Mor og barn + hjelpsom stedatter

[AnonymBruker]

TS: mener du at hun har babyen hele tiden, og ikke gjør noe annet når hun er hos dere? At hun kun lar deg få babyen når hun bestemmer at den skal ha mat?

Går ikke far ha babyen i det hele tatt da?

Og at dere ikke får bestemme når babyen skal sove?

Da må jeg jo si jeg syns dere har latt det gå litt langt.

Ser du babyen er trøtt må du jo bare si at "nå er babyen trøtt, så nå bestemmer jeg at den skal sove"..

Du kan jo ta med deg babyen på soverommet deres og amme, og kose der inne?

Tar du aldri med babyen ut når stedatter er der? Til en venninne av deg f.eks?

TS her: Ja, jeg mener at hun har babyen stort sett hele tiden.

Jeg har begynt å få det inn hos henne at han trenger å sove - men da skal hun absolutt bysse han i søvn i hånda - noe jeg ikke ønsker at han skal bli avhangig av - å MÅ bli bysset. Jeg fortalte henne det en gang at vi ikke ønsker at hun skal gjøre det - fordi da blir det til en vane - og vi ikke ønsker den uvanen - fordi vi vil at han skal kunne sovne selv i vugga. Da svarte hun: "Det er da vel ikke mitt problem" - da må jeg virkelig si at jeg ble såret over kommentaren, og svarte at nei selvsagt var det ikke hennes problem - men vårt problem - og det var et problem vi ikke ønsket å legge sønnen vår til vane... Så ble hun sur, la ham i vogga og furtet inn på rommet sitt i flere timer...

Når det gjelder far er han ganske flink når hun ikke er her. Men antar det er fordi at han vil hun skal ta del at han trekker seg når hun vil gjøre tingene. Sier jeg en kveld til far - at i kveld er det hans tur til å legge ned sønnen - så er jenta på pletten og sier "Nei, det er hennes tur" og han lar det gå. Vet ikke om det er frodi han ikke egentlig har lyst, eller om han bare ønsker fred mht henne eller om han ønsker at hun skal gjøre alt.

Og jeg syns det er vanskelig å ta opp med ham - da jeg ikke ønsker å "klage" på datteren hans heller slik at han blir såret over det.

En gang jeg følte det ble litt for mye tok jeg sønnen min med på badet for å kose litt alene på stellebordet, men hadde bare rukket å ta av bleien, så kommer hun inn - smyger seg innom meg på stellebordet - med et smil og venter på at jeg har kneppet igjen den siste knappen - og tar hun tar han opp med en gang knappen er lukket - uten engang å spørre om jeg er ferdig eller om det er greit at hun kan ta ham med. Hadde lyst til å si noe til henne - men jeg bet sammen og tiet. Kanskje dumt, men jeg vil ikke skape splid heller.

Med tanke på om jeg har tatt med meg sønnen til noen venner: så har jeg ikke gjort det imens hun er her - fordi far ønsker at sønnen skal være hjemme når hun er her... Så derfor blir disse 5 dagene veldig intense for min del.

Å ta med meg babyen på soverommet for å amme vil være litt rart - da jeg har vugga på stua også - han er kun på soverommet når han har lagt seg for natten.. Men jeg har vært inne på tanken. Og innimellom har jeg vært så sliten pga den intense tilsidesatt-følelsen at jeg har lagt meg samtidig som lillegutt på kvelden bare for å få være alene med ham. Dette var under ferien vår hvor vi var alle sammen hjemme i et par uker.

Dette kan være ekstra intenst nå som det er ferietid, og hun er her enda mer enn de 40%, så jeg håper at det ikke vil bli så intenst når skolen begynner på igjen.

Men tror det er på sin plass å få markert at det er vi som bestemmer - og at hun må respektere det - bedre sent enn aldri.. Så får hun heller bare kose litt mer enn å styre alt..

[AnonymBruker]

Hvor engasjert er faren? Det høres ut som 12 åringen er mer tilstede for babyen enn faren.

TS her: Faren er tilstede og elsker sønnen sin - det ser jeg godt den uka datteren hans ikke er her.

Men som jeg sa til flere her - så virker det for meg at han viker til side med vilje når hun er her - for at hun skal få gjøre alt hun ønsker. For han er anderledes med henne tilstede.

