Ditt verste jobbintervju

[AnonymBruker]

Intervju i privat barnehage, de ville jeg skulle skrive under på et ark om at jeg ikke hadde noen helseutfordringer. Venninna mi som sitter i fagforbundet fikk helt sjokk, det er selvsagt ikke lov av de å kreve det. Jeg skrev ikke under, sikkert derfor jeg ikke fikk jobben. 

Anonymkode: 01345...07d

[AnonymBruker]

Jeg er ung student og har ikke vært på så veldig mange jobbintervjuer enda, men husker en gang jeg var 19 og hadde søkt på en deltidsjobb som servitør på en pizzasjappe. Troppet opp dritnervøs på intervju, iskald og klissvåt fordi det alltid regner i Bergen, og ble bedt om å sitte ved et bord og vente mens jeg fikk en kopp kaffe  Da det ble min tur klønet jeg skikkelig mens jeg prøvde å samle sammen sakene mine (skjerf, lue, votter, paraply og seff kaffekoppen) så de måtte bare stå der og vente på meg i klein stillhet. Så til selve intervjuet. Selv om det bare var snakk om en tilkallingsjobb som servitør, hadde de hyret inn daglig leder, sjefen for hele kjeden i regionen PLUSS en dresskledd HR-fyr til å intervjue meg.

Det virket som om de bare hadde googlet de 40 mest vanlige jobbintervju-spørsmålene for så å fyre løs, "Hvor ser du deg selv om 5 år?" og "Hva er du mest stolt over å ha oppnådd karrieremessig?" Når man er 19 år har man vel ikke oppnådd så mye enda Jeg var som sagt kjempenervøs og det eneste jeg klarte å komme på var at jeg var stolt over at jeg turte å begynne på folkehøgskole året før, selv om jeg var litt sjenert  Etterhvert kom det fram at man ville måtte jobbe som kokk OG sjåfør, da de rullerte på hvem som gjorde hva. Jeg har lappen men kommer fra ei skikkelig lita bygd, så jeg måtte jo bare si at jeg ikke hadde så mye erfaring med bilkjøring i Bergen. Ikke som pizzakokk heller, for den saks skyld. Det stod ingenting om dette i utlysningen (jeg sjekka til og med da jeg kom hjem!), der var det kun servitør som var nevnt. Da intervjuet endelig var over sa de at de skulle ringe meg uka etter. Fikk ikke jobben  Men det var sikkert like greit. De hadde visst en policy som sa at hvis pizzaen blir levert for seint så får kunden heftig rabatt, det hadde blitt veeldig mye rabatt med meg bak rattet 

 

 

Anonymkode: ff46b...267

[AnonymBruker]

Intervjuer: vil du takke ja om vi ringer og tilbyr deg jobben?

Meg: Njaaa... jeg må jo ta en vurdering på det, når jeg får vite mer om lønnen (det var en stilling, der intervjuer tidligere i intervjuet hadde forespeilet en lønn som i verste fall kunne være 80.000 mindre enn daværende jobb).

Det var tydelig at intervjuer ikke likte svaret mitt.

Jeg burde jo sagt det på en annen måte, men det er et merkelig spørsmål fra en intervjuer. Det er jo klart jeg må ta en vurdering på det når lønn er bestemt. Det er jo helt uaktuelt å gå ned så mye i lønn.

Anonymkode: 686bb...6ff

[AnonymBruker]

Jeg var på andregangs-intervju hos en veldig stor kjent bedrift. Fikk beskjed om at jeg var en veldig sterk kandidat , men fordi jeg har tidligere jobbet som tillitsvalgt revurderte sjefen der hele meg, han sa rett ut at man burde bare drite i å skrive sånt på cv’n .... da ringer det en veldig stor bjelle hos meg , så jeg trakk meg rett og slett som kandidat . 

