For oss som er i mellomfasen

[Liel]

til deg, Liel. Slitsomt med denne fasen, men det kan jo komme noe godt ut av den. Er vel derfor vi holder ut så lenge. Krysser fingre for at han finner ut at det er deg han vil ha, og at han ikke trenger så mye mer tid.

Tusen takk! Jeg håper bare at ikke stresset ham altfor mye, men om vi ikke kan snakke om sånne ting, har det vel ingen fremtid uansett. Nå må jeg bare prøve å senke skuldrene og ikke stresse mer med det. Kjenner at jeg kunne trengt noen av de mannlige "kan-vi-ikke-bare-ta-det-som-det-kommer"-genene hans.

Endret 13. oktober 2011 av Liel

[Gjest Bloodless]

Herregud de genene hadde vært gode å ha. Men tar det virkelig så mye lenger tid for mannfolk å få følelser? Er de ikke redde for å miste oss i det hele tatt? Virker jo som det er vi som står for all stressingen i denne fasen.

Uansett krysser jeg fingrene for deg, Liel. Håper han tar kontakt rimelig fort. Er jo rene torturen å gå og vente på denne måten! Du var nå tøff som tok det opp, og synes ikke svaret du fikk var så negativt, selv om jeg skjønner at du hadde håpet på noe annet.

[AnonymBruker]

Jeg svarte på en SMS etter 1 og en halv time i går.

Hun lurte på åssen jeg har det, og da svarte jeg at hvis du vil meg noe så reiser du hit og forteller meg det.

Dette var dermed den siste SMSen jeg svarte på.

du steinar du steinar

[Steinar40]

du steinar du steinar

Ja?

Jeg har ikke hørt ett pip ifra henne siden dette.

Ikke har jeg kontaktet henne heller, og kommer ikke til å gjøre det.

Enkelte kvinnfolk er dumme som frøbrød! Men hun kan bare skylde seg selv.

[AnonymBruker]

Jeg er så heldig med "min" føler jeg. Han virker så imponert over meg. Har aldri følt meg så beundret før Å gå fra exen som maste om at jeg burde ta silikon, og liksom tullet om at jeg måtte sminke meg mer og bli enda tynnere, til han her er fantastisk:D Han sa sikkert 10 ganger i går at jeg hadde garantert den fineste rumpa i verden og at den lignet et modell sin (vel, nå har jeg faktisk jobbet som modell, men ikke sagt det til han, fordi jeg ikke vil ha en fyr som kun bryr seg om utseendet ).

Og når jeg går med hverdagslige klær, feks ei kjole, blir han helt imponert over at jeg har pyntet meg. Kan gå fra å føle meg som en slask til en prinsesse når han kommer på besøk:D

Skal aldri, aldri mer ofre tid på en gutt som rakker ned på utseende mitt "bare for kødd". Motsetningen er så mye, mye bedre

I kveld skal jeg overnatte hos han, det blir utrolig koselig

Lurer på hvor lenge denne mellomfasen skal vare jeg:p Føler til tider vi allerede oppfører oss som kjærester, men ser ikke for meg at plutselig en dag så spør han om å være kjærester. Det blir liksom så kunstig.

Samtidig som jeg har det greit nå, er jeg redd for å gå i fella jeg har gjort før. Kastet bort 1 år på en fyr som aldri turde satse, selv om alle trodde vi var kjærester. Idet en utfordring kom forsvant han, og dessuten utnyttet han det at "vi er ikke offisielle kjærester" maks.

[Gjest LonelyAngel]

Ble kjent med en fyr i juni, før jeg skulle treffe han fikk jeg vite av en bekjent at han var tidenes player, at det eneste som sto i hodet hans når han dro på byen var "jenter, jenter, jenter" i tillegg fikk jeg vite litt annet. Men selvfølgelig møtte jeg han da.. 4 mnd senere forteller han meg at han er blitt forelsket i meg og vil være kjæresten min. I løpet av disse fire månedene har jeg holdt veldig igjen når det kommer til følelser fordi jeg har visst mye om hans bakgrunn.. Han er veldig flink til å fortelle hva han føler for meg, hvor mye jeg betyr for han. Han presenterer meg som kjæresten sin til alle kompisene sine og da moren hans kom på besøk sist helg ble jeg også presentert som kjæresten hans, noe jeg ikke helt følte /føler meg komfortabel med enda.. Jeg er sikker på at jeg er den eneste jenta i livet hans og han viser tydelig at han er forelsket i meg..