Sier jeg at det er hans tur til å legge sønnen sier datteren at det er hennes - ikke hans tur - og han lar henne alltid gjøre det istedet for seg selv - samme hva det er...

Ikke enkelt for han heller antar jeg - for vi vil jo begge at datteren hans skal like seg hos oss, og kose med sin lillebror. Men at det skal gå på andres bekostning syns jeg er feil.

[Gjest lillevill]

Jeg forstår deg godt jeg

Men herremin så heldig du er som har en så flink og ansvarsfull stedatter!! :D Hun er sikkert bare superstolt og veldig glad i sin lillebror.

Tilbake til løsningen jeg ser for meg;

Du tar kontrollen og plukker opp barnet før henne. Hun er bare 12, et barn, og du bestemmer. Her skal hun tilpasse seg, og en sånn tilpassning til den voksne sin vilje er sunt. Lykke til.

[AnonymBruker]

Meker jeg blir irritert på dine vegne!

[AnonymBruker]

Meker jeg blir irritert på dine vegne!

Huff så mye å bli sint for.

[AnonymBruker]

forskjell på sint og irritert.....

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg godt jeg

Men herremin så heldig du er som har en så flink og ansvarsfull stedatter!! :D Hun er sikkert bare superstolt og veldig glad i sin lillebror.

Tilbake til løsningen jeg ser for meg;

Du tar kontrollen og plukker opp barnet før henne. Hun er bare 12, et barn, og du bestemmer. Her skal hun tilpasse seg, og en sånn tilpassning til den voksne sin vilje er sunt. Lykke til.

TS her: Tusen takk. Jeg er i bunn og grunn kjempetakknemlig for at hun er flink, og vet at hun er superstolt og glad i sin lillebror. Vi er alle sammen glade i både ham og henne. Og takker for at du ser min problemstilling og kommer med forslag. Hun kan godt få være den første til å ta ham opp noen ganger, men ikke hver gang, så jeg tror jeg vil prøve å henne til å respektere mine regler ovenfor lillebroren på en fin måte, men samtidig la henne få ta del en masse i alt (bare ikke 24/7) Så jeg håper det funker. Da blir vi alle sammen glade og familien får en god følelse fra alle sammen

[Gjest Doh]

Lurer på om folk hadde syns det var greit hvis det var svigermor som oppførte seg sånn jeg. Ja, jeg vet at det er forskjell på en voksen dame og et barn men likevel.... All støtte til deg TS, selv om jeg ikke har barn selv kan jeg tenke meg at det må være fryktelig slitsomt og leit å bli tilsidesatt på den måten. Dere må ta en prat når datteren hans ikke er hos dere. Si at du syns det er kjempekoselig at hun vil delta og er så glad i lillebror men at det dessverre blir litt mye. Sammen må dere sette klarere grenser, det nytter ikke at du setter grenser hvis du blir motarbeidet av far.

[AnonymBruker]

Skal vedde på at ts ikke hadde laget noen sak om det var hennes biologiske barn.

[Gjest Doh]

Skal vedde på at ts ikke hadde laget noen sak om det var hennes biologiske barn.

Skal vedde på at TS hadde hatt lettere for å sette grenser slik at det ikke hadde blitt slik om det var hennes biologiske barn.

[AnonymBruker]

Skal vedde på at ts ikke hadde laget noen sak om det var hennes biologiske barn.

TS her: Jeg hadde neppe hatt dette problemet om begge var mine barn...

Jeg tror jeg har denne følelsen på grunn av at dette er min førstefødte, og derfor ny i gamet med baby.. hadde jeg hatt barn fra før ville jeg kunne sette tydeligere grenser overfor storesøster enn nå - for nå har jeg egentlig ikke myndighet ovenfor henne. Og far kan sette seg sterkt imot at jeg setter for mye grenser etter som hun ikke er min egen.

Når det er sagt - så er jeg kjempeglad i stedatteren min også! Virker som om flere vil ha det til at jeg ikke liker henne. Men hun er en del av familien vår, men det gjør saken værre i og med at jeg ikke har myndighet ovenfor henne...

Hadde hun vært hos oss 100% som om hun hadde vært vårt felles barn hadde det nok heller ikke føltes så intenst for meg heller - fordi da hadde det blitt spredt utover flere dager og tider - og vi alle hadde fått brukt tid på gutten vår som mor/far/søster...

