Mor og barn + hjelpsom stedatter

[litle_my]

denne jenta er der kun 40% ,hva er det.. annen hver helg og en dag i uken?

Eh, nei. 40% vil si 12 netter av 30 netter.

[LukaFrost]

Ærlig talt, skal ikke en voksen kvinne få sette grenser i eget hjem for seg og sitt barn?

Ts, jeg ville ha tatt en prat med far. Han får finne på noe med 12åringen sånn at hun ikke er oppå deg hele tiden. Du kan ta det turer ut til venninner ol. Så kan du prøve å komme henne i forkjøpet og be henne om hjelp med babyen innimellom sånn at du får styrt det, og 12 åringen må innfinne seg med at det ikke er hun som bestemmer. En 12åring skal ikke bestemme over sine søsken på denne måten. Jeg synes forslaget om å be henne hjelpe til meg fx søppla var en god idé.

Forøvrig signerer jeg samtlige av Belladonnas innlegg.

[Redbull]

Nå har jeg lest hele tråden og svarer igjen: jeg blir provosert!! For det første: du bor i huset, du har da virkelig lov å gi grenser til ett barn da! Ste eller "ekte". Er barn som er på besøk hos meg frekke, sier jeg at sånn snakker/oppfører vi oss ikke her og skal dere fortsette får dere gå hjem. Skal hun få styre på sånn uten grenser får dere ha lykke til senere!!

For det andre: at far tilrettelegger ALT for henne kan jeg til en viss grad forstå, men det er ikke sunt! Ett barn skal ikke ALLTID komme først. Det har godt av å lære seg å vente på tur - det er viktig! Og at dere skal være hjemme når hun er der, er det virkelig han som bestemmer dette? Jeg syns også det er viktig at jenta ser at pappaen tar "sin del". Jenter har godt av å se at mannen gjør "dameting" (unnskyld ordvalet!).

Syns hun virker direkte frekk, syns du virker som en dame uten ryggrad, syns det virker som om du og sambo har null komunikasjon! Ta over kontrollen i DITT hjem, for DITT barn!

Jeg mener fortsatt det jeg skrev i mitt første innlegg foresten

(jeg er foresten ikke så hissig som det virker som, de store bokstavene er pga mobil tastatur så har ikke fet skrift )

Endret 25. juli 2011 av Redbull

[Redbull]

Hun tilbringer nesten like mye tid hos sin far som hos sin mor.

Hun skrev i første innlegg at hun var SJELDEN hos de. Forstod ikke helt den da hun er der 40%, derfor jeg valgte å skrive lite

[Gjest Eurodice]

Ærlig talt, skal ikke en voksen kvinne få sette grenser i eget hjem for seg og sitt barn?

Ts, jeg ville ha tatt en prat med far. Han får finne på noe med 12åringen sånn at hun ikke er oppå deg hele tiden. Du kan ta det turer ut til venninner ol. Så kan du prøve å komme henne i forkjøpet og be henne om hjelp med babyen innimellom sånn at du får styrt det, og 12 åringen må innfinne seg med at det ikke er hun som bestemmer. En 12åring skal ikke bestemme over sine søsken på denne måten. Jeg synes forslaget om å be henne hjelpe til meg fx søppla var en god idé.

Forøvrig signerer jeg samtlige av Belladonnas innlegg.

Takk skal du ha! Godt at det er flere som ser på dette på samme måte som jeg .

[Gjest imli]

Eg ser for meg at dette er noko som kjem til å gå seg til når ferien er over og skule og aktivitetar kjem i gong igjen.

Likevel ville eg fyrst og fremst teki ein prat med far, og bedt han ordne litt med dottera når ho er der. Det er jo faktisk difor ho er der, for å ha samver med far (og sjølvsagt broren, men ikkje heile tida). TS får dra litt ut av huset med babyen, og far får finne på litt aktivitetar med 12-åringen (både i huset og utanfor). Ros ho for å vera flink med babyen, men påpeik at babyen treng mora si innimellom. Dette med byssing i søvn tykkjer eg TS skal vera heilt klar på at ho ikkje får lov til å gjera, når TS prøver å få ungen til å sovne utan stimuli.