Problemet er bare at jeg ikke tror jeg er forelsket i han, samtidig som jeg ikke ønsker å miste han?! Vi har vært i denne såkalte mellomfasen i 4 mnd og for min del vil jeg gjerne fortsette litt til.. Men han ga meg nærmest et ultimatium, kjærester eller ingenting. Han orker ikke å være i mellomfasen lenger og vil vite at det går en vei, noe jeg såklart forstår. Men jeg føler ikke jeg er klar til å bli sammen enda.. Er usikker på følesene mine, men tør ikke si at jeg er usikker til han fordi jeg ikke vil miste han.. Han er god som gull, verdens snilleste mot meg, gir meg masse oppmerksomhet, forteller at han aldri har følt det slik tidligere osv, men jeg er bare så usikker! Hva kan jeg gjøre? I tillegg irriterer jeg meg over han fordi han veldig ofte snakker om seg selv og jobben hans, han er veldig dyktig i jobben sin, men jeg orker bare ikke høre om hvor mange gode avtaler han har gjort HELE tiden.. Dessuten har han begynt å bitche til meg om jobben sin veldig mye og syte ganske ofte, noe som irriterer vettet ut av meg. Jeg er over middels optimistisk og blid, men merker at sytingen og klagingen hans tapper meg for energi, noe som ikke er bra med tanke på at jeg har 4 eksamener de kommende månedene.. Gaaah. Sorry for veldig rotete innlegg, måtte bare få det ut!

Nå må jeg ringe han, for han skal klage om jobben sin.. Igjen.. Haha

Her er i alle fall oppskriften på å kapre en player! (Når du ikke er så veldig interessert i han, så blir han kjempe interessert)

[Steinar40]

Her er i alle fall oppskriften på å kapre en player! (Når du ikke er så veldig interessert i han, så blir han kjempe interessert)

Ja, jeg tror faktisk du er inne på noe vesentlig her.

En såkalt "player" kan du nok ofte avsløre på denne måten.

En som er seriøs derimot; h*n ønsker å oppleve at den andre også er gjensidig interessert.

[smilo]

Jeg surrer litt her jeg også ennå.

Jeg er blitt glad i mannen, og det har jeg fortalt ham, men han er meget usikker ennå. Han tenker mye, og jeg vet hvorfor. Han er redd for hva som kan skje i fremtiden (brent barn osv) og holder igjen fordi han er redd ting som har skjedd før kan gjenta seg.

Men samtidig sier han at han ikke angrer og ikke vil miste meg, og at hvis ungene skjønner hva som skjer så får vi ta det da. Og han er nesten like ofte den som tar kontakt som meg, og han vil gjerne snakke og treffes

Så jeg stoler på magefølelsen min som sier mag at han bare trenger tid. Og tid har vi nok av. Vi har hele livet foran oss

[Liel]

Huff, i dag har jeg en skikkelig deppedag... Jeg føler at jeg ødela alt da jeg spurte han om hva han tenker om oss. Det virker som om han har fått totalt panikk eller innsett at han ikke har noen følelser for meg, for jeg har ikke hørt noen ting siden vi snakket sammen for tre dager siden. Han har bare svart på en melding som jeg har sendt. Nå er strategien min å ikke ta noe mer kontakt før han gjør det, men det er så grusomt å vente sånn på denne måten! Jeg har vel innstilt meg på at han ikke kan være nok interessert hvis han trekker seg unna bare pga dette, samtidig som jeg lurer på hvordan det ville gått om jeg ikke hadde spurt. Jeg prøvde å legge vekt på at jeg ikke mente å stresse ham og at vi ikke trengte å ta noen beslutning enda, og jeg hadde jo et behov for å vite hvor vi står, men sånn som situasjonen nå, skulle jeg nesten ønske at jeg bare hadde latt være. Det er tøft å se etter så lang tid at han faktisk ikke er interessert...

Hva ville dere gjort i en sånn situasjon? Ventet til han tok kontakt eller spurt om dere skulle treffes?

[Gjest Bloodless]

Jeg ville nok ventet, men om det er fordi stoltheten min hadde vært såret, eller fordi det var det lureste, vet jeg faktisk ikke. Men han vet hvor du står, han vet at du er interessert, så om han har litt panikk nå så blir han kanskje mer usikker om du tar kontakt og vil møtes? Han trenger sikkert bare tenke litt. Men det er helt forferdelig å gå å vente. Tiden går så sakte.