Anonymkode: 587d2...4cf

[Myrmica]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ung student og har ikke vært på så veldig mange jobbintervjuer enda, men husker en gang jeg var 19 og hadde søkt på en deltidsjobb som servitør på en pizzasjappe. Troppet opp dritnervøs på intervju, iskald og klissvåt fordi det alltid regner i Bergen, og ble bedt om å sitte ved et bord og vente mens jeg fikk en kopp kaffe  Da det ble min tur klønet jeg skikkelig mens jeg prøvde å samle sammen sakene mine (skjerf, lue, votter, paraply og seff kaffekoppen) så de måtte bare stå der og vente på meg i klein stillhet. Så til selve intervjuet. Selv om det bare var snakk om en tilkallingsjobb som servitør, hadde de hyret inn daglig leder, sjefen for hele kjeden i regionen PLUSS en dresskledd HR-fyr til å intervjue meg.

Det virket som om de bare hadde googlet de 40 mest vanlige jobbintervju-spørsmålene for så å fyre løs, "Hvor ser du deg selv om 5 år?" og "Hva er du mest stolt over å ha oppnådd karrieremessig?" Når man er 19 år har man vel ikke oppnådd så mye enda Jeg var som sagt kjempenervøs og det eneste jeg klarte å komme på var at jeg var stolt over at jeg turte å begynne på folkehøgskole året før, selv om jeg var litt sjenert 

Anonymkode: ff46b...267

Haha, jeg søkte også deltidsjobb på pizzasjappe som ung student. Det hørtes likt ut, jeg var dritnervøs og ble intervjuet av 3 stk som stilte (for meg) vanskelige spørsmål. "Hva er ditt forhold til service?", "Hva er ditt forhold til pizza?", "Hvorfor ønsker du å jobbe i en pizzarestaurant?" Nei... jeg vil jo ha penger da? Jeg snakket nok ikke så bra for meg, var litt uforberedt. 

Så kom en av de andre ansatte slentrende forbi, og det viste seg at det var en fyr jeg hadde truffet på en fest helga før. Han vinket og sa "Hei, er du her også altså" eller noe i den duren. Sjefen ble visst imponert og mente det vitnet om tiltak og gode sosiale antenner at jeg hadde møtt en av de ansatte fra før. 

Så jeg fikk jobben 😆

[AnonymBruker]

Dytt

Anonymkode: d69fb...20f

[AnonymBruker]

Bumpi

Anonymkode: 57734...2e8

[AnonymBruker]

Jeg var nyutdannet og ganske så fersk i yrket jeg hadde søkt på fast stilling som. Jeg hadde null arbeidserfaring og kun fått en bitteliten innsikt i den ene typen arbeid som spesialiseringen min gir, gjennom praksis på studiet (som ofte ikke er en del av studiet engang - det var på eget initiativ at jeg hadde nettopp den bittelille innsikten). Jeg hadde søkt min første jobb og var selvsagt dritnervøs, da jeg hadde gått uten relevant jobb i noen måneder siden jeg ble ferdig utdannet - og det å jobbe som dette lenge hadde vært en stor drøm for meg. Så jeg forberedte meg så godt jeg kunne på alle mulige spørsmål, ut fra mine forutsetninger. 

Da jeg kom til intervjuet, var lederen for avdelingen og en tillitsvalgt der. De var hyggelige og jeg følte at de fikk et godt inntrykk av meg, slik folk vanligvis gjør da jeg er smilende, blid og hyggelig mot alle. Det følte jeg helt til lederen begynte å stille meg spørsmål som jeg på ingen måte hadde forutsetninger for å svare på - som hva jeg ville gjort hvis jeg fikk en sak som var slik og slik. Jeg hadde INGEN anelse om hva som var vanlig å gjøre, og fikk knapt frem et ord. Ikke minst er det litt individuelt fra sted til sted hvordan man jobber ut fra ressurser og så videre, så jeg hadde heller ikke noe som helst forutsetning for å si noe om hvordan jeg ville gjort det der. Jeg sa at jeg ikke hadde noen arbeidserfaring og at jeg derfor ikke visste helt hva jeg skulle svare. Jeg følte meg så utrolig dust og kunnskapsløs, og gråt på vei hjem fra intervjuet. Tenkte "faen, nå fikk jeg ikke den jobben", og ergret meg til tusen over den 'dustete' lederen som VISSTE at jeg ikke hadde noe arbeidserfaring.