[Gjest FrøkenAkina]

Jeg har et dillemma jeg ikke har turt å tatt opp med samboeren min ennå...

Han har ei datter fra før av på 12 år, og er egentlig glad for at hun elsker lillebroren sin.. dvs vår sønn på 4mnd - og at hun stort sett ikke later til å være sjalu på lillebroren ennå.

Hun er hos oss 40% og kunne tenkt seg å være hos oss enda mer.

Problemet mitt er at det faktisk er JEG som blir sjalu - og ikke hun.

For de dagene hun er sammen med oss skal hun alltid være den første til å ta opp lillebroren - ikke tale om at jeg eller far får være førstemann.. Hun skal bysse han i søvn, bytte bleie, og de siste dagene skal hun også alltid være den som skal ta "rapen"... Hadde hun fått lov hadde hun også matet ham - men heldigvis ammer jeg enda. Men frykter den tiden vi skal begynne med grøt. Jeg tenker at jeg må være snill og la henne ta del etter som at hun ikke treffer lillebroren så ofte, at hun får som regel gjøre alt også... Unntatt ammingen selvsagt + at jeg har sagt nei til hennes ønske om at han skal sove på hennes rom om natta - og da også mener jeg kan hente ham der om natta når han skal spise igjen...

Etter som hun får ta del i alt dette hver gang hun er her - så blir jeg sittende å tenke på hvor intense dagene har vært for meg, jeg føler på en måte at morskapet blir tatt litt bort fra meg - da hun absolutt skal gjøre alt. Tappet for energi, og tenker - slik kan jeg ikke fortsette - men neste gang hun kommer så skjer det samme ved avreise. Hun er en snill og god jente som jeg også er glad i - så det irriterer meg at jeg skal føle det slik.

Og tørr ikke ta det opp med faren hennes - for jeg er redd han bare tar henne i forsvar - at hun må få gjøre alt - fordi hun er her så sjelden + at hvis ikke hun får gjøre det så kommer hun til å bli sjalu og vrang....

Er det noen av dere som vet hva jeg burde gjøre? Skal jeg bare bestemme meg for å si mere nei til henne - at JEG er moren - eller bør jeg la henne gjøre alt?

De gangene jeg har sagt nei til henne om ting tidligere har hun blitt skikkelig furten og spør hvorfor hun ikke kan få gjøre det... og hvilken grunn har jeg da? Kan ikke si at det bare er fordi jeg har behov for å gjøre det selv.. Det vil vel ikke en 12åring skjønne?!?

Jeg kan forstå at du føler deg overkjørt og sjalu, men dette er nok følelser du må jobbe med. Kan du snakke med helsesøster feks?

Ingen kan ta fra deg å være mammaen, og han glemmer nok ikke hvem som er mammaen, selv om de er mye sammen :-)

Du må fokusere på hvor heldig han er som har så mange som er glade i seg og bryr seg. Det å få en halvbror når du er 12 kan være veldig kipt, så flott at din stedatter har tatt dette fint.

Fordi om hun ikke er ditt barn, så er hun ditt barns søster. Søskenbånd er utrolig viktige. Det er de som skal være sammen når du og din samboer ikke er her lengre, og da ville det jo vært trist om de ikke hadde noe ordentlig søskenforhold. Du kan tenke at det er veldig klisjee for meg å si, og at vi snakker veldig mange år frem i tid, men det vet man aldri.

Mesteparten av tiden er denne jenten et annet sted, og hun er sikkert på skolen en del av tiden hos dere. Det er mer en nok tid til at du kan få alenetid med barnet ditt. Når hun er der bør du klare å dele han med henne. En ting er at far kanskje burde innvolvere seg mer, og at de kan være litt sammen bare de to, og de tre.

Små babyer får alle til å smelte, det kan godt være det kommer tider der hun synest han er plagsom og ødelegger livet hennes. La hun få kjenne på gleden av å ha en bror, og ikke minst la barnet ditt få ha gleden av å ha en søster, og mange som bryr seg. De tar ikke noe fra deg, de tilfører barnet ditt mer kjærlighet og glede.

[LukaFrost]

Takk skal du ha! Godt at det er flere som ser på dette på samme måte som jeg .

