tiden det tar og jeg tar ingen sjanser når det gjelder ungene mine. Der stoler jeg på min egen intuisjon. (Men må også jobbe med meg selv for å "slippe de").

I svømmehallen tar jeg de med meg i damegarderoben ennå, men det er veldig sjeldent det er nødvendig for pappaen er som regel med. Grunnen til at jeg gjør det er at her vi bor har det vært en del saker med pedo-menn i svømmahallen og mine er litt i overkant tillitsfulle. (Dessuten så har jeg vel neppe sett noe til ytterklærne deres etterpå..... De kan heller ikke å svømme, så jeg er livredd for at de skal komme ut i svømmehallen før meg og at jeg finner de på bunnen av bassenget. Det har jo skjedd og er ærlig talt ikke verdt det.)

Jeg kommer nok til å passe på de mye bedre enn jeg ble påpasset i sin tid. Det var et annet trafikkbilde den gangen, mindre forhold og mindre forventninger til at foreldre skulle kjøre rundt på oss overalt og følge oss opp i hvert skritt på skolen.

Men at ungene vokser på å få gjøre mer selv er jeg likevel ikke i tvil om. Jeg ble iallefall veldig selvstendig, selv om det førte til at jeg av og til lærte ting på den tunge måten, mtp at jeg tidlig måtte huske på mye selv til skolen og fritidsaktivitetene mine.

Ungene i klassent til mine er i veldig varierende grad modne og de fleste foreldrene tar hensyn til dette.

[Gjest imli]

Denne tråden blei eit godt døme på kor flinke barnlause er på å oppdra ungar

Fyrst - bleieslutt har som regel lite med oppdragelse å gjera. Eg har heller aldri sett ein frisk 5-åring som går med bleie, knapt ein 4-åring. Og då har foreldra vore rimeleg fortvila. Verkar heller som om "trenden" er motsatt - at alle er innmari opptekne av at ungane skal bli tørre tidleg.

Før eg fekk barn, tenkte eg også at mine ungar skulle slutte med bleie seinast ved 2,5 års alder. Vel, slik gjekk det ikkje. Eldstemann slutta med bleier då han var litt over 3 år, han var rett og slett ikkje klar før. Det hadde ingenting å gjera med latskap frå mi side, eg prøvde å setje han på do/potte frå før 2 år, men det kom nestan aldri resultat og etterkvart blei ungen meir og meir frustrert og vrang, og det var ein kamp å setje han på do. Skulle eg ha bunde han fast i doen eller noko då, meiner dei barnlause ekspertane her inne? Det gjorde dei faktisk før i tida, berre så det er sagt. Ikkje alt var så forferdeleg mykje betre før!

Når det gjeld det å gå til skulen sjølv o.l, kan eg vera delvis einig. Men hugs at skulevegane er langt meir traffikerte no enn i vår barndom! Eg gjekk forresten aldri til skulen, me hadde lang skuleveg og kjøyrte buss. No bur eg og ungane nære barneskulen, og eg reknar med at dei kjem til å gå åleine til skulen frå 1. klasse.

Vera åleine heime - tja, greitt nok det, men ungane har det vel kanskje betre på SFO saman med andre ungar, framfor å sitje åleine heime og sjå på TV til foreldra kjem heim?

Det einaste eg er einig i, er at dulling med tenåringar skjeldan er av det gode At dei slepp å gjera husarbeid eller ha deltidsjobb, og berre får pengar av foreldra osv, meiner eg er å gjera dei ei bjørneteneste. Når det er sagt, trur eg absolutt ikkje dette gjeld alle tenåringar.

Vent til de får ungar sjølv, er i alle fall rådet mitt til alle dei barnlause ekspertane her inne

[Husfrua]

Denne tråden blei eit godt døme på kor flinke barnlause er på å oppdra ungar

Fyrst - bleieslutt har som regel lite med oppdragelse å gjera. Eg har heller aldri sett ein frisk 5-åring som går med bleie, knapt ein 4-åring. Og då har foreldra vore rimeleg fortvila. Verkar heller som om "trenden" er motsatt - at alle er innmari opptekne av at ungane skal bli tørre tidleg.