Noen uker senere ble jeg oppringt av lederen igjen som sa at jobben ikke ble min, men at hun oppfordret meg til å søke på en vikariatstilling som ble lyst ut. Jeg nølte en stund med å søke siden jeg tenkte da at jeg ikke ville ha henne som leder, men søkte til slutt likevel siden det ikke var noen annen jobb tilgjengelig. En uke etter fristen ringte hun meg igjen og sa at de ikke hadde så mange aktuelle søkere, og at hun derfor ville tilby meg vikariatet. Jeg måtte jo takke ja, for jeg skjønte at jeg måtte starte et sted med arbeidserfaring. 

Det rare er at etter endt vikariat har jeg et godt forhold til denne lederen i dag. Jeg er en veldig flittig arbeidstaker som prøver å gjøre en god jobb og være effektiv, og det la hun merke til for å si det sånn. Jeg satte meg grundig inn i sakene og lærte veldig mye under det vikariatet. Nå har jeg utrolig mye mer å "fare" med erfaringsmessig, og kunne svart veldig mye på de spørsmålene jeg ikke kunne svare på på det intervjuet. Vi hadde en god tone gjennom hele arbeidsforholdet og ved slutten av vikariatet skrøt hun meg opp i skyene. Hun innrømte til og med at hun hadde tatt veldig feil når hun tvilte på om hun ville gi meg vikariatet siden hun ikke fikk et godt inntrykk på intervjuet, og sa at hun hadde lært at man ikke alltid kan forhåndsdømme nyutdannede ut fra et intervju. Jammen lærte jeg noe selv også, man kan ikke alltid forhåndsdømme en leder ut fra inntrykket man får av vedkommende på intervjuet!  

Anonymkode: 01a57...739

[AnonymBruker]

På 10.10.2011 den 18.16, AnonymBruker skrev:

Hehehehehehehe, figures at hu ikke klarte å si noe, hva skulle a sagt da? "Oida, die deitschn san die ärgsten oarschlecha, die gschissanan piefken, san immer so goschert. I kann anfach ned mit piefken oarbeitn, checkst des ned, oida? Die hurenkinda, die gehn mich so am oarsch, hearst I bock des ned. Fuck, oidaaaaaaa." Hun hadde jo fått jobben med stil.

Hah, 😅   jeg har halve svigerfamilien min i Voralberg. Det er nok grunnen til at jeg forstår alpetysk.  Hadde det ikke vært for korona,  hadde jeg sikkert vært i Østerrike og spist Spätzle i år 

Anonymkode: 5aede...ba0

[AnonymBruker]

Opp

Anonymkode: 57734...2e8

[AnonymBruker]

Mannen min har to ganger opplevd at intervjueren ikke dukket opp! Da er det faen meg ille, når arbeidsgiver ikke gidder å stille opp på intervjuer hn selv har ringt og avtalt. 

Anonymkode: 42e66...a99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.2.2020 den 2.12):

Intervju i privat barnehage, de ville jeg skulle skrive under på et ark om at jeg ikke hadde noen helseutfordringer. Venninna mi som sitter i fagforbundet fikk helt sjokk, det er selvsagt ikke lov av de å kreve det. Jeg skrev ikke under, sikkert derfor jeg ikke fikk jobben. 

Anonymkode: 01345...07d

Jeg var i et jobbintervju til en barnehagejobb, hvor styrer sa; jeg burde ikke spørre, men gjør det likevel, har du helseutfordringer som gjør at du har mye fravær?

Det er tydelig mye fravær av ansatte i barnehage.

Anonymkode: af550...aa1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg var i et jobbintervju til en barnehagejobb, hvor styrer sa; jeg burde ikke spørre, men gjør det likevel, har du helseutfordringer som gjør at du har mye fravær?

Det er tydelig mye fravær av ansatte i barnehage.

Anonymkode: af550...aa1

De har ikke lov til å spørre om det.

