overhørte en samtale..

[Gjest Sinnabarnløs]

Ser tråden har sporet av litt, men jeg ser de fleste er enige i at det er unødvendig å sammenligne slitsomhet med andre. Alle opplever det ulikt.

Jeg var sliten pga mangel på søvn og var lei meg grunnet nylig spontanabort- Det rettferdiggjør ikke det at de to andre slenger det slik at jeg og en annen ikke kan være slitne.

Hadde jeg vært frisk og glad hadde jeg ikke brydd meg, men det såret noe voldsomt. Jeg mistet et barn og skal få slengt det i trynet at jeg ikke kan være sliten fordi jeg ikke har barn.

Så man bør kanskje tenke seg om når man absolutt skal sammenligne seg med andre. Det kan være at man ikke vet alt.....

[Sissan9]

Eh nei? Har selv hatt kreftsyke foreldre. Kan faktisk ikke sammenlignes med å ha barn.

Det er helt riktig. Man blir vesentlig mer mentalt sliten av å ha livstruende sykdom i nær familie enn å ha helt friske barn. Så blir man kanskje mer fysisk sliten av ungene i perioder med søvnmangel. Men om jeg skulle sammenligne de to, vil jeg si at mental slitenhet er den "slitneste".

[Sissan9]

Hun var vel neppe dødssyk i mange år, selv om hun levde med en dødelig sykdom:)

Hvorfor tror du det? Det finnes da (dessverre) godt om mennesker som sliter på det siste av livet i årevis? Ihvertfall er det sånn med kreft, jeg kjenner ikke til så mange andre varianter, men innbiller meg at de som får slag på slag på slag, eller hjerteinfarkt hver 3. måned opplever noe av det samme.

[AnonymBruker]

Det er helt riktig. Man blir vesentlig mer mentalt sliten av å ha livstruende sykdom i nær familie enn å ha helt friske barn. Så blir man kanskje mer fysisk sliten av ungene i perioder med søvnmangel. Men om jeg skulle sammenligne de to, vil jeg si at mental slitenhet er den "slitneste".

I tillegg til det faktum at det å ha barn OGSÅ er givende, mens det å være nærmeste pårørende til en som er alvorlig syk KUN er utmattende.

[Sissan9]

Jeg var sliten pga mangel på søvn og var lei meg grunnet nylig spontanabort- Det rettferdiggjør ikke det at de to andre slenger det slik at jeg og en annen ikke kan være slitne.

Hadde jeg vært frisk og glad hadde jeg ikke brydd meg, men det såret noe voldsomt. Jeg mistet et barn og skal få slengt det i trynet at jeg ikke kan være sliten fordi jeg ikke har barn.

Først: Jeg mener det er galt å slenge ut av seg slike ting uansett.

Allikevel syns jeg folk gjerne kan være litt mer åpne, eller ikke åpne i det hele tatt.

Å si på jobb at man er trøtt og sliten, uansett av hvilken grunn man sier det, når man ikke deler noe av GRUNNEN, kan lett oppleves som klaging. For siden du ikke sier noe om hvorfor, er det naturlig å anta at alt annet i livet ditt er greit.

At du ikke ønsker å snakke om spontanaborten skjønner jeg godt, men da må du kanskje også unnlate å snakke om slitenheten som er en konsekvens.

Jeg innrømmer gjerne at jeg rangerer, og i denne tråden tenker jeg at den eneste som har opplevd virkelig slitenhet er Iril. Etter å ha hatt alvorlig sykdom i huset i årevis, og ha vært mer sliten enn jeg trodde var mulig, tenker jeg at alt annet er lettere. Samtidig som jeg selvsagt vet at det ikke er sant. De fleste kjenner andre best på seg selv, og det er veldig ofte feil.

[Dragonfly84]

Når folk velger å få barn burde de vel ikke klage så fælt på det? Jeg valgte å ha to hester, og å ha jobb for å få råd til det, samtidig som jeg gikk på videregående. Jeg klagde ikke da jeg måtte passe på to hester, hente høy og flis, mosjonere hestene, møkke, stelle, fore dem, gjøre alt alene hver dag, i tillegg til at jeg jobba i helgene og til etter midnatt to dager i uka og var på skolen igjen halv ni om morran, for jeg hadde jo valgt det selv. Jeg kunne solgt hestene og slutta å stresse, men de var som barna mine, så da ville jeg heller være stressa.

