overhørte en samtale..

[Havbris]

Hvis man er sliten så er man sliten, og da spiller det vel ingen rolle om det skyldes det ene eller det andre. Det er en uting at folk skal vurdere andres livssituasjon med utgangspunkt i sin egen - eller vurdere hva folk burde klare fordi en selv har klart tilsvarende. Det absolutt dummeste utsagnet jeg hører er "når jeg klarte dette så må da h*n klare det".

Selvfølgelig har folk som ikke har barn, ikke bare rett på å være slitne - men også å kunne si det i nærvær av oss som har barn.

[Edie]

Alle har like mye rett til å være slitne. Med eller uten barn.

[AnonymBruker]

Folk kan være ganske lite reflekterte... jeg hadde også opplevd sånne kommentarer som sårende og lite forståelsesfulle. En kan også si hva man vil om at man velger overtid/slitsom jobb, oppussing etc, men folk med barn har også stort sett valgt å få dem. Selv om man mer eller mindre frivillig har satt seg i en situasjon, så er faktum at man BLIR sliten. Det er heller ikke alt man bare kan velge bort uten konsekvenser av jobb o.l. Jeg er selv frivillig barnløs og voksen student; på noen måter er det en luksus og jeg stortrives med studiene, men det har gått i ett 10-14 timer daglig i noen måneder nå, og da tør jeg faktisk påstå at jeg er sliten, også ovenfor de av vennene mine som har baby. Det betyr ikke at jeg ikke tror DE kan være like slitne eller mer. Det er jo ingen konkurranse, men noen mennesker har behov for å gjøre sine valg til de beste og de som gir mest rett til syting, plager og evt (men sjeldnere??) gleder.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn, men jeg er nesten alltid sliten. Ofte går jeg å bekymrer meg så mye at jeg blir helt utslitt av det også. Det å bare ha seg selv å tenke på virker kanskje veldig bekymringsløst, men det betyr også alt man må ordne alt selv inkludert at man må bruke tid på å underholde seg selv. Jeg er mye mer sliten og har mye mer behov for hvile enn de jeg kjenner som har barn. Etter jobb ligger jeg ofte helt utmattet på sofaen mange timer til tross for at jeg er i ganske bra fysisk form og godt kan jogge meg en tur en dag uten å bli så sliten av det. Mulig jeg har det mindre slitsoms fysisk fordi jeg ikke har barn, men psykisk opplever jeg å bli helt utmattet daglig.

[Gjest BettyBoop28]

Det er jo ikkje det at folk med ungar har større rett på å vere slitne, men det er rimeleg enkelt å skjønne at folk med små ungar er meir slitne enn oss barnlause. Dei har mykje mindre moglegheit til å få tatt seg inn att, og dei må heile tida sette andre sine behov før sine eigne. Så ja, eg kan godt skjønne at folk med små ungar finn det smått absurd at vi utan ungar klagar på kor slitne vi er, når vi strengt tatt kun har jobb å slite oss ut på: Alt anna kan vi velgje vekk slik at vi får tatt oss inn att.

Man kan da bli slitne av andre ting. Jobb, studier, o.l..

[Gjest Ulrikke]

Jeg synes det er litt trist at man skal bruke det mest dyrebare man har som forklaring på at man er sliten, jeg...

Jeg har en femåring og tre stebarn - full jobb og mer eller mindre fullt ansvar for hus og hjem fordi min samboer har en skade i ryggen. Men det er da ikke UNGEN(es) feil?!?!

Jeg er dausliten for tiden. Faktisk så sliten at jeg er delvis sykemeldt... Det er første gang... Men det er ikke pga barna! De er med i helheten, definitivt - men samtidig gir 5-åringen min meg energi på en helt annen måte....

Man må slutte å sammenligne alt og alle... Folk har foreskjellige ressurser, forskjellige forutsetninger, forskjellige lunter og energinivå... Folk har skjulte sykdommer og plager de kanskje har valgt å ikke fortelle noen om. Det høres ut som om det er om å gjøre å ha mest mulig å gjøre sånn at man kan klage over hvor sliten man er...

Jeg var sliten før jeg ble stemor og før jeg fikk barn jeg også!! Alle som har barn, har vel opplevd å være sliten fra tiden FØR de fikk barn...