Anonymkode: 01a57...739

[AnonymBruker]

Verste "intervju" var vel at de ville teste hvordan jeg fungerte å jobbe i et bakeri, og det var gratis arbeidskraft! Jeg var ung da så jeg tenkte, jaja kan jo prøve. Jeg fikk en synlig skitten t-skjorte og alle ansatte der var spydige og gadd ikke vise/lære meg opp i hva ting var eller hvordan kassa apparatet fungerte (skikkelig gammeldags). Endte med at jeg gikk etter 15 min. Jeg fikk ikke jobben etter en telefon fra sjefen, men det var uansett helt greit. Jeg så i avisen i ettertid at bakeriet måtte stenges pga uhygeniske forhold etter at Matilsynet hadde vært der, dette kom ikke som et sjokk!

Anonymkode: 14dfa...d1d

[AnonymBruker]

lehangolta skrev (På 20.2.2019 den 17.08):

Det var i tenårene, var vel mitt første jobbintervju til en kiwi butikk. Fikk spørsmålet «en positiv og en negativ egenskap ved deg selv.» Og på negativ satt jeg helt fast. Selv om jeg kunne sagt lat og utålmodig, så skjønte jo selv jeg at det passet ikke å si i et intervju. Så jeg sa jeg likte dyre biler. Dyre biler??! Hvor kom det fra liksom? Prøvde deretter å ro det inn med «jeg liker dyre biler. Det er negativt, for jeg har jo ikke råd til det.» 

Aldri vært så flau før da jeg gikk fra intervjuet. Utrolig nok ble jeg ringt og tilbudt jobb en uke senere, men takket nei. 

Huff jeg husket et intervju til en butikkjobb som gikk veldig dårlig for meg også, på negative egenskaper så sa jeg; "jo jeg kommer ofte forsent" haha fikk ikke den jobben nei..

Anonymkode: 14dfa...d1d

[AnonymBruker]

Fikk spørsmålet "Er du en som snakker før du tenker, eller tenker før du snakker?". Klarte selvfølgelig å si "Snakke før jeg tenker" fordi jeg ikke tenkte meg om 🙃 Fikk reddet meg inn ved å forklare litt nærmere da (varierer avhengig av hvem jeg snakker til).

Anonymkode: cc13c...f86

[AnonymBruker]

Var på andregangsintervju i til en saksbehandlerstilling i staten og ble spurt om hva jeg tenker om lønn. Presterte å svare: «Så mye så mulig. Neida, beggers can’t be choosers». 

fikk ikke den jobben 🤨😂
 

 

Anonymkode: 23f22...086

[AnonymBruker]

Jeg var 21 år og hadde søkt på stilling som resepsjonist/sentralbordoperatør. Var den første "ordentlige" jobben jeg søkte på og kom til intervju. Ble spurt om jeg var oppmerksom og fikk med meg detaljer. "Ja, det gjør jeg", svarte jeg. "Ok, hva slags farge var det på blusen til hun som satt i resepsjonen da du kom inn?"  .....  Jeg kunne ikke svare, var jo så nervøs og hadde ikke akkurat fokus på blusefarger da jeg ankom. 

Ble om mulig enda mer nervøs av det... På slutten av intervjuet presterte intervjueren å si "du er jo veldig ung da, så jeg tror egentlig ikke det passer helt for oss"  Men da mannet jeg meg opp til å svare at alderen min kommer jo godt frem i søknaden, så da synes jeg det er rart dere ringte meg. 

Fikk ikke jobben 😉 Og hadde jeg fått tilbud, hadde jeg takket nei!

Anonymkode: 356ef...136

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Var på andregangsintervju i til en saksbehandlerstilling i staten og ble spurt om hva jeg tenker om lønn. Presterte å svare: «Så mye så mulig. Neida, beggers can’t be choosers». 

fikk ikke den jobben 🤨😂
 

 

Anonymkode: 23f22...086

For noen tørrpinner... Jeg ble spurt om det samme, og sa at så lenge jeg fikk mer enn deltidsjobben på 230, så var jeg fornøyd. De lo, og jeg fikk jobben med langt over dobling i inntekt. 

Anonymkode: ae066...b9b

[Sansx]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Var på andregangsintervju i til en saksbehandlerstilling i staten og ble spurt om hva jeg tenker om lønn. Presterte å svare: «Så mye så mulig. Neida, beggers can’t be choosers». 

fikk ikke den jobben 🤨😂
 

 

Anonymkode: 23f22...086

😂