Så klart har alle rett til å klage over at de er slitne, men ingen har rett til å si at noen har mer rett enn andre.

[Gjest Sinnabarnløs]

Først: Jeg mener det er galt å slenge ut av seg slike ting uansett.

Allikevel syns jeg folk gjerne kan være litt mer åpne, eller ikke åpne i det hele tatt.

Å si på jobb at man er trøtt og sliten, uansett av hvilken grunn man sier det, når man ikke deler noe av GRUNNEN, kan lett oppleves som klaging. For siden du ikke sier noe om hvorfor, er det naturlig å anta at alt annet i livet ditt er greit.

At du ikke ønsker å snakke om spontanaborten skjønner jeg godt, men da må du kanskje også unnlate å snakke om slitenheten som er en konsekvens.

Jeg innrømmer gjerne at jeg rangerer, og i denne tråden tenker jeg at den eneste som har opplevd virkelig slitenhet er Iril. Etter å ha hatt alvorlig sykdom i huset i årevis, og ha vært mer sliten enn jeg trodde var mulig, tenker jeg at alt annet er lettere. Samtidig som jeg selvsagt vet at det ikke er sant. De fleste kjenner andre best på seg selv, og det er veldig ofte feil.

Jeg er forsåvidt enig i det at jeg burde vært åpen, men de refererte til en annen person også. Hun hadde også nylig mistet barnet sitt i 5 måned, og det visste de to damene. Det reagerte jeg mest på, selv om jeg også ble såret av det.

Iril har nok opplevd det verste mtp sykdom og det vet jeg inderlig vel selv, jeg har en mor som er alvorlig syk og en far som fikk hjerteinfarkt i forrige uke. klart det toppet seg for meg ang formen, men uansett sitter jeg igjen med irritasjon over at man skal sammenligne om man har barn eller ikke.At det skal rettferdiggjøre om man er sliten...det hører med historien om at de snakker om barna hele tiden og at det er så slitsomt og fælt... skulle nesten tro at de angrer at de har barn, men det vet jeg de ikke gjør.

Alle kan føle seg slitne eller trette av ulike årsaker uten at andre skal vurdere om de har lov til det. Det vet vel personene best selv som er det..

Jeg ser selv at jeg kunne virke klagete og innrømmer det glatt, men det er latterlig at de først kommenterer at jeg ser sliten ut for å senere (når de tror jeg ikke er i nærheten) sier at jeg ikke kan være sliten fordi jeg ikke har barn!.. Så klage på at jeg og nn har så mye overskudd til ulike ting... Det henger ikke på greip.. uansett har jeg bestemt meg for å heve meg over det og neste gang jeg hører noe sånt. Si det rett ut hva jeg mener om det...

[Gjest imli]

Mine foreldre har alltid vært nøye med at det faktum at de har barn, skulle ikke gå utover deres kollegaer. Dersom det er slik at det alltid skjærer seg for deg så må du planlegge bedre.

Og poenget var at: MANGE (men ikke alle) misbruker det faktum at de har barn for å få fri på den mest gunstige tiden (selv om de kunne ha tatt fri litt senere den sommeren eller kanskje iallfall jobbet 1 dag i uken den juleferien). På tidligere jobben min var det KRONISK slik at de som hadde barn tilfeldigvis måtte være hjemme pga sykdom hos barnet de dagene det var revisjon, hele julehelgen og de to siste timene på jobb. Enda vi visste at i mange tilfeller var far også hjemme da han jobbet skift.

Det går fint an å ha barn uten å UTNYTTE de fordeler som man evt har i samfunnet. Og i det argumentet du kom med på slutten der så spilte du faktisk ut barne-kortet, igjen. Just sayin.

