Gå til innhold

For oss som er i mellomfasen


Fremhevede innlegg

Gjest Bloodless
Skrevet

Lykke til, Liel! Håper du får det svaret du vil ha. :)

Videoannonse
Annonse
Gjest padawan
Skrevet

kjipt når en må ta dn samtalen men det er på mange måter bedre å vite, uansett resultat, enn å ikke vite synes jeg.

Skrevet

Lykke til, Liel!! Håper det går din vei i kveld :klemmer:

Skrevet

Jeg greier ikke å stoppe å tenke på min mellomfasemann! Det føles som det er evigheter siden jeg har sett ham (siden helga, han har vært syk) og jeg er så redd for at han ikke føler det samme. Vi har ikke snakket om oss og er helt i begynnelsen. Jeg er så redd for at vi bare er venner, men så ser han på meg på den måten, er så opptatt av meg osv. Og jeg kjenner at jeg er litt på samme måte, jeg oppfører meg først og fremst vennskapelig. Jeg blir helt ør!

Dette er både skummelt og herlig :jepp:

Gjest Bloodless
Skrevet (endret)

Æsj, nei, ble litt for personlig dette, så jeg fjerna det. Vil så gjerne få det uuut, men er så redd for at noen vi kjenner skal lese det og legge sammen to og to. Bare ignorer denne.

Endret av Bloodless
Skrevet

uff, denne dumme mellomfasen... :sjenert:

Vet ikke helt om jeg kan si jeg er en del av den men. Har hatt kontakt over nettet med en siden tidlig i sommer, snakka om alt mulig rart og hatt en veldig god tone.

Hadde date nr 1 nå på mandag, etter min mening var den vellykka. Vi spiste mat, så et tv-program vi begge liker og snakka masse. Praten gikk flytende, vi lo og tulla/småflørta.

Ble sent på kveld før daten ble avslutta med et løfte om melding! (hans tur) Så går dagene og jeg har ikke fått noen melding. Han har en travel jobb så vet det kan ta litt tid... Men som jente er jeg vel ikke unormal om jeg overanalyserer! (etter bare 3 dager :P)

Er så kjipt å gå sånn å vente. Enten får jeg melding og det blir kanskje noe mer, eller jeg hører ikke noe og flere mnd. med snakking var totalt bortkasta :S I tillegg til at jeg sikkert igjen og lurer på hva jeg gjorde galt.

Skrevet

Nå er jeg ikke i mellomfasen lengre. Har kjæreste jeg :D Lykke til til dere andre. Og et lite tips... Hvis han er interessert, så merker dere det! :)

  • Liker 1
Skrevet

Nå er jeg ikke i mellomfasen lengre. Har kjæreste jeg :D Lykke til til dere andre. Og et lite tips... Hvis han er interessert, så merker dere det! :)

Gratulerer så mye! :biggrin: Det må jo være verdens beste følelse! Grønn av misunnelse! :)

  • Liker 1
Skrevet (endret)

Nå er jeg ikke i mellomfasen lengre. Har kjæreste jeg :D Lykke til til dere andre. Og et lite tips... Hvis han er interessert, så merker dere det! :)

Gratulerer Rime :biggrin: Så koselig! Ble litt misunnelig jeg også :gjeiper: Men unner deg det selvsagt :)

Hvordan gikk det med deg i går Liel?

Endret av shoppedilla
Skrevet

Ble kjent med en fyr i juni, før jeg skulle treffe han fikk jeg vite av en bekjent at han var tidenes player, at det eneste som sto i hodet hans når han dro på byen var "jenter, jenter, jenter" i tillegg fikk jeg vite litt annet. Men selvfølgelig møtte jeg han da.. 4 mnd senere forteller han meg at han er blitt forelsket i meg og vil være kjæresten min. I løpet av disse fire månedene har jeg holdt veldig igjen når det kommer til følelser fordi jeg har visst mye om hans bakgrunn.. Han er veldig flink til å fortelle hva han føler for meg, hvor mye jeg betyr for han. Han presenterer meg som kjæresten sin til alle kompisene sine og da moren hans kom på besøk sist helg ble jeg også presentert som kjæresten hans, noe jeg ikke helt følte /føler meg komfortabel med enda.. Jeg er sikker på at jeg er den eneste jenta i livet hans og han viser tydelig at han er forelsket i meg..

Problemet er bare at jeg ikke tror jeg er forelsket i han, samtidig som jeg ikke ønsker å miste han?! Vi har vært i denne såkalte mellomfasen i 4 mnd og for min del vil jeg gjerne fortsette litt til.. Men han ga meg nærmest et ultimatium, kjærester eller ingenting. Han orker ikke å være i mellomfasen lenger og vil vite at det går en vei, noe jeg såklart forstår. Men jeg føler ikke jeg er klar til å bli sammen enda.. Er usikker på følesene mine, men tør ikke si at jeg er usikker til han fordi jeg ikke vil miste han.. Han er god som gull, verdens snilleste mot meg, gir meg masse oppmerksomhet, forteller at han aldri har følt det slik tidligere osv, men jeg er bare så usikker! Hva kan jeg gjøre? I tillegg irriterer jeg meg over han fordi han veldig ofte snakker om seg selv og jobben hans, han er veldig dyktig i jobben sin, men jeg orker bare ikke høre om hvor mange gode avtaler han har gjort HELE tiden.. Dessuten har han begynt å bitche til meg om jobben sin veldig mye og syte ganske ofte, noe som irriterer vettet ut av meg. Jeg er over middels optimistisk og blid, men merker at sytingen og klagingen hans tapper meg for energi, noe som ikke er bra med tanke på at jeg har 4 eksamener de kommende månedene.. Gaaah. Sorry for veldig rotete innlegg, måtte bare få det ut!