[AnonymBruker]

Jeg forstår TS godt, jeg. Det denne stedatteren gjør, om ikke bevisst, er "overtagelse" av babyen. Les nøyere hva TS skriver. Jenta styrer altfor mye, og TS tør ikke sette ned foten nettopp på grunn av at det kan bli tatt ille opp av samboeren om hun bremser på hans datter. Om hun hadde vært hennes egen, ville det selvfølgelig vært enklere å si ifra.

Dere som har svart her, kan da vel ikke for alvor mene at en 12-åring skal nærmest overta morsrollen?

Jeg er enig med Belladonna. En tolvåring skal ikke ha ansvaret for en baby. Ville tatt det opp med stedatter og forklart at hun også må ha tid til å leke og gjøre ting alle tolvåringer gjør og at hun ikke får lov å ta så mye ansvar som hun har gjort. Hvorfor gjør ikke far ting sammen med henne? Har hun ingen interesser? Det virker som hun er altfor opptatt av den lille og det er ikke bare et sunnhetstegn. Prat med helsesøster og be helsesøster prate med henne om å hjelpe til innenfor en viss grad?

[AnonymBruker]

Jeg er enig med Belladonna. En tolvåring skal ikke ha ansvaret for en baby. Ville tatt det opp med stedatter og forklart at hun også må ha tid til å leke og gjøre ting alle tolvåringer gjør og at hun ikke får lov å ta så mye ansvar som hun har gjort. Hvorfor gjør ikke far ting sammen med henne? Har hun ingen interesser? Det virker som hun er altfor opptatt av den lille og det er ikke bare et sunnhetstegn. Prat med helsesøster og be helsesøster prate med henne om å hjelpe til innenfor en viss grad?

TS her: Hun har jo andre interesser, er med på fotball o.l. men nå er det jo ferie og kanskje derfor det blir så intenst også - fordi hun ikke har skolen, fotballen og venninnene på samme måte tilgjengelig.. mange av venninnene er jo på ferie - og derfor ikke mulig å besøke de..

Helsesøster har vel ikke noe med datteren å gjøre har hun vel? Eller ber hun om at jeg tar med søster på kontrollen da, hvis hun vil snakke med henne? Ingen erfaring med slikt jeg.

Far tar henne ikke med på andre ting uten at vi er med - fordi han vil hun skal få tid sammen med lillebroren... så derfor blir det ekstra intenst. Men jeg håper at det vil roe seg når skolen begynner igjen... kan jo være kun derfor det blir slik for min del også.. Så jeg får kanskje smøre meg med tålmodighet og se hvordan det blir da før jeg gjør noe mer...

[AnonymBruker]

Folk får barn i 14års alderen, enda hyler dere over at en 12åring passer på ungen?

[Pinkee]

Mener du virkelig at du er hjemme hele tiden når stedatter er der, fordi faren ønsker det?

Hva er det slags fengsel? Bør ikke far ha alenetid med dattra si når hun er der?

Bor dere langt unna mor til jenta? Slik at hun har "bare dere" når hun bor hos dere? Nettverk er langt unna?

Jeg tror du ikke kommer unna en alvorlig samtale med far.Stedatter overtar baby, svarer frekt, manipulerer hvis hun ikke får viljen sin(furting)osv. Høres helt forferdelig ut! Skal dere fortsette denne trenden, så tenk på hvor det kan ende. Hun blir rett og slett utrolig bortskjemt.

Jeg vil foreslå at du tar tilbake livet ditt. Neste gang jenta kommer, så drar du glatt på venninnebesøk, du og baby, å lar far og datter være hjemme alene. Du kan presisere "nå steller jeg baby, men har du arbeidslyst, så kan du feks gå ut med søpla. Gi henne andre oppgaver, se hvordan hun da reagerer.

[AnonymBruker]

TS her: Hun har jo andre interesser, er med på fotball o.l. men nå er det jo ferie og kanskje derfor det blir så intenst også - fordi hun ikke har skolen, fotballen og venninnene på samme måte tilgjengelig.. mange av venninnene er jo på ferie - og derfor ikke mulig å besøke de..

Helsesøster har vel ikke noe med datteren å gjøre har hun vel? Eller ber hun om at jeg tar med søster på kontrollen da, hvis hun vil snakke med henne? Ingen erfaring med slikt jeg.

