Undervurderer foreldre barna sine

[AnonymBruker]

Jeg syntes det er så merkelig...

Barn på 5 som fortsatt bæsjer i bleien. Da jeg vokste opp for 20 år siden, var det unormalt å tisse i bleien etter fylte 3... da var du sent ute. Hvorfor hører jeg stadig foreldre som maser om at ungen på fire er for liten til å slutte med bleie? Det er jo helt ute å kjøre!

Barn på 7 år som ikke kan gå alene i garderoben svømmehallen. Jeg og andre venninner gikk alene i garderoben da vi var 5. Pappa gikk i guttegarderoben med lillebror, og det var aldri noe problem

Barn som må følges over bilveien når de runder 8... Jeg gikk da vitterlig alene til skolen som 6åring, det gjorde resten av klassen min også, og vi hadde stor respekt for at biler var farlig...

Kunne ramset opp i en evighet. Dette undrer meg veldig. Hva lærer barn av å alltid bli undervurdert? Syntes dette er en usunn tendens. Har snakket med flere om dette, og de er enige, så dette er ikke bare min sneversynte mening.

Hva er galt med dagens foreldre? Når skal ungene klare seg selv?

[Brunhilde]

Akkurat det med bleiebruk syns jeg er dumt å dra inn i denne typen diskusjon. Det kan være mange årsaker til at en fireåring ikke er tørr, og rent fysiologisk så igangsettes ikke undersøkelser før ved femårsalder. Nettopp fordi det er så stor forskjell fra barn til barn. Gutter er ofte senere tørre enn jenter, og det har slett ikke alltid med foreldrenes undervurdering å gjøre. Mitt barn var bleiefri ved toårsalderen, det betyr faktisk ikke at alle andre barn må være det for å være normale!

I forhold til de andre tingene du ramser opp, så er jeg vel tildels enig.

Barnet mitt klarte seg helt fint i garderoben i en alder av 6 år. Jeg startet jobb slik at det passet å slå følge til SFO. Det var ikke fordi h*n ikke kunne gå alene, men fordi det ga oss en hyggelig start på dagen. Vi pratet om mye moro på de turene tidlig om morgenen.

H*n fikk gå alene på butikken fra seksårsalderen, det gikk helt fint.

Hva andre barn gjør/gjorde brydde meg egentlig ikke så mye, jeg syns det viktigste var at vi hadde det greit.

Jeg tror ikke alltid det er så lett å se hva foreldre gjør rett og galt, og en ting er ihvertfall helt sikkert. Det er mye lettere å oppdra andres barn enn egne!

[attegløyma]

Veldig enig med deg. Skal få min første om 5- 6 mnd, og har ingen planar om å ha unge med bleier etter 3 år, har ingen planar om å smøre matpakke for ungen når han begynner på skulen, eller la barnet velge om det skal legge seg eller ikkje og kva det skal ha til middag kvar dag. Men er jo litt redd for at eg med min gamle oppdragelsesmetode vil bli sett på som barnemishandlar

Eg slutta med bleier då eg var 2, same gjorde bror min og niesa mi (ho er no 4), eg smurte matpakke frå første dag i første klasse, sette over potetene etter skulen, kryssa riksveien sjølv frå eg var 7, og åt det eg fekk, eller tok ei brødskive, og fekk beskjed om at eg måtte betale for meg eller flytte ut det året eg fylte 20 (flytta i god tid førd et altså!). Har alltid vore veldig sjølvstendig, aldri vore redd for å sove vekke eller vere for meg sjølv, og har veldig godt forhold til foreldra mine som eg ser fleire dagar i veka. Det same gjeld brødrene mine.

[Brunhilde]

Nå kan jeg ikke se at vanlig oppdragelse var et tema i ts sitt innlegg? Bleieslutt har da ingenting å gjøre med hvor godt oppdratt barnet er, eller har jeg misforstått noe?

