Undervurderer foreldre barna sine

[Gjest Ruccola]

Jeg husker at jeg gikk til barnehagen selv

Ganske lang vei, bortimot 2km vil jeg tro.

MEN, og dette er et stort men ;

Det var nesten ikke biler rundt oss da! (30 år siden)

Vil tippe at bare ca tredjehver husholdning hadde bil den gangen, og skulle man bare korte avstander, gikk man heller! Mens i dag har de fleste husholdninger to biler på hver og man kjører uanett hvorman skal!

Skolen gikk vi alltid til, bortifra når det høljeregnet eller når pappa hadde forsovet seg da kjøre han oss (I bare morgenkåpen husker jeg! Skikkelig flaut den ene gangen bilen fikk motorstopp )

Ja, det blir sydd puter oppunder armene på de fleste barn i dag. Vi er gått over til å se alt fra barn sine vinkler og synspunkt, og barna er mer og mer med i å bestemme hverdagene. Noe jeg mener er feil, på denne måten mister mange barn respekt for andre voksne, fordi man er ikke lenger oppdratt til at en trenger å høre på det de voksne sier.

I mange av tilfellene har ikke barna forstand nok til de spørsmålene de står ovenfor når de skal vere med å bestemme alt heller.

En 3-åring kan fint få velge mellom rød og rosa strømpebukse under kjolen, men ikke OM hun skal ha strømpebukse på eller ikke om det er kaldt ute.

En 5-åring kan fint få velge hva som skal vere på nistematen sin, men ikke OM han skal ha med niste eller ikke!

Men at en 3 åring skal få bestemme antrekk, middagsmaten, ferieturen, hva man skal og IKKE skal osv, hva skjer da den dagen hun ikke får lov å bestemme dette lenger? Altså når hun flytter hjemmenfra og må forholde seg til hybelliv eller en samboer foreksempel? og i skole og jobbsammenheng?

Jo da blir en kanskje en egosentrisk dritt, som MÅ ha viljen sin i alt....fordi det er en vant til fra en var født!

Jeg har et par historier som jeg må legge på her.

Jobber i en sportsbutikk, og her en dag måtte en mor og en far slukøret bære sin 2-åring ut av butikken fordi hun hylte som om noen hadde kappet av henne hele armen! Hun var helt rød i fjeset! Slo vilt rundt seg med armer og ben!

Og hvorfor? Jo, fordi moren ville kjøpe RØDT regntøy til henne og ikke ROSA!

Vi var tom for størrelsen hennes i rosa, og etter jenta da nektet rødt sett, dro de da til en annen butikk :/

En annen gang da jeg jobbet i barnehage kom en 3-åring i kort skjørt i barnehagen. hun hadde ikke strømpebukse på, og hadde bare en tynn bommulsgenser, uten jakke.

DET VAR 10 MINUSGRADER UTE! og i denne barnehagen må en gå 200 meter fra parkeringen og til døren!

Moren kom hastende etter henne, og klaget over at hun var så bestemt, hun fikk ikke på henne noe annet.........

Jeg var sjokkert!

Da har barna for mye makt altså! Jeg hadde heller blitt en time for sen på jobben enn å la barnet vinne en sånn konflikt!

[Gjest BettyBoop28]

Akkurat det med bleiebruk syns jeg er dumt å dra inn i denne typen diskusjon. Det kan være mange årsaker til at en fireåring ikke er tørr, og rent fysiologisk så igangsettes ikke undersøkelser før ved femårsalder. Nettopp fordi det er så stor forskjell fra barn til barn. Gutter er ofte senere tørre enn jenter, og det har slett ikke alltid med foreldrenes undervurdering å gjøre. Mitt barn var bleiefri ved toårsalderen, det betyr faktisk ikke at alle andre barn må være det for å være normale!

I forhold til de andre tingene du ramser opp, så er jeg vel tildels enig.

Barnet mitt klarte seg helt fint i garderoben i en alder av 6 år. Jeg startet jobb slik at det passet å slå følge til SFO. Det var ikke fordi h*n ikke kunne gå alene, men fordi det ga oss en hyggelig start på dagen. Vi pratet om mye moro på de turene tidlig om morgenen.

H*n fikk gå alene på butikken fra seksårsalderen, det gikk helt fint.