"Min" dro nettopp hjem. Litt kjedelig, men egentlig like greit, for han lukta litt fjøs og har ikke tannbørste her. :gjeiper:

Endret 16. oktober 2011 av Bloodless

[Liel]

Jeg ville nok ventet, men om det er fordi stoltheten min hadde vært såret, eller fordi det var det lureste, vet jeg faktisk ikke. Men han vet hvor du står, han vet at du er interessert, så om han har litt panikk nå så blir han kanskje mer usikker om du tar kontakt og vil møtes? Han trenger sikkert bare tenke litt. Men det er helt forferdelig å gå å vente. Tiden går så sakte.

Takk for svar! Du beskriver en del av de tankene jeg selv har om han kanskje trenger tid til å tenke og at jeg bør vente til han selv er klar for kontakt. I tillegg kjenner jeg at jeg begynner å bli ganske irritert over oppførselen hans. Jeg føler at han kun tar hensyn til seg selv og sine behov når han trekker seg sånn unna, etter at jeg har blottlagt mine tanker og følelser på den måten. Det er jo ikke sånn jeg vil ha det! Jeg vil ha en mann som VET at han vil ha meg, ikke en som jeg hele tiden må ta hensyn til fordi han trenger evigheter på å bli klar.

Jeg har nå helt klart bestemt meg for å vente helt til jeg hører noe, selv om jeg har det helt forferdelig i denne ventetiden. Dessuten har jeg noen ting som er hans, så en eller annen gang, må vi treffes uansett utfall.

[Liel]

Haha! Jeg måtte le av den det siste avsnittet som har kommet i innlegget ditt. Det gjorde godt oppi alle de triste tankene.

[Gjest Bloodless]

Ja, jeg skjønner godt at du er frustrert over oppførselen hans, det hadde jeg også vært. Nå husker jeg ikke om jeg har lest hvor gamle dere er, men regner med det er en voksen mann det er snakk om, og han oppfører seg litt som en redd guttunge. Men samtidig har jeg vært på den siden selv og det er nok kjipt for han også. Ikke noe gøy å ikke være sikker på hva man vil heller og vite at man sårer en annen person i prosessen.

Nei, det er vanskelig å vite hva han tenker akkurat nå, men jeg håper han tar kontakt snart, enten utfallet er positivt eller negativt. Er nesten verre å lure enn å vite at det er slutt.

Ei venninne av meg hadde det på den måten i over et år. Han ville ikke forhaste seg og hun var ganske nær å gi opp til tider. Nå har de vært samboere i to år. Så noen ganger er det verdt det.

Endret 16. oktober 2011 av Bloodless

[Liel]

Ja, jeg skjønner godt at du er frustrert over oppførselen hans, det hadde jeg også vært. Nå husker jeg ikke om jeg har lest hvor gamle dere er, men regner med det er en voksen mann det er snakk om, og han oppfører seg litt som en redd guttunge. Men samtidig har jeg vært på den siden selv og det er nok kjipt for han også. Ikke noe gøy å ikke være sikker på hva man vil heller og vite at man sårer en annen person i prosessen.

Nei, det er vanskelig å vite hva han tenker akkurat nå, men jeg håper han tar kontakt snart, enten utfallet er positivt eller negativt. Er nesten verre å lure enn å vite at det er slutt.

Ei venninne av meg hadde det på den måten i over et år. Han ville ikke forhaste seg og hun var ganske nær å gi opp til tider. Nå har de vært samboere i to år. Så noen ganger er det verdt det.

Ja, det er vel derfor jeg holder ut også. Jeg har en venninne som hadde skikkelig angst for å binde seg og hun trengte lang tid før hun turde å bli sammen med ham som nå er kjæresten hennes. To andre venninner holdt på over ett år med menn som var minst like ille som han jeg treffer, men nå er den ene forlovet og venter barn med fyren, mens den andre snart skal kjøpe leilighet med sin. Så selv om jeg har innstilt meg på at det er helt slutt, holder jeg samtidig i et ørlite halmstrå om at det kan ordne seg om jeg bare lar ham ta tak i panikken og komme tilbake av seg selv.