Du har jevnt over mye fornuftig å si.

***

Hadde det vært en svigermor som hadde "tatt over" hadde det nok blitt en helt annen sak. Da hadde det ikke vært måte på hvor mye hun skulle ha blitt satt på plass. Når jeg ser hvor mye pepper stemødre får her inne er jeg virkelig glad jeg ikke er en selv.

[Gjest Gjest]

Eh, nei. 40% vil si 12 netter av 30 netter.

Eh...nei, ferier blir og regnet inn, så da blir det mindre i hverdagene

[liv]

Eh, nei. 40% vil si 12 netter av 30 netter.

40 % er annenhver helg, en natt i uken, annen hver jul/påske, og tre uker på sommeren.

[Gjest imli]

40 % er annenhver helg, en natt i uken, annen hver jul/påske, og tre uker på sommeren.

Er ikkje det litt rart når 50% er annakvar veke?

Eller er det berre eg som er dårleg i prosentrekning her...

[lell]

Mener du virkelig at du er hjemme hele tiden når stedatter er der, fordi faren ønsker det?

Hva er det slags fengsel? Bør ikke far ha alenetid med dattra si når hun er der?

Bor dere langt unna mor til jenta? Slik at hun har "bare dere" når hun bor hos dere? Nettverk er langt unna?

Jeg tror du ikke kommer unna en alvorlig samtale med far.Stedatter overtar baby, svarer frekt, manipulerer hvis hun ikke får viljen sin(furting)osv. Høres helt forferdelig ut! Skal dere fortsette denne trenden, så tenk på hvor det kan ende. Hun blir rett og slett utrolig bortskjemt.

Jeg vil foreslå at du tar tilbake livet ditt. Neste gang jenta kommer, så drar du glatt på venninnebesøk, du og baby, å lar far og datter være hjemme alene. Du kan presisere "nå steller jeg baby, men har du arbeidslyst, så kan du feks gå ut med søpla. Gi henne andre oppgaver, se hvordan hun da reagerer.

[lell]

Helt enig! Stikk avgårde alene med barnet. Når det gjelder å ta det opp med far så hadde je heller sagt det rolig at du ønsker å få stelle ditt barn selv mens han er liten, at du faktisk trenger å være alene med han. Si til far, FØR jenta kommer neste gang, at nu når jenta kommer så er det vel på tide at de får lit far - datter tid aleina. Si til far at hvis jenta spør hvor lillebror er og hvorfor så skal han si at lillebror og mamma trenger litt tid sammen alena, akkurat som jeg og du. Far burde være den som sier det til jenta, at lille trenger å være med sin mor... Hadde også sagt til jenta nesten hver gang at NU trenger jeg å være litt med babyen min, DU kan være med han etterpå... Hun vil godta det til slutt..

[litle_my]

40 % er annenhver helg, en natt i uken, annen hver jul/påske, og tre uker på sommeren.

Det er ikke det som vanligvis regnes som 40% samvær, nei, for da går samværet som oftest som vanlig òg i ferier. Dessuten, 40% av 365 blir vel 146, og jeg kommer ikke til 146 med regninga di.

Endret 25. juli 2011 av litle_my

[xinnia]

Jeg har et dillemma jeg ikke har turt å tatt opp med samboeren min ennå...

Han har ei datter fra før av på 12 år, og er egentlig glad for at hun elsker lillebroren sin.. dvs vår sønn på 4mnd - og at hun stort sett ikke later til å være sjalu på lillebroren ennå.

Hun er hos oss 40% og kunne tenkt seg å være hos oss enda mer.

Problemet mitt er at det faktisk er JEG som blir sjalu - og ikke hun.

For de dagene hun er sammen med oss skal hun alltid være den første til å ta opp lillebroren - ikke tale om at jeg eller far får være førstemann.. Hun skal bysse han i søvn, bytte bleie, og de siste dagene skal hun også alltid være den som skal ta "rapen"... Hadde hun fått lov hadde hun også matet ham - men heldigvis ammer jeg enda. Men frykter den tiden vi skal begynne med grøt. Jeg tenker at jeg må være snill og la henne ta del etter som at hun ikke treffer lillebroren så ofte, at hun får som regel gjøre alt også... Unntatt ammingen selvsagt + at jeg har sagt nei til hennes ønske om at han skal sove på hennes rom om natta - og da også mener jeg kan hente ham der om natta når han skal spise igjen...