[AnonymBruker]

Akkurat det med bleiebruk syns jeg er dumt å dra inn i denne typen diskusjon. Det kan være mange årsaker til at en fireåring ikke er tørr, og rent fysiologisk så igangsettes ikke undersøkelser før ved femårsalder. Nettopp fordi det er så stor forskjell fra barn til barn. Gutter er ofte senere tørre enn jenter, og det har slett ikke alltid med foreldrenes undervurdering å gjøre. Mitt barn var bleiefri ved toårsalderen, det betyr faktisk ikke at alle andre barn må være det for å være normale!

I forhold til de andre tingene du ramser opp, så er jeg vel tildels enig.

Barnet mitt klarte seg helt fint i garderoben i en alder av 6 år. Jeg startet jobb slik at det passet å slå følge til SFO. Det var ikke fordi h*n ikke kunne gå alene, men fordi det ga oss en hyggelig start på dagen. Vi pratet om mye moro på de turene tidlig om morgenen.

H*n fikk gå alene på butikken fra seksårsalderen, det gikk helt fint.

Hva andre barn gjør/gjorde brydde meg egentlig ikke så mye, jeg syns det viktigste var at vi hadde det greit.

Jeg tror ikke alltid det er så lett å se hva foreldre gjør rett og galt, og en ting er ihvertfall helt sikkert. Det er mye lettere å oppdra andres barn enn egne!

EN ting er at noen barn er trege, men jeg syntes ALLE er trege nå. De slutter ikke når de er to lenger,virker det som. Og at barna har problemer med å bli TØRR en en ting, og kan skyldes mye, men jeg hang meg opp i at de fortsatt skiter i bleien i en alder av fire... Gjennomsnittsalderen virker høyere nå enn før, og det er tendensen som skremmer meg, ikke de få som har et problem og væter sengen til de er 14...

TS

[AnonymBruker]

Jeg synes det er veldig rart at barn i dag ikke kan være alene hjemme. Mine venninner som har barn, må alltid skaffe barnevakt hvis vi skal på kafé en ettermiddag eller noe. Selv om barna går i 2. eller 3. klasse på skolen!

Selv var jeg nøkkelbarn da jeg gikk i første klasse, og mener å huske at dette ikke var spesielt unormalt.

[AnonymBruker]

Helt enig med deg. Jeg har også unntrykk av at mange foreldre fortsetter dette med store "barn" også.

Kjenner folk med barn i 20-årene som blir behandlet som de er små ennå. De har ikke lært seg selvstendighet og lever ennå på at mamma lager mat og vasker etter dem.

De gir dem til og med lommepenger.........

[altflyter]

Jeg syntes også det er ganske merkelig. Jeg klarte meg selv på de fleste måter fra jeg var ganske liten... Virker som om dagens foreldre ikke orker... Kanskje det er bleiene som er for behagelige, kanskje det er samfunnets stadige mas om at barna skal passes på hele tiden, og ikke kan gå på lekeplassen uten hjelm:S

[Gjest grønnfi]

Jeg tror det har noe med tidsklemma jeg......

At foreldre ikke har/tar seg tid til å lære sine barn å gå på do, knytte sko, se seg til høyre og venstre før de går over veien osv.

Det er enklere å ta ungen i hånda og dra dem over veien, enn å fortelle at nå ser vi oss for og snakke med barnet om trafikk.

Også må vi huske at når vi (iallefall jeg) vokste opp fantes der knapt bilfrie tun, så vi måtte se oss for ALLTID når vi lekte i gata.

Jeg kan spy noen ganger når jeg ser hvordan foreldre duller med små og større barn.

Jeg har 2 tenåringer selv, og har sikkert gjort mye feil i oppdragelsen, men selvstendige DET er de.

[makkapakka]

Vel hadde store planer før jeg fikk barn om hvordan mitt barn skulle oppdras og det etter å ha studert diverse tantebarn og barn til venner. Gud fader som dei dulla med barna sine, ikke minst polstra de for både det ene og det andre.