Nå må jeg ringe han, for han skal klage om jobben sin.. Igjen.. Haha :filer:

Skrevet

Hva pleier dere å gjøre på når dere er med deres utkårede?

Har kanskje dårlig fantasi, men jeg syns det er så vanskelig å komme på noe gøy. 9/10 ganger ser vi film sammen. Koselig det, emn nå har vi sikkert sett 30 filmer og jeg kjenner det begynner å kjede meg litt:p Vil heller sitte å prate enn å følge med på filmen, men må liksom alltid ha en plan for hvert møte, og da blir det alltid å se film... Har ikke kanaler, så kan ikke se tv :sjenert:

Går av og til på kino og bowling også, men det blir gjerne en gang i løpet av helgen bare. På hverdagene blir det sofaen:p Er glad i å gå tur også, men fryktelig fælt og kaldt ute for tiden.

Noen tips? Hva pleier dere gjøre? :)

Skrevet

Bortsett fra sengeleken, så har vi gått tur, eller ligget i sofan og småskravlet om alt og ingenting.

Skrevet

Hater, hater, hater mellomfasen... Blir så sliten, klarer ikke å spise, sitte i ro eller kose meg i det hele tatt. Det verste er at jeg tror vi er i sluttfasen :tristbla:

Jaja, dagens hjertesukk fra meg :tristbla:

Gjest spavalica
Skrevet

Hater, hater, hater mellomfasen... Blir så sliten, klarer ikke å spise, sitte i ro eller kose meg i det hele tatt. Det verste er at jeg tror vi er i sluttfasen :tristbla:

Jaja, dagens hjertesukk fra meg :tristbla:

Først stor :klemmer: Det er bare å sende ham sms eller ringe og ta en prat om ,,hva skal vi gjøre videre''.Her ble det slutt for en uke siden.Han klarte ikke å bli forelsket i meg :sjenert: Jeg skjønte at det var noe galt der og hadde faktisk rett,ringte ham og ja...hørte hele it's not you it's me versjon.Lykke til :klemmer:

Skrevet

Først stor :klemmer: Det er bare å sende ham sms eller ringe og ta en prat om ,,hva skal vi gjøre videre''.Her ble det slutt for en uke siden.Han klarte ikke å bli forelsket i meg :sjenert: Jeg skjønte at det var noe galt der og hadde faktisk rett,ringte ham og ja...hørte hele it's not you it's me versjon.Lykke til :klemmer:

Takk for klem, og en tilbake til deg :klemmer: Ja, tenkte jeg skulle gjøre det, men venter litt enda. Han får helgen på seg :sjenert: Har sendt han ei hyggelig melding nå, som ikke roper desperat, men type "hvordan går det med deg?" Har følt lenge at noe ikke er som det skal være, så jeg har vel sørget meg ferdig, men om han vil noe mer så sier jeg ikke nei takk heller :fnise: Da er det bare å sitte på gjerdet og vente om han svarer :sjenert:

Skrevet

Tusen takk for alle lykkeønskningene! :)

Jeg skulle ønske at jeg nå kunne juble at jeg ikke var usikker lenger og at alt er helt fantastisk, men det er det ikke... :tristbla:

Det tok evigheter før jeg til slutt bestemte meg for å ta det opp og det kom sikkert ganske brått på ham. Han sa at han egentlig ikke hadde tenkt så mye over det og at han var fornøyd med hvordan ting er nå. Jeg var absolutt ikke en han holdt på med bare for gøy, men han trenger lengre tid til å finne ut om han vil ha meg som kjæreste... Han tenker at den neste han blir sammen med skal være den han er sammen med resten av livet omtrent og tar derfor veldig seriøst på en sånn beslutning. Tidligere har han forhastet seg, så nå ville han bruke lang tid. Så saken er at vi bare skal fortsette som før i denne dumme mellomfasen... :lete:

I tillegg følte han ikke at jeg hadde vist frem hele meg og at han trengte tid for å oppdage mer av mine særegne sider. Så han var åpen om at det kan gå begge veier og dermed er jeg egentlig akkurat på samme punkt som før samtalen. Enten utvikler det seg til noe fantastisk eller så har jeg "kastet bort" lang tid på en fyr som ikke tør å binde seg. Han trenger tid på å utvikle følelser, mens jeg bare blir mer usikker når det tar for lang tid. :trist:

Skrevet

Jeg har heller ikke hørt noe fra ham etter denne samtalen, så det gjør ikke akkurat uroen noe mindre. Nå tror jeg at jeg skal vente til han tar kontakt og la det være opp til ham hva som skjer. Jeg orker ikke å ha det sånn her i mange måneder til, men han virker jo oppriktig når han sier at han fortsatt vil treffe meg og bli bedre kjent for å se om følelsene utvikler seg videre, så jeg holder vel ut litt til... :sjenert:

Skrevet

Jeg har heller ikke hørt noe fra ham etter denne samtalen, så det gjør ikke akkurat uroen noe mindre. Nå tror jeg at jeg skal vente til han tar kontakt og la det være opp til ham hva som skjer. Jeg orker ikke å ha det sånn her i mange måneder til, men han virker jo oppriktig når han sier at han fortsatt vil treffe meg og bli bedre kjent for å se om følelsene utvikler seg videre, så jeg holder vel ut litt til... :sjenert:

:klemmer: til deg, Liel. Slitsomt med denne fasen, men det kan jo komme noe godt ut av den. Er vel derfor vi holder ut så lenge. Krysser fingre for at han finner ut at det er deg han vil ha, og at han ikke trenger så mye mer tid.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...