Etter som hun får ta del i alt dette hver gang hun er her - så blir jeg sittende å tenke på hvor intense dagene har vært for meg, jeg føler på en måte at morskapet blir tatt litt bort fra meg - da hun absolutt skal gjøre alt. Tappet for energi, og tenker - slik kan jeg ikke fortsette - men neste gang hun kommer så skjer det samme ved avreise. Hun er en snill og god jente som jeg også er glad i - så det irriterer meg at jeg skal føle det slik.

Og tørr ikke ta det opp med faren hennes - for jeg er redd han bare tar henne i forsvar - at hun må få gjøre alt - fordi hun er her så sjelden + at hvis ikke hun får gjøre det så kommer hun til å bli sjalu og vrang....

Er det noen av dere som vet hva jeg burde gjøre? Skal jeg bare bestemme meg for å si mere nei til henne - at JEG er moren - eller bør jeg la henne gjøre alt?

De gangene jeg har sagt nei til henne om ting tidligere har hun blitt skikkelig furten og spør hvorfor hun ikke kan få gjøre det... og hvilken grunn har jeg da? Kan ikke si at det bare er fordi jeg har behov for å gjøre det selv.. Det vil vel ikke en 12åring skjønne?!?

Her innrømmer jo TS at det er TS som er sjalu og at datteren ikke er der så ofte..

TS bør ( skal) være den voksne her,og eller være gla over at søsteren vil hjelpe til..

Det kommer garantert flere stunder og dager hvor det vil være til god hjelp for deg.

[Husfrua]

Her innrømmer jo TS at det er TS som er sjalu og at datteren ikke er der så ofte..

TS bør ( skal) være den voksne her,og eller være gla over at søsteren vil hjelpe til..

Det kommer garantert flere stunder og dager hvor det vil være til god hjelp for deg.

Hvordan er det egentlig rundt omrking da?? Jeg mener, når minstemann her var 4 mnd, så var det stort sett JEG og ingen andre (forutenom pappan) som matet, stelte, vasket, skiftet bleie osv osv. Dersom hans bror som er en del år eldre skulle tatt helt over når han var her, så tror jeg nok jeg hadde satt ned foten. Det betyr da ikke at man ikke skal få hjelpe til, men det ville fortsatt vært sånn at jeg ville tatt mesteparten av stell osv. En 4 mnd gammel unge er fortsatt bare en baby, og jeg antar at siden dette også er ts første barn, så er man også ekstra beskyttende overfor sitt barn. Herregud, da jeg kom hjem fra sykehuset, hadde jeg mest lyst til å ta med meg gutten min å dra til en plass hvor vi kunne være helt alene, uforstyrret av besteforeldre og søsken. Jeg ville ha han helt for meg selv. Nå fant jeg selvfølgelig fort ut at det var godt med litt hjelp. Men når far hadde tatt stellet et par ganger, så var i allefall jeg sånn at jeg kjente på at jeg gjerne ville gjøre det neste gang.

Ellers syns jeg du må gjøre som du føler for ts. jeg tror ikke nødvendigvis det er sjalusi du føler heller. Du har akkurat blitt mor for første gang, og det er spesielt og svært overveldende. Forsøk å begrens stedattern din på en okay måte når hun bare stormer frem uten at du har sagt at det er greit. Det er jo også viktig at hun lærer seg at det er du som bestemmer rundt babyen. Nå venter vi barn igjen snart, og da vil det i allefall være jeg og pappan som bestemmer hva som skal skje rundt den lille og når det er greit for storesøsken å hjelpe til. og da mener jeg både halve og hele søsken!

Endret 25. juli 2011 av Husfrua

[Gjest Gjest]

TS her: Selvsagt blir jeg sjalu når hun absolutt skal ta fra meg alle mine oppgaver jeg har som mor... Hadde jeg ikke kunnet gjøre noe så hadde jeg jo kunnet vært unnvært da og hunn tatt ansvaret for lillebroren. Men nå har det seg sånn at jeg ønsker å gjøre min jobb som mor også - i tillegg til at hun skal få kose med babyen. Det har jeg hele tiden sagt - at jeg er glad i henne også og at hun vil stelle med lillebror. Men til en viss grense..