Som sagt, å sammenligne personer og situasjoner sånn gjør meg litt provosert... Jeg kan ikke bestemme hva andre skal orke?!?

[AnonymBruker]

Etter en diskusjon med en kollega om skipping av både normaltid og overtid pga barn, kommenterte jeg at det burde ikke gå ut over andre at hun har valgt å få barn. Da fikk jeg denne: "Det skal da ikke gå ut over meg at du ikke har barn?!"

Jeg må vel bare be om unnskyldning da, for at jeg må jobbe 20% mer for samme årslønna.

Og sjefen burde be om unnskyldning for at han ikke har ansatt flere barnløse for å gjøre det enklere for foreldre å jobbe mindre..

[Gjest Småbarnsfar]

Men når er det mange uten barn som er litt vel mye sytete også. På min jobb er de flere med småbarn, og et par barnløse unge mennesker. Ingen som er mer slitne, sytete, syke og borte fra jobben som de to ungkarene. Og når de slår på sytekrana "Å, jeg fikk bare fire - fem timer sammenhengende søvn i natt!" snufs snufs. DA hender det jeg hendvender meg indirekte, dvs til en kollega med småbarn, og spør om h*n husker sist h*n fikk tre - fire timer sammenhengende søvn. "ja, skal bli deilig med fem dagers HV-øvelse og få hvile litt..."

[AnonymBruker]

Etter en diskusjon med en kollega om skipping av både normaltid og overtid pga barn, kommenterte jeg at det burde ikke gå ut over andre at hun har valgt å få barn. Da fikk jeg denne: "Det skal da ikke gå ut over meg at du ikke har barn?!"

Haha, er det mulig? For en fantastisk logikk. Så hun mener det hadde vært bedre hvis alle måtte gå tidlig og ingen fikk jobben gjort.

[Gjest Lille-pus]

Jeg er mildt sagt forbannet og lurer virkelig på om det er slik de fleste med barn tenker?

Jeg overhørte en samtale,noe jeg sjeldent gjør. Siden jeg hørte mitt navn, måtte jeg bare lytte etter....

"jeg skjønner ikke hva nn og nn kan være slitne, de har jo ikke barn" svar:" så enig, de har jo så mye energi og slipper det å stå opp med unger og alt."

resten orket jeg ikke å høre på... Hvordan kan man virkelig mene at om man har barn har man større rett til å være sliten? Det er forskjellig typer av slitsomhet!

Det verste er at både jeg og den andre, sliter med å få barn. Vi to snakker mye om det sammen, begge personene som jeg overhørte vet om hun andre som har mistet barn og sliter. Men ikke om meg, jeg mistet mitt barn noen uker før denne samtalen.

Men uansett om man er frivillig barnløs eller ikke. Jeg spør dere på KG:

Mener man virkelig at dersom man har barn har man større rett til å føle seg slitne???

Synes det har blitt en sånn gruppe a og b, hvis man ikke har barn er man mindre verdt og skal ikke ha meninger om f.eks barneoppdragelse fordi man ikke har barn selv. MEN har høy utdannelse som lærer og spesialpedagog eller jobbet i mange år i barnehage? Eller uansett utdannelse..

Eller ikke er verdig nok til å bli invitert til venner med barn fordi man selv ikke har barn? Jeg synes det er så idiotisk at man velger å ekskludere bare fordi man ikke har unger?

Vet innlegget virker bittert og sint, men jeg ble så sjokkert over de utalelsene...

Bare et enkelt spørsmål; Hvorfor i alle dager stod du ikke frem og fortalte dem nøyaktig hvordan og hvorfor ?

[AnonymBruker]

Men når er det mange uten barn som er litt vel mye sytete også. På min jobb er de flere med småbarn, og et par barnløse unge mennesker. Ingen som er mer slitne, sytete, syke og borte fra jobben som de to ungkarene. Og når de slår på sytekrana "Å, jeg fikk bare fire - fem timer sammenhengende søvn i natt!" snufs snufs. DA hender det jeg hendvender meg indirekte, dvs til en kollega med småbarn, og spør om h*n husker sist h*n fikk tre - fire timer sammenhengende søvn. "ja, skal bli deilig med fem dagers HV-øvelse og få hvile litt..."