For nokon fantastiske foreldre du har då Planlegge betre? Ein skal vere på jobben til eit visst tidspunkt, og sluttar til eit visst tidspunkt. Dei aller fleste greier vel å kome seg på jobb når dei skal, foreldre eller ikkje. Blir ungane sjuke, er det ikkje så mykje anna å gjere enn å vere heime. Eg gjentar spm - skal ein sende sjuke ungar i barnehage/på skule? Enkelte jobbar passar dårleg i kombinasjon med barn, men så er det vel ikkje alltid lett å finne seg noko anna heller.

Heilt sikkert nokon som spelar på at dei har barn og utnyttar det til sin fordel i arb.livet, men desse hadde neppe topp arb.moral før dei fekk barn. Dårleg arb.moral er nok ikkje avhengig av om ein har barn eller ikkje. Du kan ikkje bruke kollegane dine som eit bilete på verkelegheita.

Syntes ikke folk med barn har mere rett på fordeler i arbeidslivet en folk uten barn.

Kvifor ikkje?

Det er ikkje akkurat snakk om kjempemasse fordelar, kun ekstra sjukedagar til å vere heime med sjuke barn. Men du meiner kanskje ungane bør sendast sjuke i bhg/skule? Gjerne smitte alt og alle med diverse influensa og spysjuke og, det er nok mykje meir lønsomt for samunnet.

[Fluffe]

Kvifor ikkje?

Det er ikkje akkurat snakk om kjempemasse fordelar, kun ekstra sjukedagar til å vere heime med sjuke barn. Men du meiner kanskje ungane bør sendast sjuke i bhg/skule? Gjerne smitte alt og alle med diverse influensa og spysjuke og, det er nok mykje meir lønsomt for samunnet.

Folk med barn skal ikke ha noen fordeler med å kunne komme seint og gå tidlig som noen foreldre klarer å lure til seg. Har selv opplevd dette. Veldig slitsomt for oss uten barn at noen mennesker bare skal snike seg unna pga de har barn. Ikke burde de ha mere krav på egenmelding enn oss andre dødelige.

Endret 22. mai 2011 av mirandaa

[AnonymBruker]

Kvifor ikkje?

Det er ikkje akkurat snakk om kjempemasse fordelar, kun ekstra sjukedagar til å vere heime med sjuke barn. Men du meiner kanskje ungane bør sendast sjuke i bhg/skule? Gjerne smitte alt og alle med diverse influensa og spysjuke og, det er nok mykje meir lønsomt for samunnet.

Jeg tror ikke det var dette det var snakk om når det gjaldt fordeler. Det handlet nok mer om å komme sent/gå tidlig pga barnehage og ikke være villig til å jobbe overtid når det er nødvendig. Men selvfølgelig skal man kunne være hjemme med barna når de er syke

[Ciara]

Jeg skjønner ikke hvorfor mange spekulerer så fælt i barneforeldres motiver for å dra tidlig eller komme sent. Jeg synes faktisk ikke det er deres sak. Dersom det går ut over andre på arbeidsplassen får man ta det opp med sjefen i stedet for å gå rundt å irritere seg over det, det blir jo enormt lite konstruktivt å mistenke kollegaer for å snike seg unna?

[Gjest imli]

Folk med barn skal ikke ha noen fordeler med å kunne komme seint og gå tidlig som noen foreldre klarer å lure til seg. Har selv opplevd dette. Veldig slitsomt for oss uten barn at noen mennesker bare skal snike seg unna pga de har barn. Ikke burde de ha mere krav på egenmelding enn oss andre dødelige.

Dei har heller ikkje krav på meir eigenmelding for seg sjølv, men for barna sine. Barn blir sjuke dei og, serru...

Jeg tror ikke det var dette det var snakk om når det gjaldt fordeler. Det handlet nok mer om å komme sent/gå tidlig pga barnehage og ikke være villig til å jobbe overtid når det er nødvendig. Men selvfølgelig skal man kunne være hjemme med barna når de er syke

Som du ser av svaret til mirandaa, så er det dessverre nokon som meiner det.

Når det gjeld overtidsjobbing (pålagt overtid, slikt som varslas om) er eg einig i at det i prinsippet skal vere likt fordelt. Men viss det er snakk om spontan overtid, må ein nesten rekne med at ikkje alle foreldre kan.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor mange spekulerer så fælt i barneforeldres motiver for å dra tidlig eller komme sent. Jeg synes faktisk ikke det er deres sak. Dersom det går ut over andre på arbeidsplassen får man ta det opp med sjefen i stedet for å gå rundt å irritere seg over det, det blir jo enormt lite konstruktivt å mistenke kollegaer for å snike seg unna?