Far tar henne ikke med på andre ting uten at vi er med - fordi han vil hun skal få tid sammen med lillebroren... så derfor blir det ekstra intenst. Men jeg håper at det vil roe seg når skolen begynner igjen... kan jo være kun derfor det blir slik for min del også.. Så jeg får kanskje smøre meg med tålmodighet og se hvordan det blir da før jeg gjør noe mer...

Jeg mente at du først snakker med helsesøster for å få gode råd og tar det derfra. Jeg mente at jenta kanskje går for mye opp i rollen. Men som Pinkee forslo, gi henne andre arbeidsoppgaver og si at en tolvåring er for ung til å ta så mye ansvar for en baby, men at det er fint når hun hjelper til bare det ikke blir for mye.

[AnonymBruker]

TS her: Jeg har ikke spurt henne om hvorfor - og vet ikke helt hvordan jeg skal spørre henne på en fin måte uten at det vil fra hennes side tro at hun ikke er flink nok. For hun er flink med lillebroren, men at det blir litt for mye.

Tankene går selvsagt dit henn at hun leker mor/barn... Men det håper jeg inderlig at hun ikke gjør. Tror ikke hun føler at hun må - for vi har aldri sagt at hun må gjøre ting. Hun har selv krevd å få gjøre det, og hvis jeg sier feks at jeg syns det er greit å være i nærheten - fordi babyen er så liten - så svarer hun på en litt frekk måte at hun klarer det selv - ingenting kan skje osv. Fortalte henne at det ikke var det at vi ikke trodde hun ikke klarte det, men at vi for vår og babyens sikkerhet syns det er greit å være til stede allikevel... Men hun nekter - hun skal gjøre det alene...

Jeg tror du er nøødt til å snakke med din samboer om dette og så ta det opp med stedatteren, for det er faktisk ikke helt vanlig å prøve å ta over morsrollen når man får søsken. Det kan godt være hun leker mor-barn, men det er nok også en god dose sjalusi i dette, nemlig overfor deg. Hun skviser deg ut av "familien" og tar over DINE oppgaver, sannsynligvis for å vise at hun er like god og at du egentlig er overflødig.

En 12-åring skal ikka ha ansvar alene og det er hårreisende at dere lar henne få lov. Hva om noe skjer? Babyen vrir seg og faller ned fra stellebordet fordi hun ikke passer på? At fortiser kan bli gravide og få barn, betyr ikke at de er modne og klare for en slik rolle.

[Gjest MorAase]

Jeg tenkte mer på ditt syn at babyer/barn er "felleseie" og at du synes TS er egoistisk som ønsker tid med babyen sin alene.

Ikke felles eie, men felles kjærlighet. Sier ikke at TS er egoistisk, men at hun nok vil finne den beste løsningen i ett sammarbeid enn å ha rne av og på tider. Hun får tross alt 60% av tiden der hun kan være fullstendig egoist. Å legge opp til sammarbeid de neste 40% ser jeg ikke problemet med.

[AnonymBruker]

Ikke felles eie, men felles kjærlighet. Sier ikke at TS er egoistisk, men at hun nok vil finne den beste løsningen i ett sammarbeid enn å ha rne av og på tider. Hun får tross alt 60% av tiden der hun kan være fullstendig egoist. Å legge opp til sammarbeid de neste 40% ser jeg ikke problemet med.

Hun skal ikke være nødt til å samarbeide om foreldrerollen med far OG (ste)datter. Datter er søstern til babyen ikke mor. Hun skal rette seg etter mors ønsker om ansvar og skal være en søster for sin babybror, ikke mor.

[AnonymBruker]

Far er tydeligvis en flott mann som prøver å gjøre det han kan for at storesøster IKKE skal føle seg utenfor- at hun skal få ta en like stor del av hans nye familie.

På meg så virker du TS litt sjalu og til en viss grad ønske hun ikke var inni bildet - og det er forståelig, men du bør ta hensyn til henne føre deg i denne situasjonen når du har valgt å få barn med en som har barn fra før.

Jeg tror kanskje at jenta ( og 12 år gml jenter tror de er sååå voksne hehehe )er redd for å at dere ikke skal være like gla i henne som lillebror..

Hun er der 40% av tiden han er der 100%..

Har hun vært slik fra han var født eller er det noe som har kommet nå i sommerferien?