Før eg fekk barn, tenkte eg også at mine ungar skulle slutte med bleie seinast ved 2,5 års alder. Vel, slik gjekk det ikkje. Eldstemann slutta med bleier då han var litt over 3 år, han var rett og slett ikkje klar før. Det hadde ingenting å gjera med latskap frå mi side, eg prøvde å setje han på do/potte frå før 2 år, men det kom nestan aldri resultat og etterkvart blei ungen meir og meir frustrert og vrang, og det var ein kamp å setje han på do. Skulle eg ha bunde han fast i doen eller noko då, meiner dei barnlause ekspertane her inne? Det gjorde dei faktisk før i tida, berre så det er sagt. Ikkje alt var så forferdeleg mykje betre før!

Når det gjeld det å gå til skulen sjølv o.l, kan eg vera delvis einig. Men hugs at skulevegane er langt meir traffikerte no enn i vår barndom! Eg gjekk forresten aldri til skulen, me hadde lang skuleveg og kjøyrte buss. No bur eg og ungane nære barneskulen, og eg reknar med at dei kjem til å gå åleine til skulen frå 1. klasse.

Vera åleine heime - tja, greitt nok det, men ungane har det vel kanskje betre på SFO saman med andre ungar, framfor å sitje åleine heime og sjå på TV til foreldra kjem heim?

Det einaste eg er einig i, er at dulling med tenåringar skjeldan er av det gode At dei slepp å gjera husarbeid eller ha deltidsjobb, og berre får pengar av foreldra osv, meiner eg er å gjera dei ei bjørneteneste. Når det er sagt, trur eg absolutt ikkje dette gjeld alle tenåringar.

Vent til de får ungar sjølv, er i alle fall rådet mitt til alle dei barnlause ekspertane her inne

Husker selv hvordan jeg kritiserte andre foreldre om det ene og det andre før jeg fikk barn selv. Skulle tro jeg var ekspert på barneoppdragelse. Helt til jeg fikk barn selv, da fant jeg vel fort ut at jeg ikke var noen ekspert, og at det ikke nødvendigvis var så lett.

Pipa får som regel en annen lyd når man får barn selv

[Gjest imli]

Ja, det er vel generelt lett å vera ekspert på andres problem

[AnonymBruker]

Dulling er jo feil uansett, men jeg synes også det kan være litt feil å mene bastant at barn bør få til det og det innen en viss alder. Niesen min har vært tidlig ute med det meste og får også lov til å prøve seg på "farlige" ting (skjære med kniv, klatre, sykle), men hun var ganske sent tørr om natta. Kanskje det hadde sammenheng med at hun opplevde å miste en forelder, kanskje hun ikke var fysiologisk moden, eller kanskje det skal være greit å være seint ute på et området selv om man er tidlig ute på andre? Uten at en skal føle en er mislykket om en ikke får det til når en er 2 år? Da jeg jobbet i barnehage var det enkelte av guttene på rundt 4 år som brukte bleie - dette var gutter som også var litt seint ute med språk og andre ting, men som var innenfor normalen likevel. Jeg vil kanskje tro at det også tidligere var NOEN som var såpass trege, selv om jeg er enig i at moderne bleier sikkert er med på å forsinke når barnet blir tørt.

At foreldre må "ta kampen" og ta initiativ til å trene på ulike ting er jeg enig i er en selvfølge, og det syndes nok mot dette i noen tilfelle. Samtidig bør det vel også være greit å innse at en kanskje må vente litt og prøve igjen seinere dersom en opplever at barnet ikke er modent nok. Når det gjelder skolevei, så har vel det sammenheng med hvor en bor? Mange steder er det mye mer og raskere trafikk nå enn da jeg vokste opp for 30 år siden. På min gamle skolevei, og i nabolaget hvor jeg bor nå, går da fortsatt barna alene til skolen fra de er små, men da er det inne i boligfelt med 30 km fartsgrense og gangbro over riksveien. Å sende en 6-8-åring over eller langs en vei med fartsgrense 60-80 og uten veiskulder eller fortau, er jeg veldig usikker på om jeg ville gjort.