Ja, hun som 12 år sier at hun klarer alt, hun tror hun er voksen... men det er hun ikke - og vil ikke høre når vi sier at hun bare er 12år - for hun i sine øyne er voksen og skal klare alt, og gjøre alt som jeg som mor gjør - (men ikke husarbeidet - det vil hun ikke ta - da skal hun ha masse penger får å orke det)Hun var litt slik da han ble født,og jeg klarte forklare henne at jeg ville ha kontroll fordi han er så liten, men vet ikke om hun tester grensene mine at det er derfor det blir forverret eller om det alene er pga at det er ferie da...

men dette viser jo igjen at dere har fullstendig abdisert i fht. hvem som er voksne i familien. Jenta som er 12 får lov å bestemme det meste, foreldrene hopper når hun sier hopp. Jeg fatter ikke at hun får lov og at dere som foreldre er så vanvittig tafatte. Det blir ikke bedre så lenge dere bare lar henne holde på - og om noen år så har dere en trassig 2-3 åring som da også skal få bestemme alt selv ?!?!

[Gjest Coarvi]

Nå har ikke jeg barn (eller stebarn), men dette hadde jeg aldri godtatt fra noen, biologisk slektskap eller ei.

La oss snu litt på saken. Hva hvis det hadde vært barnefar som var her inne og klaget, og sa at han aldri fikk gjøre annet enn å mate sitt spebarn fordi MOR ville gjøre absolutt alt annet? Han fikk aldri lov til å kose, aldri lov til å skifte, aldri lov til å trøste, aldri lov til å være alene med barnet? Hadde dere "stebarn skal ha alle rettigheter i hele verden pluss litt til"-forkjempere ment at barnefar skulle satt seg ned og prist seg lykkelig for at mor ønsket så sterkt å knytte bånd til sitt eget barn at ingen andre skulle få slippe på banen? Helt OK?

Mange av dere hadde aldri latt deres egne, biologiske barn opptre på denne måten, men i forhold til stebarn synes visst mange at grenser bør fjernes...

[AnonymBruker]

Jeg tror at de som støtter ts her er jenter som enten ikke har barn selv, eller kanskje er sammen med mann som har særkullsbarn som TS gjør her..

Dere kan ikke sammenligne med biologiske barn eller barn som bor fast som ser lillebror hele tiden. Her er det en jente som er usikker- som TS selv skriver hun er der så sjelden.. jenta reagerer ved å tiltrekke seg oppmerksomhet.. og omsorg for sin lillebror.. og de fleste av oss vet jo hvor "voksne" 12 åringer tror de er .. At det blir litt lengre periode nå i ferien DET må TS akseptere..

Og klart hadde det vært datteren av TS så regner jeg med at jenten IKKE hadde vært usikker på om Mor og far er gla i meg like mye som lillebror..

Og ja man bør og skal ta hensyn til stebarn slik at de føler seg hjemme og trygge på omgivelsene sine.. DET er forskjell på "fastboende barn" og helge barn.. og det er voksnes plikt til å gi de den tryggheten at de kan være seg selv .. ikke gå rundt å være sjalu på ett barn.

Da er man ikke mye voksen.

[Husfrua]

men dette viser jo igjen at dere har fullstendig abdisert i fht. hvem som er voksne i familien. Jenta som er 12 får lov å bestemme det meste, foreldrene hopper når hun sier hopp. Jeg fatter ikke at hun får lov og at dere som foreldre er så vanvittig tafatte. Det blir ikke bedre så lenge dere bare lar henne holde på - og om noen år så har dere en trassig 2-3 åring som da også skal få bestemme alt selv ?!?!

Jeg syns vel at det først og fremst er far som må trå til her. Det er ikke like lett, og faller ikke like naturlig å være streng og irettesettende mot stebarn som sine egne. Det er lett at man som stemor blir redd for at barnet skal føle at man er streng fordi det ikke er ditt barn, eller er redd for at stebarnet ikke vil takle irettesettelse like bra fra stemor som fra far.