Hva andre barn gjør/gjorde brydde meg egentlig ikke så mye, jeg syns det viktigste var at vi hadde det greit.

Jeg tror ikke alltid det er så lett å se hva foreldre gjør rett og galt, og en ting er ihvertfall helt sikkert. Det er mye lettere å oppdra andres barn enn egne!

bullcrap. Unger som lærer pottetrening klarer å bli tørre før fylte fem. de klarte iallefall det før

[Gjest BettyBoop28]

Jeg synes det er veldig rart at barn i dag ikke kan være alene hjemme. Mine venninner som har barn, må alltid skaffe barnevakt hvis vi skal på kafé en ettermiddag eller noe. Selv om barna går i 2. eller 3. klasse på skolen!

Selv var jeg nøkkelbarn da jeg gikk i første klasse, og mener å huske at dette ikke var spesielt unormalt.

Ja enig. selv 12 åringer trenger jo nesten barnevakt idag. Jeg satt barnevakt da jeg var 11

[Kosemose]

bullcrap. Unger som lærer pottetrening klarer å bli tørre før fylte fem. de klarte iallefall det før

Så - hvor mange femåringer med bleie kjenner du egentlig? Det er, meg bekjent, ikke vanlig at femåringer bruker bleie, men kanskje femåringene jeg har møtt har vært noe utenom det vanlige??

[Kosemose]

Ja enig. selv 12 åringer trenger jo nesten barnevakt idag. Jeg satt barnevakt da jeg var 11

Virkelig? Jeg syns du bør prøve å la 12-åringen din være litt alene hjemme, Betty. Du skal se det kommer til å gå bra. De aller fleste barna i dag slutter på sfo iløpet av 3. Klasse, da er de 8-9 år, og alene hjemme. Og det går son regel bra, så bare slipp opp litt du :-D

[Gjest Ruccola]

tror du har missforstått kosemose

Sånn jeg tolker setningen til Betty satt hun barnevakt for små barn når hun var 11, så hvorfor kan ikke 12-åringer vere litt alene hjemme...

[Caramba]

tror du har missforstått kosemose

Sånn jeg tolker setningen til Betty satt hun barnevakt for små barn når hun var 11, så hvorfor kan ikke 12-åringer vere litt alene hjemme...

Hvem er det som sier at ikke 12-åringer er alene hjemme nå for tiden? Jeg har en 12-årig nevø og han er alene hjemme eller med kamerater hver dag etter skolen, han passer småsøsken noen timer, han tar bussen hit og dit, går på kino med kamerater alene, reiser på besøk alene, flyr til bestemor alene osv osv. Tror enkelte (barnløse) her inne bare drar slutninger på syltynt grunnlag....

Som mor til en på snart 5 så er jeg sjeleglad for å gi ham utfordringer og se ham takle dem, jeg synes han blir mer og mer selvstendig for hver dag som går. Jeg lar ham ikke være alene hjemme, men han holder på med sitt hjemme i huset vår, uten at vi trenger å passe ham. Han kan stå opp alene, være inne/ute alene selv om vi er ute/inne, gå til nabobarna for å leke, osv. Jeg ber ham ofte om små tjenester, feks å holde et øye med en av småsøsknene sine, mens jeg er i vaskekjelleren ol, hjelpe meg å rydde, hjelpe meg med matlaging osv.

Endret 3. oktober 2011 av Caramba

[Kosemose]

tror du har missforstått kosemose

Sånn jeg tolker setningen til Betty satt hun barnevakt for små barn når hun var 11, så hvorfor kan ikke 12-åringer vere litt alene hjemme...

Å, jeg trodde Betty snakket om sin egen 12-åring jeg. Men hun snakker om alle de andres 12-åringer - alle de som ikke kan være alene hjemme?

Hvem er de da? Det må være noen i Bettys omganskrets, for jeg har aldri hørt om sånne 12-åringer. Med mindre de har en spesiell diagnose, selvfølgelig.

Barna til mine venner og bekjente slutter på SFO iløpet av 3. klasse (noen til og med i 2. klasse!) og da er de alene hjemme hver eneste dag.

Så Betty, det at dine venner overbeskytter 12-åringene sine, betyr ikke at dette er det normale, tvert i mot.