Nå har jeg skjønt at ting ikke blir så enkelt og faktisk må jeg ta personligheten til sønnen min og styre han deretter. Jeg tok av han bleia når han var 3 år og den fikk han ikke bruke mer. Hva skjedde? ungen holdt seg i timesvis til han ble dårlig da snakker vi om bæsj, tisse gikk greitt.. derfra var det et sant pes uten like for å være "bedre" enn småbarnsforeldrene på hans alder til jeg innså at barn er individuelle og verken naboen, andre barnefamilier, barnehagen, helsestasjonen eller legekontoret kan bestemme over vårt liv.

Jeg kan ikke sende min 6åring på vandring til skolen fordi jeg gjorde det når jeg var skoleklar. Skoleveien er for lang og for trafikkfarlig og da hadde jeg nok fått på pukkelen fra skolen om at jeg ikke var noe god mor.

Jeg kan ikke sende min 6 åring på vandring langs strandkanten og svaberg på egenhånd, slik jeg gjorde som liten, da hadde jeg fått beskjed om at jeg ikke er istand til å ta vare på barn..

kan holde på i det uendelige med eksempler på dette uten at det hjelper...

slik er samfunnet forandret fra min barndom til min sønns, og jeg må tilpasse meg de nye reglene dessverre.

Noen mellom min barndom til min sønns barndom har bidratt til at reglene for omsorg for barn har forandret seg, jeg kan i en viss grad stange i mot dette, men jeg får "stormen" fra eks. KG brukere som vet alt om barneoppdragelse bedre enn noen andre + alle i mine omgivelser mot meg.

[altflyter]

Jeg tror det har noe med tidsklemma jeg......

At foreldre ikke har/tar seg tid til å lære sine barn å gå på do, knytte sko, se seg til høyre og venstre før de går over veien osv.

Det er enklere å ta ungen i hånda og dra dem over veien, enn å fortelle at nå ser vi oss for og snakke med barnet om trafikk.

Også må vi huske at når vi (iallefall jeg) vokste opp fantes der knapt bilfrie tun, så vi måtte se oss for ALLTID når vi lekte i gata.

Jeg kan spy noen ganger når jeg ser hvordan foreldre duller med små og større barn.

Jeg har 2 tenåringer selv, og har sikkert gjort mye feil i oppdragelsen, men selvstendige DET er de.

Jeg er enig med deg... Men syntes det er rart. mine foreldre var i full jobb begge to, og nettop derfor ble jeg veldig selvstendig, jeg var nødt til å klare meg selv... Lurer på hva som gjør at folk har mindre tid nå enn før. Jeg tror det er individfokuset... kanskje foreldre bruker tiden de har til overs på seg selv og ikke på ungene...

[attegløyma]

Nå kan jeg ikke se at vanlig oppdragelse var et tema i ts sitt innlegg? Bleieslutt har da ingenting å gjøre med hvor godt oppdratt barnet er, eller har jeg misforstått noe?

Nei, men det trakk eg inn, fordi eg tykte det passa inn. Bleieslutt har noko med folk sitt syn på oppdragelse meinar eg; om barnet skal gjere ting når det føler seg klart, eller om barnet skal bli pusha til å gjere ting. Eg er litt prega av tiger-mum tanken som det blir kalt, etter å ha budd i utlandet litt for lenge.

[Serenity_]

Jeg er enig med deg TS. Blir selv mor om 4-5 mnd. Og har som en nevnte lenger oppe et ønske om å ikke lære barna mine til å bli nærmest hjelpesløse. Min barndom var alt annet enn dulling og hysteri om å passe på. Det var både sunt og normalt å slå seg litt eller få seg en kakk. Alt skulle læres, ikke bare å få vondt eller grenser, men sikkerhet og ansvar. Det var ikke snakk om at noen smørte skiver til meg da jeg var 10 hvis jeg var sulten

I dag er det "oooooh!!! pass deg for den store skumle kniven!!", jeg måtte fint finne meg noe mat eller drikke selv :)Bakte og lagde middag gjorde jeg også som 13-åring.