Jeg spekulerer ikke i motivet, jeg driter faktisk i hvorfor de gjør det, jeg registrerer bare at de gjør det. Og det er min sak, ettersom vi er kolleger og når de stikker blir det mer jobb på meg.

[Gjest imli]

Jeg skjønner ikke hvorfor mange spekulerer så fælt i barneforeldres motiver for å dra tidlig eller komme sent. Jeg synes faktisk ikke det er deres sak. Dersom det går ut over andre på arbeidsplassen får man ta det opp med sjefen i stedet for å gå rundt å irritere seg over det, det blir jo enormt lite konstruktivt å mistenke kollegaer for å snike seg unna?

[Gjest imli]

Jeg spekulerer ikke i motivet, jeg driter faktisk i hvorfor de gjør det, jeg registrerer bare at de gjør det. Og det er min sak, ettersom vi er kolleger og når de stikker blir det mer jobb på meg.

Viss du var den same AB som skreiv om dei fæle kollegane dine med barn som sneik seg unna, verkar det jo som om du spekulerar i det...

Er du misfornøgd, snakk med sjefen, ikkje sit og klag på KG

[Harlekin]

Folk med barn skal ikke ha noen fordeler med å kunne komme seint og gå tidlig som noen foreldre klarer å lure til seg. Har selv opplevd dette. Veldig slitsomt for oss uten barn at noen mennesker bare skal snike seg unna pga de har barn. Ikke burde de ha mere krav på egenmelding enn oss andre dødelige.

Så vidt jeg vet, har småbarnsforeldre krav på redusert arbeidstid. Om de ikke har det, jobber på papiret 100 % men mindre i praksis, får dere kollegaer som plages av det heller ta det opp med sjefen. Hvem vet, kanskje har de allerede en avtale seg imellom?

[Gjest imli]

Så vidt jeg vet, har småbarnsforeldre krav på redusert arbeidstid. Om de ikke har det, jobber på papiret 100 % men mindre i praksis, får dere kollegaer som plages av det heller ta det opp med sjefen. Hvem vet, kanskje har de allerede en avtale seg imellom?

Ja, dei har krav på redusert arb.tid, men me bør vel understreke her inne at det er snakk om rett til redsert stilling, t.d halv eller 80% stilling, og dermed redusert lønn .

Endret 22. mai 2011 av imli

[AnonymBruker]

Viss du var den same AB som skreiv om dei fæle kollegane dine med barn som sneik seg unna, verkar det jo som om du spekulerar i det...

Er du misfornøgd, snakk med sjefen, ikkje sit og klag på KG

Hvem har sagt at jeg ikke har pratet med sjefen min? Og på hvilken måte utelukker det at jeg kan skrive innlegg her?

[Harlekin]

Ja, dei har krav på redusert arb.tid, men me bør vel understreke her inne at det er snakk om rett til redsert stilling, t.d halv eller 80% stilling, og dermed redusert lønn .

Jada, det vet jeg. Jeg tenkte bare at det er vel ikke alle kollegaer som vet hva slags avtale småbarnsforeldrene har med sjefen

[Gjest lise]

Jeg synes gjerne de er de sammme folkene som klager hele livet jeg. Altså de som klager mest når de har unger klaget mye før de fikk unger og.

Så er det enkelte som sier ifra om at de har de tøft der og da.

Og så er det de som så og si aldri kalger selv om de har kreft eller samme hva.

Jeg synes det er veldig frekt med folk som kommer med en fæl holdning til andre som snakke stygt om Anna som ikke vet hva det vil si og være sliten. Hvem vet kanskje anna er mere sliten enn dem, hun har bare ikke sagt så mye om det.

Viktig og vise litt forståelse for alle synes jeg både de som klager høylydt, og de som ikke orker og snakke med andre kolegaer i lusnjen fordi de er så slitene...

Ingen har enerett på og være sliten det er værtfall sikkert.