[attegløyma]

Eg kjenner slike 12 åringar som Betty snakkar om. Eg kjenner 5åringar med bleie om natta, eg kjenner 10- 12 åringar som ikkje får gå/ sykle den skulevegen som er blitt uendeleg mykje tryggare etter eg sjølv gjekk den frå eg var 10 osv. Eg har møtt gutungar på 8 i damegarderoben i symjehallen og for å sei det slik. Men sjølvsagt kjenner eg også (fleire) 12 åringar som er heime aleine, i alle fall på dagtid, 5 åringar som ikkje brukar bleie om natta, 10- 12 åringar som går og syklar til skulen, eller i det minste tar skulebussen aleine, og 8 åringar som går aleine i gutegarderoben. Men berre fordi dykkar ungar klarar seg greit og blir gitt utfordringar, betyr det ikkje at alle ungar har det slik. Og som tidlegare lærar i ungdomsskulen og tilsett i barnevernet og ungdomspsykiatrien må eg innrømme at ungar i dag verkar vere mindre sjølvstendige enn før. Og det er eg ikkje den einaste som meiner. Kanskje variasjonane er større? Før fekk vi alle meir ansvar og tillit, medan no er det veldig avhengig av foreldra?

Endret 3. oktober 2011 av attegløyma

[Gjest imli]

Altså, at enkelte 5-åringar brukar bleie om natta, kan verken dei eller foreldra noko for. Trur ikkje akkurat foreldra tvingar ungane til å gå med nattbleie lengre enn dei må, men enkelte barn er seint tørre om natta. Kanskje er desse barna dei som etterkvart blir rekna som sengevætarar.

[Caramba]

Enig med Imli. Sengevæting er ikke et nytt fenomen eller noe som er funnet opp med "dagens barn". Sengevæting er et fysiologisk problem og har ingenting i denne debatten å gjøre. At foreldre da velger å sette på barnet en bleie om natten i steden for å skifte våte sengetøy, samt trøste et fortvilet barn samtidig, skjønnner jeg godt.

Endret 3. oktober 2011 av Caramba

[AnonymBruker]

Jeg jobber i barnehage, og hvert år har de eldste en overnatting i barnehagen. Det er ganske mange av de som skal begynne på skolen som har bleie, og i følge de som har jobbet i barnehagen lenge har det bare blitt flere og flere de siste åra..

Sist jeg var med var vi 22 barn, av disse hadde 7 nattbleie. 2 av disse hadde medisinske grunner for det, har et syndrom. Det var faktisk 1/3 av gruppa som hadde bleie! Det synes jeg er mange, og for en del så har det nok noe med sløvhet hos foreldre å gjøre....

Hører jo og historier fra barna i barnehagen om at de må ha bleie på hvis de skal sove i senga til mamma og pappa, eller at de har bleie på når de skal kjøre til hytta (som da er noen timers kjøring unna...) Synes ikke det er ideelle løsninger..

[Gjest Okusan]

Åpningsspørsmålet bærer preg av at TS ikke har all verdens erfaring med barn... tenker jeg.

For hun har både veldig rett- og gresselig feil.

Bleie ved fire-femårs alder er ganske sjelden, og handler antagelig ikke så mye om foreldre, som om barnet. Foreldre skal og bør være lydhøre for barnas begrensninger. Tråkker du på dem, begår du en stor feil.

Samtidig har TS særdeles rett. Min tredjeklassing er den eneste som ikke blir hentet på SFO, h*n må gå hjem selv, midt i bytrafikken. Min femteklassing må ofte passe på sine yngre søsken. Min ungdomsskoleelev drar selvsagt til og fra aktiviteter selv, og holder orden på lekser. Skal de noe sted, leser de tidtabellen. Er det med på en aktivitet, så skal de følge den opp selv om det er andre fristelser som lokker. Har de trening på onsdag, må de gjøre leksene tirsdag. De vet at mamma ikke rydder rommet. Og alle barna har sine faste oppgaver i heimen.

Jeg opplever at dette er ganske uvanlig. Lærerne er imponert, de andre foreldrene er sjokkert. Jeg er visstnok "streng". Det er så feil som det kan få blitt. "Streng" gir en slem klang. Jeg gir dem bare en forsmak på hvordan livet blir- og det innebærer å ta ansvar. Selv jobber jeg på et sted hvor det ikke er uvanlig at Mamma med stor M ringer inn en klage eller en anbefaling på vegne av Lillegutt på 25... hvis jeg gjør noe tilsvarende ever, så har jeg jaggu tapt. Mine barn skal bli smartere enn som så!

... men som sagt, det innbefatter ikke bleie, eller andre fenomener som antagelig har sin naturlige årsak. Det er ikke alt man kan overstyre som foreldre.

[Cata]

Skolen gikk vi alltid til, bortifra når det høljeregnet eller når pappa hadde forsovet seg da kjøre han oss (I bare morgenkåpen husker jeg! Skikkelig flaut den ene gangen bilen fikk motorstopp )

Åh *mimre* Husker det var stort da pappa skulle til biltilsynet for å fornye sertifikatet (man måtte det hvert 10. år før i tida...) og kom innom og kjørte meg til skolen i forbifarta. Det var midtvinters, plaskregn og stålis ute... Hadde det ikke vært for det sertifikatet så måtte jeg nok pent halt på meg gummistøvlene og trasket i vei ja.

Fra jeg var 10 var jeg halvveis nøkkelbarn. Min mor jobbet skift, min far jobbet dagtid og annenhver uke når mor skulle på ettermiddagsskift så var hun gått før jeg kom fra skolen.

Det gikk greit. Litt kjipere var det i skoleferiene ettersom begge bare hadde 3 ukers ferie som de måtte ta samtidig, og jeg hadde 8 ukers skoleferie. Det ble 3 uker alene, det (avhengig av hvordan mors skiftplan stemte med de 5 ukene som jeg hadde lenger ferie. Jeg ble en racer på gjærbakst. Noe måtte jeg jo gjøre når jeg var alene hjemme såpass lenge, så jeg bakte boller og brød - sistnevnte så snart jeg ble sterk nok i armene til å ta langpanna ut av ovnen. Før den tid så måtte jeg time det sånn at mor tok ut brødene når hun kom fra jobb.

Som 12 åring overnattet en jevnaldrendevenninne og jeg en uke i hennes hjem, mens mora hennes var bortreist. Mine foreldre kunne selvsagt kontaktes om det var noe, men de bodde tross alt noen km unna. I dag ville vel det vært bortimot barnemishandling å la to 12 åringer være "hjemme alene" en uke, men ikke brant vi ned huset og middag laget vi oss hver dag.

Endret 3. oktober 2011 av Cata

[Caramba]

Jeg er sikker på at besteforeldre- generasjonen synes akkurat det samme om oss som er foreldre og unge voksne nå. Bortskjemte og egoistiske hele bunten...

Vel, til dere som mimrer om "hine hårde" dager, så går faktisk barna til skolen nå også. Min venniner datter har måttet gå helt fra første klasse, det gjelder alle på skolen som bor i gå- avstand. Tror de fleste skoler driver med gå- plikt nå, samt sykkel for dem som er eldre. Jeg kjører forbi en skole på vei til jobb og hver dag møter jeg x-antall barn på vei til skolen, til fots eller på sykkel.

Endret 4. oktober 2011 av Caramba

[Kanutte]

Tja, her vi bor går stort sett alle barna til og fra skolen. Det er en hel gjeng som tusler avgårde hver morgen. Minstemann hos oss går ikke selv enda. Mannen kjører ham om morgene (fordi skolen er på vei til jobb og han kjører på jobb), mens jeg henter og da går vi hjem. De to eldste greier seg selv om morgenen og eldste kommer rett hjem etter skolen. De to minste går på SFO, men mellomste får kortere og kortere dager (tredjeklassing). Grunnen til at han fortsatt går på SFO er at jeg synes det er lenge å være hjemme 2,5-3 timer hver dag før vi voksne kommer hjem.

Minstemann er enda ikke tørr. Han går riktignok ikke med bleie, men det er ikke mange dagene i uka han ikke tisser seg ut (vi kuttet bleien den sommeren han hadde fyllt tre år, men han hadde på seg når han var ute i skogen med barnehagen den første vinteren). Alle guttene mine har vært/er sengevætere. Eldstemann ble tørr da han var 10 1/2 år. Mellomste har sporadiske uhell enda.

Det jeg vil fram til er at barn er forskjellige. De modnes ulikt. Jeg jobber også med barn og det er stor forskjell på barna.

Hilsen mammaen som snur ryggen til når gutta gjør halsbrekkende stunts på sykkel eller i toppen av lekestativet - jeg hører det om de faller og slår seg.

[Kanutte]

En annen gang da jeg jobbet i barnehage kom en 3-åring i kort skjørt i barnehagen. hun hadde ikke strømpebukse på, og hadde bare en tynn bommulsgenser, uten jakke.

DET VAR 10 MINUSGRADER UTE! og i denne barnehagen må en gå 200 meter fra parkeringen og til døren!

Moren kom hastende etter henne, og klaget over at hun var så bestemt, hun fikk ikke på henne noe annet.........

Jeg var sjokkert!

Da har barna for mye makt altså! Jeg hadde heller blitt en time for sen på jobben enn å la barnet vinne en sånn konflikt!

Tja, jeg lot nesten 5-åringen min gå i sørpa fra barnehagen til bilen. Han insisterte på at det ikke var kaldt. Jeg forklarte, men han var like overbevist. Vel, det var siste gangen han var like påståelig på akkurat det området...

For meg har dette også noe med å ikke sy puter under armene på barnet mitt. Jeg kunne løpt etter ham med skoene, men valgte å la være og la ham få en erfaring. Det samme den gangen storebror nektet å ha på seg tykk genser under dressen. Han lærte noe av det og har kledd seg siden (og var en av få 6. klassinger som valgte å gå i boblebukse sist vinter).

Endret 3. oktober 2011 av Kanutte

[Gjest BettyBoop28]

Så - hvor mange femåringer med bleie kjenner du egentlig? Det er, meg bekjent, ikke vanlig at femåringer bruker bleie, men kanskje femåringene jeg har møtt har vært noe utenom det vanlige??

Jeg vet jeg selv var fem en gang og at jeg har blitt fortalt at jeg slutta med bleie når jeg var to. Og min mor har jobbet som barnepleier og kan fortelle at unger slutter med bleie senere nå enn før. Blant annet fordi man nå mener at ungen skal bestemme selv når h..n er klar for å slutte. Akkurat som om en unge skjønner selv når det er for gammelt til å bruke bleie liksom.

Jeg vet at sengevæting kan være et problem i senere alder men det blir jo noe annet enn at man må bruke bleie fast til man er helt ferdig med det.

[Gjest BettyBoop28]

Hvem er det som sier at ikke 12-åringer er alene hjemme nå for tiden? Jeg har en 12-årig nevø og han er alene hjemme eller med kamerater hver dag etter skolen, han passer småsøsken noen timer, han tar bussen hit og dit, går på kino med kamerater alene, reiser på besøk alene, flyr til bestemor alene osv osv. Tror enkelte (barnløse) her inne bare drar slutninger på syltynt grunnlag....

Som mor til en på snart 5 så er jeg sjeleglad for å gi ham utfordringer og se ham takle dem, jeg synes han blir mer og mer selvstendig for hver dag som går. Jeg lar ham ikke være alene hjemme, men han holder på med sitt hjemme i huset vår, uten at vi trenger å passe ham. Han kan stå opp alene, være inne/ute alene selv om vi er ute/inne, gå til nabobarna for å leke, osv. Jeg ber ham ofte om små tjenester, feks å holde et øye med en av småsøsknene sine, mens jeg er i vaskekjelleren ol, hjelpe meg å rydde, hjelpe meg med matlaging osv.

Jeg jobber med en som har en unge i den alderen. De ukene vedkommende har sønnen sin så kommer h.n senere på jobb fordi gutten må kjøres til skolen først. Hallooo. Skolebuss liksom?

[Husfrua]

Når det kommer til bleie så har jeg ingen planer om å presse min to-åring, som begynner å grate når jeg setter han på do, til å slutte med bleie foreløpig. Jeg har overhodet ingen hast med dette, men håper han har sluttet til han er 3 år. Dette var sikkert helt uhørt før i tiden, men det bryr jeg meg rett og slett ingenting om. mitt barn tar ikke skade av å gå noe lengre med bleie... Så får barnepleiere og barnehageansatte mene hva de vil. Enda godt det er jeg som bestemmer