Alle generasjoner har en bølle. Det hadde vi også, og vedkommende sørget for å stjele sykkelen min, skjellsord, og han slo ut fortannen min. hehe. Jeg har ikke utviklet dype uopprettelige traumer og skader. Dette var barndom for oss. Og vi, 100 av oss på den samme alderen, har alle blitt oppegående ansvarsfulle voksne. Selv han som alltid yppet seg og var plageånd :gjeiper:

[AnonymBruker]

Jeg er enig med ts. Og jeg tror det økte antallet splittede familier har en stor del av "skylda".

Jeg er stemor til en tenåring som er ganske uselvstendig. Begge foreldrene har dårlig samvittighet fordi de ser for lite til sønnen sin, og ender opp med å kompensere ved å gjøre alt for ham når de kan. Hente hit, bringe dit, styre og dulle. Jeg som stemor har ikke så veldig stor mulighet til å påvirke, men jeg har snakket med far om at man gjør gutten en bjørnetjeneste når man fikser alt for ham og ikke krever at han gjør ting han er gammel nok til for lenge siden. Far ser poenget, men synes det er vanskelig å gjøre noe med det siden gutten bor delvis hos oss og delvis hos mor.

[CCL]

Jeg vet om barn på både tre og fem som fremdeles bruker tåtesmokk. Niåringer som suger på fingeren. Fjortenåringer som ikke smører egen mat. Tredveåringer som fremdeles får mamma til å vaske klær. Førtiåringer som ikke vet hvordan man koker poteter.

Det har alltid vært noen der ute som duller i meste laget, men er det flere nå enn før? Ikke vet jeg!

[Gjest Gjest]

Vel hadde store planer før jeg fikk barn om hvordan mitt barn skulle oppdras og det etter å ha studert diverse tantebarn og barn til venner. Gud fader som dei dulla med barna sine, ikke minst polstra de for både det ene og det andre.

Nå har jeg skjønt at ting ikke blir så enkelt og faktisk må jeg ta personligheten til sønnen min og styre han deretter. Jeg tok av han bleia når han var 3 år og den fikk han ikke bruke mer. Hva skjedde? ungen holdt seg i timesvis til han ble dårlig da snakker vi om bæsj, tisse gikk greitt.. derfra var det et sant pes uten like for å være "bedre" enn småbarnsforeldrene på hans alder til jeg innså at barn er individuelle og verken naboen, andre barnefamilier, barnehagen, helsestasjonen eller legekontoret kan bestemme over vårt liv.

Jeg kan ikke sende min 6åring på vandring til skolen fordi jeg gjorde det når jeg var skoleklar. Skoleveien er for lang og for trafikkfarlig og da hadde jeg nok fått på pukkelen fra skolen om at jeg ikke var noe god mor.

Jeg kan ikke sende min 6 åring på vandring langs strandkanten og svaberg på egenhånd, slik jeg gjorde som liten, da hadde jeg fått beskjed om at jeg ikke er istand til å ta vare på barn..

kan holde på i det uendelige med eksempler på dette uten at det hjelper...

slik er samfunnet forandret fra min barndom til min sønns, og jeg må tilpasse meg de nye reglene dessverre.

Noen mellom min barndom til min sønns barndom har bidratt til at reglene for omsorg for barn har forandret seg, jeg kan i en viss grad stange i mot dette, men jeg får "stormen" fra eks. KG brukere som vet alt om barneoppdragelse bedre enn noen andre + alle i mine omgivelser mot meg.

Jeg er så enig med deg! Det er helt utrolig hvilke krav som stilles til oss som foreldre i dag, sammenliknet med hvilke krav som ble stilt til våre foreldre. Jeg husker at jeg gikk alene til barnehagen da jeg var 4. Jeg gikk tur med hunden alene da jeg var 6. Jeg syklet rundt i det relativt store nabolaget, uten hjelm, alene da jeg var 4 år. Jeg fikk gå til bensinstasjonen i følge med en 4-åring for å kjøpe is da jeg var 3. Jeg kunne fint være hjemme alene i noen timer da jeg var 6. Jeg kunne være hjemme alene hele dagen da jeg var 8. Jeg gikk ikke på SFO, men fulgte med klokka og låste meg ut og inn av huset selv, avhengig av når vi begynte og sluttet på skolen. Moren min sendte meg ut med nabojentene på 4-6 år da jeg knapt var 2. ...og alt dette gikk helt fint!