Jeg krysser fingrene for at han tar kontakt i løpet av dagen! Alt er bedre enn å gå sånn i uvisshet (selv om jeg gruer meg til et negativt svar).

[smilo]

Liel: Synd å høre at du ikke har fått noe svar siden du tok opp dette. Det tyder enten på at han er veldig i tenkeboksen eller at han ikke klarer å si fra på en ærlig og redelig måte at han ikke vil mer.. Når sendte du meldingen og hvordan var svaret på den?

Hva sier magefølelsen deg?

[Liel]

Liel: Synd å høre at du ikke har fått noe svar siden du tok opp dette. Det tyder enten på at han er veldig i tenkeboksen eller at han ikke klarer å si fra på en ærlig og redelig måte at han ikke vil mer.. Når sendte du meldingen og hvordan var svaret på den?

Hva sier magefølelsen deg?

Jeg sendte melding sent på fredag og fikk et helt normalt svar tilbake. Det kan egentlig ikke tydes hverken positivt eller negativt. Jeg svarte bare kort på det spørsmålet han skrev tilbake til meg og så har jeg ikke hørt noe mer. Det jeg skrev hadde egentlig ingenting med samtalen å gjøre, men jeg tør ikke å skrive hva det gjaldt i tilfelle noen skulle kjenne det igjen...

Magefølelsen er skikkelig dårlig... Jeg tipper at jeg satte i gang tusen skumle tanker hos ham og at det ender med at han sier at vi ikke kan treffes mer siden han ikke har de rette følelsene. Han har tidligere sagt at han er ganske konfliktsky, så jeg tror at det er derfor han utsetter å ta kontakt..

[smilo]

Håper du ikke har alt for rett, men det kan jo dessverre tyde på det.

[Steinar40]

Jeg sendte melding sent på fredag og fikk et helt normalt svar tilbake. Det kan egentlig ikke tydes hverken positivt eller negativt. Jeg svarte bare kort på det spørsmålet han skrev tilbake til meg og så har jeg ikke hørt noe mer. Det jeg skrev hadde egentlig ingenting med samtalen å gjøre, men jeg tør ikke å skrive hva det gjaldt i tilfelle noen skulle kjenne det igjen...

Magefølelsen er skikkelig dårlig... Jeg tipper at jeg satte i gang tusen skumle tanker hos ham og at det ender med at han sier at vi ikke kan treffes mer siden han ikke har de rette følelsene. Han har tidligere sagt at han er ganske konfliktsky, så jeg tror at det er derfor han utsetter å ta kontakt..

En avklaring er alltid bedre enn ingen avklaring. For da bare kaster du bort tid og krefter på ingenting.

[AnonymBruker]

I fare for å høres ut som ei som har et luksusproblem: Syns dere også det er litt slitsomt med veeeldig lange sms fra han dere er i mellomfasen med?

Jeg er jo superglad for at han er interessert og skriver mye, motsetningen er mye verre. Meeen, det blir tidvis litt mye også. Hvis jeg har god tid, feks sitter på skolen () eller på bussen er lange meldinger bare hyggelig. Men merker at jeg blir litt lat med å svare på dem sånn ellers. Jeg vet at det tar rundt 10 min å svare, og da har jeg en tendens til å legge mobilen bort og utsette det litt. Hvis det er 10 spm i en melding og meldingen er 3-4-5 delt er det tiltak å svare Ja, jeg er litt lat...

Får så dårlig samvittighet når det går 2-3 timer før jeg svarer. Jeg ER faktisk interessert (vi møtes hver dag nesten), men syns dte er stress å skrive så lange sms og det er uhøflig å svare kort på lange sms også.

Han svarer alltid kjapt, utfyllende, mange motspørsmål osv (helt uvirkelig mtp at han er gutt ), men jeg føler ikke at jeg kan gjengjelde denne "perfektheten" når det gjelder sms.

Må bare poengtere at jeg syns ikke det er turn-off at han viser så tydelig interesse, det er BARE positivt, men problemet er at jeg syns det er tiltak å skrive sååå lange sms og går med dårlig samvittighet når det går noen timer mellom hvert svar.

[Gjest Håpløs]

Til deg over. Nei, du aner ikke hvor heldig du er. Jeg kan bli irriterte på lange meldinger fra venner, men ikke en jeg dater. Blir det for mange spørsmål ringer jeg bare opp når jeg får tid.