Jeg har ikke opplevd at barnløse klager mer en folk med barn på at de er slitne, men det må da være lov å klage på lite søvn om man er sliten en dag selv om det ikke er barn som er årsaken. Som singel og barnløs er jeg avhengig av å aktivt oppsøke andre på fritiden for å få dekket mitt behov for sosialt samvær, tilhørighet, omsorg og rett og slett tilføre meg selv livsgnist. Årsaker til lite søvn og også være rett og slett søvnproblemer. Jeg kjenner også folk med barn som stuper utmattet i seng og sovner med en gang, mens jeg personlig gruer meg til å gå og legge meg, og drøyer og drøyer fordi jeg rett og slett synes det er ubehagelig å sove alene så mye. Jeg passer barn ganske ofte, og da får jeg faktisk både laget mat, vaske klær, ryddet og tørket støv mens ungen leker eller ser på TV, mens når jeg er alene hjemme føler jeg meg bare sliten slapp og utenfor også ender det med at jeg ikke får gjort noen ting. Man lever et helt annen liv som singel og man blir dermed sliten av helt andre ting enn det folk med barn blir.

[AnonymBruker]

Bare et enkelt spørsmål; Hvorfor i alle dager stod du ikke frem og fortalte dem nøyaktig hvordan og hvorfor ?

Spørsmålet er likefullt hvorfor det burde være nødvendig.

[~white lady~]

Det er ikke sikkert. Noen må faktisk gjøre jobben når noen andre tar seg privilegiet med å komme sent og gå tidlig for å rekke barnehagen. "Overtid for å fullføre prosjektet? JEG - mei det går ikke jeg har jo barn jeg." Legg merke til at jeg sier "noen" - ikke alle er slik.

Så...hva foreslår du at vi med unger i barnehagealder gjør? Ungene må jo hentes, enten av den ene eller andre forelderen. De som har mulighet til det jobber seg sikkert inn igjen på kveldstid?

[Gjest gjest]

Alt er relativt, tenker jeg, og det er ulike måter å være sliten på. Jeg er alene med 3 barn, har full jobb og stort hus. Må innrømme at jeg tenker mitt når jeg hører barnløse venner klager over at de er slitne når de kommer hjem fra jobb, og ligger på sofaen hele kvelden. Når man har ett barn opplever man ofte det som slitsomt, mens når man har to er det "ferie" å ha med bare ett barn i butikken ol. Jeg synes det er mye mindre slitsomt når en er borte og jeg bare har to barn å ta meg av alene mens en venninne synes det er slitsomt og krevende å ha ett barn (og hun bor sammen med pappaen). En kamerat mener det er enklere å ha barn som er over 3 år, da han opplever det som ekstremt krevende med en ettåring i huset, mens jeg tenker "gud så deilig det var den tiden ungene sov om dagen, la seg tidlig og ikke kranglet med søsken".

Hva som er slitsomt er ofte avhengig av hva slags tempo du er vant til i hverdagen. Jeg synes det er slitsomt når jeg har veldig mye å gjøre på jobben, og må ta det igjen om kvelden når ungene er i seng, men allikevel er dette tid hvor man kan konsentrere seg og ha fokus på oppgaven. Og dermed er det mindre krevende allikevel enn å ha noen som trenger hjelp til ett eller annet hele tiden, og du må avbryte en oppgave for å gjøre noe annet hele tiden, som man ofte må med barn i huset. Multitasking:-)

[Gjest Hannee]

Hei!

Jeg forstår deg veldig godt. Jeg er student, og synes som de fleste at det er slitsomt å lese til eksamen. Men ei i klassa mi som er 31 med tre barn sier at jeg ikke skal klage, for jeg har all tid i verden på å lese, og bør hvertfall ikke klage over å være sliten. Jeg synes det er beundringsverdig og gå tilbake til studier etter man har fått barn, og skjønner at det er et massivt og energikrevende ansvar. Men jeg synes ikke om at jeg får kjeft fordi jeg sier jeg er sliten når jeg ikke har barn. Man må lov til å være sliten, samme om man har barn eller ei.

Mvh. Hanne.

[AnonymBruker]

Jeg var faktisk mye mer sliten før jeg fikk barn. Da sønnen kom, fikk jeg også et ekstra gir. Hadde aldri i verden orket å leve i flere måneder med aldri mer enn 2 timer sammenhengende søvn før f.eks. men jeg opplever en helt annen kvalitet på søvnen nå enn før. Jeg er selvsagt sliten (og trøtt), men har definitivt hatt langt mer slitsomme perioder i livet mitt enn denne.