Hadde jeg som mor i 2011 en varm sommerdag sendt 2-åringen avgårde til bensinstasjonen i følge med to 6-åringer, latt 4-åringen sykle alene avgårde til lekeplassen nedi gata, og latt 8-åringen ligge alene hjemme med feber foran tv'en hele dagen mens jeg var på jobb, hadde jeg nok fått passet mitt påskrevet tror jeg. Jeg tør iallefall ikke teste grensene i frykt for hva pedlederen, naboen eller læreren kunne finne på å si til barnevernet, så jeg pakker derfor barna inn i bomull og bobleplast så godt det lar seg gjøre.

Hva synes folket forresten om å ha en 2-åring i seler når man går langs fortau og på steder med mye folk og trafikk? Befrienede enkelt for foreldrene, og ganske gunstig for helsa deres fordi det ikke gir samme økning av skadelige stresshormoner som man lett får når ungen går løs..?

[Gjest Gjest]

For meg virker det som at barna blir voksen langt fortere enn før, men samtidig så er de babys mye lenger.

[Gjest Gjest]

Ser også tendenser rundt meg. Mine tenåringer sier at vennene ikke kommer seg opp på morgenen selv, at de ikke kan smøre matpakka si selv, kan overhodet ikke lage mat! Aner ikke hvordan vaskemaskinen virker. Vasker ikke rommet sitt selv eller skifter på senga. Osv.

[Gjest rabrabara]

Vel hadde store planer før jeg fikk barn om hvordan mitt barn skulle oppdras og det etter å ha studert diverse tantebarn og barn til venner. Gud fader som dei dulla med barna sine, ikke minst polstra de for både det ene og det andre.

Nå har jeg skjønt at ting ikke blir så enkelt og faktisk må jeg ta personligheten til sønnen min og styre han deretter. Jeg tok av han bleia når han var 3 år og den fikk han ikke bruke mer. Hva skjedde? ungen holdt seg i timesvis til han ble dårlig da snakker vi om bæsj, tisse gikk greitt.. derfra var det et sant pes uten like for å være "bedre" enn småbarnsforeldrene på hans alder til jeg innså at barn er individuelle og verken naboen, andre barnefamilier, barnehagen, helsestasjonen eller legekontoret kan bestemme over vårt liv.

Jeg kan ikke sende min 6åring på vandring til skolen fordi jeg gjorde det når jeg var skoleklar. Skoleveien er for lang og for trafikkfarlig og da hadde jeg nok fått på pukkelen fra skolen om at jeg ikke var noe god mor.

Jeg kan ikke sende min 6 åring på vandring langs strandkanten og svaberg på egenhånd, slik jeg gjorde som liten, da hadde jeg fått beskjed om at jeg ikke er istand til å ta vare på barn..

kan holde på i det uendelige med eksempler på dette uten at det hjelper...

slik er samfunnet forandret fra min barndom til min sønns, og jeg må tilpasse meg de nye reglene dessverre.

Noen mellom min barndom til min sønns barndom har bidratt til at reglene for omsorg for barn har forandret seg, jeg kan i en viss grad stange i mot dette, men jeg får "stormen" fra eks. KG brukere som vet alt om barneoppdragelse bedre enn noen andre + alle i mine omgivelser mot meg.

Signerer! Det er aldri så enkelt å oppdra barn som før man får egne..

[AnonymBruker]

Slutta med bleie om dagen/natta da jeg var 2 1/2. Ungen til samboer er 4 1/2 og har enda ikke slutta med bleie om natta. Mistenker at hun ikke gidder å stå opp om natta... bleia føles jo tørr og fin ut uansett.