Jeg tror bare enkelte klager fordi de kan. Det er "stuerent" å klage over å være sliten når man har fått barn, og av en eller annen grunn har mange en forestilling om at ingenting er mer slitsomt.

Ikke for å være slem eller noe men du vet virkelig "ingeting" enda. Du har en baby på 5 mnd, ting er en LEK enda..

Vi kan snakkes igjen om noen år.. Når du gjerne har 2-3 barn og de har begynt å løpe og trasse, og du i tillegg skal gå i full jobb. Arrogant av deg å tro at folk klager bare for å klage. Det ER slitsomt med barn... (men ingeting gir mer lykke likevel bare for å ha sagt det!!)

[Gjest Iril]

Ikke for å være slem eller noe men du vet virkelig "ingeting" enda. Du har en baby på 5 mnd, ting er en LEK enda..

Vi kan snakkes igjen om noen år.. Når du gjerne har 2-3 barn og de har begynt å løpe og trasse, og du i tillegg skal gå i full jobb. Arrogant av deg å tro at folk klager bare for å klage. Det ER slitsomt med barn... (men ingeting gir mer lykke likevel bare for å ha sagt det!!)

Diskuterte dette med søsteren min i dag, hun har sin fjerde i magen og er enig med meg. Antar at det har noe med innstilling å gjøre da.

Jeg sa forresten ikke at det ikke er slitsomt, jeg sa at jeg har opplevd andre ting som er mer slitsomme.

Endret 21. mai 2011 av Iril

[AnonymBruker]

Må det være en konkurranse da? Om å være mest sliten eller å ha rett til det ene eller det andre?

Med eller uten barn er to helt forskjellige liv. Man må da kunne klage litt uten at den andre skal gå til forsvar, uansett hvem det er.

Jeg må innrømme at jeg har himlet litt med øynene når jeg har hørt barnløse klage over lite søvn, én natt. Når jeg har hatt tvillinger som har avløst hverandre hver natt i to år.

Men jeg sier ikke noe for det, det er slitsomt å ikke få sove, uansett grunn. Og man venner seg til det meste.

Innimellom så har barna mine vært i barnehagen fra 7-9 pga vi ikke klarer å få hentet de tidligere pga jobbsituasjoner.

Jeg har utrolig dårlig samvittighet og blandt mødre så er det en stor synd og ha barna i barnehage lengere enn 7 timer pr dag. Og blandt barnløse så blir jeg uglesett hvis jeg prøver å hinte fram om jeg kan gå litt før pga barna. Det skal ikke være lett.

Jada, jeg har valgt å få barn selv. Helt vårt valg. Men det er ikke alltid det er så lett å få dagene til å gå opp.

[AnonymBruker]

Diskuterte dette med søsteren min i dag, hun har sin fjerde i magen og er enig med meg. Antar at det har noe med innstilling å gjøre da.

Jeg sa forresten ikke at det ikke er slitsomt, jeg sa at jeg har opplevd andre ting som er mer slitsomme.

Innstilling!?

Jeg har tvillinger og har aldri vært så sliten som etter de kom til verden. Kan love deg at det ikke har med innstilling og gjøre. For jeg trodde det skulle gå som en lek.

Vi er forskjellige og har barn med forskjellige temperament og fart. Men en baby er peace of cake i forhold til 2-3-4-5 åringer.

Ikke samme AB som svarte deg over.

[Anaconda]

Veldig frustrerende! Jeg er i samme situasjon selv; at jeg foreløbig er ufrivillig barnløs. Jeg har ingen problemer å skjønne at de med barn kan være slitnere, sett på en skala fra 1 til 10, enn de som ikke har. Det jeg hadde synes var mest sårende i denne situasjonen, er at du faktisk har problemer med å bli gravid, og at du kanskje mer enn noe annet kunne tenke deg å sove lite, stå opp halv 6 på morgenen, ha en hverdag med "full fart", bare du hadde fått et barn.. Når det er sagt er det selvfølgelig lov til å være sliten selv om man ikke har barn. Men det er velllldig mange tråder om dette, til info :gjeiper: